#1
manne sa for siden:
Dere som ikke bor alene; lever hele husholdet lavkarbo?
Her i huset har det blitt sånn... (vi levde aldri høy-karbo så det var liksom ikke vanskelig).
Om de IKKE lever lavkarbo med dere - hva er i så fall grunnen?
Lavkarbo - alene eller sammen?
#2
Sweet Pink Kitty sa for siden:
Jeg skal nå begynne på lavkarbo, har gradvis gått over det, samboeren min gjør det ikke. Hvorfor det? Fordi jeg ikke bestemmer over han og han må finne ut hva som er best for ham.
#3
Myrull sa for siden:
Mannen og ungen spiser vanlig her, men de har jo smakt på ting jeg lager som er lavkarbo å de spiser ofte det samme som meg bare med ris til f.eks. :)
#4
manne sa for siden:
Men hvorfor skal de ha ris ved siden av?
#5
Iset sa for siden:
Fordi de vil? Det gjør ingenting å spise litt ris til middagen, spesielt ikke fullkornris, om man ikke skal ned i vekt synes jeg. Her i huset er det kun mannen min som er overvektig, så han er ganske strikt med lavkarbo, jeg og våre to barn spiser gjerne litt fullkornris eller fullkornpasta til middagen, men også like gjerne blomkålmos eller brokkoli i stedet. Alt etter hva vi har lyst på. Vi spiser også frukt og kan godt spise litt vanlig godteri i helgen, selv om mannen min ikke rører det. Vi ønsker å leve så normalt som mulig, uten fokus på "skadelig mat", men samtidig leve sunt og bra. :)
#6
Georgine sa for siden:
Samme her. Jeg tar utgangspunkt i lavkarbo hovedrett og legger til om de ønsker noe mer, ofte gjør de ikke det.
#7
manne sa for siden:
Det var det jeg ville frem til...om det var fordi de ville det eller om det var av gammel vane..eller for å drøye hovedmåltidet osv.
Her spiser ikke mann og barn ris og pasta om de kan slippe liksom... :p
#8
Iset sa for siden:
Hehe jeg er gift med en italiener, så ungene har fått pasta inn med morsmelka. :lol:
Nå spiser han ikke pasta selv da, annet enn når vi er hos svigers og de serverer det, men ungene ELSKER det. Så vi har det av og til.
#9
Begod sa for siden:
Hos oss er det bare jeg som spiser lavkarbo, mens fruen og ungene fråtser i pizza,pannekaker og lignende.
Årsaken er at fruen er fullstendig uinteressert i kosthold og matlaging.
Jeg er interessert i kosthold, men enda mindre interessert i matlaging enn fruen.
Resultatet er at vi velger enkle løsninger. Jeg styrer min mat og fruen lager mat til seg og barna.
#10
aslaug sa for siden:
Jeg startet som lavkarber noen måneder før kjæresten. Han ble interessert i kostholdet etterhvert og begynte i august i fjor.
Jeg syns det er kjekt, mye lettere å lage samme mat til begge
#11
Sisteinnsats sa for siden:
Jeg er alene med tre barn, og de får velge om de vil ha pasta, ris eller poteter til retter det før var vanlig hos oss. Ofte vil de ikke det, men noen ganger synes de det er godt. :)
Når vi griller f.eks. og jeg kun spiser kjøtt og salat synes de det er godt med en bakt potet i tillegg. Eller til kjøttdeigretter vil de ha pasta.
De spiser også vanlig brød med pålegg, müsli, Havrefras o.l., og drikker melk.
De får lørdagsgodt og snacks, og kan få en bolle i ny og ne.
#12
Minni1 sa for siden:
Her er det bare jeg som lever lavkarbo, rett og slett fordi de vil har ris, pasta og brød. Men det er klart de blir jo påvirket av at jeg spiser andre ting enn brød så det blir en slik snikinnføring i lavkarbo uten at de registrerer det.
Dersom jeg lager middag flere dager etter hverandre uten ris, pasta eller poteter så blir det litt protester. Er ikke så lett å vende om på ungdommene i huset selvom jeg forklarer hvorfor.
