Leser her inne at flere påstår de selv ikke kan bli ordentlig slanke fordi de ikke er naturlig tynne. Også at om en som ikke er naturlig tynn vil se unaturlig slank ut om hun ble tynn! Nei. Alle kroppstyper kan bli slanke om de bare spiser riktig i forhold til sin kropps behov. Ikke sett lista for lavt pga overtro. Vi er flasket opp på karbohydrater,det er det som årsaken til at de som ikke har veldig høy forbrennning har blitt lubne eller tykke. Man kan dele inn i vata, pita og kapha.
Følgende er kopiert fra ayurveda.no
Vata er knyttet til elementene rom og luft og styrer bl.a. all bevegelse.
De som har mye Vata i sin konstitusjon har en lett kroppsbygning. De har som regel vanskelig med å legge på seg. De har ofte en livsstil med mye forandring og lite regelmessighet. De er vanligvis pratsomme, har stor entusiasme og fantasi.
Vata er den energiformen som lettest havner i ubalanse og det er derfor viktig å gjøre tiltak for å unngå ubalanse her.
Overskudd av Vata gir vanligvis følgende symptomer:
Pitta er knyttet til elementene ild og vann og styrer bl.a. forbrenningen.
De som har mye Pitta i sin konstitusjon har en middels kroppsbygning. De går lett opp i vekt, men også lett ned igjen. De har stor appetitt og ofte problemer med måtehold. De er dynamiske og har et skarpt intellekt.
Overskudd av Pitta gir vanligvis følgende symptomer:
Syreoverskudd, mavekatarr, hudproblemer, betennelser, irritasjon og utålmodighet.
Kapha er knyttet til elementene vann og jord og styrer bl.a. stabilitet.
De som har mye Kapha i sin konstitusjon har en kraftig og sterk kroppsbygning. De går lett opp i vekt fordi de ofte har en langsom forbrenning. De er vanligvis stabile, både fysisk og følelsesmessig. De trives ofte med tilværelsen som den er. De er vanligvis gode lyttere.
Overskudd av Kapha gir vanligvis følgende symptomer:
Overvekt, slimdannelse, stivhet, stagnasjon, tungsinn, stort søvnbehov.
Hei,
Hmmmmmm… min første tanke var at jeg må hatt fått tilført et overskudd av Vata da jeg ble påkjørt jeg gitt!
Synes innlegget ditt var tatt litt ut av løse luften jeg da, du må huske at alle ikke har satt seg inn i alt av alternativ medisin og jeg har ikke lest noe om Maharishi Ayuveda tidligere.
Det ble litt mer forståelig da jeg leste dette: De tre doshaer: vata, pitta og kapha ayurveda.no/node/6 uten at jeg kunne si at jeg kjente meg igjen i noen av de tre doshaerene.
…men fant ikke helt sammenhengen mellom dette og din påstand om at alle kan være ”naturlig slanke”
Dette blir like kategorisk som hele det morf-opplegget. Folk flest er for sammensatte til å kunne båsettes i sånne begreper.
Og det var jeg som sa det med at man kan se forskjell på folk som er tynne fra naturen og de som har tvunget ned vekten. Og jeg tror ikke du forsto hva jeg mente i det hele tatt :o. 'Tynn' anser jeg som på siden av slank. Slank er hva jeg vil kalle noenlunde normal. Ikke bemerkelseverdig stor, ikke bemerkelsesverdig liten.
Om man har pressa kroppen under normalvekta si, vil jeg si det er lett å avsløre, ved at man lett blir knoklete og innhul, som om huden ikke passer på kroppen, om du skjønner.
Jeg tror også at alle på en eller annen måte har mulighet for få en normalvekt. For min del måtte det medisinske tiltak til da kostholdet i seg selv ikke var nok til slutt, men jeg har overhodet ingen tung beinbygning å skylde på.
Herregud, sier jeg bare. Blir en smule oppgitt. Trodde DETTE forumet ikke ville inneholde slikt. For meg er det i samme bane som "spis mer frukt, tren mer, mindre fett, så går du ned i vekt.
