Jeg er 168,5 cm høy og veier 72-73 kg. Har lagt på meg etter at jeg fikk kjæreste for to år siden. Fra å være 57-58 kg til mellom 70 og 73 kg. Jeg har ikke spist så mye mer annerledes enn før, men koser meg med god mat i helgene sammen kjæresten min. jeg trener , jogger og løfter litt vekter, men har ikke gått ned noe. Min kjære elsker den nye kroppen min med kvinnelige former, men jeg synes jeg veier litt vel mye. han sier at dette er nok trivselsvekten min siden jeg ikke spiser mye godterier og ganske sund mat. han sier at 57- 58 kg ikke er normalt for min kropp. (jeg er ganske kraftig bygd)
Uansett hva han sier synes jeg at jeg er for tung. Jeg har fått litt mage og mye rundt hoftene. Og selvfølgelig mye større bryster. Dette til tross for at jeg spiser sundt og koser meg kun i helgene. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har gått opp så masse når jeg trener og er sund? Er det noe som heter trivselsvekt og at kroppen vil holde seg på den vekten? synes dere at jeg bare skal godta det og ikke slanke meg ned til det jeg var før? Og helt ærlig, veier jeg ikke litt mye? Er 32 år.
takknemelig for svar
Oi, kostholdsfilosofi Grete Roede? Du ser hvilket forum du er på? Grete Roede er IKKE sunn mat. Men nok om det, du skal få lov til å spise det du selv vil.
Du sier du er kraftig bygd, men mener du skjelett eller muskler? Jeg har selv en kroppstype med mye muskler, så jeg så ganske normal ut da jeg hadde en BMI på 30 (fedme).
Det går an å være tynnfeit - altså ha en lav BMI men høy fettprosent. BMI er veiledende, ikke absolutt. Jeg har en kamerat som er veldig godt trent som var på besøk og vi lekte med Wii Fit. Han gikk på balansebrettet, Wii Fit veide ham og sa "too high" - altså at han veide for mye i forhold til høyden. Han hadde BMI på 28-29. Han har ikke mye fett på kroppen altså. Alle sammen bare lo, han inkludert.
Vanskelig å svare på om jeg synes du veier for mye når jeg ikke vet om du har lagt på deg fett eller muskler. Men siden du trener vekter vil jeg tro at en del av dem er muskler.
Jeg vil svare nei - nettopp at det jeg leser utav spm ditt. Mulig det er kroppens trivselsvekt - men er hvertfall ikke din. For da hadde du ikke tenkt å spørre.
Din trivselsvekt og din kropps kan være helt forskjellig ;) Jeg trives på vekt rundt 60-64, mens kroppen min har veldig lyst til å ligge rundt 68-70 kilo :)
Før lavkarbo spiste jeg heller ikke mye godteri, omtrent aldri brus, potetgull, kaker, kuttet ned på fett til minimum, etc. Og det var/er ikke min trivselvekt å veie først 70, så 74, så tilslutt 79 kilo - på mine 158 cm. Det var de andre karbohydratete som gjorde meg tjukk.
Nå går jeg sakte med sikkert ned, litt for litt.
Hva som derimot er riktig for deg, kan du bare avgjøre. BMI er veiledende ja. Om du har masse muskler, så kan du unne deg litt høyere BMI, enn feks meg med lite muskler.
BTW: det er ikke noe som heter kraftig benbygning, det er større forskjell mellom menn og kvinner (derfor ulik BMI rangering for disse), enn mellom ulike kvinner. 300-600 gram max, derom strides de lærde...
Kraftig benbygning går vel egentlig mer på ''ramma'', dersom man har brede skuldre, brede hofter, bred ribbekasse etc, da er det fort litt mer 'kropp' å fordele kjøtt og muskler på. Men som det sies over her, benvekten varierer svært lite. For kvinner ligger den vel normalt mellom ca 3 og 3,5 kg.
Mitt svar ville også være nei. En ganske grei regel er at om man ligger på samme vekt som du er cm over den første meteren over havet (dvs 68,5 for deg) så er man innenfor det normale. BMI, uansett hva man måtte ønske å si selv, er et veldig godt mål for oss som ikke er bodybuildere. Ingen som ikke aktivt driver muskeløkning i stor grad bør ha BMI over 25. Det er bare sånn det er. Og skriver under på Photobscuras kommentar, beinbygning er ingen forklaring på vekt, da denne veier bare 3-3,5 kg eller mindre. Det blir på samme nivå som å si at man har så stort hode, det er derfor man veier så mye (sorry, men dette er en pet peeve for meg, for jeg har så mange venninner som unnskylder seg med både dette og muskler).