#13
manne sa for siden:
Jeg har jo en fordel i at det er JEG som lager maten...og at guttene er for små til å klage på hva som blir servert... :cool:
#14
nellie sa for siden:
Samboeren min spiser den maten han får (spiser middagsrester til lunch og middag hjemme) Bortsett fra det så spiser han vel ganske høykarbo. Type potetgull, godteri, øl, pizza når jeg ikke er hjemme osv. Så en gylden middelvei?:o
#15
Dortemor sa for siden:
Når jeg lager mat, blir det lavkarbo på alle. Når mannen lager mat, blir det nok litt mer karbo, men han har oppdaget at fruen i huset er mye mer stabil i humøret på lavkarbo, så han lager egentlig lavkarbo-mat med litt ekstra attåt. Vi har tre tenåringer i huset, og de ordner seg endel mat sjøl, og da er det nok ikke bestandig det blir lavkarbo. Men de har skjønt at det kan være lurt å begrense seg litt ikke minst med tanke på humøret og overskudd generelt. Så kanskje vi blir lavkarbo-tilhengere hele gjengen etterhvert :) Har ihvertfall ikke mottatt klager på maten enda :) Er uansett døv når det gjelder mat-klager... så kanskje de har prøvd uten at jeg har hørt det;) Har forresten holdt på et halvt år cirka med endel prøving og feiling underveis. Veien blir til mens man går..
#16
Idamor sa for siden:
Her er det jeg som lager maten, og gubben spiser det han får han. Slik som i dag spiste vi biff, salat og bernaisesaus. Og jeg hadde i tillegg soppstuing til meg selv (han liker ikke sopp). Og før hadde vi også spist gratinerte poteter. Og hadde han villet ha det, så hadde jeg også laget det til ham. Men han syns det var greit uten så da er det ikke noe problem liksom.
Men gubben spiser vanlig brød, pålegg og slike ting jeg også spiste før, mens jeg gjør mitt beste for å la være. :-)
#17
Atir sa for siden:
Jeg lager middagen og den blir lavkarbo og han får en potet til. Han spiser speltbrød til frokost og lunsj, jeg spiser ikke brød, men egg og bacon til frokost og salat med fett og en proteinkilde til lunsj.
#18
Greddy sa for siden:
Her er jeg den eneste som går lavkarbo, resten av familien driter i kostholdet og fortsetter å propper seg på karbs. De er litt skeptiske på kostholdet. Så jeg lager middagen selv. Så får de lage sin egen mat eller legger på potet, ris i tillegg til hovedretten som jeg pleier å lage.
#19
manne sa for siden:
Man skulle jo på en måte tro at det var mest naturlig å "misjonere" hjemme rundt middagsbordet først... :p
Det er nok som jeg har vært innpå tidligere...at guttene er så små at de ikke har noen faste "dette hører sammen med poteter, dette hører sammen med ris osv"... De spiser selvfølgelig brød osv, men vil mye heller ha nystekte ziggy-lapper osv enn tørre brødskiver.
Det er bare mannemannen som spiser lavkarbo fordi han skal ned i vekt, men da har det blitt til at resten av oss følger samme linje...ikke minst fordi jeg nå har lest 7 bøker om temaet og daglig leser innpå her... man fortsetter ikke i mørket når man har funnet lommelykten ... :p
#20
Sweet Pink Kitty sa for siden:
Jeg har ingenting til overs for misjonering, så det kunne ikke falt meg inn å prøve å få samboeren over på lavkarbo. Men vi har snakket mye sammen, og det blir nok til at han også får en del lavkarbomat når jeg lager middag, men om han f.eks vil ha vanlig pasta, ris osv til så er det helt greit for meg. Han er voksen og bestemmer dette selv.