Skriver jo selv "De går lett opp i vekt fordi de ofte har en langsom forbrenning." om Kapah, så hvis man skulle tro slikt, så vil jo faktisk Kapah har problemer med å være naturlig slank....
Det er muligens urettferdig av meg, men når dette kommer fra en som skal ned fra 19 til 17 i BMI så tror jeg faktisk du ikke har peiling på hva du snakker om, i tillegg til at dette er udokumentert hippisvada.
Jeg synes faktisk den linken arnakristin posta ga en del mer mening til dette enn det som er klippet og limt inn i hovedinnlegget. Ellers vet jeg for lite om denne filosofien til å uttale meg.
Det jeg har lest tidligere av ayurveda har ført til at jeg ikke synes jeg passer inn noen i noen av båsene. Noe passer i alle tre, men mye passer likevel ikke i alle tre. Tenk at man mener at bare tre kroppstyper skulle forklare alt. Ja, jeg vet at de mener at noen er blandinger, men om noen føler seg som en blanding av alle tre, så ser jeg liksom ikke helt poenget lenger. Og for mitt tilfelle har det forandret seg, ettersom kroppen min og helsa mi har forandret seg.
Ved å vise til ayurvedas kroppstyper vil jeg vise at selv om man har forskjellig type kropp kan man oppnå slank kropp bare man tilpasser seg kroppen. Ja, noen, som kaphatypen forbrenner langsomt, men de trenger heller ikke å spise ofte, og kan holde ut en lang arbeids-eller treningsøkt. Det er hvis det er ubalanse at de negative symptomene oppstår, Kitt. Hva du kan gjøre for å balansere kan du lese om i bøker eller få vite av en terapeut. Det er sikkert mulig å finne noe på nettet. Vil du jeg skal finne det? Jeg har lånt bort boka mi.
Om det er noen av dere som ikke bryr dere om annet enn vestlig vitenskap,ok, men alle er ikke slik.
Å kalle dette mange tror på som hippi synes jeg er lite pent mot de som tar dette alvorlig. Er det uvitenskapelig om det er basert på mange års erfaring?
Uansett var det ikke min ide å komme med ayurveda som filosofi her. Det var bare en illustrasjon. Men de som vil være kvalme finner alltid noe å være kvalme med, er det ikke så?:cool:
Ikke sikkert jeg gidder svare mer her siden dere er så ekle. Såvidt jeg gadd å skrive dette.
Selv foretrekker jeg å grave frem gamle studier fra tidligere Sovjetunionen/Russland mfl. Det er langt øst, det.
Hvis man ikke kan bevise, eller påvise en betydelig sannsynlighet for at det stemmer, så er det "uvitenskapelig", samme hvor mange års erfaring det er snakk om. Er man mindre gal om man har vært det lenge?
I stedet for å bli defensiv og furte fordi alle ikke tar religionen din for god fisk, så kunne du kanskje prøvd å overbevise ved å legge frem en eller annen form for bevis, eller hvertfall noe som støtter at dette har noe for seg?
regel nummer 1: Hvis du legger ut slikt som trådstarter innlegget, så god skikk å linke til side om dette emnet. Ellers leser vi overskrift + tråd, og så gjør våre konklusjoner. Vi kan da ikke vite at du mener det er MER enn det du skriver.
Regel nummer 2: God overskrift, bør ha sammenheng med innlegget. Du skriver temmelig tydelig: "Alle, ikke bare de med høy forbrenning, kan være "naturlig slanke" vil jeg påstå"
Og så kommer den kun en beskrivelse av ulike kroppstyper.
ps. jeg er kapah, men uten å lese mer enn beskrivelsen av meg selv i noen få setninger, så forteller det meg at jeg ikke helt av meg selv kan/er naturlig slank.
Men lavkarbo kan hjelpe meg!!! = tilpasse mat og livsstil.
regel nummer 3: Ikke furt fordi andre er uenig med deg eller stiller kritiske spørsmål. Da virker du bare enda mer useriøs. Kom heller med utfyllende forklaringer, linker om tema, tips til bøker for de som er interessert. :)
Jøss. Litt ydmykhet har aldri skadet. Nå snakker jeg både om dette og om hovedinnlegget. Når man er veldig påståelig overfor New Age-greier ikke alle tror på, må man regne med ganske mange forskjellige svar, både negative og positive.
