Jeg ser det er en annen tråd her som omhandler omtrent det samme, men det er så forskjellig at jeg starter en ny tråd i steder for å "kuppe" den andre tråden.
Siden starten av desember har jeg vært veldig forsiktig med karbohydratene. Jeg ligger stort sett godt under 150 karber om dagen. Når jeg ligger på dette nivået har jeg en enorm eksplosivitet under utholdenhetstrening. Jeg kan ha syklet 4 mil og har likevel MASSE sprut i oppoverbakkene.
Men den siste tiden har vekta stått stille, så jeg har redusert karbohydratene til det absolutt minimale, dvs under 50 i døgnet. Det jeg merker er at eksplosiviteten er borte. Jeg har en svak sur følelse i beina hele tiden etter 15-20 minutters sykling. Den blir ikke så ille at jeg må gi meg, så jeg kan fremdeles sykle langt, men jeg klarer ikke å få musklene til å "eksplodere" i oppoverbakkene lenger. Jeg må ned på lavere gir og slite meg oppover bakkene og bruke et par minutter når jeg kommer på flatene igjen for å hente meg inn. Jeg merker også at hvilepulsen min har steget fra 45 til rundt 65. Dette forundrer meg litt.
Er det noen som kan forklare meg hvorfor dette skjer? (Hvis dere lurer på hva jeg spiser så kan dere lese det i bloggen min her: krympe.surrehuer.net/?tag=oppsummering
Men jeg har oppnåd målet med min "hard core" lavkarbo. Siden 13. april har det forsvunnet 5,5 kilo og jeg kommer til å trappe opp på karbene i forbindelse med trening igjen. Karbene jeg bruker er i form av Fedon sine brød og frukt, da fortrinnsvis bananer.
Hei. Dette med lavkarbo og trening får vi neppe noe entydig svar på i dette livet. Da jeg gikk over til lavkarbo, var det ikke for å gå ned i vekt, selv om jeg nok veide noen kilo for mye. 6 kilo forsvant som dugg for solen. Men jeg ville se om det kunne gå an å trene hardt og leve strikt lav karbo samtidig. Strikt lavkarbo, da snakker jeg ketogent kosthold, ca 20 om dagen, maks. Jeg fikk info fra kostdoktor Andreas Eenfeldt om hvordan jeg skulle gå fram for å få en god fettforbrenning, og som han sa: Den eneste måten å gjøre det på, er å være sikker på at kroppen din ikke har noe annet å brenne - enn fett. Ergo- null karbo inntak.
Så sure ben har jeg aldri hatt før, hverken før eller siden. Men jeg visste jo at det ville skje. 4 uker senere kom det som en eksplosjon, hurtighet, utholdenhet, rå styrke...Kroppen kan selv produsere 100 gram karbo på en time. Men det kan den kun gjøre om en har en eksepsjonell fettforbrenning, den trenger blant annet glycerolen som binder fettet sammen til triglyserider til dette. Når fett spaltes for å brukes, går glycerol delen til leveren, der den blir bundet sammen med aminosyrer for å bli glukose. Dette kan brukes omgående, eller lagres.
Grunnen til at det tar så langt tid som fire uker før kroppen fungerer igjen, er at enzymene som brukes til å spalte fett i magen, er så få etter mange år på mager kost, og dette må kroppen venne seg til å lage mer av. Det er èn ting, men det hundrevis av ting som enten må snus på, eller oppgraderes for å få alt til å fungere igjen. Men når kroppen lærer seg å bruke fett som energi, er det ikke måte på hvilken trykk jeg får. Intervalldragene går langt kjappere på ketogent kost, enn om jeg trykker i meg karbohydrater. Jeg har prøvd over hele fjøla, men for meg er det absolutt best prestasjon på kegogent nivå, det tar veldig mye lenger tid før jeg får noe som helst som kan ligne på melkesyre.
Men, vi er jo alle forskjellige. Det som paser meg, passer kanskje ikke deg :)
Jeg har ikke opplevd at eksplosiviteten er blitt borte, men jeg har derimot gått meg totalt tom hvis trimminga varer med enn en god time. Har hatt et par skiturer i vinter på et par timer som har vært veldig tunge, men det bryr jeg meg ikke om så lenge vekta går ned.
Jeg skrev et annet svar/innlegg i den andre tråden om utholdenhet og lavkarbo.
Det er tydelig at det er flere som merker at punchen i musklene kan forsvinne om man kjører et kosthold med mindre karber (ikke null). Bare for å gjøre det klart hva jeg mener med punch, så er det når jeg virkelig presser meg, veldig høy puls og maks innsats. Når jeg skal holde denne intensiteten nærmere halvminuttet og mer, da merker jeg det virkelig. Når jeg ligger litt lavere på intensiteten, type løp så raskt som mulig opp et fjell, da møtte jeg smellen etter ca 20 min. På vanlig karbokosthold, uten mat underveis, har jeg holdt mye lengre.
