Tittelen på tråden er beskrivende for meg akkurat nå. Jeg lurer på om jeg skal begynne på lavkarbo eller ikke. Jeg har forsøkt ketolyse før, men holdt ikke ut så lenge fordi det er så strengt. Gikk dessuten ikke ned så mye. Jeg har også gått på Grete Roede før - ca 3 år siden - og gikk ned mye (14-15 kg) på det. Trivdes godt med lavkalorikostholdet for jeg var alltid mett og jeg kunne skeie ut uten at det fikk konsekvenser for de neste 3-4 dagene. Så er det sikkert noen som lurer på hva som skjedde siden jeg nå ønsker å gå ned i vekt igjen. Jeg holdt vekta stabil inntil for ca ett år siden. Av ulike grunner, også medisinske grunner, ble jeg forhindret fra å trene slik jeg hadde lagt meg for vane. Siden da har vekten økt. Jeg er en person som liker mat generelt - ikke bare søtsaker, men også fet mat, salt mat osv. Men må jeg velge mellom søtt og salt, velger jeg nok det søte. Jeg har nå forsøkt å lese meg litt opp på dette temaet - både her inne på forumet, men også andre steder. Det er nok et lavkarbokosthold a la Hexeberg som vil være mest interessant for meg, dersom jeg skulle velge lavkarbo. Men jeg er skeptisk hovedsaklig av to grunner: for det første fordi jeg tror at jeg uansett vil måtte holde et øye med kaloriene - ikke så ulikt lavkaloridietter. For det andre vet jeg at et kosthold der jeg ikke kan skeie ut uten å ødelegge fettforbrenningen både kortsiktig og langsiktig, vil være veldig vanskelig å leve med. Ser at mange beskriver tap av interesse for usunn mat/høykarbo, men det opplevde jeg på lavkalori også. Likevel kunne jeg spise lørdagspizza og smågodt med familien og vite at dagen etter var det blanke ark og fargestifter og ikke flere dager med etterslep i form av manglende utslag på ketostix. :rolleyes:
Jeg er 166 cm høy, veier 80 kg. Trivselsvekten er rundt 65-66 kg. Har jeg et motivasjonsproblem i fht lavkarbo, mer enn reelt gode argumenter i mot? Tror dere at lavkarbo ikke vil fungere for meg med min innstilling og gode erfaring med lavkalori og dermed med utskeielser? Hvor mange kalorier kan jeg innta på lavkarbo? Jeg ville være takknemlig for gode innspill.
Dette er det delte meninger om her inne. Noen trenger ikke telle kalorier i det hele tatt, mens andre må følge med litt. Jeg er helt fersk på lavkarbo (noen få uker). Har ikke rast ned, men gått ned ca 2 kilo på 3 uker omtrent. Jeg har vært jojoslanker siden jeg var 18 år og egentlig var normalvektig, og etter et unevnelig antall slankekurer ala GR hadde jeg ikke to kilo å ta av lenger, men minst 32, og nå er jeg 45 år. Jeg har valgt å legge meg på ca 1500 kalorier om dagen. Det føles helt kokko for meg og ikke se på kaloriene, men forskjellen fra før er at nå ligger jeg på 1500 kalorier uten å være sulten en eneste gang gjennom dagen. Før sultet jeg meg og sprakk til slutt på de samme 1500 kaloriene. Maten jeg spiser nå metter faktisk :). Jeg tenker ikke på mat, har ikke søtsug og har et overskudd jeg ikke kan huske sist jeg hadde. Jeg vet ikke om dette passer alle, men jeg har fått en ny "vår". Huden har blitt bedre, og psoriassisen som jeg har slitt med helt siden jeg var 11 år har blitt så og si helt borte :D.
Jeg har surfet rundt på forumet her en hel masse, og lært utrolig mye av det. Her er det gode råd og oppbacking jeg aldri har sett maken til før. Ikke skrevet før selv, men klarte ikke la være når du spør så konkret. Hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd. Angrer på at jeg ikke visste om dette for 20-30 år siden, men det er aldri for sent...
