Er det lett for dere å bare unngå alt sukker, sjokolade og godteri? Jeg sliter med å være så streng, men ser at jeg burde det. Hvordan motiverer dere dere? Jeg regner med at de fleste her har vært vant til et usunt kosthold fra før av. Det er jo en overgang å legge om inngrodde vaner.
Jeg tenker bare på hvor utrolig lyst jeg har til å være den personen jeg er inni fettet som ikke kommer ut. Jeg tenker på hvor mye jeg har lyst til å få barn en gang i framtiden og at det er lettere nå man er tynn. Jeg tenker på alle de lekre klærne som kommer til å spise opp min lønn.
Det faktum at jeg er den eneste overvektige i min venninnegjeng er motivasjon nokk for min del. Det å alltid være den mindre pene er en utrolig dårlig følelse, så om jeg må hoppe over godis for å bli kvitt den følelsen er det helt ok for meg:)
Motivasjonen er at jeg har greid å gå ned i vekt og vil IKKE tilbake dit jeg var....orker ikke å være tjukk og tung, derfor er det lettere å motivere seg.
Jeg spiser sunt og trener.:)
Men hvis dere er på vei nedover så ville jeg anbefalt å få litt profesjonell hjelp, MEN det koster endel penger men jeg synes det var verdt det:)
Selvfølgelig har jeg lyst på sjokolade og slikt innimellom, som denne helgen da har det blitt litt av hvert, men nå er det tilbake igjen med sunn spising og ny treningsøkt:)for mange utskeielser når man er på vei ned gjør at man stopper vektnedgangen eller at det går tregere.
Min motivasjon er å gå på vekta! Den peker bare en vei, og det er nedover. Herlig! 13 kg siden 19 januar :-)))))
Heldigvis er det masse lavkarbo godteri som jeg koser meg med, og som heldigvis ikke er partystopper for meg. Akkuratt nå har jeg ei nydelig sjokoladekake i kjøleskapet som jeg koser meg med. Helt uten sukker :-)
Hvis du går inn på oppskrifter, så ligger det ei der på første side som heter bursdagskake... den er å anbefale :-) I tillegg lager jeg sjokoladebiter, som det også ligger oppskrift på inne på forumet :-) Hadde aldri klart meg uten dette... hehe
Holder lenge å være over hundre kilo og mamma til en liten jente på 6 måneder.. Har ikke akkurat lyst til å dø når hun er type 10 år av hjerteinnfarkt eller noe i den duren.
Også er jo fremgang en god motivator da.
Så...du mener at du ikke klarer deg uten godterier, søtsaker og kaker? Er ikke det litt av problemet da? Det ligger i tankegangen vår at vi ikke klarer oss uten "søtsaker" og at vi må ha det. Det er en del av grunnen til at vi er/har vært feite. Min personlige mening er at alle bør la kroppen få sjansen til å kjenne på om det er viljen som styrer eller om det er lysten:)
Motivasjonen min er at jeg har mye bedre helse, jeg har ikke lenger en sikker utsikt til bl.a diabetes og kneslitasje. Det er motiverende i seg selv at jeg blir ekstremt dårlig av sukker og brødmat. Det er som å spise gift, og gift er jeg ikke hypp på, så jeg skeier aldri ut med høykarbomat, det er bare så ubehagelig. Og selvfølgelig -en lavere, mer kledelig og behageligere vekt! Ikke ti ville hester kunne dratt meg tilbake til mitt gamle begredelige sykdomsbefengte liv!
Ja, jeg synes det har vært en stor hjelp å kunne ta en sjokoladebit, når jeg har lyst på noe som ikke er salt (stort sett på lørdagen). Dette har ikke noen effekt på blodsukkeret mitt (slik vanlig sjokolade har) så da ser jeg ikke problemet. I tillegg forsvinner kiloene..
Motivasjonen holder jeg oppe ved å fokusere på alt jeg faktisk KAN spise. Ikke noengang la fantasien stoppe meg, men søke etter nye ting og tenke at jammen er jeg heldig som kan leve slik jeg gjør. Jeg hadde det litt som deg før, men måtte ta et oppgjør med søtstoffbruken min. Kanksje det er derfor du føler du har lyst på?? Søtstoffer får deg nemlig til å ville ha sjokolade (iallefall gjør det det med meg)
Også er det ganske motiverende å se på bilder av meg selv 25 kilo tyngre enn nå!
