JEg har vert på samtale med en klinisk ernæringsfysiolog.
Hun likte ikke ketolysekuren.
Hun mener vi bør iallefall ha 150 gr kh pr dag.
Og hun mener man uansett i alle tlfelle MAX bør gå på den type diett i MAX 8 uker i strekk.
Hun mener vi ikke bør spise mer enn 3 egg pr dag.
Hun snakket om noen nye studier som er ferdige nå, som har studert langtids effekten av vektresultatet med fedon, GR, 2 variasjoner av atkins, og enda fler Og ja man gikk fortest ned med denne type kur, men etter 2 år gikk vekta opp igjen.
Vel, de lærde strides om det meste, også dette. Jeg aner ikke.
Jeg bare vet at mannen min, han raser ned i vekt av dette, han har vel pasert 20 kg ned nå. Mens jeg raste ned en del, men så stoppa det, og jeg sprakk og har gått opp igjen.
Jeg kommer til å gå over på mer fedon kosthold, etter annbefaling av ernærinsfysiologen.
Og tidlig på høsten skal jeg ha en GBP operasjon, ENDELIG skal overvekta bort.
Den ernæringsfysiologen hørtes skrekkelig utdatert ut.
Bare tre egg om dagen? Egg er friskmeldt for lenge siden. Jeg kan ikke skjønne at helsepersonell ikke er forpliktet til å holde seg oppdatert på dette altså.
Tja, det er vel merkelig at ikke en relativt ung klinisk ernæringsfysiolig som arbeider ved åse sykehus, med overvekts problematikk ikke vet at egg er friskmelt......
Men HVEM friskmelte egg, foresten?
Noen som kan vise med dokumentasjonen om at egg er friskmelt, for det skal jeg jammen ta med meg neste gang jeg skal til henne.
For dette bør hun jo få vite om!!! Og dersom hun ikke greier holde seg oppdatert, så får jeg hjelpe henne !!! :)
Er ernæringsfysiologer helsepersonell?:pHar liksom aldri tenkt på dem i samme yrkesgruppe som meg selv. De har jo et eget mastergrad- studie og føler seg oftest høyt hevet over oss andre!;)
Aaaaner ikke om de er klasifisert som helsepersonell jeg. Men det er iallefall slik at kliniske ernæringsfysiologer arberider tett med kirurger og andre på sykehusene som behandler overvekt og sykelig fedme på ulike måter.
Jeg er sykepleier og i overvektsteamet på nærmeste sykehus er det også sykepleiere, men jeg fikk ikke praksisplass der fordi det var ernæringsfysiologer som kunne jobbe med sånt og dessuten var pasientgruppen så sårbar at ikke hvem som helst kunne jobbe der etc etc etc.
Jeg kommer fra akuttpsykiatrien, hadde veldig lyst til å fortelle den ernæringsfysiolog- damen et og annet om sårbare pasienter, men........
Offentlig ansatte ernæringsfysiologer må vel følge statens anbefalinger. Da jeg gikk i en overvektsgruppe, snakket ikke EFene om lavkarbo/ketogen kost, men svarte villige og fant fram lesestoff etc da jeg først spurte.
Jeg har hatt befatning med to ernæringsfysiologer på sykehuset i forbindelse med min overvekt og svangerskapsdiabetes, og begge to var særdeles skeptisk til mitt lavkarbokosthold (a'la Fedon med ca 100 gram karbohydrater per dag nå under graviditeten). Endokrinologen og jordmor derimot kommer bare med skryt og lovord om kostholdet mitt :rolleyes: For å si det kort: Jeg har nå "dumpa" ernæringsfysiologen :ja:
Og angående egg, så ville mine to ernæringsfysiologer også at jeg skulle begrense dette, men det hadde ingenting med kolestrol å gjøre, men fordi det var mye fett og kalorier i eggeplommen :p
Men det gjelder jo omtrent ALLE kostholdsfilosofier, ikke bare lavkarbo? Skjønner hun ikke det? Det triste faktum er jo at rundt 90 % av de med BMI på 40+ som går ned i vekt går opp igjen etter noen år, man ser det jo også på GR-kurs og lignende, veldig mange er gjengangere. En kropp som har vært sykelig overvektig i mange år, vil tilstrebe den vekten hele tiden (innen noen år) når man går ned, det har bla. med hormoner å gjøre, sa kirurgene på Aleris. Jeg husker ikke alt ordrett mend det var ganske interessant.
