Har en sønn som blir 20 år i år, er snart ferdig med læretiden som nordsjøarbeider. Fra januar har han måttet betale 1000 kr. for å bo hjemme, men tenker å ta betalt kr. 3000 i mnd. fra juni. Han har utbetalt i lærlingelønn i dag ca. 15.000 kr pr. mnd. og vil øke kraftig i august når han er ferdig. Han slipper unna alt husarbeid, og får middag servert hver dag.
Hva synes dere om å ta 3000 kr. i måneden?
Hvorfor flytter han ikke bare for seg selv? Ikke at det er min sak, men han er jo tross alt tjue år (og dermed godt over snart voksen) og burde vært godt selvhjulpen med den lønna ...
Nåja, snakker bare for meg selv, men jeg bodde hjemme til jeg var ferdig med å studere. Betalte ikke en krone i såkalt "husleie", men har tatt min del av regningene, og dessuten er jeg faktisk i stand til å lage min egen mat og vaske mine egne klær.
Jeg liker ikke der å skulle ta betalt av sine egne barn, men jeg skjønner jo at en god del har det sånn. Men jeg skjønner heller ikke at en 20åring ikke kan få vaska sine egne klær og laga seg mat selv:p. Så om det er DET dere faktisk tar betalt for, å være hushjelp, så syns jeg at det er bedre at de lærer seg å gjøre det selv. ;)
Takk for svar så langt. :)
Vil gjerne høre fra flere som har erfaring.
Synes det er vanskelig å vite hva jeg kan kreve, er nok litt redd for å virke urimelig.
Inkludert husarbeid og middag ville jeg satt prisen høyere, men verdien av å lære husarbeid er langt høyere enn penger.
Sparer han til egen bolig? Da kunne jeg fint ha satt husleien lavt under forusetning at det ble fyllt opp på sparekontoen. Dersom alle pengene går til fest synes jeg man kan ta høyere husleie, da bruker man de ikk fornuftig uansett.
Helt enig!! Guttene mine på 13, 15 og 16 år mine sulter ikke ihjel foran brødboksen, men de kan knapt vaske opp kopper og vet i allefall ikke hvordan en vaskemaskin fungerer. De VET at støvsugern har en av- og påknapp (meget viktig å holde datamaskinen fri for støv). Og så mistenker jeg dem for å tro at vi har en sånn "Bord, dekkdeg-duk". Og enda bedre, en "Bord, ryddavbordet-duk". :p
Det gjorde foreldrene til en bekjent også, han visste ikke om det og den dagen han sa han ville flytte ut, sa de at han hadde en konto med en stor sum penger på, de hadde satt halve husleien inn på den hver måned i flere år.
Jeg betalte vel rundt 1200,- kroner hjemme, men så laget jeg middag nesten hver dag, vasket og ryddet hele huset og kjøpte også inn mat og alle husholdningsgreiene mine selv, så mamma hadde i grunnen omtrent bare strømutgifter på meg.
Det å lære ungene husarbeid og matlaging ser jeg på som en selvfølge og som utrolig viktig! Jeg får makk av menn som ikke kan lage mat overhodet (kvinner og, selvsagt), sette på en vaskemaskin eller ta i en gulvklut, fordi mamma har gjort alt hele livet, og nå forventer han at kona skal gjøre det samme. Åneidu! Ikke her i huset!