Ærlig talt! Her er det ikke bare trådstarter som skal lære seg noe om ydmykhet! Makan til sarkasme, og flåsete kommentarer skal man lete lenge etter. Er det slik at de som har forstått konseptet lavkarbo og er enig i det store flertall her inne skal få lov til å komme med usaklige og nedlatende kommentarer, mens andre skal "holdes på plass"?!
Dersom man ikke har forstått noe, eller ikke er enig i noe, så går det an å si det på en ordentlig måte, eller rett og slett la være å kommentere.
Er vel mer det bastante første innlegget man reagerer på. "Alle kan være naturlig slanke". Og når noen etterspør mer informasjon/utdypelse så får man var at det gidder en ikke svare på/rest my case.
Ikke spesielt fornuftig.
Ok, Vettel. Du vil altså vite hvorfor jeg mener alla kan være slanke? Vet du, tanken bare slo hardt ned i meg plutselig og det skjedd uten masse vitenskapelige fakta rundt. Og dette skjedde etter at jeg så ofte leser her inne folk si at de ikke forventer å bli helt slanke og at de derfor setter målet lavere (høyere i kg). Hvis du tenker steinaldermennesker som lever stort sett av fett og protein så tviler jeg sterkt på at noen, uansett kroppstype,hadde tykk kropp. Og nå som alle vi her inne starter med lavkarbodiett ala' de på den tida kan jeg ikke skjønne annet enn at vi alle skulle, på et eller annet tidspunkt, bli slanke. (De som går ut av ketosen og blir der regnes ikke med, selvsagt.) Vi er genetisk ikke designet til fedme. Vi er designet for å lagre for hardere tider,ja, men ikke designet for å forbli tykke. Se på fruktsesongen!. Den er om høsten, ikke hele året rundt. Så vi skal spise oss opp på høsten for en kald vinter og være slanke når sommeren igjen er her.
At noen ikke er enig med overskriften min er betenkelig. Dette var ment som inspirasjon, til en debatt om at det er mulig for alle å bli slanke. Jeg skulle visst ikke lagt inn det med kroppstypene, men heller brukt egne ord, skjønner jeg. Men gjort er gjort og det åsredigere har jeg ikke funnet ut hvordan gjøre. Det var et spontant innfall dette. Det kommer sikkert flere av dem.
Tror nok mye av grunnen til at mange ser unaturlig slanke ut når de går mye ned i vekt er de slanker seg for raskt eller på feil måte, slik at mye av muskelmassen går med samtidig (med mindre de slanker seg direkte magre, så klart). Tviler iallefall på at noen er genetisk "fordømt" til å være overvektige, med mindre det ligger sykdommer til grunn... Alle i min familie og nær slekt er overvektige, de fleste sykelig, så jeg håper jeg har rett ;)
Har noen fått det resultatet av denne dietten som du/dere vet om? Det er vel mindre sannsynlig med lavkarbodiett siden den bevarer muskelmassen ved hjelp av proteiner nok i kosten, skulle jeg tro.
Jeg håper det! Var nettopp derfor jeg valgte dette kostholdet :)
Leste iallefall en forskningsrapport hvor de målte muskelsvinn på forskjellige dietter, og alle variasjoner av lavkarbo de testet (alle med mye protein) viste mye mindre muskelsvinn enn tradisjonelle lavkaloridietter.
Nei, selvfølgelig må jo alle finne sin trivselsvekt. Tror nok mange som teknisk sett er overvektige, er minst like sunne og friske som mange "normalvektige" også (iht. BMI). Egen trivsel og helse er jo det eneste som betyr noe :)
Føler liksom denne tråden ble litt sånn "slapp av dere, dere KAN bli tynne" Er faktisk ikke alle som er interessert i å bli slankest mulig her i verden:) Det er vanskelig å sette seg inn i når man aldri har vært overvektig.. at når man har hatt en BMI opp på 40 tallet, så er det faktisk heeeeelt greit å komme seg akkurat under 30.
