Det hele startet for ca ett år siden. Jeg veide 117kg med en BMI på 39 da jeg startet på slankeeventyret.
Jeg hadde som mål å gå ned til 80kg/BMI 26.
Ett år etter start har jeg gått ned litt over 25 kg og har pr. dags dato en BMI på 30. Dvs. at jeg har 12 kg igjen til å nå målet mitt.
I det siste har jeg naturlig blitt mer glad i friluft og bare å være aktiv utendørs og mosjonerer/trener så å si hver dag.1-2 timer alt etter som.
Alle rundt meg har støttet meg gjennom hele slankeprosessen og det har vært uvurdelig. Men nå begynner kona, familie,venner og til og med kolleger å kommentere "nå må du slutte så du ikke forsvinner helt" eller i den retningen. Flere er seriøse.
Hvordan skal jeg forholde meg til dette og hvor hardnakket og sta skal jeg være på å nå målet mitt????
Kona sin nye holdning er helt klart den som er vanskligst å overse sånn uten videre.
Det tror jeg bare er noe de sier fordi at de føler de må si noe, siden du har vært så flink, men så vet de ikke helt hva de skal si.. I familien min så sier de sånt hele tiden.. Bare man har gått ned et par kilo, så må man være forsiktig så man ikke forsvinner. Ta det med en klype salt. Det er jo DIN kropp og kona di vil vel ha deg så sunn som mulig?
Bruk målebåndet rundt livet så finner du vel svaret du er ute etter. For menn øker risikoen for tidlig død hvis livvidden er over 94 cm og dobles hvis den er over 120 cm.
Hvis du først er "på gli" ville jeg fortsatt dersom jeg var deg, så lenge du er klar for det selv.
Ja jeg forstår at mange sier dette som du beskriver, men kona har sagt ting som gjør at dette ikke er helt sant i hennes tilfelle. Altså, jo hun vil nok at jeg skal være sunn, men ikke SÅ sunn liksom. Forstå det den som kan.
Dette er jo helt klart et godt argument jeg kan komme med.
Jeg er ikke helt på gli i øyeblikket, derav den aktive livsstilen, men jeg har som nevnt at jeg har som mål å gå ned til 80 kg, og utrolig sta på dette. Men hvor mye bør ofres? Kona? Det er liksom ikke et tema, men jeg bør vel heller få henne til å godta det jeg gjør, hvorfor og selve målet mitt.
Jeg vil bare ha det sagt;
Hun motarbeider meg ikke, men jeg merker at hun ikke liker det så godt lenger.
Hun sier "greit" men jeg vet at det egentlig ikke er helt greit.
Jeg derimot, vil at det SKAL være greit. Ikke bare at det blir sagt.
Kanskje hun er redd for at du skal forandre deg veldig mye fra den personen som hun er glad i? Jeg må si samme tanken har slått meg når det gjelder mannen min, han er 120 kg, og jeg må si at jeg kan ikke helt se for meg ham som 30 kg lettere og fremdeles syns at han er like sexy. ;) (Men det ville han nok vært. Man forandrer seg jo ikke innvendig..)
Hmm, dette ble kanskje litt rotete, men...kona di sier nok ikke det for å være slem, tenker jeg da. Prat med henne om hva du føler, kommer sjelden noe vondt ut av det.
Jeg vil si at dette er å motarbeide selv om det sikkert ikke er bevisst. Hvorfor liker hun det ikke så godt lengre? Kan det være en frykt for at du skal bli "slank og lekker", og at hun da kanskje tror at du vil se deg om etter ei, i hennes øyne, lekrere dame? Kan det være sjalusi over at hun ser at du får det til mens hun kanskje skulle ønske at hun også kunne endre kostholdet og bli sprekere?