Jeg foreslår at man skal være ærlig med seg selv, selv om det er ubehagelig. De aller, aller fleste har godt av å ha en BMI mellom 20 og 25, og er man over eller under så bør man rett og slett se vekta i øynene, og akseptere at man har en jobb foran seg.
Når det gjelder deg, lassie, så foreslår jeg at du ikke bryr deg med hva kjæresten mener. Jeg har vært i et langvarig forhold (som nettopp ble over på vennskapelig vis) og jeg ble fortalt jeg var fin. Det var jeg IKKE. Og jeg trivdes ikke med min egen kropp. Det er du som skal leve i kroppen, og jeg foreslår du gjør noe med det om du ikke trives. Hvorvidt du spiser sunt er vanskelig for oss å bedømme, for det kan være du lurer deg selv, og det kan også være at kroppen din ikke liker karbohydrater.. Når det gjelder treningen har jeg heller ingen forutsetninger for å fortelle deg hvorfor du ikke går ned, men jeg kan fortelle det jeg vet om trening og vektreduksjon. For å gå ned i vekt, kreves MINIMUM 3 treningsøkter à en time i uken. 2/3 av alle treningsøkter skal være kondisjonstrening, hvor man ikke kan snakke og skravle mens man holder på, og øktene av kondistrening skal vare mellom 35-60 minutter for at du skal ha god effekt. 1/3 av treningsøktene skal være styrketrening, for å styrke musklene i kroppen og danne mer muskler som brenner mer kalorier.
Det siste spørsmålet jeg skal svare på er hvorvidt det finnes noe som heter trivselsvekt og hvorvidt kroppen vil holde seg der. Ja, det finnes noe som heter trivselsvekt, men det er utelukkende noe som sitter i ditt hode, utover det jeg allerede har nevnt (ledd og kropp funker bedre mellom 20 og 25 i BMI). Når det gjelder hvor kroppen legger seg, så handler det i stor grad om hvordan du spiser. Men kroppen vil ikke holde seg på en lav vekt om du ikke har vært der i minimum 2 år først. Har man først lagt på seg, er det ikke bare å slanke det av og så fortsette som før, for da vil kroppen gå rett opp igjen, og gjerne forbi (for å sikre seg) og man blir en jojoslanker.
Om du virkelig er usikker, få en kroppsanalyse på et treningssenter. Jeg synes BMI er litt vanskelig å forholde seg til også, selv om det forsåvidt er en viss sannhet i det at ''normale'' mennesker godt kan bruke BMI som mål, så kan det blir forvirrende for enkelte at slingringsmonnet er så stort.
Men om du måler fettprosenten din, og det viser seg at den er over 30, så er det en veldig god indikator på at vekta di kan påvirke helsen din negativt. Voksne kvinner med fettprosent over 30 vil med stor sannsynlighet også ha fett rundt indre organer, hvilket er posisjonelt sett det farligste fettet.
Men jeg er uenig i at du ikke skal bry deg om hva kjæresten din sier. Uansett om du veier 70 eller 90 eller 110 kg, så er ikke noen av livets perioder mellomstasjoner. Det er faktisk ganske ålreit å kunne like seg selv, tross at man ser det er rom for forbedringer! Ta til deg det fine kjæresten din sier til deg, det behøver ikke å bety resignasjon.
Eksen min viste alltid at han satte stor pris på kroppen min tross da jeg veide over tretti kg for mye, det gjorde livet langt lettere for meg i hvert fall, uten at det endret ønsket mitt om å komme meg ned i en lavere og helsemessig bedre vekt.
I utgangspunktet mener jeg ikke at hun skal ignorere komplimenter hun får, for de mener han sikkert. Men hun må føle seg bra, uansett hva han mener om det. Det viktigste er at hun gjør det som føles bra for kroppen sin, og at hun føler at hun har kontroll i sitt eget liv. Det er klart det er fint med en kjæreste som er glad i deg uansett, men han vil vel sannsynligvis være glad i henne uansett, og hun må være glad i seg selv også.