Jeg er 25 år, har fast jobb og god inntekt og har en leilighet i kjelleren hjemme gratis... Gratis som i at jeg ikke har faste betalinger, men jeg har da betalt en del til dem likevel. Betaler strøm sånn inniblant, og så betalte jeg 25.000 (1/3) for grunnvannsboring og 13.000 for å kjøpe kjøleskapet jeg ville ha da de innredet kjøkkenet i kjelleren (sånn dobbelt med isbitmaskin :snill: - og den tar jeg ikke med meg når jeg flytter). Jeg vasker leilighet og klær selv, lager mat selv. Det er vel sånn ca fifty-fifty med at jeg går opp til familien og spiser som at jeg lager ekstra og de kommer ned til meg og spiser. Så matveien før jeg dem mer enn de før meg (en går opp og spiser kontra tre kommer ned og spiser). :geip: Og så synes de det er greit å ha en ekstra person til å kjøre på småsøsknene mine. Lillebror bor fortsatt hjemme og har noen venner som bor 30 km unna. Lillesøster kommer hjem hver helg og må hentes og kjøres til togstasjon 15 km unna og av og til vil hun også bli kjørt andre steder. Det finnes ikke kollektivtrafikk å snakke om her.
Men så bor vi langt ute på landet, så de har aldri tenkt å leie ut kjellerleiligheten. De tenkte at de kunne flytte ned etterhvert (ikke så lenge til yngstemann flytter ut), og så kunne ett av barna med eventuell familie bo i de to øverste etasjene.
Men jeg synes at hvis du har utgifter på sønnen din som har en stabil og god inntekt, så er det bare rett og rimelig at han betaler for seg. 3000 kr per måned er slettes ingen upris når han bor på hotell. ;)
Idéen med å kreve husleie og spare en del på en konto var slettes ikke dårlig da!
æ fløtta hjem for ett år når æ va 22 for å studere og gav hele studielånet bortsett fra utgifter til skolebøker til mamma. (da hadde æ bodd borte siden æ va 17). Så jobba æ som bartender for lommepenger og telefonregning. :)
Veldig deilig å være "liten" igjen for ett år og synes det va helt rimelig når ho sto for mat og strøm osv at ho skulle få pengene.
Gjorde litt husarbeid, men kunne sikkert vært bedre.. Men det va ikke fordi æ ikke kunne, men fordi æ va litt lat og brukte mye tid på skole og kjæreste...:o
Sorry, altså. Men jeg sprutet ut i latter når jeg leste denne setningen :p. Sooorrriiii!
Jeg flyttet hjemmefra da jeg var seksten og vasket hytter hver helg, men fikk nok også litt hjelp av foreldrene mine, med at de sendte med meg mat og sånn når jeg var på besøk hjemme. Men jeg bodde hjemme en sommer da jeg var tjue og nettopp hadde flyttet fra Trondheim, og da betalte jeg femten hundre kr for å bo hjemme i halvannen måned før jeg flyttet til Oslo. Jeg lagde mat et par ganger i uka, vasket mine egne klær, tok min del av husarbeidet etc. Det var helt greit det, altså. Men nå har jeg forsåvidt vasket, brettet sammen og lagt inn mine egne klær siden jeg var tolv-tretten år gammel. Pluss arbeidsoppgaver hjemme for å få ukelønn. Det har blitt et selvstendig menneske av det vil jeg påstå ;).
:lol: Kanskje best å legge til "rundt". "Og så synes de det er greit å ha en ekstra person til å kjøre rundt på småsøsknene mine." :lol: Men vi sier "kjøre på" altså... KJØRE på, ikke kjøre PÅ. Trykk på kjøre altså. Litt annen mening enn det kunne tolkes som. :lol:
Det gjorde moren min også. Etter gymnaset, når jeg gikk på høyskole så jobbet jeg ved siden av - og betalte et par tusen i måneden.
Fikk litt av en overraskelse den dagen jeg flyttet ut og foreldrene mine ga meg postbankbok med penger på :D
Synes det er bare rett og rimelig at man betaler for seg når man har lønnet arbeid. Ser at han tjener ca 15000 i måneden nå - og mer etterhvert. Alternativet er jo i verste fall at all inntekt går til eget forbruk - og det er nok ikke så lurt å venne seg til et høyt forbruk når man enda ikke har flyttet for seg selv. Det blir hardt å kutte den dagen man får alle de kjedelige, men nødvendige, faste utgiftene som følger med å bo for seg selv.
