Da har jeg hatt in første "sprekk". Etter å ha hatt det aldeles utmerket med lavkarbo over noen uker nå (ser bort fra endel kvalme første uka), så hadde jeg altså en form for kontrollert sprekk i dag. Og det er jeg faktisk ganske stolt av! Ikke misforstå, en sprekk er og blir en sprekk, men det er min mening at det altså finnes grader.. Dette var min nevøs 9-årsdag. Jeg dro på besøk til familien og visste at det kom til å være mengder med mat å velge i.. Er stolt at jeg konsekvent valgte lavkarbo til hovedmåltidet, selv atkins ville vært fornøyd, det er jeg sikker på :P.. så var det sprekken da.. til dessert var det diverse kaker og is på bordet.. min sprekk bestod av et halvt brownies-stykke. Det sprengte selvsagt karbogrensen min, spesielt hvis man tar hensyn til vin-inntaket mitt denne kvelden, men: Jeg gikk ikke bananamama hverken ved middagen eller ved desserten! Og så flink har jeg aldri vært før. POSITIVITET!
Synes du var meget flink jeg, tross alt er det ikke alltid like lett når man står foran slike fristelser. Synes du har all grunn til å være stolt av deg selv. :)
Synes også at du har vært kjempeflink! Det er ikke lett å ikke spise mer enn et lite stykke brownies !!
Ellers er det jo bare å ta med seg noe godt selv, de fleste har ikke noe i mot det (Hvis du hadde hatt nøtteallergi så er det vel ingen soim forventer at du skulle ha spist litt kake med nøtter i, det samme burde gjelde for oss med "sukkerallergi" hehe)
Tilby deg å bake Gerds ostekake, Black Sunday eller noe lignende.
Hvis du ikke liker å bake, pisk krem med litt kakao oppi (evt smelt litt sjokolade, sukkerfri eller 70% og bland inn i kremen, ha i en bolle og server med bringebær.
Trenger ikke kunstig søtning heller :)
Et annet tips hvis man er i et selskap og blir presset på ulike vis til å smake på ting man ikke vil spise; ta maten på tallerkenen, skyv den rundt med gaffelen, del den opp, knø maten litt sammen og dekk tallerkenen med servietten til slutt. Det er ingen som legger merke til at du ikke spiser...
Jeg synes man må huske på at vi faktisk skal leve oppi dette også, og noen ganger blir man invitert på selskap, da synes jeg det må kunne gå an å spise litt av det, hvis man ønsker det, men bare huske å begrense seg. Og så er det rett tilbake til hverdagen når man kommer hjem igjen. Det er tross alt hverdagen som teller, tenker jeg, ikke den ene gangen man skeier ut bittelitt. :)
Joda, vi skal leve også.
Men: Har man en normalt stor omgangskrets, så blir det plutselig mange selskap man skal spise litt i... og så er det kosehelger og andre høytider og så er det plutselig ikke mange hverdager igjen.
Jeg synes ikke at det er et problem å ta med seg egen "potetsalat" til grillpartyet, egen kake til selskapet eller Oopsie-lapper til rekekvelden.
Jeg synes det bare blir lettere og lettere. Jeg lever faktisk veldig godt slik :).
Prøver å begrense utskjeielsene til 3-4 ganger i året og det går helt fint.
Noen steder hadde det, for meg, vært uhøflig å ta med meg eget, eller det er slik at jeg ikke ønsker masse fokus på hvorfor jeg ikke vil spise ditten og datten, da spiser jeg bittelitt ulovlig hvis jeg "må", og så velger jeg ut de varene som er bra for meg og unngår så godt jeg kan det andre. Og så velger jeg å ikke ha dårlig samvittighet for det, det er jo bare helt unødvendig. :)
Det viktige med denne sprekken er at det var et bevisst og veloverveid valg jeg gjorde selv uten å føle noe press fra noen. Det er min kropp, og jeg bestemmer selv hva jeg putter inn i den. De jeg skulle til var på forhånd informert om at jeg går på atkins, dermed hadde de mye forskjellig å velge i til middagen, men man kan jo ikke forvente at de som har et "normalt" kosthold skal tilrettelegge absolutt alt, så jeg har ingen problemer med å forstå at desserten ikke var atkinsvennlig. Jeg kunne selvsagt ha bakt noe og tatt med selv, men dagen før jobbet jeg kveldsvakt, og i går jobbet jeg altså fra halv ni om morgenen i over ni timer før jeg dro direkte i selskapet. Altså ikke ideellt for å hverken ha tid til å bake eller ta med seg noe som helst (og spesielt ikke noe som nok sikkert burde ha stått i kjøleskapet)... Jeg unnskylder meg altså ikke, men feirer at jeg ikke hadde totalsprekk og at jeg i dag er i normalt gjenge med egg/bacon og salat til frokost.
Jeg synes du var kjempeflink, jeg :).
Og jeg har full forståelse for at det ikke alltid passer å ta med noe selv.