For å si det sånn studine, jeg er 157 høy, og hvis jeg veier 57 kilo ser jeg skrapa ut, så det kommer nok litt ann på kroppsfasong, sammensetning osv :)
Det er mulig det er en sannhet med modifikasjoner.. som du sier, avhengig av kroppsfasong.. Min mor er også 157 og hun ser da helt normal ut når hun er 57kg, men som hun sier, hun trives best i 55kg. Og hvis du sjekker BMI så er 57kg på 157cm 23,1, og da skal det jo litt til å se skrapa ut, som du sier:P men det kan jo være du i grunn er høyere? eller noe? ikke vet jeg=) Man liker jo ulike ting også da.
Jeg synes Photobscura kom med ett godt tips, mål fettprosenten din hvis du er i tvil. Jeg er forsåvidt enig med StegforSteg som sier at bare det at du spør om det betyr vel egentlig at DU ikke er fornøyd med det. Men så er det oss jenter og vårt eget kroppsbilde...
Men spore av litt:
Jeg føler at det du sier her blir så utrolig feil. Du sier jo at kroppsbygning ikke betyr noe? At det er bare tull å si at man veier mye fordi man har muskler? Det er da ikke tull! Kanskje noen som innbiller seg det, men det er mange som har en del muskler uten å ha jobbet for dem i det hele tatt. Når jeg tenker tilbake følte jeg meg alltid stor. Jeg var egentlig ikke det selv om vekta sa det. Hadde jeg bare skjønt det da, så tror jeg ikke at jeg hadde latt det gå så langt som det gikk. "Jeg har jo alltid vært stor, så det er ikke håp for meg å bli slank", tenkte jeg. Og så var jeg egentlig ikke så uslank som jeg trodde!
Det finnes absolutt forskjellige kroppstyper.
Lillesøstera mi (til venstre med armen rundt Gandhi) har en BMI på ca 18,5 og hun har til og med litt former. Hun ser absolutt ikke skrapet ut. OK da, så er hun bare 17 år, men hun er ferdig med å vokse.
Men jeg er overbevist om at jeg ville sett skrapet ut. Som jeg nevnte tidligere i tråden, jeg så ganske normal ut da jeg hadde BMI 30. Jeg har vist dette bildet mange ganger allerede, men her (meg til høyre) er jeg altså 85 kg og med mine 1,68 meter så blir det BMI rett over 30. Jeg gikk der under klassifikasjonen FEDME. Du mener altså at jeg skal ned til 68 kg, altså 17kg lavere enn jeg var på bildet? Enn så lenge har jeg tenkt meg ned til BMI 27 ca.
Minimum tre treningsøkter i uka for å gå ned i vekt? Kroppen er mer kompleks enn "kalorier inn - kalorier ut = vektforandring". Du har ikke satt deg helt inni lavkarbo ser jeg... Jeg sier ikke at trening ikke er sunt, men det er ikke ett absolutt krav at man MÅ ha tre entimersøkter i uka ellers går man ikke ned i vekt. Men selvfølgelig hjelper det på.
Ehm, så var det det med å gå tilbake til gamle vaner og slikt. Hvis man sakte men sikkert gikk opp i vekt på ett kosthold, så vil man sakte men sikkert gå opp i vekt på det samme kostholdet selv om man har slanket seg (og vært stabil i to år). En varig kostholdsforandring må til. For meg var det å kutte ut de fleste karbohydratene og spise masse sunt fett.
Jeg er også litt usikker ang dette med kroppsbygning og muskler.
Var hos legen for et par uker siden. Hun kommenterte da at jeg har unormalt høy muskelmasse, hun lurte på om jeg har trent ekstremt mye i det siste. Jeg måtte svare ærlig, at nei jeg har faktisk trent mindre enn vanlig pga full jobb og studier. Hun mente i hvertfall at vi burde revurdere hva som er min optimale vekt, pga min muskelmasse.
Videre er det jo de som er født spebygde fra naturens side. Jeg synes ikke det er så ofte jeg ser at de er overvektige. Virker som de har lettere for å holde seg slanke, av en eller annen grunn. Presiserer at dette er min observasjon, har ikke noe statistisk materiale på dette altså. Så dont shut me :).