3000,- i måneden inkludert husleie, klesvask og måltider er billig. De fleste gutter i den alderen spiser nok for det i løpet av måneden ;)
Jeg syns det bør samstemme med evt inntekt "ungen" har, og hva de "får"
hjemme.
Min datter har flyttet hjem igjen, og betaler foreløpig ingenting. Hun har ikke jobb og har lite penger. Grunnen til at hun flyttet hjem var nettopp det, og da vil ikke jeg kreve henne for mange penger hun egentlig ikke har.
Men, en som bor hjemme og har god inntekt, bør betale for seg for ikke minst å lære hva det betyr å holde hus og hjem.
Men klart, om foreldrene har penger nok selv, så kan ungen evt spare seg opp til å kjøpe noe selv en dag, eller bruke oppsparte midler til møbler ol.
Snill-smileyen ER sarkastisk!! Hehe, du er søt og, Aeryth. :lol: Jeg skjønner jo at du bruker den i positiv forstand, men jeg kvekker hver gang jeg ser den, for jeg forventer alltid at det skal stå noe skikkelig nedlatende foran den. :fnis:
Jeg hadde en periode jeg bodde hjemme mens jeg tok opp fag og jobbet litt. Da måtte jeg betale noe hjemme hver mnd, men det var nok mest for at ikke alt skulle gå ut i privat forbruk.
Jeg er nå også vant til å ta min del hjemme. Har alltid at "jobb" i heimen, og hvis jobben ikke ble gjort ble det trekk i månedspengene. Og at vi ungene lagde middag en gang i uka hver ble en ordning da mor gikk tilbake i arbeid. Broren min var 6 år,- han lagde pannekaker hver fredag :D
Jeg synes du/dere skal sette dere ned med gutten og prate sammen om dette. Hva har han tenkt? En ting er å støtte under utdanning, men når han er ferdig og kommer til å tjene godt bør han nok tenke langsiktig slik som en del før her har skrevet.
Hvor mye koster det å leie noe i området der dere bor? Er det et utgangspkt for leie? Kanskje han kan få en del av kjøleskapet til egen mat, evnt ha eget kjøleskap? Kanskje en forventing om at han stiller opp og er med å steller hjemme, evnt lager middag x ganger når han er på land? Med full lønn så kan man jo forvente at det bidras.
Men her fabulerer jeg avgårde og tenker høyt. Håper det "årner sæ". :klem:
Hehe den er ikke snill, den er "snill" og sånn ser den jo ut også. Sånn skikkelig "jeg ser du har farget håret knall rosa, så fin du var :snill:". Se på den da, den smiler jo ikke snilt, den smiler utrolig overbærende. :p
Men det er vel bare jeg som er vant med at på de forumene jeg er på, ER den smileyen sarkastisk, feks. her. Så jeg er nok bare farget av det, hehe. Jeg vet jo at folk også bruker den som snill og tror ikke akkurat folk som skriver til meg "så fine unger du har :snill:" mener at ungene mine ser ut som de er gravd ned og spadd opp igjen, hehe. Jeg bare kvekker litt.
Haha, Iset, jeg skjønner jo hva du mener. Men for meg er det en skikkelig godværssmiley, typ ''jeg mente det bare godt, altså :snill:''. Sikkert fordi jeg gjør det samme selv i det virkelige liv, blafrer med vippene og sperrer opp gluggene :p.
Men nå beveger vi oss veldig fra trådstarters tema, da :p.
For å si det sånn, jeg hadde aldri i verden godtatt at en voksen som bodde hjemme og tjente 15.000 i måneden ikke betalte noe hjemme. 3000kr er billig for å bo på hotell. Jeg hadde nok sannsynligvis også krevd 3000kr pluss vaska av egne klær og middag en dag i uka.