#21
nellie sa for siden:
Jeg føler ikke at jeg har noe ansvar for kjærstens kosthold egentlig. Burde jeg det? Hvis han hadde vært veldig overvektig eller hadde hatt et ønske om å forandre på kostholdet sitt selv kanskje.. Eneste jeg har jobba med er å få han til å slutte å spise godteri HVER dag. Det har jeg klart, så da er jeg egentlig veldig fornøyd, jeg:D
#22
Sweet Pink Kitty sa for siden:
Nei, jeg synes det er en stor uting med folk som legger seg borti hva andre spiser. Om kjæresten min vil ha godteri, så må han gjerne ta det, jeg er glad i han uansett. Og så lenge det ikke er fare for liv og helse har jeg ingenting med hva han dytter i seg.
#23
R0SA sa for siden:
Her spiser vi stort sett lavkarbo, de andre få ha ris eller pasta ved siden av middagen de dagene de ønsker det, men det er sjelden. De spiser ikke brød til de andre måltidene, men gjerne rugsprø og andre sunne varianter.
#24
manne sa for siden:
Jeg mente vel ikke at man skulle forandre hva de spiser... men at DE SELV ser at kostholdet dere har er bra... og SELV ønsker å følge det samme kostholdet.
Om de trives på høykarbo og ikke har noen helsemessige plager med det er de jo - som dere har sagt - voksne mennesker.... :p
En annen ting er de kunne fulgt deres kosthold...til en viss grad... for å være snille med dere... ;)
#25
nellie sa for siden:
Han spiser jo det han får servert og klager aldri på det, selvom han sikkert skulle hatt poteter, pasta og ris som tilbehør litt oftere. Synes ikke han trenger være mer snill enn det egentlig:)
#26
Sweet Pink Kitty sa for siden:
Eh, nå spiser han jo det han får servert, men hvorfor skal han være "snill"? Han er jo alltid snill, men han vil ikke kutte ut pasta og ris, og det har jeg stor forståelse for. Dette er mitt valg, tross alt, ikke hans. Uansett, han spiser f.eks ikke poteter og godteri har vi kun spist lørdager uansett, så overgangen for meg blir ikke så fryktelig stor. Dessuten elsker han kjøtt, så da blir han mer eller mindre på det uansett selv om det ikke er intensjonen.
#27
manne sa for siden:
Snill i den forstand at dere ikke skulle trenge å koke poteter, pasta, ris osv... Ok da... kanskje ikke den mest krevende jobben i forbindelse med matlagingen... hehehe :D
#28
Sweet Pink Kitty sa for siden:
Det er da ingen jobb? Som regel så er det han som lager maten uansett, så vanskelig er det ikke. Uansett, når jeg skal lage meg noe annet, så står jeg jo ved kjelene uansett, så svare strevet er det ikke.
#29
manne sa for siden:
Nei, det var det jeg kom frem til også... :p
#30
mamma87 sa for siden:
vi spiser lavkarbo alle sammen :)
#31
Orkide sa for siden:
Jeg lever helt lavkarbo (uten om de utskeielsene jeg har)
Mannne spiser knekkebrød til frokost og lunsj, eller som meg.
Minstemannen spiser som meg, men er han på besøk spiser han det han får. Han elsker egentlig den maten jeg lager.
Eldstemann spiser brød, og så får han ris/pasta til middag, men ellers er middagen som vi andre spiser
#32
Minni1 sa for siden:
Manne, jeg kan tenke meg ordet støttende er bedre enn snill. Mannen her støttet meg overhodet ikke i mitt kosthold. Det vil si at han var støttende meg i ord men ikke i handling. Jeg er veldig overvektig og må gå ned i vekt på grunn av helsen. Jeg opplevde at mannen spiste is og smågodt og laget fløtepoteter, hasselbakte poteter og jeg merket at det ble vanskeligere og vanskeligere å holde på dietten og til slutt så var motivasjonen på bånn. Da måtte vi ta en alvorsprat her. Og nå støtter han meg. Han spiser mere karbohydrater enn meg men han har kuttet ut det som jeg merker gjør det vanskelig for meg å holde dietten jeg skal følge.
( Han spiser poteter, ris, pasta og brød og det gjør meg ingenting. )
Angående misjonering så prater jeg endel med mannen og barna om kosthold. Så lenge dette kostholdet er viktig for meg så syns jeg det er naturlig.