Takk for tilbakemelding! Jeg har også slanket meg en del, men første ordentlige forsøk var med GR for tre år siden. Det funket jo det - inntil for ett år siden. For meg går trening og kosthold hånd i hånd - funker ikke det ene så funker ikke det andre heller. Nå kan jeg trene som normalt igjen og derfor er det på tide å ta tak i kostholdet. Så jeg har jo spurt meg selv om det at jeg er tilbake ved utgangspunktet for tre år siden er begynnelsen på den berømte jo-jo'en/den gradvis økende vektkurven som fører til ikke bare 15 kg overvekt, men ganske mer enn det dobbelte etter mange nok år... Det vil jeg jo for enhver pris unngå. Du har vært på lavkarbo i tre uker nå. Det er ikke like strengt som ketolyse hvis målsetningen er å holde seg <40/døgn. Likevel fryktelig lite hva rom for utskeielser angår. Du skriver jo at du ikke har søtsug. Jeg lurer på hvordan du og så mange andre greier det! Jeg hadde et vanvittig søtsug de fire ukene på ketolyse som jeg faktisk holdt ut - mest i helgene. I hverdagen var det i grunnen nokså uproblematisk. Men når jeg etter flere uker tok meg i å se mørkt på helgen, faktisk ikke glede meg til helg, pga søtsuget - ja, da sprakk jeg. Og det var et stort nederlag. Jeg forsøkte å hente meg inn i gjen, men manglende utslag på stix i nesten fire dager etterpå (og nesten framme ved neste helg) gjorde ikke at motivasjonen steg, heller tvert i mot. Skjønner at det ikke er slik for deg:) Spørsmålet er om en litt mindre streng lavkarbo ville ha løst problemet mitt... Hva spiser du når du skal kose deg? En typisk lørdagskveld?
Eg vil likevel påstå at det er ugunstig å skjeie ut kvar helg.
Det er mi meining at ein må vere motivert og klar for å forsake littegranne og vere streng med seg sjølv i ei periode for å luke ut draget mot det gamle. Ellers øydelegg ein for seg sjølv.
Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke har søtsug, jeg bare nyter det:)
Kanskje fordi jeg alltid har vært en potetgull/salt lakris-person, og så lenge jeg kan spise baconsvor og en pose store IFA en sjelden gang så holder det. Jeg har nok også spist meg stor på pasta og brød fremfor søtsaker.
En typisk lørdagskosdag for meg består gjerne i at jeg og sambo dekker på et gedigent sent frokostbord med helfet ost, bacon, egg, agurk, litt salat, te, kaffe og kanskje et lavkarboknekkebrød eller to (oppskrift her inne... namnam). Spiser så mye jeg har lyst på og tenker ikke på kalorier eller begrensninger. Dette gjør at jeg er veldig mett til det er passe å spise middag.
Eksempelvis hjemmelagde greske kjøttboller med tzaziki og gresk salat, lavkarbopizza, skikkelig kjøttstykke med salat og kryddersmør, tacos med "osteskjell", Lasagne med squash isteden for pasta. Masse godt, men det er mektige helfete ting, så mengdene stopper liksom seg selv. Jeg er faktisk i ketose, men det har bare blitt sånn. Prøver å holde meg under 40, det er målet, men det har nok blitt litt mindre likevel. Jeg har også kommet igang med trening igjen etter en prolaps, og jeg synes det funker også. Jeg aner jo ikke om jeg mener det samme etter månedsvis på dette, har jo mindre erfaring enn de fleste andre her inne...
Jeg tror mye av cluet er å få i seg nok fett slik at man ikke blir gående sulten.
Nok fett og nok proteiner, og nok mat i det hele tatt....Når Aisen er i ketose ved 40g kh, er det helt normalt....mange er i ketose opp til 55g kh, gjerne mer enn det, for enkelte....
Men, her et stort men....du skal ikke jakte på å være i ketose for enhver pris...det er ikke pga. ketosen du går ned i vekt, det er pga. at du blir mett på mindre OG pga. at kroppen endrer måten å behandle maten på når du kutter ned på karbohydratene....
Når du har gått på dette kostholdet i noen måneder og lært det som er å lære om kropp og lavkarbo/ketogent kosthold vil du ha redskapene til å endre måten du tenker på i forhold til mat.....
Du kan f.eks trene mye bedre om du er på lavkarbo/ketogent kosthold enn om du kjører høykarbo...du legger mye lettere på deg muskler og kroppen får en skikkelig fin form...Det har jeg selv erfart, selv om jeg er 50 år har jeg nå den samme kroppsformen jeg hadde da jeg var ung + litt mer muskler, men dessverre også + mer løs hud - men det ordner seg nok det òg....:D
Ja, da er det vel motivasjonen min som ikke er god nok. Jeg synes jo jeg evner å forsake litt, det må man jo selv på lavkalori, men det virker ikke som en endeløs rekke av dager med ost og bacon uten deilig frukt og søtsaker noen ganger ila av en mnd. :) Som sagt holdt jeg ut i fire uker uten noen sprekk da jeg forsøkte ketolyse, men jeg syntes ikke det ble enklere etter hvert, bare vanskeligere (i helgene). Det er jo individuelt, har jeg forstått, men jeg lurer på hvor lang tid jeg ville brukt på å bli kvitt denne dragningen?