Da jeg bodde hjemme det året jeg var 18 år( før det bodde jeg borte i to år) betalte jeg 1000kr i måneden, jeg hadde da 3000kr i sosialtrygd, kjøpte høy og kraftf`r for drøye tusenlappen til hesten, satte til sides 500kr og hadde under 500kr til andre ting. Mamma betalte maten. Jeg vaske stort sett alle klærne for alle 6, og hang opp det meste og bretta det meste, støvsugda og vaska gulv, gikk tur med hundene flere ganger for dagen.
Året etter bodde jeg alene på gården til mine foreldre fikk papirerne og kjøpet i roden og de kom flyttende etter. Bodde der vel et drøyt år, hadde da litt mere penger, attføring og betalte det samme og gjorde mye husarbeid, passet dyr, melka geiter, flasket killinger osv. Så flyttet jeg sammen med mannen og giftet meg 21år gammel;)
Jeg syntes det var rett og rimelig å bidra, de hadde jo dårlig råd de også, betalte på lånet på gården mm, og hadde to barn hjemme og jeg trengte jo ikke penger til masse tull, jeg hadde hestene mine. Og på gården hadde vi høy selv og trengte ikke å kjøpe. Dvs jeg betalte for diesel til traktoren nå og da.
Jeg betalte 4,500 da jeg bodde hjemme og jobbet 100%.Da foreldrene min fortalte at de ville kreve dette, så steilet jeg. Men etter at de hadde forklart grunnen (penger til sitt huslån o.a. og at jeg tjente egne penger så var det greit.
Da jeg og samboeren bodde hjemme i leiligheten hos svigers betalte vi 3500,- i mnd. Da vasket vi selv både leilighet, klær, felles bad, vi handlet vår egen mat og laget mat selv. Vi hjalp også til med div inne hos svigers. Så jeg vil IKKE si 3000,- er mye for å bo på hotell.
Jeg også, og ikke mest fordi jeg ville ha litt "fri" selv, men fordi jeg synes det er viktig at man lærer seg det. Hva mener dere andre, er det ikke utrolig viktig at gutter og jenter kan sette på en vaskemaskin og lage basic-mat før de flytter hjemmefra? Jeg ser på det som en absolutt selvfølge at mine barn kan dette før de flytter, og hjelper til hjemme for å bidra. Alt annet kan komme til å skape late, sjuskete ungdommer. :o
Jeg er helt enig, Iset. Jeg flyttet jo hjemmefra relativt tidlig på grunn av videregående som lå over åtte mil unna. Og jeg vet om mange andre som gjorde det samme som gjorde en stor oppdagelse ved at ting ikke ble gjort av seg selv, ingen mamma som tok oppvasken eller støvsuget etc. For noen var det nok et sjokk :p. Jeg vet sogar om noen som fikk besøk av mammaen sin en gang i uka som vasket kåken for dem. Det er en skikkelig bjørnetjeneste, og levner vel ikke annet håp enn at de gifter seg tidlig med noen som kan ta over den delen av mammarollen :o ...
Ikke sant, en voksen gutt som ikke kan sette på vaskemaskinen, hva slags manne emne er det da? Ikke noen jeg ville gifta meg med i allefall. Oppdra deres sønner til gode ektemenn( altså lære de å lage basic mat, sette på vaskemaskin og sortere klær og vaske og støvsuge).
Jeg håper virkelig ikke min gutt i en alder av 18år ikke har peiling på hvordan man setter på en vaskemaskin, eller motsatt ;at jenta di på 18 ikke kan slå en spiker i veggen for å henge opp bilder;)
Godt å lese! Jeg er veldig farget av at svigerfamilien min er italiensk og jeg ser hvordan det funker der nede. Ting er jo i forandring der også, selvsagt, men svigerfamilien min kommer fra helt i sør, og der er det ganske gammeldags fremdeles. Barna bor hjemme helt til de gifter seg, det er svært få unntak. Sønnene gjør lite og ingenting hjemme og forventer at kona overtar mammarollen når de gifter seg, noe hun gjør siden hun er oppdratt til at det er sånn. Jeez!! Svigerfar kan fremdeles ikke, i en alder av over 60 år, sette på en vaskemaskin eller stryke eller noe som helst (unntatt å lage middag, det kan han), men svigermor (som er norsk, men helt italiensk i væremåte) har ikke latt ham slippe til heller, hun har alltid gjort alt.