Finnes det sjokolader som er sunnere enn andre som man kan unne seg i nødtilfeller? Spiser du sukkerfri sjokolade? Hva heter den og kan man kjøpe den i dagligvarebutikken? Jeg bryr meg ikke om mørk sjokolade for den gir meg migrene mener jeg.
Hver gang jeg har veldig lyst på noe sånt, så spiser jeg meg mett på ting jeg kan spise. Det hjelper veldig.
Men for motivasjon tenker jeg bare på hvor mye bedre jeg føler meg nå, hvor mye bedre andre syns jeg ser ut, hvor mye mer energi jeg har og hvor missfornøyd jeg var før. Hver gang jeg er på nippet til å skeie ut, så tenker jeg bare at en sjokolade er et par minutters glede, men hvis jeg ikke spiser den, så hjelper det på kroppen og selvfølelsen min for alltid :)
Hei,
Jeg har ikke helt skjønt det med å slite med motivasjonen jeg, men så gjorde jeg et grundig forarbeid og så bestemte jeg meg for å legge om kostholdet, har aldri sett på dette som noen kur… kanskje en medvirkende faktor. Klart man har noen dårlige dager men det har vel mer å gjøre med at samfunnet enn så lenge ikke er tilrettelagt for oss lavkarbere noe som gjør at man må planlegge litt mer enn man pleide å gjøre.
arnakristin, dette er jo en kur da. Som torkil sier, livsstilen videre skal jo inneholde mer karbo. MEN, med en sånn tankegang så er det lettere å fortsette :)
Jeg tenker som sagt at jeg heller vil ha en fin kropp enn sjokoladerush :)
Hei,
Spiser ketogent, flere her inne som gjør det selv etter oppnådd vektmål, prøvde å øke kh kvota i høst men da gikk det kjapt på 4 kg som ikke vil av igjen, så da har jeg fortsatt minimum 15 kg til, da jeg økte kh i høst hadde vekta stått stille i 1,5 år. Vektstagnasjonen har jeg tilskrevet medisiner, dårlig søvnkvalitet, kroniske smerter, diverse betennelser og immobilitet. Trodde ting skulle endre seg da jeg fikk nye medisiner i januar og søvnkvaliteten forbedret seg vesentlig i tillegg har jeg bassengtrening 1 gang i uka og går et par kjappe turer på mølla (2x30 minutter) hver dag, men vekta den nekter å rikke på seg. …men det har ikke påvirket motivasjonen til å forsette å spise ketogent – man kan jo ikke sette seg ned å deppe pga bagateller.
Ja, det er en overgang. Jeg syns det var vanskelig før, men nå er det ikke noe vanskelig å holde seg unna. Jeg tror nok å lese Barn i balanse var et vendepunkt for meg, å lese om hva maten gjør med kroppen vår gjør sterkt inntrykk.
Så er det også motiverende med en gang man begynner å gå ned i vekt!!
Pluss all den gode maten man faktisk kan lage på lavkarbo da... slafs!
Ikke nødvendigvis. Jeg trives aller beste i ketose, og har stort sett vært i ketose i tre-fire år, så det kommer jeg nok til å fortsette med i hverdagen. Ketolysekuren er ikke den eneste ketogene dietten heller ;).
Kommer sikkert til å gjøre det samme selv. Men når jeg har gått ned det jeg vil, så vil jeg stabilisere og ikke gå ned mer. Men tenkte å kjøpe boka "etter slankekuren" for er da det blir vanskelig...
Ja, jeg har det helt fint, i alle fall!
Det er nok mer et forbehold enn en anbefalning. Det er fordi noen mener det er forsket for lite på ketose over lengre tid. Men jeg har det i hvert fall helt perfekt på tilnærmet null karbo. Og jeg er langt fra den eneste. Ketose er fullstendig ufarlig. Hvordan tror du ellers f.eks inuittene og andre urbefolkninger kunne overleve når de var i ketose stort sett hele året? For ikke å snakke om våre forfedre?
Ketose for the win :D. (I alle fall for mitt vedkommende).