Dette er jeg veldig enig i! Hadde vi gått ned i vekt eller holdt vekten uten å forsake noe hadde vi antagelig aldri blitt så "runde", så forsakelser må vi øve oss på. Gi seg selv ett klapp på skuldra og ros når en klarer å motstå fristelser gjør det kanskje enklere neste gang de roper på oss. Det som er anderledes for meg nå enn på utallige lavkalorikurer er at nå er jeg mett, og når jeg er mett er det lettere å motstå fristelser enn når jeg føler jeg skal sulte ihjel 24 timer i døgnet.:hungry:
Det er jo mange søte ting du kan spise uten å kalle det utskeielse. Det er en haug med oppskrifter på kunstig søtede ting. Og det er mulig å spise bringebær og jordbær, rabarbra og grapefrukt, krem med splenda etc. Søtsuget er vel i grunn et behov for mat? Om man vil ned i vekt og også beholde det søte må man ty til kunstig søtning. Noen velger å avvenne seg totalt fra søtbehovet. Det er imponerende, synes jeg. Like imponerende som røyke-slutt. For å få til det må man kutte totalt.
Det du forteller om din lørdag høres godt ut - men det mangler liksom litt for min lørdag... :) Jeg følte vel at Zillah var inne på noe - at det er motivasjonen min som ikke er sterk nok. Det er ikke mulig å være lavkarbo med såpass regelmessige utskeielser som jeg ønsker meg. Og da burde jeg vel ta konsekvensene av det og velge noe jeg kan greie. Jeg mistenker at de som trives best på lavkarbo er de som har vært som deg - en salt-person...? Vel. Jeg skal tenke litt til - men det heller kanskje mot lavkalori slik det ser ut nå. Det vet jeg i alle fall at funker og at jeg greier - lenge. :)
Jeg erfarte at jeg var veldig mett på lavkalori - 1500-1600 kcal i døgnet og trente 3-4 ganger/uke i tillegg til moderat hverdagsaktivitet. Var så og si aldri sulten. Kanskje er det noen genetiske forskjeller som gjør at noen fikser det ene kostholdet bedre enn det andre?
Og jeg skal aldrig mer telle kalorier, blir stressa og feit av det! Her er det lchf som gjelder, og sambo er 26kg lettere! Min gamle fettangst, har sluppet taket:D
Gjelder dette uansett trening? Høy intensiv trening også? Leste i dr. Torkil sin bok at man må regne med dårligere fysisk yteevne på lavkarbo. Jeg trente omtrent som normalt når jeg forsøkte ketolyse, merket bare at løping > 30 min om gangen var utfordrende - men kanskje av andre grunner enn kostholdet :) Det må jo være vanskelig for kroppen å yte max på fettforbrenning, så for meg hørtes det forståelig ut.
Det er bare i begynnelsen (første månedene) det kan være lurt å ta det med ro intil kroppen har fått vent seg til å bruke ketoner som brennstoff...
Noen (som meg) bygger muskler bare ved å sitte i stolen og spise lavkarbo :D Det gjorde jeg i et halvt år ca. til jeg hadde gått ned omtrent det jeg skulle, deretter begynte jeg å trene en periode. Jeg bygger mer ved å trene litt, noe jeg har begynt med nå igjen - måtte roe ned etter at jeg fikk så enormt med magemuskler at det var direkte stygt....Nå trener jeg andre muskler og lar magen være i fred.....:o
Jo, en kan trene hardt på lavkarbo, en har enormt med utholdenhet og en går liksom aldri tom....På høykarbo kan/kunne jeg ikke trene i det hele tatt, blir/ble skjelven og matt og må hvile i tide og utide.....:p
Sier meg enig der, nå har jeg gått på lavkarbo i 4 uker og jeg merker at jeg har mer kondis og styrke enn jeg hadde når jeg gikk på lavkalori! Det tok 4 uker, men nå er fremgangen på treningen mye raskere enn før! Jeg trener 2 dager i uka og allerede nå etter 4 uker kan jeg øke antall KG både her og der ;)
Men det jeg merker er at jeg blir MYE varmere og svetter MYE mer når jeg trener nå, men det er jo egentlig bare positivt. Jeg husker også at jeg de første 4 gangene jeg skulle trene ble MYE mer sliten, men det har gitt seg nå!