Jeg husker fremdeles en episode der svigerfar kjeftet på svigermor fordi hun ikke ryddet og vasket gutterommet til svogeren min ofte nok, det var så rotete der. Da var svogeren min, hold dere fast, 24-25 år gammel!!
Jeg har heldigvis "oppdratt" min mann til å kunne det meste. Jeg hadde ikke holdt ut i et ekteskap der en mann var som et barn som ikke kunne gjøre en dritt hjemme.
Jeg glemmer ikke da ei venninne (vi var vel 19 år gamle eller noe) ikke visste hvordan hun stekte et speilegg eller varmet en boks bønner. Det er jo ikke hennes feil, egentlig, men foreldrene som aldri har brydd seg om å lære henne sånt. Hvis mine barn i en så høy alder ikke kan steke et speilegg blir jeg pinlig berørt altså.
Er veldig viktig att de maa betale hjemme, syns spesielt gutter har en tendens til a slippe billig unna hos mammaen sin naar det gjelder vasking og oppvask etc.. Saann var det iallefall hos oss.
Jeg har ikke betalt hjemme, men saa har jeg akdri jobbet noen sarlig naar jeg bodde hjemme bare gaatt skole. Men de som jobber 100% trenger faktisk og lare at penger ikke vokser paa trar. Det er faktisk mye penger utbetalt hvis du ikke har noen spesifikke utgifter altsaa!!
Visst er det utrolig viktig. Søsteren min (pappa sin datter) er 13 år. Hun får ikke "lov" til å gjøre noenting. Jeg tror ikke det er bevisst at han gjør ALT for henne, men han MÅ begynne å slippe litt. Ikke trenger hun å vaske klær, for jeg tror han er redd for at hun skal ødelegge vaskemaskina. Ikke får hun lage mat fordi han er redd hun skal brenne ned huset (vi har hatt brann i vår familie hvor liv gikk tapt), han skjærer opp brødet til henne de gangene han mot formodning ikke kan være tilstede, lager middag, legger på tallerken og setter foran henne på bordet med kniv og gaffel. Osv osv. Den eneste "oppgaven" hun har fått er å gå ut med søppla. Om tre år skal hun flytte til Bodø for å gå på skole, og jeg prøver å si at nå må han skjerpe seg, nå må han la jenta få prøve seg fram. Jeg vet at han gjør det fordi han er redd for å miste henne, men hun er 13 og kan ikke være den lille jenta for alltid. Det er svært innvikla og det har tatt meg over ett år å få han til å be henne om brette sammen klær og støvsuge gulvet.
Jeg har en venninne med en sønn i hennes klasse. Gutten vasker hus, lager middag (I might add store middager ala ovnsbakt lam), vasker klær, osv selv om hna er midt i verste tiden for tenåringsgutter. Det handler litt om hva man krever at ungene skal gjøre helt fra de er små og hva man lar dem få lære. Hos han er det liksom ikke noe snakk om annet enn at han får værsågod dra sin del av lasset.
Huff, sånne situasjoner er leie, jeg skjønner jo faren så godt også. Man vil gjøre ALT for ungene, man vet omtrent ikke hva dyp, dyyp og altoppslukende og evigvarende kjærlighet for et annet menneske er før man får barn og man vil beskytte dem fra ALT negativt som finnes. Når vonde ting har skjedd før er det jo enda mer vanskelig, det finnes vel ikke noe verre enn å miste et barn. Men det er så uhyre viktig å finne balansen mellom det å gjøre tjenester for barna og det å lære dem å stå på egne bein ute i den store verden. Man MÅ gjøre seg litt uopoulær av og til.