Ser litt hvorfor du tolket det sånn, men tror ingen her mener alle bør ha som må å bli "modelltynne"? Syns forøvrig det bør være rom på forumet for oss som har et litt lavere mål også (innenfor en sunn vektskala, så klart...).
Er det noen som har gitt uttrykk for at ikke det er rom for dere da?
Jeg bryr meg kun om mitt eget mål. hva andre har som mål og hvor de er har liksom ikke jeg noe med.
Men jeg gidder ikke at folk skal fortelle meg at jeg ikke må lure megselv til å tro at jeg ikke kan bli tynn.
Er da mange her inne som er litt overvektig og ønsker seg ned til sitt eget ideal. Men fremdeles sunn vekt!
Jeg kan si at jeg ønsker meg både ned til normalvekt (62,1 kg i førlge bmi) men også at vekten er slik JEG vil være. Så får vi se om mitt hode er enig med bmi eller ei. Men ned under 20 i bmi? nei da tror jeg ikke at jeg vil trives med meg selv lengere. Da må jeg nok heller trene styrke i mage/lår hvis det er disse områdene jeg da er misfornøyd med.
NÅ synes jeg denne tråden tok seg opp :). Takk ada-emilie for at du utdypet hva du mente med tråden!
Jeg er i grunn både enig med deg og Nellie. Teknisk sett kan jo så klart alle bli slanke, så lenge forholdene ligger til rette (og med slank mener jeg ikke tynn, men normalvektig i forhold til type kropp), det er også jeg overbevist om. Men det er lenge siden man kunne koble overvekt og usunnhet direkte til hverandre, for man kan være hvor sunn som helst, tross for 5-10 kg overvekt, eller mer. Og i vårt moderne samfunn har vi jo også fått begreper som ''trivselsvekt'', for noen er den høyere enn hos andre. Det viktigste er jo at man trives med seg selv og har god helse. Det er vel helst når eksterne idealer forteller oss at vi helst bør ha hoftekam og ribbein stikkende ut, eller fenomener som hvor folk ønsker å veie et halvt tonn for å føle seg attraktive at det er på tide med et varsko.
Jeg synes forøvrig at filisofien det var snakk om i utgangspunktet her var interessant, så lenge man ser at det er ganske mye større nyanser enn hva jeg trodde i utgangspunktet. Jeg tenkte bare ''nei, ikke ennå en sånn mesmomorf, ectomorf-greier'', for det er så håpløst, når vi i realiteten er langt mer sammensatte enn som så.
Jeg for min del ser jo på armer, bein, hofter, ansikt etc at jeg er ment å ha en ganske smal og slank kroppstype, men jeg tror samtidig jeg vil være i stand til å se det selv når jeg er der. Og jeg er ikke så langt unna lenger ;).
Jeg ville selvsagt ikke presse et sykt/ tynt ideal nedover hodet på noen, men ville si at jeg tror det er mulig å bli slank for alle. Liker nemlig ikke tanken på at noen skal tro de er "lukket ute fra det gode selskap" og ikke kan komme ned i en vekt de vil trives i og ha en kropp de kan like godt som den er. Det var årsaken til at jeg lagde denne tråden.
Om man ikke tror man kan bli slank er det stor fare for at man ikke blir det også, fordi da gjør man ikke det som skal til for å bli det.
Å ha tro på at kroppen vil, om man stoler på den, bli helt frisk og slik den er designet for er viktig. Når vi lytter og følger kroppens behov for aktivitet, hvile, avkobling, søvn, sultsignaler og metthetsignaler vil vi se at den blir fullkommen (ikke sammenlignet med andres kropp men ifølge ens egen genetikk). Når vi bryr oss om kroppen vår slik og ser resultatene av det, blir vi bare enda mer glad i den. Og det påvirker mye.
Kommer ikke på akkurat nå, men finnes flere tråder (og journaler) som handler om dette.