Ang. søtsug: Ta Krom, det har jeg hørt hjelper for mange. Hvis du blir sugen, prøv å ikke gi etter ved å spise godis men prøv f.eks
creme fraish med bringebær (min favoritt)
bringebær med fløte?
osv.
alt er vel bedre enn potetgull og sjokolade :)
Også tror jeg det hjelper om du ikke tenker at det er totaltforbudt, da sprekker jaffal jeg. Men jeg nekter å spise sjokolade, men jeg koser meg f.eks med bringebær og creme fraish eller baconcrisp :)
Jeg antar at du vet at lavkarbo er mye mer enn ketolyse! ;) Fedon Lindberg f.eks, har jo en god del mer (trege) karbohydrater og mindre fett, og dermed mer rom enn de strenge ketogene diettene, da det ikke er noen ketose å 'ødelegge'. og folk går ned på Lindberg også! Til og med Grete Roede har jo en moderat lavkarboretning i programmet sitt nå. Å kutte ut de verste karbohydratkildene i det daglige, som sukker, fint brød, polert ris og pasta etc, det mener jeg alle har godt av. Ikke behøver man å spise så innmari magert heller (hvilket ikke er noe bra uansett, kroppen trenger fett!) så lenge fettmengden står i forhold til karbohydratmengden.
Men det det uansett koket ned til er å finne et kosthold du faktisk kan leve med, over tid. Å slanke seg, og lykkes, handler ikke om å følge en kur, men å legge om livsstilen. ;)
Lykke til uansett hva du velger! :blomster:
Vi er alle forskjellig, så det beste er jo hvis man kan klare å finne noe som kjennes riktig ut. Sånn som jeg føler nå... Hvis du klarer å skeie ut bare litt på lavkalori, så funker det sikkert for deg. Jeg klarte ikke det. Jeg har aldri klart type 4 smågodt eller 30g potetgull. Når jeg først hadde gått lenge nok og vært sulten og fysen så sprakk jeg gjerne på en kilo smågodt, 4 sjokolader og en familiepose med potetgull :o. Nå gjør fett og proteininntaket at jeg ikke er fysen, og da sprekker jeg heller ikke.
Det er nok mange søtmonser her inne også, men de finner seg muligens noen kunstige søtningsalternativer innimellom som ikke hever blodsukkernivået så de blir fysne igjen? Eller blir så fornøyd med hvordan kroppen reagerer på "ren" mat at de klarer seg uten? Jeg lager plutselig masse spennende matretter og kokkelerer fra bunnen av, spiser masse salat og aldri et måltid uten grønt til! Også jeg som hadde sort belte i grå og trist ferdigmat :rodme:.
Jeg var vel en søtmoms. Da jeg la om til LCHF så telte jeg ikke kcal i det hele tatt. Jeg er 164 høy og veide 68 kg. Lavt stoffskifte har jeg også. Jeg spiste MYE de første ukene. Relativt mye ost f.eks. Rett og slett stappet i meg.:D. Jeg var også opptatt av å finne søte alternaltiver som var lovlige og det holdt jeg vel på med i ca et halvt år før jeg gradvis ikke lagde det lenger. Behovet ble borte helt av seg selv. Jeg sørget for å alltid ha noe søtt i kjøleskapet. Jeg lagde fromasjer, bringebær, sitron og sjokolade. Jeg liker "riskrem" med fun light saft på og lagde en hel rekke deilige kaker. Gjerne med sjokolade saus på. Is lagde jeg også, og koste meg med jordbær og bringebær med krem. Jeg hodt meg fint innenfor 15-20 karbohydrater hver dag.
Nå kan jeg spise et måltid/godteri med høykarbo uten å få noen som helst problemer med å fortsette med LCHF kostholdet mitt. (Problemet er mer migrene, mageknip og kvalme når jeg virkelig overdriver) Har jeg lyst på en frukt spiser jeg det osv. Jeg har gått ned de 8 kg jeg hadde tenkt og holder meg greit på 60 kg ved å spise det jeg vil. Det har ALDRI hent før. Da måtte jeg passe på hva jeg spiste hele tiden.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor du tenker på lavkarbo når du er trivdes så godt med GR. Du kan jo bare holde deg til det opplegget:D. Hørtes jo ut som du holdt vekta greit etterpå også.