Grunnen til at jeg svarer med disse tipsene, er at mange nybegynnere har problemer med å kombinere et sosialt liv med lavkarbo og det viser seg at det største problemet er vanetenking ;)
F.eks ble vi invitert over til lasagne her om dagen. Jeg spurte om de kunne ta til side litt kjøttsaus til meg og det gikk helt fint.
Jeg spiste kjøttsaus og salat mens de andre spiste lasagne og salat. Ikke noe ekstraarbeid for noen. :)
Jeg synes det er supert å få tips! Er fint å høre hvordan andre gjør det med den slags "utfordringer". Men siden jeg ser på dette som en livsstil, og ikke som en type unntakstilstand (som er feilen jeg har gjort på tidligere kurer, tenker med gru på GR-tiden..) er det bare å innse at det ikke alltid vil være slik at man kan ha den strengeste tilnærmingen til eks. atkins. Men som du så riktig (og klokt) påpeker, så kan man gjøre mye selv for å ikke havne i de aller verste situasjonene, det er fort gjort å la ting flyte ut og tenke "bare i dag, det spiller jo ingen rolle"
Ønsker å kommentere 2 ting. At det kan være uhøflig å avstå mener jeg er en sannhet med modifikasjoner. Selv har jeg fått problemer med insulin og blodsukker. Når jeg forklarer dette og at jeg vil bli syk dersom jeg spiser visse typer mat, har jeg alltid blitt møtt med respekt. Har en svigerinne som blir dødsyk av skalldyr, hun er definitivt ikke uhøflig når hun ikke spiser dette. Synes det blir samme sak. Må bare legges frem på en måte som folk forstår.
Når deg gjelder dette å rekke å bake noe. Jeg har alltid 70% sukkerfri sjokolade i veska. Da kan jeg trøste de rundt meg med at jeg også har noe til kaffen dersom jeg ikke rekker å lage noe annet jeg tar med :).
Det er nok veldig lett for deg å si da, at det bare er å ha en sjokolade i veska, men hva med oss som ikke kan fordra så mørk sjokolade? Jeg liker f.eks brownies, men en mørk sjokoladeplate? Grøsse Og så har det det kanskje noe med at man også vil være litt som 'alle andre'. Det er deilig å slippe å forklare, for meg er ihvertfall slike ting svært private. Og da begrenser jeg meg heller litt, nyter maten og tenker ikke så mye om over det. Selv har jeg ikke stor omgangskrets, så det blir ikke et nevneverdig problem, men kos innimellom synes jeg overhodet ikke teller i det lange løp.
Og mange skriver "men det er jo bare" bla bla bla. Vel, nei, det er ikke bare-bare for alle. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å ta med meg egen mat til svigers. For meg er det vanvittig uhøflig, og ikke kjenner jeg dem godt nok til å være vel med å gjøre slikt. Ikke er jeg allergisk, og ikke kan jeg "skylde på" noe heller. Så da tar man heller en mindre porsjon og nyter det, så får man heller leve med "syndene" i ettertid. Og for noen er det heller ikke "bare" å spise tilbehøret, f.eks salat til en lasagne (hvor man da kun spiser kjøttet), fordi enkelte av oss kan ikke fordra salat. Så enkelt er det.
Jeg synes det er litt spesielt å prøve å gi andre dårlig samvittighet når man faktisk begrenser seg. Alt med måte som det heter - den ene og den andre veien. Selv skal jeg nyte en halv potet om tre uker, og om noen gir meg dårlig samvittighet for den, så får de bare ha det så godt. ;)
Kitty, er du ikke allergisk? Dra til legen og mål c-peptid, kanskje du er insulinresistent..? Da er du jo faktisk per allmenn definisjon "allergisk" mot alt som heter sukker. Kroppen har ikke mekanismene for å takle det og du blir like syk innvendig som noen med glutenallergi eller laktoseintoleranse. Faktisk enda værre, da det så vidt jeg vet ikke er mulig å dø eller pådra seg annen skade enn sår bakende med de to sistnevnte. ;)
Nuvel, jeg leste i en annen tråd her at nivåene for akseptabel c-peptid er satt ved å undersøke en gruppe hjertesyke menn fra Vestfold, og hjertesykdom er jo tett relatert med forhøyet insulinnivå over mange år. Vet du verdien du fikk? Synes å huske at den skal være under 0,4.. (mulig jeg er helt på jordet altså)
Er forresten merkelig hvordan de fastsetter disse verdiene. Går jeg til legen og måler testosteronnivået mitt får jeg antagelig beskjed om at det er bra uansett hva, for skalaen er fastsatt ved å teste alt fra superhormonelle 16 år gamle gutter opp til 80 år gamle menn. Med andre ord: i en alder av 24 kan jeg ha samme hormonproduksjon som en på 80 og det er normalt. På samme måte kan du ha samme insulinsensitivitet som en (antageligvis) høykarbo-vant, overvektig hjerte-pasient på 50 og fortsatt være godt innenfor "normalen". :P
Nei, det husker jeg ikke. Uansett så har jeg i hverdagen ikke noen symtomer som skulle tilsi det heller, så jeg føler ikke helt behovet. Regner med at legen hadde ringt meg om det var fare på ferde ift diabetes og insulinresistens.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