Og så enig i photo om det at vi nok er litt for komplekse til å kunne settes i tre båser. Noen er blanding, andre kanskje ikke kjenner seg igjen i noen av de.
Uansett så er det viktig å lytte til sin kropp, kjenne etter hva ens egen kropp ønsker av mat, bevegelse, etc. Og målet er sunn og frisk kropp! Om det er noen kilo pluss i forhold til et meget lavvektig kroppsideal vi har i samfunnet generelt.
Ja alle kan nok bli normalvektig. Men alle VET ikke hvordan! Og hva som fungerer handler ikke bare om mat, men om psykologi også. De fleste av oss prøver og feiler stadig..
Og dessuten: å være tynn er heller ikke ensbetydende med å være sunn, på samme måte som overvekt ikke betyr usunn.
Jeg, som flertallet av kvinnene i min familie , har vært overvektig absolutt hele livet. Spes min mor, søster og en tante har forsøkt det meste innen ulik type kost m.m for å gå ned. Ingen av oss er fortsatt normalvektige.
Så, at alle kan bli normalvektige er ikke riktig i min verden i allefall ;)
Edit: tok en kjapp oversikt, av 8 kvinner er det ei som er normalvektig....
Jeg kunne ta en laaaang prat med deg om kosthold, gener og overvekt!;)
Som du vet, er jeg adoptert. Hvorfor er jeg den eneste overvektige personen i min adoptivfamilie, men en av mange overvektige i min biologiske familie?
En professor i genetikk vil jeg og snuppa skal testes for et kjent overvekt- gen, faktisk!:p
De snakket om det på "Legene" her for litt siden. De la frem en sånn forskiningsrapport om at vi kunne deles opp i tre grupper hvor en av gruppene hadde genet. At det ikke betydde at man MÅTTE bli overvektig, men at det var veldig stor sjanse for det, hvis man var i den gruppa.
I tillegg vet man at det finnes et gen for avhengighet!
I min biologiske familie er det flere alkoholikere og en narkoman. Min narkomane halvsøster sier at når hun er nykter, uten metadon, så spiser hun!:eek:
Kanskje skal man være glad om man bare er avhengig av mat???:p
Britisk tv ( husker ikke hvilket selskap) gjennomførte, i samarbeid med anerkjente forskere, for ett-to år siden et førsøk mht til gener og overvekt.
Mange hundre kvinner ble testet for fedme-genet og uten å vite resultatet skulle de samle seg i en av fire grupper - man måtte jo visualisere det, tross alt fjernsyn dette - der de trodde de hørte hjemme.
Gruppe en: Overvektig med fedmegenet.
Gruppe to: Overvektig uten genet
Gruppe tre: Normalvektig med genet
Gruppe fire: Normalvektig uten genet
De aller fleste overvektige stillte seg i gruppe en.
bare en liten del av de normalvektige gikk til samme gruppe, de fortalte at de hadde lett for å legge på seg, måtte stadig være på diett etc
De fikk deretter vite hvorvidt de hadde genet eller ikke, og utfra dette omgruppere seg.
Det viste seg at ca halvparten av de overvektige hadde det. Men også en stor del av de normalvektige hadde det også - uten at tanken noen gang hadde falt dem inn.
Så egentlig, hvis man skal kunne trekke noen konklusjon av dette ( det er jo trass alt en liten forsøksgruppe med mange ukjente variabler) kan kan man ikke si noe sikkert om genets betydning for vekten vår
Jeg er enig i at man ikke kan si noe sikkert, men sånn er det med all genetikk!
Et gen gir et anlegg, ikke et fasitsvar, men for meg og snuppa er det ganske sikkert at det spiller inn!
For mitt vedkommende kan man ikke skylde på kosthold i heimen, for jeg har vokst opp i en kjernesunn og sporty adoptivfamilie og er den eneste med overvekt.
Jeg er overbevist om at det ligger noe i genene hos noen av oss. Hvordan kan man ellers forklare at et eneste barn i en søskenflokk er den eneste som blir overvektig, som elsker mat og aldri blir ordentlig mett. Moren serverer jo samme mat til hele flokken, familien er aktive sammen osv, men kun et av barna blir overvektig med et usunt forhold til mat!