For meg ser det ut til at du totalt mangler motivasjonen for å begynne på lavkarbo. I absolutt alle innleggene dine argumenterer du mot lavkarbo og hvorfor dette ikke passer deg. Du fokuserer hele veien på det du ikke kan spise og alt det du mener du går glipp av. Du har satt en standard der helgene skal være til utskeielser med smågodt, pizza, brus osv og er nok ikke villig til å gi slipp på dette enda og dermed har du satt en negativ tone for det hele. Så kanskje du bare skal velge lavkalori a la Grete Rode siden dette virka for deg sist? Husk bare at dette bør absolutt være en livsstilsendring ikke en slankekur.
I tillegg synes jeg du ska tenke gjennom følgende:
Hva er det du vil oppnå? Er dette bare en rein "slankekur" for å få mindre tall på vekta eller er du ute store helsegevinster i tillegg?
Du bør anse dette som en livsstilsendring som er for resten av livet. Kanskje har resten av familien også godt av å være med på dette og kutte ned på helgeutskeielsene?
Prøv å fokusere på alt det gode du kan spise, fremfor å fokusere på det du ikke kan spise. Variasjonen i et lavkarbokosthold er enorm og det finnes så mye godt dersom man bare bruker litt tid på å sette seg inn i det. Det finnes også erstatninger for søtsaker, kaker o.l. Er vel delte meninger om hvorvidt man skal spise dette, men det kan jo være et hjelpemiddel til du kommer over kneika. Tror mange av oss har vært i den situasjonen til å begynne med.
Et godt argument for lavkarbo (som har mange retninger som tidligere nevnt) er at det er fokus på reine, gode råvarer der man ikke får i seg alle mulige guffne ting.
Dersom du skulle velge lavkarbo så er ikke ketose et mål i seg selv, men dersom du velger ketose så husk at ketostixene er langt fra pålitelige og kan faktisk bare gi et ekstra stressmoment når man ikke får utslag.
Tenk også igjennom hvorfor og når du må ha søtsaker. Når fyser du? hvorfor fyser du? Er det kropp eller hodet som vil ha. I mange tilfeller er det psyken som vil ha og ikke kroppen. Vi tror vi føler oss bedre dersom vi kan klemme ned litt sjokolade. i tillegg kommer vanene (eller uvanene kan vi vel si) der smågodt, pizza og brus er det som skal til for å kose seg. Vaner/uvaner kan endres på dersom man bare vil, men det kreves en god porsjon viljestyrke og arbeid. Dessverre kommer ingenting av seg selv.
Det finnes ingen enkel utvei til varig vekttap og helsegevinst og det er mye arbeid uansett hvilken metode man velger. Kunnskap er makt og det er viktig å lese seg opp på ulik litteratur. Velg en filosofi og til å begynne med kan det være en fordel og følge den slavisk. Tenk nøye gjennom hva du vil med dette og jobb deg ut derifra, prøv også å se det positive i det du er i ferd med å gjøre fremfor å fokusere på det som er negativt. Det gjør alt så mye lettere.
Masse lykke til uansett hva du velger du å gjøre :)
Nei, jeg mente virkelig forståelig - jeg tenker meg at fettforbrenningen ikke går raskt nok i fht å forsyne muskler med energi under høyintensiv trening på grensen til det anaerobe. Og dersom man skal tro det som beskrives i treningsopplegg virker det som de fleste som f. eks. driver konkurranseidrett der utholdenhet er viktig (lange sykkelritt/skiløp/løp) velger å fylle på energilagrene med karbohydrater de siste døgnene før konkurranse. Jeg driver imidlertid ikke denne form for fysisk utmattelse (da hadde jeg neppe vært her inne...) og trening var også uproblematisk for meg på ketolyse og aldri noe argument i mot lavkarbo. Må innrømme at det høres fryktelig behagelig ut å spise seg muskuløs:)
Takk for det :) Det er flere grunner til at jeg lurer på lavkarbo når jeg har hatt så god erfaring med lavkalori. Det første er at jeg har en medisinsk tilstand som kunne tenkes å profitere på et annet kosthold. Det andre er at det daglige kostholdet på lavkarbo tiltaler meg mer enn det magre lavkaloriopplegget - men jeg skulle ønske det var mer rom for søte ting av og til. Jeg liker ikke smaken av kunstig søtning så det er et mindre bra alternativ for meg. Til sist - jeg har en datter i siste del av barneskolen som er fullstendig normalvektig, men hun har en hang til det søte - og jeg tenker at kanskje kan jeg forhindre at hun "arver" mitt problem. Enn så lenge er det jo jeg som bestemmer hva hun spiser. Men det hjemmebakte brødet hennes får jeg nok aldri bort... :)