Jeg har jo små barn enda, eldste er 6,5 år gammel og yngste er 2 år. Men eldste er jo i en alder der alt er SÅÅ urettferdig, hun er som en liten tenåring, hehe. Jeg kan vaske huset, vaske klær, rydde, lage middag osv, men nåde meg om jeg ber henne dekke bordet eller rydde sitt eget rom. "Jeg må jo gjøre AAALT", er et vanlig omkved her i huset. :rolleyes: Men jeg gir meg jo ikke, hun er stor skolejente nå og må bidra! Det er jo ikke store greiene jeg ber henne om heller, feks. rydde rommet sitt og gå ut med søpla. Etterhvert som hun blir større blir det mer, evt. mot ukelønn. Vi har diskutert ukelønn allerede men det er for tidlig ennå.
Mannen til veninna mi gikk rett fra mammas trygge favn til militæret, og videre til å jobbe som yrkesmilitær. Ergo, han trengte ikke tenke på hvordan klærne vasket seg, (leverte de på fellesvaskeriet) maten kom på bordet (servert i kantina hver dag) osv. Det kom fram med all tydelighet da han var i pappaperm og ringte henne for å spørre hvorfor ikke spaghettien ble kokt. Den hadde stått på i en time :eek: Det viste seg at han kokte den på samme måte som pølser, varmet vannet, trakk av kjelen og la spaghettien oppi! :lol: Jeg syns det er et genialt eksempel på hva det gjør å få servert mat hver dag....
Broren min og dama bodde i samme hus som foreldra mien mens de bygget der de bor nå. Mamma sa aldri at de måtte begynne å vaske klær sjøl, hun bare satte opp en SVÆR bruksanvisning på hva som kunne vaskes sammen og på hvilke grader på døra til vaskerommet. Det funka... :D
Jeg fikk ikke ukelønn hjemme, men penger når jeg trengte de (fast beløp til ungdomsklubben o.l), mot at jeg selvfølgelig gjorde min del hjemme.
Men venner av meg fikk ukelønn fra før de begynte på barneskolen, som de brukte på bla lørdagsgodt osv. De har et MYE bedre forhold til penger og økonomi i dag enn jeg har!
Hehe! Jeg var vel tjue år gammel da jeg googla en oppskrift og fremgangsmåte på hvordan jeg skulle lage omelett, og det er ikke mange månedene siden jeg for første gang måtte "lære" å hardkoke egg :D
Skjønner poenget ditt, altså, men eggespising er muligens ikke like opplagt allmennkunnskap / fast praksis som klesvasken... trøster jeg meg med, i alle fall :p
Hehe. Men du er vel enig i at man bør kunne basic matlaging før man flytter hjemmefra? Omelett er ikke alltid like lett å få til (pent) men jeg skal si jeg stusser om folk ikke kan lage hvit saus eller speilegg, eller steke en kyllingfilet. Nå er vi jo opptatt av matlaging her i huset, men jeg mener det absolutt bør inngå som foreldre, at man lærer ungene å lage mat så de ikke lever på Toro eller Peppes når de flytter ut (om de gjør det fordi de vil er jo en annen sak, men da KAN de i hvert fall noe annet).
Jeg syns det er vanskelig å si om 3000 er lite eller mye.
Mannen min hadde supsidiert husleie hjemme de to årene han bodde hjemme mot at han betalte ekstra ned på studielånet. Dette nyter vi godt av nå :)
Jeg syns det er viktig å lære de hva pengene brukes til. Sett opp et budsjett, på hva han kan oppnå ved å bo hjemme og hva han må ut med ved å leie hybelleilighet evt kjøpe leilighet i nærmiljøet. Det er også viktig å vise dem nytten ved å spare slik at de har egenkapital når de skal starte bo for seg selv. Etter hvordan husleieprisene er her hadde jeg nok krevd ca 3000 i husleie i mot at han sparte motsvarende i BSU + betalte ekstra på studielånet. 15 000 i "lommepenger" lager bare nye kandidater til programmet Luksusfellen....