De fleste ernæringsfysiologer har jo lært (og lærer vel fremdeles) at fett er farlig og fetende. Alle går jo opp i vekt igjen om man går tilbake til den maten som først gjorde en fet. Det gjelder både Grete Rode og Lavkarbo, det. Forskjellen er at på lavkarbo kan man leve godt resten av livet uten å være sulten. På Grete Rode må man være sulten (og underernært) hele tiden - eller til man sprekker - for det gjør man når man ikke får i seg skikkelig mat (fett).
Vil anbefale deg å gå til en annen for å få den veiledningen du trenger. Kommer bare på Sofie Hexeberg i øyeblikket - men på KOS sin hjemmeside mener jeg det skal finnes en oversikt over oppegående leger og ernæringsfysiologer som har mer greie på det.
Eg har også vore til ernæringsfysiolog ved Åse sjukehus. Det er vel og merke nærare 15 år sidan, men det var akkurat same leksa då.
Ho fann ut ho ikkje kunne kutte ned på mengda eg åt, for eg åt ganske lite allereie, så blant anna ville ho då at eg kutta ned til EIT drag med ostehøvelen med H30 lett norvegia istaden for TO på den tynne grovbrødskiva mi utan smør som eg hadde til frukost. :rolleyes:
Denne dama vart eg sendt til etter å ha vore til indremedisinar på samme sjukehus fordi eg blant anna viste ein del festlege symptom på pcos etc.
Eg har i etterkant fått lese journalen min der i frå, der det står noko slikt som "pasienten har blitt sendt til ernæringsfysiolog og fått råd om å slanke seg. Blir ikkje innkalt på nytt med det første". Ja, takk for den!
Om du trivast med lavkarbo og det fungerer for deg, blås i den dama! Det er ingen som kan tvinge deg til å gå tilbake til henne. ;)
Vel, jeg kommer nok til å ha langt mindre kh i kosten enn det som hun annbefaler. Selv om jeg ikke kommer til å holde slavisk på den der 15 kh grensa lenger.
Og etter operasjonen er det vel også fornuftig å tenke lavkarbo.
Jeg studerer samfunnsernæring, noe som er i samme duren som ernæringsfysiologi. Det vi lærer tar selvsagt utgangspunkt i de statlige anbefalingene og det som er vitenskapelig bevist..
Men det som er litt stilig, er at en av lærerne våre (som er klinisk ernæringsfysiolog) lever på et høyfettkosthold og visstnok har blitt frisk fra astma på dette. Mange i klassen så jo rett og slett skrekkslagne ut når de hørte hvor mye fett hun spiser:D
Jeg har inntrykk av at veldig mange ennå ser på naturlige fettkilder som feks. smør som skikkelig fy, fy, mens det virker som at sukkeret, det er liksom ikke fullt SÅ farlig som fettet. Av en eller annen merkelig grunn. Sukk..
Må bare kommentere dette. Jeg har gått på Grete Roede og jeg har ikke sultet i det hele tatt. Man skal spise mye mat, og jeg har faktisk ikke greid å fått i meg all maten jeg skal spise. (Som f.eks over 200 gram kyllingfile til middag)
GR har faktisk endret seg mye de siste årene! (Mer fett og protein!)
Men jeg er nysgjerrig på Lavkarbo fordi jeg har PCOS, og har tenkt å prøve ut det også!