Du tenker nok på hovedkroppstypene ektomorf, mesomorf og endomorf. Det er som en skala som går fra ektomorf til endomorf. Vanligvis er folk en blanding da, men det går ikke an å være endomorf med ektomorfe tendenser f.eks. siden det er en skala.
Kort sagt om kroppstypene:
Endomorf: Legger lett på seg fett, men ikke muskler. Fettet legger seg i mageområdet. Lav høyde, runde ansiktstrekk, kort hals, korte fingre, store pupper på kvinner.
Mesomorf: Legger lett på seg fett og muskler. Fettet legger seg jevnt. Middels høyde, middels lang hals, middels pupper på kvinner.
Ektomorf: Legger verken lett på seg fett eller muskler. Høye, spisse ansiktstrekk, lang hals, lange fingre, små pupper på kvinner.
Jeg er nok ganske normalbygd, på grensen til spebygd med tynne håndledd, ankler og smale hofter etc, og har helt gjennomsnittlig muskelvekt. Jeg tror alder kan ha noe å si også, for jeg ser på bilder av moren min fra hun var sent i tenårene, og veide knapt 50 kg. Hun er like høy som meg, og har ganske lik kroppstype, egentlig, men hun så overhodet ikke skrapa ut. Men hun så fortsatt superslank ut da hun veide 60-65 kg da hun var på min alder.
Jeg kunne sikkert fint veid 50 kg som typ attenåring, men nå som jeg er over tredve tror jeg ikke jeg skal mye under 65 kg før det holder. Jeg veier 77 kg nå, og ser overhodet ikke overvektig ut.
Jeg mener "ramma" har utrolig mye å si i dette spørsmålet, som Photo sier. Hvis "rammeverket" ditt er brede skuldre og hofter, kan du ligge sikkert 10 kg høyere enn de med smal kroppstype. Vi nordiske kvinner har som regel den kroppsbygningen. Jeg har aldri sett noe bra ut med en BMI særlig lavere enn 23-24. Tror BMI begrepet passer bedre til de franske kvinnene jeg ser her jeg bor, de har jo skjelett som en 11- årig gutt.... Klart de ville sett smellfeite ut med en BMI på 26. Selv ser jeg faktisk ikke så værst ut nå med en BMI på nesten 30, bare jeg blir kvitt magen nå så.... Og jeg er enig i at alder spiller inn, det som er fint på en tenåring, kan se skrapa ut på ei dame i førtiårsalderen. Svigerinna mi gikk ned til sin tenåringsvekt, og så bare dausjuk ut....Ikke no pent....
Vel, jeg er 1,68 høy og veier pr i dag 66 kilo, jeg vil ned noen kilo til.
Jeg har lett kropp, i den forstand at jeg er "liten og nett" ,
jeg har veid 54 kilo, og det var alt for lite, og skyltes ikke slanking, men feilmedisinering.
Jeg skal være ærlig og si at jeg på en måte likte kroppen min da jeg var 54 kilo,
men den var ikke kvinnelig, det var ikke noe rompe, ingen bryst å snakke om,
så jeg ønsker meg ikke tilbake dit!
Vanskelig å konsentrere meg og skrive slik at ingen misforstår så tidlig på dagen,
så jeg tror jeg lar det bli med dette :p
Jeg må jo si jeg synes du så rimelig nett ut da jeg så deg sist, Lava. I hvert fall som jeg kunne se. Og det er ikke noe jeg bare sier, altså. Men klart, kropper er forskjellige. Jeg vet ikke om jeg bør veie 65 kg jeg heller, det er bare et mål jeg har satt meg. Kanskje jeg ser fantastisk ut når jeg veier 70 kg, eller kanskje jeg må lavere enn 65 kg.
Jeg tok uansett en kroppsanalyse for et par år siden, og det har jeg tenkt å gjøre igjen når jeg er nærmere målet. Nettopp for å sjekke fettprosenten. Jeg trener ikke, så muskelmasse er jeg ikke så opptatt av, så lenge den er innenfor normalen.
Ok, her er det mye jeg føler for å røske tak i, så jeg får bare unnskylde min tendens til å skrive for mye og håpe jeg ikke fornærmer noen! ^^,
Først og fremst.. Forskjellen på folks forbrenning er ytterst liten dersom man ser bort ifra en forholdsvis liten del av befolkningen som f.eks. har mangel på T3/T4. Selv for disse er det bare snakk om én blodprøve, én resept og ei pille om dagen før forbrenningen er innenfor ~3% av normalen.