Min adoptivmor fikk beskjed om å slanke meg da jeg var 3 måneder gammel. Hun tynnet ut morsmelk- erstatningen fordi jeg etter kurvene var altfor feit, 3måneder gammel! Ikke akkurat noe bevisst valg om å spise på den tiden jeg var alltid sulten og forlangte mat hele tiden, allerede som liten baby!
Interessant undersøkelse. Svært tøft for enkelte å holde seg slanke da, skjønner jeg. Men å slanke deg som baby,det var drøyt, Kitt. Ungen min ville ha pupp hver time og fikk ikke nok av bare puppemelka og fikk i tilllegg morsmelkerstatning,men han er ikke tykk nå og spiser ikke mer enn han trenger.
Kitt, de med et sånt gen som du har må vel være spesielt interessante for forskere å forske på?
Men disse genene sier vel at en kan bli 150 kg og at en annen kan bli opptil 200? At det er en maxgrense,eller? Interessant å vite hvor tykk det er mulig å bli også, men vil ikke selv være den som demonstrerer det for hele verden og kommer i rekordboka. Ikke vil jeg vise det motsatte heller. Er ikke glad nok i foraktelige blikk;)
Enig med deg, Kitt.
Syntes undersøkelsen støtter det du sier.
Etter at jeg meldte meg inn her og begynte å seriøst kosthold igjen har det gått opp for meg at siden jeg slanket meg for ca 30 år siden, så har vi faktisk, som familie, hatt et kosthold som har vært relativt lavt på karbo. Men vi har i alle år også merket at både jeg og ungene - og etterhvert noen av barnebarna - lett legger på oss i ferier når vi ikke lager maten selv. Vi er egentlig overbeviste om at noen av oss har dette genet. Og overvekten min nå er et direkte resultat av sengeleie som har vært utholdt ved hjelp av "høykarbo-trøst"
Bare en liten parentes: Man vet at amming beskytter mot overvekt, så når du ikke ble ammet og moren din i tillegg tynnet ut morsmelkerstatningen, er det kanskje ikke så rart at du ikke fikk det samme utgangspunktet som mange andre, selv om gener også spiller inn.
Og helt utrolig at man skulle slanke en 3 mnd gammel baby....og de der vektkurvene er helt høl i hue spør du meg, de individuelle forskjellene er store!
Sorry, baby! Kjøper ikke helt den ammeteorien i denne sammenheng!
Snuppa mi ble ammet til hun var 20 måneder og hun er ikke akkurat av de småspiste. Hun er ikke overvektig, enda, men alle som ser henne i bare trusa ser at hun nok alltid må passe på hva hun spiser, hun også!!!
Altså, da jeg var på ultralyd 2 uker før termin, ble legen bekymret over magestørrelsen på babyen. Den lå langt utenfor kurven!:eek:
Så spurte jeg om kjønn, og han sa det var en jente! Fortalte han at alle kvinner i min biologiske familie har mage, selv de få som er slanke. Da var det ikke noe problem med magen hennes likevel!;)
Ja, disse kurvene er meget veiledende! Jeg var for feit og broren min for lang!!!:p
Ren statistikk sier faktisk at barn som blir ammet i 6mndr og siden delammet en stund har mindre sjans for overvekt senere i livet. Det betyr ikke at alle som blir ammet ikke kan bli overvektige! Dette er ikke Imp sin teori, men en statistikk som sier så. Den sier også at de barna har mindre sjans for dia. 2.
Jeg ble ikke ammet, men har ikke tro på at min overvekt skyldes at jeg fikk MME som baby, snarere det at jeg i 6 årsalderen var undervektig og fikk beskjed fra HS å spise akkurat hva jeg ville, hun foreslo mariekjeks og fiskeboller... Hvilket jeg åt i mengder.. Brød åt jeg lite av, jeg åt knekkebrød med muggsost og dessverre massevis av mariekjeks.. Fra å være sykelig undervektig gikk jeg til overvektig i løpet av få år. Da jeg var 10år hadde jeg skikkelige bilringer på magen, ikke en valk, men en skikkelig valk.. Jeg ble overvektig pga for mye billige karbohydrater.