Jeg tror at grunnen til at mange sliter med motivasjonen, eller ikke greier å gjennomføre en "slankekur" helt og holdent er fordi de nettopp har sett på dietten som en slankekur og ikke en livsstilsendring. Det nytter nemlig ikke å gå på kur i 6 måneder og så vende tilbake til det gamle kostholdet sitt. Det er det som har gjort oss feit. Det er det vi må vende kinnet til.
Jada, det er utopisk å tro at vi aldri mer skal spise sjokolade, eller bløtkake, boller osv. Men nå er det nå slik at det er det man spiser mellom nyttår og jul som teller mest, ikke det vi spiser mellom jul og nyttår. Selv om det hos de fleste sniker på seg en kilo eller fem mellom jula og nyttår da:p. Det betyr også at det av og til faktisk er lov å spise "ulovlige" ting, om man ønsker det.
Klart motivasjonen ikke er på topp når man definerer ligningen mat=kos som kos=mat, for da opplever man at man "aldri får koset seg". Motivasjonen kommer aldri til å være helt tilstede heller dersom man nekter seg å skeie ut, for da blir den sjokoladen, den kjeksen etc så fristende og lokkende at man greier ikke å holde ut. Jeg opplever det at jeg greier fint å la det være siden det ER LOV å spise sånne ting, men jeg har endret tankegangen, og jeg tenker bestandig over om jeg virkelig har lyst å skeie ut, eller om det er bare gamle vaner. Jeg spørr alltid meg selv om jeg trenger å spise den der, og det hender at jeg står ved sjokoladehyllen i butikken og har storstilt diskusjon med meg selv.
Men man må jo nesten prøve å la det være. Det kan være vanskelig i begynnelsen, så da kan man begynne med enkle mål og si at på lørdagen får man en liten sjokolade, eller man kan få pisket krem med revet sjokolade, eller annet godt, "lovlig" opplegg. Alle bør klare 6 dager uten søtt. Men når lørdagen kommer så kan man også kjenne veldig godt etter om man trenger å spise det eller om det er gammel vane. Mange ville blitt sjokkert over å oppdage at man trenger det ikke:). Prøv ett par uker uten søtt og så kjenn på følelsen. Den kommer ikke til å være der etter ett par uker når man går på avrusning. Alt jeg ber om er at man prøver. Gi kroppen en sjanse til å venne seg av med behovet.
Så lenge man går rundt med en sur og mutt holdning og tror man ikke kan spise verken ditt eller datt og ikke er fornøyd med hva man spiser så blir man demotivert. Da må man prøve en liten egeninnsats for å gjøre hverdagen litt mer variert og velsmakende. Man må gjøre en liten egeninnsats med sine egne tanker.
"Men det anbefales jo å ikke være i ketose lenger enn seks mnd av gangen?"
Å? Hva er grunnen til at det er sunt i et halvt år bare? Det er vel snakk om glidende overganger med mer og mer karbohydrater og mindre fett, og ikke at vi skal ut av ketose nødvendigvis? Vi skal jo ikke opp i vekt igjen!
Hei,
…man behøver ikke gå opp i vekt selv om man ikke lever ketogent, utrolig mange som lever på generell lavkarbo som holder vekta.
Fordi det ikke finnes god nok forskning på feltet vedrørende langtidsvirkninger så kan ikke legestanden anbefale mer enn 6 måneder. Når det er sagt, dersom man er frisk og rask så er det ingen ting i veien for å fortsette å være i ketose. Hadde det været farlig så hadde nok ikke jordkloden vært overbefolket med homo sapiens.
ada-emilie, det er torkil som står bak denne kuren som sier det selv. Men har jo noe, som photobscura sier, med at det ikke er forsket på det i så lang tid som et år eller et helt liv etc.
Men det jeg lurer på da, hvis ketose er helt ufarlig, hvorfor sier de at man IKKE må gå på det hvis man er gravid? Jeg kunne tenkt meg å fortsette hvis jeg ble gravid, men det frarådes på det sterkeste. Og noen her inne sa at barn blir dummere, hvis moren har vært i ketose hele svangerskapet. Høres rart ut, men man få jo i seg masse mineraler etc. Hvorfor kan man ikke gå på det når man er gravid da? Da kan det jo ikke baaaare være bra? :)
Ja, ikke sant? Det er jo ganske vesentlig da...Men står på katolyse.no at det bare frarådes...VIL VITE HVORFOR. For har lyst til å gå ned eller holde meg på vekta under en graviditet....