Disse -morphene er morsomme måter å klassifisere folk på, men hele konseptet står og faller på Confirmation bias og menneskets inneboende trang til å klassifisere og systematisere. Morsomt konsept, men ingen stødig vitenskap bak.
Vennligst ikke oppfatt dette som slemt, men skal man være faktuell, vitenskapelig og kynisk er det faktisk denne regelen som gjelder for alminnelig slanking. Om vi antar at du ikke har noen ubehandlede forbrenningssykdommer vil ditt daglige energiforbruk være innenfor ~3% av normalen for din alder/vekt/kjønn/aktivitetsnivå. Spiser du 500kcal under dette daglig vil du gå ned en halvkilo i uka (1kg kroppsfett holder 7500kcal energi).
Forbrenningen justerer seg etter inntaket, folk legger veldig forskjellig mening i ordene "hard trening", folk skriver kanskje ikke opp den éne isen på matloggen. Når alt kommer til alt kan man ikke trylle frem fett om man ikke har overskuddsenergi, og får man for lite energi kan ikke kroppen fungere uten drivstoff.
Nå ser jeg selvfølgelig bort fra ketose, som er en helt annen diett der energi-underskudd faktisk ikke er så viktig bare man spiser nok og noenlunde riktig. Ketose er rett og slett en "hack", vi utnytter en mekanisme i kroppen til å lure den til å bryte ned fett selv om vi får nok drivstoff.
Til trådstarter:
Det er faktisk noe man kan kalle "trivselvekt"! Det kalles homeostase og er kroppens mekanisme for å holde seg så effektiv som mulig. Det koster dyrebar energi å ha muskler, så gir man ikke kroppen en grunn til å ha dem (styrketrening) vil kroppen kutte ned hestekreftene for å bruke mindre bensin.
Samtidig var det i gamle-gamledager fordelaktig å ha litt fett på kroppen da tilstrekkelig mat på ingen måte var noen garanti. Samtidig levde vi i et jeger-/samler-samfunn som krevde at vi var i god form og kunne både gå, sprinte, løfte og slepe uten å kaste bort energi på å bære med seg 50kg ekstra vekt.
Forutsatt at matinntaket ligger omtrent på det du forbruker kan forbrenningen justere seg slik at du verken går opp eller ned. Utover dette vil man gå opp eller ned i vekt, basta bom!
Så ja, dersom du bare spiser når du er sulten og stopper når du ikke er sulten mer, så vil du ligge på ei vekt der du har musklene du trenger for dine daglige gjøremål og en fettmengde som gjør at du kan vare en måned eller to om det plutselig ble slutt på maten. Det viktigste er vel hva DU er fornøyd med ikke hva steinalderkroppene våre vil, og dette kan manipuleres med kombinasjonen av hard innsats og relativt enkle konsepter innen kost og trening.
Nå har det seg sånn at kroppene våre er litt mer komplekse enn inn/ut antall kalorier. For mange her inne, så hjelper det ikke å ligge i kaloriunderskudd, men det er type mat som gjelder.
Så 1700 kalorier er ikke alltid 1700 kalorier, for å si det slik.
Ved lavkarbo kosthold kan man faktisk ligge høyere i antall kalorier og enda gå ned i vekt. For noen (mange her inne) så går vi faktisk MER ned på normalt kalori-inntak på lavkarbo, enn tradisjonell lavkalori-telling.
Vi er mange som har slanket på oss flere kilo...
Plastbox: Stødig vitenskap finnes det ikke bak alt (høykarbo, kolesterol, vi har mange eksempler). Mulig det er "Confirmation bias" fra min side, men når jeg ser meg rundt, så synes jeg at de hovedklassifikasjonene stemmer godt.
Jeg ser ikke helt hvordan dette er relevant for vår diskusjon? Bare fordi det er "regelen for alminnelig slanking", betyr ikke at det er absolutt - og det gjelder i alle fall ikke for lavkarbo. De fleste overvektige kan spise lavkarbo, IKKE trene etter "alminnelig regel for slanking" og likevel gå ned i vekt. Jeg sier ikke at man bør gjøre det slik, men man kan.
Jeg kommenterte at Studine:)s utsagn ikke var riktig, og det er den heller ikke, selv om det er "regel for alminnelig slanking".