#33
manne sa for siden:
Ja, det passer nok bedre. :)
#34
StegforSteg sa for siden:
Her er det meg og barna på 5 og 6 år. De har et kosthold som pr definisjon er det normale sunne - med lørdagsgod kun på lørdager. De spiser brød både til frokost og lunch - men på søndager er det egg og bacon til alle mann :D Når det kommer til middagen spiser de det de får servert. Selve hovedmaten er lavkarbo, så får de litt ris eller pasta eller potet ved siden av. Det kokes også gulerøtter til dem, og mais, skjell osv står fram når vi har taco.
Jeg for min del hører at det er mobbing i tidlig alder i form av tjukkas osv (ikke det at mine barn er det) og vil ikke at de skal bli innprentet at dette gjør deg tykk osv av matvarer. Jeg sier aldri at jeg er på slankeren, eller er misfornøyd med kroppen min. Det er viktig for meg at de blir glade i seg selv - så får vi heller se utviklingen når de blir litt eldre om vi trenger å legge om mer til de å.
#35
Minni1 sa for siden:
Det var kloke ord Stegforsteg. Ungene mine vet ikke at jeg slanker meg.
Jeg må innrømme at det er ikke så lett å snakke om kosthold her hjemme med en datter på 17 år som har helse og ernæring på skole og har lært hvor viktig karbohydrater er for kroppen.:rolleyes:
#36
Smakfull sa for siden:
Vi er bare to og jeg lager omtrent alle middager. Så da spiser ham det jeg serverer. Og etter et år der vi har kuttet ut ris og pasta, så er han blitt mye flinkere til å foreslå slike middager :) Lunsj og frokost og slikt regulerer vi selv, men han liker å smake på ting jeg baker og tester ut og vi spiser kun grovt knekkebrød (7 kbh per knekkebrød) og rene pålegg.
Jeg har fått ham til å slutte å spise sjokolade og slikt i hverdagene fordi han selv ikke følte seg vel å være sukkeravhengig, men også fordi at fristelsene blir for mye for meg hvis han skal trykke i seg masse søtsaker hver dag. Jeg føler meg også litt krenket hvis jeg står på kjøkkenet i over en time for å lage god og deilig mat for så at han skal spise en melkesjokolade rett etterpå ;)
Nå er ikke jeg overvektig lengre så vi har ofte en dag i uken hvor vi spiser litt mer høykarbo-middager fordi jeg er litt avhengig av lettvinte løsninger, leve på budsjett og varierte middager.
#37
Skippy sa for siden:
Jeg er i ketose, resten av familien lever delvis lavkarbo. Sambo tar ansvar for kjøp av brød, melk og utspedd kjøttmat -jeg kjøper det ikke. Unga spiser alt mulig de får servert, men vi har aldri hatt mye sukker i kosten og lite brukt ferdigmat. Det hender jeg tar på meg glorien og lager medisterkaker i brunsaus med makaronistuing til, da er alle enige om at jeg er kjempesnill og jeg som ikke kan spise det får belønningsentrekoten min i fred.
Det er flere sider av saken. Sambo er et brød og potetmenneske som ikke trenger å slanke seg og ikke plages med lavt blodsukker. Yngste burde kanskje puttes på lavkarbo for å legge på seg, men begge sønner er i værste spisealderen. Jeg har ikke økonomi til fullstendig lavkarbo for dem. Det er helt vannvittig så mye de greier å spise. Så de får stort sett "ren" hjemmelaget mat.
#38
EmilyB sa for siden:
Samboeren min lever ikke lavkarbo, ikke egentlig, men spiser det jeg serverer. Han har alltid vært veldig støttende og har et prinsipp om at han alltid smaker på en middag en gang før han uttaler seg om han liker den eller ikke. Det er jeg som lager de fleste middager og da blir det lavkarbo.