Kan jo hende at man ikke vet så mye om det å være i ketose når en er gravid derfor fraråder man det. Jeg ville ivertfall ikke tatt sjangsen dersom jeg var gravid så lenge det ikke er noe erfaring på det området.
Det er jo forsket på langvarig ketose, men det er vel delte meninger om forskningen er kontrollert nok. Jeg har som sagt uansett vært i ketose i over tre år, og det er flere her inne som har vært i ketose ennå lenger.
Men Elinee, hvor har du hørt/lest at barn blir dummere om moren er i ketose under svangerskapet? Det hadde vært kjekt med en link/henvisning til en såpass drøy påstand ;).
Mange vordende mødre er nok i ketose mye av svangerskapet mer eller mindre frivillig på grunn av kvalme etc, enn om dette ikke kan kalles kostindusert ketose. Det frarådes også å ikke gå gravid/amme når man er i ketose, igjen, fordi man ikke kjenner til risikofaktorene godt nok. Men den eneste påstanden jeg vet det kan være hold i er at dersom man er overvektig når man blir gravid og ammer, og går ned i vekt med kostindusert ketose så kan miljøgifter frigjøres under fettforbrenning. Men det gjelder vel da i tilfelle all effektiv slanking under svangerskapet.
Jeg vil uansett ikke anbefale kvinner å være i ketose når de er gravide eller ammer, men jeg vil ikke fraråde det heller. Jeg stiller meg egentlig helt åpen til at man må finne ut av det selv, hva som føles riktig og bra for en.
Dette er ikke noe jeg har voldsom greie på altså, men rent logisk sett er de 9 første månedene den tiden da man vokser suverent mest. Ikke ulogisk at karbohydrater, som tross alt er den mest effektive, raskeste energien, bør spille en naturlig rolle i en vordende mors diett.
Et raskt søk etter næringsinnhold i morsmelk sier at 37% av energiinnholdet kommer fra karbohydrater (i hovedsak laktose).
Bare leker med logikken her, men dersom jeg var kvinne og ble gravid hadde jeg nok tenkt som så at barnet skal vokse mye mer enn f.eks. en kroppsbygger noengang har vokst på et år, og se hvor mye karbohydrater de spiser! :P
Det har jo seg slik at barnet får det det trenger for å utvikle seg, det tar det fra moren. Men moren kan jo risikere å ikke legge på seg og få vitamin og mineralmangel.Det sistnevnte er jo ikke så farlig på ketogen kost, fordi man får jo i seg nok av det gjennom kosten. Man får jo gjerne et barn som er normalvektig da;) Og det må jo være 100ganger sunnere å spise ketogent enn å være i ketose hele svangerskapet fordi man er så kvalm at
man ikke får i seg noe mat og i beste fall bare litt sjokolade og chips.
Skulle jeg blitt gravid enda en gang, så ville jeg nok holdt meg til den ketogene kosten for å unngå svangerskapsdiabetes, unngå å gå mye opp i vekt og få et normalvektig barn.
Ååå, jeg finner det ikke. Tror det var i februarstartere tråden at noen sa til meg at barn som ble skapt under ketogent svangerskap, ble dummere. Men finner jo ikek end ritt når jeg søker her, kommer jo bare opp hele trådene, så må sitte og bla og bla og bla...
Men jeg skal i hvert fall leve lavkarbo, vet bare ikke heelt hvordan enda. Nå er jeg jo ikke gravid enda, så får ta det når det kommer...Men kan ikke øke litt på karbo og holde på fettet, for da går man ofte opp. Må finne en fin balanse mellom litt mer karbo og litt mindre fett....
Ikke akkurat denne tråden, men tror at den som sa det til meg, har lest dette. Merker jeg da blir litt skeptisk, hvis jeg blir gravid, til å fortsette med dette....
Hovedgrunnen til at man ikke skal være i ketose i svangersakpet og under amming er vel heller at i fettet er det lagret endel miljøgifter og hormoner i fettet som man ikke ønsker skal gå inn i barnets næring?
Når det er sagt er jo ketose en svært vanlig tisltand for gravide å være i, siden de ofte sliter med kvalme, oppkast og lavt næringsinntak i perioder. Hvis sitatet fra The Dude stemmer vil jo det bety at alle barn av mødre med svangerskapskvalme er dumme det da? :confused:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.