Er imidlertid oppmuntrende at du nå kan tillate deg å være litt mer avslappet i fht noe karbo innimellom. Vet du sånn ca hvor mange kcal du får i deg nå? Noen steder har jeg lest at hele hemmeligheten bak lavkarbo er at man spiser mindre slik at kaloriinntak ikke er så ulikt et inntak på lavkalori. Men kaloriene består av andre ting. Og det er ingen kamp å la være å spise mer, hvis jeg forstår dere her inne rett. Det hadde jo vært deilig:D
Etter hvert som jeg leser innser jeg nok at det er motivasjonen min som er hovedproblemet (selv om den ikke burde være det sett i lys av mine argumenter (se svaret til Echo) for å begynne. Og ja, jeg argumenterer ofte i mot lavkarbo - men jeg har noen gode grunner i favør av lavkarbo også. Derav tittelen på tråden. Jeg trodde i går at jeg hadde bestemt meg, men i dag heller jeg litt mer i retning av LCHF a la Hexeberg... Det rare er at det negative med lavkalori, nemlig maten, ikke virker så ille når jeg tenker på at jeg kan spise litt godt på lørdager. Snakker da om lavkalori som en kur. Kunne ikke tenke meg å leve resten av livet på 15-1600 kcal og det tror jeg heller ikke er nødvendig så lenge jeg kan trene. Men maten i LCHF er jo rene gourmetmaten - og dét tiltaler meg veldig:) Tenkte å prøve ut Bountyoppskriften - har kjøpt Cocosa. Kanskje er det håp?
Takk for god tilbakemelding!
Ja, det vet jeg. Tror kanskje jeg ville vært mindre negativ dersom jeg ikke hadde forsøkt den strengeste varianten først. Skulle tro jeg ikke kjente meg selv etter så mange år...:o Naboene her driver med moderat lavkarbo, ca 50/døgn, de raser ned. Så jeg ser at det funker det også.
Jeg tror heller ikke at du trenger å gå på den strengeste varianten her. Jeg går på ca 30-50 gram karber om dagen (jeg teller de ikke men prøver å spise minst mulig). Jeg raser ikke ned i vekt, men jeg går ned i vekt og er fornøyd med det. Du må se hva som passer deg, hvor du både kan nyte litt godt men samtidig ikke skeie helt ut. Men mye er nok instillingen. Min mann ga opp Lavkarbo etter 3 uker fordi han mente det var så vanskelig å gjennomføre. Men egentlig var det bare hans egen vilje som stod i veien. Han hadde ikke lyst til å droppe is, øl, brød osv. Men da er det jo ikke rart at han ikke føler det fungerer for han. Viljen er det viktigste :)
Lykke til uansett hva du bestemmer deg for men jeg tror du MÅ bare bli enig med deg selv hva du vil også må du bare gjennomføre det.
Jeg tror du kanskje er en smule sukkeravhenging...? :p (potetgull + salt lakris = karbohydrater = sukker).
Når du leser om andre her inne som mister suget etter noe godt, så kan det være vanskelig å tro, men de aller fleste gjør faktisk det. :) De første dagene/uken er tøffest for da skriker kroppen etter karbohydrater. Klarer du å komme over den kneika vil du merke at behovet for å finne noe godt på kjøkkenet om kvelden blir borte. Kors på halsen - helt sant. :ja:
Jeg stemmer for å kjøre på med Hexeberg og LCHF! :heia_
Bjørn Ferry, feks, ble olympisk mester i skiskyting, på lavkarbo :D
Han har forøvrig gitt ut en bok, (google er din venn, om du ikke har ICE som meg :p ), kan kanskje være av interesse? Om ikke annet er det jo litt arig å se at gamle "må fylle opp karbo-lagrene før prestasjon"-mytene nå avlives :D
Jeg har lest meg gjennom alle spørsmål og svar og er imponert over hvor generøs dere er med informasjon, erfaringer, og sysnspunkt.
Jeg får bekreftelse på egne erfaringer (tre uker lang erfaring med lavkarbo) og svar på ting jeg enda ikke selv har opplevd men lurt på.
Tusen takk!
Anne Marie
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