Tror det alltid vil være ulike oppfatninger av hva som er sunt og hva som er bra.
Får bare slenge meg på her og si at egg, "naturens vitaminpille", er fantastisk! Det finnes ikke et eneste negativt ord å si om egg, det er bare å hive innpå!
Ang. ernæringsfysiologer..
Jeg har diabetes type 1, hvilket betyr at jeg ikke produserer insulin. Ergo må jeg sette insulinsprøyte hver gang jeg spiser noe med karbohydrater i (alt som øker blodsukkeret).
Da jeg fikk diagnosen ble jeg sendt til ernæringsfysiolog med spesialfelt innen diabetes, på Vestfold Sentralsykehus. Her fikk jeg beskjed om å spise "grovbrød" (altså, kneip med nok rug til å bli litt brun), poteter, pasta og ris og magert kjøtt.
Med andre ord: Hold deg unna fett, for alle vet at det er livsfarlig. Spis masse karbohydrater, på tross av at det gjør sykdommen din til et helvete å regulere.
I tillegg spurte min mor (jeg bodde hjemme enda da :P) ernæringsfysiologen om proteintilskuddet jeg tok i forbindelse med trening. Jeg hadde med bøtta og viste henne etiketten og fortalte jeg tok 60g til lunch og 30-60g etter trening, hvorpå hun hånlo av meg og informerte meg om at to brødskiver med gulost gir like mye protein som en 60g proteinshake. Virkelig..? Virkelig? Dette er menneskene som skal lære meg å holde meg frisk?! To brødskiver med ost inneholder ikke 60g protein! De veier ikke 60g totalt engang!
Har hørt at kroppen stritter i mot i 5 år, før den godtar den nye vekta. Ikke rart at mange går opp igjen,sakte men sikkert. Og det gjelder uansett om det er GR eller lavkarbo osv.
Jobber på kir avd der vi har overvektskirurgi, men det er to sykepleiere som har ansvar for pre -gruppene og oppfølginga etterpå, så det er de som har kunnskapen utover det jegtrenger å vite- de er hos oss i 3 dager bare. Temaet er imidlertid kjempeinteressant:)
Det er sikkert mange som trives med Grete Rode, men det som er bemerkelsesverdig er at folk må gå kurset om igjen og om igjen - og hva er grunnen til det... ?? Kjenner til folk som har gått på 30 GR kurs - og det er bare rett og slett slemt.
skjer ikke egentlig dette på lavkarbo også?
Altså ikke kurs, men at veeeeldig mange går ned også opp i vekt igjen?
Det har jo ingenting med selve KUREN å gjøre, men tiden etterpå.
Ja, å gå ned i vekt har mye med det psykiske å gjøre også. Det er den parten jeg sliter med, som gjør at jeg er like mye jojo-slanker på Lavkarbo som jeg ville vært på GR.
Jepp. Det er derfor jeg blir litt irritert når folk mener jeg tok den enkle utveien ved å bli operert, hvorfor klarte jeg ikke å slanke meg uten operasjon liksom? Da prøver jeg å fortelle dem at jeg HAR slanket meg både 20 og 30 kg uten operasjon tidligere, men alltid gått opp igjen. Jeg kjenner mange opererte, de har gått ned mellom 50 og 120 kg på egenhånd men rett opp igjen. Det mange glemmer er jo at det som regel er det å holde vekta som er det største problemet, ikke det å gå ned.
Jeg har bedt legen min om henvisning til GBP av akkurat den grunnen.
Er jo råflink til å slanke meg, har holdt på siden 1996!;)
Har sikker gått ned 100kg til sammen på disse årene.
Desverre har han så dårlig erfaring med GBP at han nekter å sende en henvisning for meg!
Er jo ikke ekstremt overvektig og har en BMI på 35.7 eller sånn, men har dia2, dårlige knær og hofter som begynner å protestere. En GBP vil få dia2 til å forsvinne, problemet med alt for store måltider stopper seg selv og kroppen min vil kunne fungere i mange år til!