Han gikk på kuren litt, men kuttet ut da han ikke følte det var noe for ham. Likevel ser jeg at mye av mine kostholdsvaner, i tillegg til middagen, begynner å inspirere ham og jeg ser at han ofte velger lavkarbo løsninger. De gangene han skal lage seg egen middag i en fei har han også begynt å komponere lavkarboretter. Nå spiser han særdeles lite godis, de høykarbotingene han ikke klarer seg uten er øl og potetgull på lørdagskvelden og brød i hverdagen.
Mitt kosthold har blitt en del av en livsstil som også innebærer at jeg trener mer enn før og generelt tenker mer på å velge sunt og bra, på alle vis. Jeg ser at det har smittet veldig over på venner også etter hvert som de har observert alle forandringene jeg har opplevd ( stor vektnedgang, bedre hud, mer overskudd osv) og det synes jeg er moro.
Jeg kjenner meg forøvrig igjen i det enkelte skriver om humør: samboeren min kommenterer stadig vekk at jeg aldri har vært så blid og så avbalansert som nå når jeg kjører lavkarbo og fast trening sammen.
#39
nellie sa for siden:
Støttende..
Det kommer nok helt ann på situasjonen. Når jeg var gravid og hadde begynnende svangerskapsdiabetes så måtte jeg ta en alvorsprat med han om at han måtte slutte med godteriet hver dag. Da gjorde han det.
Ellers så synes jeg ikke at han ikke støtter meg fordi at han liker og vil ha poteter, pasta og ris til visse måltider? Gud vet hvor mye jeg har "trykka" i han som han i utgangspunktet overhodet ikke liker:p (hans egen feil som er altspisende, selv på ting han ikke liker da)
Hvorfor skal mine ønsker veie tyngre enn hans da? Han vil ha poteter. Det skader ikke meg:) Men sliter man med at man får lyst på det selv så bør de jo kunne slutte å spise det sånn in your face.
#40
plastbox sa for siden:
Måtte le litt selv om det er vel så mye tragikomedie som det er morsomt.. Gjør meg en tjenste og spør om læreren hennes har forklart hvorfor vi har essensielle fettsyrer, essensielle aminosyrer men ingen essensielle karbohydrater. Sleng gjerne også på den ikke helt ubetydelige faktabiten av man kan leve helt fint med null karbohydrater, men at man dør i løpet av uker eller måneder om man kutter ut proteiner eller fett. ^^
#41
Lois Lane sa for siden:
Jeg tvang mannen min til å være med. Jeg smalt neven i bordet, og sa at nok var nok!! Han er stor, men sånn sett er det ikke det som plager meg. Faren hans fikk ett stort hjerteinfarkt i en alder av 60 år, og ble ufør, og hadde det ikke noe godt. Selv om mannen min har ett fysisk tungt arbeid, så hjelper ikke det når ikke kosten er som det skal. Jeg har prøvd å dra han med på GR også, men det funket ikke. Han klarer ikke frokost, og må spise når han er sulten (noe han kan gjøre nå). Han er ikke glad i brødmat, og spiser gjerne varm enn kald mat. Perfekt for lavkarbo med andre ord.
På en uke har han tatt av 4,2 kg, og jeg tror han har fått blod på tann. Han har ingen problemer med å følge dette, men han kvir seg litt til grillsessongen er over. Heldigvis er han glad i kokte grønnsaker, så det skal nok gå fint.
Barna våre er ikke med på lavkarbo, for de er ikke så store. Synst det blir litt styr med matpakker på skolen. Men til jordbær f.eks, har de på "falskt sukker" som de sier selv, i stede for rafinert.
Nå er det bare å bli litt mer aktiv enn det vi har vært til nå. Kiropraktoren har gitt mannen min beskjed om å begynne å sykle, så blir nok til at vi kjøper oss det til sommeren.
#42
Solli sa for siden:
Her spiser Mannen det som står på bordet..Han er fornøyd sålenge han slipper å kokkelere:) Men jeg lager ofte litt pasta,ris eller noe "tilbehør" til ham og jenta vår. Mannen min trener veldig mye,og spiser derfor endel karbs. men som meg,er det mest protein.
Jenta vår har allergi mot egg og melk,så jeg kan ikke serve alt til henne.
Men somregel går det samme på tallerken:D