Jeg må si; jeg lærte hjemme å lage diverse sauser fra bunnen, lage gode middager
som feks komler, frikasè, kjøttkaker og vanlig god mat, men det var ingen hos oss som brukte stekt egg, så det kunne ikke jeg da jeg flyttet ut og ble samboer..
KLødde meg i hodet hvordan dette egget skulle bli stekt på panna :lol:
Men fikk da hjlp av samboer som var vant med litt enklere mat.. hehe
Min sønn på 14 kan lage en hel middag, om han vil, han liker gost å være med å
lage alt, men akurat det å steke egg og bacon liker han ikke, for da må han følge mer med enn han ønsker..
Men lage saus kan han, og koke grønnsaker og lage fiskegrateng og kjøttkaker,
og sette på både oppvaskmaskin og vaskemaskin, støvsuger vet han hvordan virker, og bruker den minst en gang i uka.. osv osv
Jeg hadde ca. 6500kr utbetalt i måneden i læretida og betalte 1000kr i "husleie". Nå som jeg har bodd for meg selv ser jeg at lønna forsvinner meget fort og at 1000kr kanskje dekket opp for matforbruket mitt i ca. en uke. I tillegg kom klesvask, strøm til en gammel tv og to PC'er 24/7, oppvarming osv.
Har sønnen din 15.000kr utbetalt per måned kan du i grunn fint si du skal ha 5000kr av han, også får du sette så mye du føler for inn på BSU og sparekonto (for det kan jeg garantere at han ikke gjør). Den dagen han flytter ut må han uansett betale omtrentlig det samme i husleie, og i tillegg betjene strøm og mat selv og det blir betydelig dyrere!
Tar du 5000kr i måneden har "valpen" din fortsatt 10.000kr i lommepenger hver måned. Spør du meg burde dere aller helst sette dere ned og lage et budsjett for han. Skulle ønske noen hadde hjulpet meg med det for det er alt for lett å miste litt oversikten over kronene når man plutselig tjener penger.
Enten får han flytte ut og kaste bort mange, mange tusen på å betale alt selv, eller så bør du få påvirke hvor pengene hans havner så han klarer å spare en god del. Han tjener tross alt nesten like mye som lærling som de fleste av oss andre fagutdannede landkrabber tjener flere år etter fagprøven!
Er helt enig med de som sier du kan ta betalt for sønnen din, TS.
Hva skal han ellers bruke pengene på? 15 000,- i lommepenger??
Og så tipse han fra meg: bruk pengene på lappen, datautstyr, etc. For det har jeg lært den harde veien som voksen på bruke pengene på...( altså nå, i tillegg til alle andre utgifter, barnepass, lån x 2, etc)
Jeg synes at 3000,- høres ut som en grei sum. Det blir en middelvei mellom at du ikke skal fø på ham, og at han får litt trening i at ting koster penger.
Jeg har faktisk lurt på det samme ift min datter på 17 som spurte meg om hva hun må betale, når hun slutter på skolen om et par år. Jeg hadde ikke noe klart svar til henne da, men sa at det finner vi nok ut av i felleskap når den tid kommer. Men har tenkt litt, og kommet fram til at 3000 er et greit utgangspunkt.
Helt enig med flere her om at det ikke skal være bed & breakfast-tilstander i heimen, bare fordi at man betaler for seg. Men har ungene blitt oppdratt til å ta sin del av fellesoppgavene, tror jeg det faller seg naturlig at de forsetter med det. Det er jo endel av hyggen med å bo sammen, at vi på en måte gjør ting for hverandre (felleskapet) når vi tar oppvasken, setter på en maskin med tøy, støvsuger, lager middag eller går ut med søpla.