Jeg vet jo ingenting om forholdet deres, men det er det jeg tenker kan være mulige årsaker når partneren begynner å mislike at partneren får et sunnere og lettere liv. Og hvis det er her årsaken ligger, i frykt eller misunnelse, så er det viktig å få snakka skikkelig ut om det før det blir ødeleggende. Viktig å få snakka ut om det uansett i grunn, for det er viktig å ha støtte fra partneren sin :ja:
Jeg tror du traff spikeren midt på hodet her. (sikkert flere andre også).
Jeg tror ikke hun er sjalu for hun er slank og har ikke behov for å slanke seg. Men at det kan være noe med "ny slank og lekker" mann...
Jeg har faktisk prøvd å prate om det, men det er akkurat da jeg får den "greit" kommentaren uten av jeg helt føler at hun mener det.
MEN
At hun er redd for at jeg skal bli slank og lekker, så kan vel det ikke endres? Hun har jo rett....Det er jo slank og lekker som er målet mitt.
Og at jeg SKAL nå målet mitt skal heller ikke endres.
Det som da må skje er at jeg på en eller annen måte overbeviser henne om at jeg er, og alltid skal være HENNES slanke og lekre mann. Uansett.
Men det er ikke noe jeg trenger å bry dere med.
Jeg setter uansett stor pris på svarene og støtten jeg får her. Det var rett før konas og de andres kommentarer fikk meg til å tro at de hadde rett....
Du må få kona til å forstå at du er der fremdeles FOR HENNE SELV OM du blir slank og lekker! Klart ho er livredd for at du skal finne henne ikke-attraktiv..
Jeg har litt samme problemet. Problemet ligger vel i at MED klær så ser jeg veldig tynn ut og når jeg sier til folk at jeg fortsatt har 15-20 kg å gå ned så sier de "åneii hvordan skal du DA se ut?". Jeg vet jo at jeg har masse kg igjen, fordi at jeg vet jo at jeg fortsatt har en del mage, rompe og lår, og når jeg ser meg selv i speilet så ser man jo at jeg ikke er noen sylfide enda. Det er bare det at med klærne på så ser man ikke magen, og dessuten er jeg blitt flink til å kle meg i ting jeg kler som gir illusjoner om lengre ben, større bryst, fremhever de gode sidene etc.
Så jeg fortsetter jeg. Nå kan jeg snart bruke str. 42 i bukser og det har jeg ikke brukt siden...jeg gikk i 7. klasse eller noe sånn.
Jeg har fått høre det samme som deg i hytt og pine.
For meg var det nok mye begrunnet i at jeg raste ned i vekt, slik at forskjellen ble veldig stor på kort tid. At jeg ikke kjøpte nye klær og dermed så ut som jeg sto parkert i et hjørne av klærne hjalp nok heller ikke.
Hva folk sånn generelt sier er jo lett å overse - verre med livsledsagers input.
Når man endelig finner noe som funker - og oppnår resultater og ser mulighetene for å få den kroppen man gjerne skulle ønske seg, så er det lett å ta av og glemme at man nok aldri blir heeeelt fornøyd med kroppen uansett (snakker av erfaring her).
Man skal ikke stenge andres kommentarer hundre prosent ute, fordi de kan hjelpe en til ikke å ta av og gå til det ekstreme (skaffe seg en spiseforstyrrelse), men likevel mener jeg at man må ta ansvar for egen kropp. Og det som sitter mellom ørene er en viktig del av det. Hvis det betyr mye for deg å virkelig gjøre en innsats for å nå målet ditt så mener jeg at absolutt ingen skal få lov til å stanse deg.
Så lenge du er i god form, og trives med kostholdet, så er det jo bare å stå på.
Kan godt hende kroppen din stopper på en vekt/BMI/whatever før du når målet ditt - men da får du heller gjøre opp status da.
Du har jo gått ned veldig masse hittil og det er det folk legger merke til. De neste kiloene vil nok ta mye lengre tid å bli kvitt (sorry, ikke meningen å være demotiverende!) og da stilner nok klagekoret etterhvert.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
