Etter å ha begynt på Ketolyse i slutten av februar i år, så har mye godt skjedd.
Noen få kilo er borte, blodsukkeret er stabilt og jeg føler ikke lenger for å spise en hel hest til kvelds.
Jeg er energisk og glad og er i det store og hele fornøyd med livet.
Men det aller beste, og som kanskje er det aller viktigste, er at jeg har fått full kontroll på "mattankene" som før opptok hele hverdagen min.
En liten kortversjon.
Jeg fikk bulimi da jeg var 15 år. Det dreide seg ikke så mye om kropp, men om at jeg følte jeg ikke hørte til og følte meg "alene i verden" til tross for en super og trygg familie.
Jeg har aldri vært noen pipestilk, men heller aldri overvektig.
Etter å mast på meg i 2 år, innrømmet jeg endelig for mamma at jeg hadde bulimi. Jeg hadde vel da holdt på i ca 3 år. Jeg var aldri sånn som spiste hele kaker for så å kaste opp, jeg spiste helt normalt, men kastet opp alt.
Jeg fikk hjelp til å få bukt med det og var bulimifri i mange år.
Men matspøkelset har alltid vandret rundt i kulissene og hjemsøkt meg ved ethvert måltid, ved enhver anledning jeg har kost meg med noe som helst. Jeg var min verste fiende på mange måter. For noen år siden fikk jeg påvist lavt stoffskifte, etter en graviditet jeg frivillig ikke fullførte. Jeg la på meg noen kilo i den perioden, til tross for at jeg trente masse og følte meg "flink" på alle måter.
I nov 09 meldte jeg meg inn i VG's vektklubb for å prøve å få en oversikt og et verktøy å forholde meg til, for å prøve å gå ned 10-12 kilo.
JA FOR DET GIKK JO BRA! Jeg gikk faktisk litt OPP, da jeg plutselig spiste enda mer karbohydrater enn jeg gjorde før. Jeg fikk en sånn søthunger som jeg aldri før har opplevd og før jeg visste ordet av det, satt jeg på kne foran porselenmonsteret...
Så kom jeg over dette forumet og følte med en gang at jeg hadde funnet noe stort! :)
Jeg leste masse om alt og kom frem til at Ketolyse var den retningen jeg ville velge, til tross for lite overvekt. Jeg synes den virket enklest for meg å forholde seg til.
OG DU HILDRANE DU, så fantastisk dette har vært.
Okei, jeg har ikke gått ned så veeeeeeldig masse, men så har jeg ikke så mye å kvitte meg med heller, men HODET MITT.... Alle spøkelsene er borte, jeg har ikke en eneste destruktiv flesketanke igjen i mitt hode og jeg har full kontroll på hva jeg spiser og hva jeg ønsker å spise.
Jeg føler at jeg har fått en sprøyte med "gladtanker" rett inn i "senteret for flesketanker" og jeg er så glad for det at jeg lurer på hvem jeg skal takke.
ENDELIG! HURRA!
Det må du gjerne gjøre. Jeg kan til og med skrive mer som du kan gi til henne. Det er jo mer til min opplevelse med bulimi enn det jeg skrev her.
Å føle at jeg har full kontroll på det som kommer inn kontra hva som kommer ut, er rett og slett et par trappetrinn opp på livskvalitetstrappen. :)
Utrolig bra!! Vokabularet er forøvrig utvidet med "flesketanker".. fantastisk bra ord :D Har ikke selv hatt bulimi, men BED som har mange likhetstrekk med bulimi (minus "finalen"), og syns også at et lavkarbo har hjulpet meg et stort steg i riktig retning. Gratulerer.. det ER vakkert!!
Takk alle søte mennesker. Dere er kule!
Hvis dette kan føre til at jeg endelig blir så happy som jeg egentlig burde være så er det helt magisk faktisk. Jeg blir helt rørt selv, for her har jeg gått rundt og vært "tjukkeMette" siden jeg var 10 år og selvom jeg egentlig har visst at jeg ikke har vært det, er det det jeg har sagt til meg selv hver eneste time i 20 år.
Jeg har dog alltid vært utadvendt og smågal, spilt teater og drevet med stand-up o.l., men jeg har også alltid følt meg helt elendig.
I August skal jeg gifte meg med kjæresten min. Tanken på å være fullstending lykkelig den dagen er den største gaven jeg kunne fått.
Drit i porselenet og søltøyet, liksom!
HERE COMES THE BRIIIIDE!
Kjenner meg godt igjen i innlegget ditt, MinMort, selvom jeg ikke har slitt med bulimi. Men negative tanker, det har jeg veldig god kjennskap til. Men de er i ferd med å forsvinne, og velvære og glede fyller opp etterhvert som negative tanker forsvinner:) Det er så deilig å våkne om morgenen å kjenne seg uthvilt og fornøyd. Kan ikke huske sist jeg hadde det så bra, og det er ikke tvil om at det er kostholdet jeg kan takke for det:)
Fortsatt lykke til til deg med lykkelige tanker og bryllupsforberedelser. Livet er herlig!!
Så flott! Det betyr jo bare at det funker på mange måter og for flere som har noe misforhold til mat/kropp, ikke bare vekt. Vet du hva, jeg forstår godt at du føler det slik. Når man spiser som det vi gjør, får man i seg stoffer kroppen har bruk for, så å si alt jeg spiser er bra for meg. Det jeg spiste før ser jeg ikke på en gang og savner det ikke. Jeg blir mett og kroppen er avslappet, lar meg få fri fra sult og drømmer om mer mat, mat, mat. Metthetsføleslen sitter lenge og blir jeg sulten er det jo bare å spise så mye jeg vil. Freden har senket seg, stakkars kropp har fått det den trenger. Vel, det er hva jeg kaller OPTIMALT?
Slikt blir man glad av å lese! :) Lykke til med bryllup!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