Nå spiser ikke alle kvinnene samme kostholdet, vi er riktignok en nært knyttet familie, men mine kusiner hadde ikke det samme kosthold som meg. En annen ting er at guttene er normalvektige selv om søstrene er overvektige. Jeg har mao 2 meget slanke brødre og ei meget aktiv og kostholdsbevisst søster som er overvektig.
Har en onkel på 60+ som muligens kunne ha gått ned noen kilo, thats it på mannesiden.
Min datter er slankeoperert mens min eldste sønn er på grensen av undervektig med snaut 70 kg fordelt på 185 cm. Min datter jobber i en stall og driver meget aktivt med hest og er attskillig mer fysisk aktiv en eldstemann.
Henger ikke på greip og er på grensen til reinspikka urettferdighet :p
Ok, Charlott. Det jeg synes er det eneste urettferdige med at vi har forskjellig vekt er når noen blir latterliggjort eller mobbet fordi man er litt utenfor normalen. Mange barn som legger på seg lett får kritikk av egne foreldre,og i et sånt hardt mijø er det lett å spise enda mer, slik at foreldrenes forebygging av fedme med kritikk på ungene mislyktes.Det kan slå begge veger. Mine søsken ble tykke, jeg ble en som alltid passet vekta i redsel for kritikken jeg hørte de andre fikk. Jeg har det samme anlegget for å bli tykk som de, men er livredd.
Ingen som har fått kommentarer på vekta si i min familie, men nå er på en måte litt opplest og vedtatt at jentene er meget kraftige mens flertallet av guttene blir høye og slanke. Jeg har feks bredere hender enn mange jeg har datet opp gjennom årene og gutta har lange, smale pianohender.
Så at det er genetiskt er det liten tvil om! (som om ikke det er nok blir gutta brune så fort de ser sola mens vi jentene blir røde, flasser og får soleksem.... :rolleyes: )
Jeg var også overvektig fram til midten av tenårene, da jeg begynte å tilberede mine egne middager. Alle i familien min er svært overvektige og har veldig dårlige matvaner... Den sunne maten jeg spiser blir ikke sett på som "ordentlig mat" der i huset, og får ofte kommentarer om at jeg må begynne å spise bedre, for nå har jeg blitt alt for tynn (er helt normalvektig, og kan mye om kosthold). Hele livet har jeg sett hvor vanskelig de har det pga. vekta, så jeg begynte ganske tidlig å passe litt på hva jeg spiste, særlig mengder. Skulle tro jeg har samme anlegg for å bli overvektig som resten av familien, men jeg tror nok det er det et noe forvridd forhold til mat som er hovedgrunnen til at de har blitt så overvektige som de er, og ikke genene (selv om de sikkert spiller en liten rolle også)... Bare for å gi et litt annet eksempel.
Både moren og faren min er vel hva jeg vil kalle normalvektige, mamma var direkte tynn (inntil hun fikk meg :p). Men faren min var trillrund, og direkte feit fram til han var femten og dro på sjøen, da han kom hjem hadde han strukket seg sikkert femten cm og var slank som et spett, og har i grunn vært ganske slank resten av livet, bortsett fra litt gjengs gubbepondus. Ellers i familen er det mange tjukkaser, og alle de bilogiske søsknene til pappa har dia. På farmorsiden er det også mye overvekt. På morssiden hadde mormor dia og struma og var svært overvektig, så noe slags disposisjon er det muligens.
Jeg var som pappa, lubben i barneåra, men da jeg var tolv la jeg på meg over tretti kg på noen måneder. Jeg veide over nitti kg og var halvannen meter høy ...! Jeg gikk det ned igjen, sånn helt av meg selv da jeg kom i puberteten sånn nærmere trettenårsaldere, men har slit med overvekt i en eller annen grad siden, men aldri så ekstremt som da jeg var tolv.
Jeg skulle vel dratt på sjøen jeg også ... :o.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.png){kind=avatar}