Og så gjenstår det å se hvordan min kropp reagerer på null karber og utholdenhetstrening etter en fire ukers "induksjon" :)
Jeg har trent løping (for halvmara nå) i snart 9 mnd. På LCHF. Ketogent, da det virker best for meg. Høyde 182. Vekt 78. Hurtigheten er det dårlig med nå, i og med at jeg trener for ekstrem utholdenhet. Men jeg har en langt høyere terskel for syre enn før. Det virker slik: Siden jeg har "tvunget" musklene til å bruke fett, ser det ut som om kroppen har fått evnen til å presse seg i intensiteter der jeg før gikk over i anaerob glukose forbrenning, der bruker jeg fortsatt fett. Jeg må mye høyere en før i intensitet før kroppen bukker under og tar i bruk anaerobe mekanismer. Likevel kvitter kroppen seg med melkesyre langt raskere enn før. Dette er til veldig god nytte i intervalldrag. Jeg holder mine drag på ca 1000 meter. De siste 400 meterene før gikk ofte med mye syre i bena, noe som gjør at hjertet ikke får så bra trening, og farten må senkes, ergo dårligere treningseffekt. Med fettforbrenning på topp, kan jeg holde høyere fart en før, og jeg får aldri syre. Jeg kan får tendenser til hyperventilering iblant, da fett krever mer oksygen enn glukose. Men med fart opp mot 95 % av max går fint på rent fettforbruk.
Langkjøring på 2.5 timer går også like fint, og langt bedre enn før, på høykarbo.
Jeg er overbevist! :D
Fra nå av blir det lav-lavkarbo, lchf style. Er voldsomt nysgjerrig på hvordan det påvirker ytelsen for min del! Jeg kan gi en rapport her inne om noen måneder. Jeg har en rar lyst til å en gang løpe marathon. Jeg er 181cm, veier nå 90kg, av det er knappe 11-12kg fett, er vel bygd mer for fart på korte distanser enn marathon. Litt som dvergen Gimli sier i lord of the rings når han har løpt fire dager i strekk og holder på stryke med; "I'm very dangerous on short distances."... Styrketrening har jeg forsøkt nå på lite karbohydrater, og har kjempefremgang, men det er liksom litt enkelt å nå mål innen styrketrening, i hvert fall på det nivået jeg holder på. Og nettopp derfor vil jeg bryte noen barrierer ifm lengre distanser. :) Elsker å løpe, det er jo et godt utgangspunkt i hvert fall.
Var på seminar med Skaldeman m.fl i Bergen i går, nye kokebøker er i boks, og inspirasjonen og overbevisningen tar bølgen!
Noen er bygd for fart, andre for komfort :)
Jeg vil bare si stå på, og lykke til. Det kan komme tunge dager, og da gjelder det å ikke miste grepet :)
Jeg kunne tenke meg å tipse deg om to blogger:michelblomgren.blogspot.com/. Erfaren og utdannet idrettsfysiolog, som har kuttet ut all karbo, til og med fløte. En ekstrem ekstremist, for å si det sånn. Men det kan gi inspirasjon iblant, kanskje.
Den andre er en litt "mykere" variant. Min samboer, som har gått på LCHF i fire år, og det er MANGE oppskrifter, og veldig mye erfaring å ta med seg om du er ny i faget: lenabeatrice.net
Velkommen i klubben :)
Jeg har vært litt skeptisk til et kosthold med veldig lavt karboinnhold siden jeg trener mye intervaller. Trener 4 x 4 (4 min på 90-95% av makspuls så tre min på 70% osv) ca tre ganger i uka, og en økt med langkjøring (1 time på 80 % av makspuls).
Har prøvd å ligge på 50 g om dagen ca, (men det har vært dager hvor det har blitt en del mer) og det har gått helt fint. Men har vært skeptisk til å kutte noe mer, for har da merket at jeg ikke klarer å gjennomføre intervalløktene like bra, blir så fort seig i bena, og er helt utslitt etterpå i motsetning til den energi-boosten og gode følelsen jeg vanligvis får.
Uansett, fra hva jeg leser her ser du ut til at flere opplever det som en overgangsfase, stemmer det? At det etter en stund vil gå helt fint å trene intervaller på f. eks 30 g om dagen? Er vel avhengig av å trene, er liksom ikke meg selv hvis jeg ikke får kjørt meg skikkelig ut 3-4 ganger i uka!
Takker og bukker for nyttige linker BitTorres! :) Jeg har nå en lang liste med oppskrifter som skal prøves. Og han svensken er jo noe ekstrem, men god inspirasjon uansett!
Jeg har som tidligere sagt, kjørt et opplegg med i praksis rundt 70gram karber pr dag (maksgrense på 120), dette har jeg gjort en stund (ca siden jan/feb), og så har jeg hatt utskeielsesdag hver lørdag. Altså noe ala the anabolic diet har jeg funnet ut. Det kan virke som at kroppen min har blitt bedre til å forbrenne fett i denne perioden. De siste dagene har jeg spist lite karber, ca 20 gram, og har samtidig trent greit styrke og utoldenhet, 4x4min intervall greien med høy intensitet. I dag spiste jeg 8-10gram karber til sammen med frokost og lunsj, og la ut på en intensiv intervalløkt i firetiden. Økten gikk lekende lett. Det var fristende å korte ned på pausene, og hadde det ikke regnet katter og hunder og middagen ventet hjemme, kunne jeg lett bare fortsatt. Det er klart at en faktor som spiller inn er at formen er blitt bedre i det siste, men følelsen i kroppen i dag var bemerkelseverdig lett. Til avslutning på økten trente jeg noen baseøvelser styrke, easy-peasy det også :)
Det kan altså virke som at jeg nå merker tendenser til det andre lchf-utøvere/mosjonister beskriver av positive virkninger! Dårlig setning det der, men essensen er altså at det føles bra! :D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.