Bare et lite obs ift analyser av kroppssammensetning; jeg gjorde det på treningssenteret mitt ( inbody - analyse) og fikk som svar at idealvekten min var 70 kilo. Hos legen min veide jeg meg på en tanitra vekt og fikk beskjed om at idealvekten var 62 kilo. Jeg heller mot at det siste er mest korrekt, jeg er rundt 168 høy. Selv ønsker jeg å veie rundt 65 kilo.
Ellers fikk jeg også veldig høyt score på at jeg hadde mye muskler i kroppen og muskler veier endel. Jo mere muskler man har, jo bedre fettforbrenning kan man ha også.
Jeg er 174 cm høy og veier 64 kg nå, jeg er ikke skrapa men slank. Jeg ville ikke veid mer (med mindre det var muskelvekt, og det kan det jo hende jeg får nå når jeg trener mer), men det er jo meg, og jeg er vel preget av litt panikk for å bli overvektig igjen. Men for å svare på HI sitt spørsmål, jeg synes det er viktig å være glad i seg selv, så om du trives med den kroppen du har nå, så synes jeg du skal slappe av og ikke stresse med det. Vil du gå ned i vekt, så går du ned i vekt men kun for din egen skyld. :)
Først: Definisjonen av en kalori: 1kcal er energien det tar å øke temperaturen på 1 liter vann med 1 grad celcius ved 1 atmosfæres trykk. 1700kcal er og vil alltid være 1700kcal men snakker da selvfølgelig om energi tatt opp i kroppen, ikke inntatt energi. Spiser man f.eks. disse pillene som blokker fettopptak i tarmen vil energien kroppen tilføres være lavere enn energimengden man putter i seg. Alikevel, argumentet holder, for om kroppen bare tar opp.. tja.. 1300 av disse 1700 kaloriene, så havner de restrerende 400 i doskåla. :P
Er, som jeg vel skrev, klar over at det er mye finurlig kjemi og biologi inne i bildet, men du kommer ikke unna det faktum at dersom du (i et ekstremt eksempel) går på en vannfaste, så blir du dødens tynn (tenk konsentrasjonsleire og andre umenneskeligheter). På samme måte er det ikke til å unngå at om man dobler ens daglige matrasjoner vil man stige i vekt.
At typen bensin har endel å si for bilens ytelse og drivstoff-forbruk betyr ikke at det er fysisk mulig for en bil som bruker 1 liter på mila å tanke 40 liter (daglig energiinntak), kjøre 40 mil (daglig forbruk), og ha 5 liter igjen på tanken.
Selvfølgelig grovt forenklet, men fysikkens lover sier: Man kan ikke få mer energi ut av et lukket system enn man putter inn. Ser man kroppen som som en helhetlig enhet som bruker x energi hver dag, så må all energi over x nødvendigvis havne et sted, akkurat som all energi under x må taes fra et sted.
At kroppens indre mekanismer, være det seg enzymproduksjon, hormoner, insulin-/glukagonrespons/-resistens, osv. varierer fra person til person er enselvfølge, ikke et argument mot "kalorier inn - kalorier ut". Kroppens energiinntak vs. energiforbruk er faktisk et lukket system da all energi må komme fra mat, og all inntatt energi må forbrennes (eller lagres til den forbrennes).
Jeg kan komponere et par greske ord jeg også, og si at folk med brunt hår hører til én type, blondt og rødt hver sin andre type. Hadde jeg sett på litt statistikk kunne jeg "mystifisert" det enda litt mer med det resultatet at når folk hørte det og tenkte over vennekretsen sin hadde reaksjonen vært "Jøss.. det har jeg ikke tenkt på!" også forteller de det videre. Betyr ikke at det er vitenskal, som det sies: Correlation does not imply causation. ;)
Med "alminnelig slanking" mener jeg strengt tatt alt som ikke innebærer ketose, eller potensielt lavkarbo/lavgi. Ketose er en måte å utnytte en mekanisme i kroppen. Mangelen på blodglukose gjør at kroppen tror den sulter, og frigir glukagon som stimulerer frigjøring av fettsyrer fra fettceller. Disse kan dog ikke omdannes til glukose, så syklusen fortsetter for fullt selv om kroppen har all den energien den trenger og mer til.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