At han skal betale for seg er vel en selvfølge når han tjener så bra. Jeg vil tro han koster dere godt over 3000 kr pr mnd (?), og med hans lønn burde det ikke være noe problem for han å betale det han koster.
At han skal lage sin egen mat, vaske sine egne klær og bidra med husarbeidet, burde imidlertid også være en selvfølge.. Han er gooodt over "gammel nok til å bidra i heimen"-alderen. ;)
Hadde mamma og pappa krevd meg husleie da jeg bodde hjemme, så hadde jeg flyttet på dagen :P Men det var vel grunnen til at de ikke krevde det... Men jeg vasket hus, laget middag flere ganger i uken, og handlet ofte inn mat.
Jeg ville holdt husleien på 1000, og heller krevd at han handler inn mat for 1-2uker for hele familen hver måned, og samtidig krevd at han måtte laget middag, vasket hus ol når han er hjemme.
Jeg er student nå, det er gutter nede i 20-21års alderen i klassen min, og det sjokkerer meg hvor lite selvstendige de er. En måtte få hjelp av tanta til å vaske klær da han flyttet langt unna mora. Så han fikk nyvaskede klær på døra! Mora vasket når hun var på besøk, ellers støvsugde han bare.
Andre bor i kollektiv der søpla må gå ut selv!! Det ser jo ut deretter og..
Så ville heller prioritert at han kan grunleggende rengjøring og matlaging.
Jeg flytta hjemmefra da jeg var 15, og bodde borte i 4 år. Så bodde jeg hjemme et år, men da betalte jeg ikke husleie. Jeg er, av ukjent årsaker, veldig flink til å spare penger så mamma og pappa krevde ikke husleie av meg da ( fikk ikke stipend og hadde en ganske ustabil inntekt). De jeg har kjent som har bodd hjemme og betalt husleie, hadde foreldrene en sånn ordning at de satte pengene inn på en konto (uten at dattra visste det) og sparte det til et eventuelt bryllup. Det fungerte kjempebra, og hun ble veldig glad den dagen hun fant ut at hun hadde noen tusen stående på konto :)
Hvis sønnen din har inn 15 000 pr mnd, er 3000 et minstekrav. Jeg ville nok ha fått til en ordning med 3000 til dere (og at dette eventuelt går på sparekonto, det avhenger jo av deres økonomi) og at han satte 5000 på sparekonto. At han bidrar med husarbeid er vel en selvfølge :)
For meg som er student og lever på 6500 (med 3500 i husleie for mitt 12 kvadrat store rom) hver måned, er 15 000 bare en fjern fjern drøm. Jeg betaler all maten selv, og gjør alt arbeidet selv. Så når jeg klarer det, burde sønnen din og klare det :)
Jeg syns også godt at store barn kan bidra økonomisk når det er mulig. Bare sånn til sammenligning, så tjener sønnen i denne tråden omtrent det samme som meg, og jeg er snart 40, ufør, forsørger to barn under 18 og betaler nesten 8000 i husleie. Om to år er min eldste 18, og da mister jeg barnetrygd, farsbidrag og barnetillegg, hvilket vil si ca 6000 i mnd. Hvis datteren min ikke kan bidra med studielån eller arbeidsinntekt, så har jeg ikke råd til å forsørge henne lenger.
Det å få ungene til å bidra med husarbeid er pokker så vanskelig. Jeg trenger det virkelig pga. egen sykdom, men det tar meg mye kortere tid og krever mindre energi å gjøre det selv enn å mase, trygle, oppmuntre, leke det frem osv. (ikke minst fordi de er rimelig slurvete, evt. blinde (?), så jeg må gjøre det selv etterpå likevel) Noen ganger orker jeg det, men vanligvis ikke.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.