Heldigvis er legen min veldig FOR LCHF og kan faktisk litt også!:D
Jeg sliter også med å få i meg alt GR o.l anbefaler pr måltid. Problemet er at det holder meg mett i nøyaktig 15min. :o Så alternativet er å spise lite, men ofte (vi snakker hver halvtime), eller så spise fett i passe mengde sjelden. Og valget er lett. :D
Det har han vel ikke lov å nekte deg? Uansett kan du ta det privat slik jeg gjorde, og slippe ventetiden på flere år, dessuten har Aleris en av de dyktigste GBP-kirurgene i hele Europa (det er han som lærer opp norske kirurger i dette faktisk) og de har lav komplikasjonsrate. Det er dyrt da, vi måtte ta opp lån men det var verdt hver krone. Jeg hadde dødd i kø hvis ikke, dessuten var det ikke noe alternativ å ta det offentlig for meg for 3 år siden, da hadde jeg ikke fått GBP men DS, med større komplikasjonsrate, åpen operasjon osv.
Nå skal ikke jeg reklamere for en slik operasjon altså, jeg måtte bare kommentere det. Det at han har dårlig erfaring kan du jo be ham utdype, hva slags dårlig erfaring? Min fastlege er helt halleluja etter de resultatene han har sett bla. hos meg, så det varierer jo etter bla. hvilke historier man hører.
Og det med diabetes2 stemmer. Jeg hadde utviklet diabetes da jeg ble operert, noen uker etterpå var det ikke tegn til det.
Jeg har desverre ingen mulighet til å ta det privat. Hadde jeg hatt de pengene hadde jeg nok allerede vært operert!;)
Lever på absolutt minimum, så noe lån er heller ikke noe alternativ.
De tar jo GBP på mitt lokal sykehus også, må nok satse på dem! Har tid til å vent elitt, bare jeg vet det kommer til å bli gjort!
Legen min fortalte at han har henvist 2 stk. Den ene døde nesten på opersjonsbordet og lå 3 måneder på intensiven etterpå. Den andre er enda feitere i dag enn før operasjonen!
Derfor vil han ikke skrive henvisning for meg!
Jeg prøvde å fortelle han om deg blant annet, men den sære mannen ville seff ikke høre på det!
Skal til han i morgen og kommer itl å neven det igjen, for som du sier, han kan egentlig ikke nekte!
(Det han kan gjøre, er å skrive en så dårlig henvisning at jeg får avslag:p. Har opplevd det med andre ting:()
Høres ut som en super lege, not. Faktisk er har en vanlig mandeloperasjon høyere risiko-rate enn en GBP, men det avhenger jo av kirurgens dyktighet bla. Og det er noen som legger på seg like mye eller mer igjen, men det er vel knapt rundt 5 % av de opererte, veldig få. Det er ikke Gastric Banding han er operert med, han som har lagt på seg? Der er tallene MYE høyere både med tanke på risiko og vektøkning. Nå kjenner jeg vel rundt 20 vektopererte mennesker, de fleste fra Aleris men også endel fra Russland, Spania, Sverige og fra offentlig sykehus i Norge. 2 stykker har fått komplikasjoner men ikke livsreduserende, og de angrer faktisk ikke på operasjonen. Resten har det som meg, dvs. fantastisk. Ikke at det er noen garanti, men når legen kan komme dragende med to eksempler kan jeg komme med mine 20. :p
(Håper ingen blir sure fordi vi diskuterer GBP her, jeg mener på ingen måte å ufarliggjøre det eller reklamere for det, det er bare mine egne opplevelser og kunnskaper jeg snakker om her).
Egg ble friskmeldt at det amerikanske byrået for nasjonal helse på 80 tallet. Det er såpass lenge siden at jeg tror den ernæringsfysiologen burde fått det med seg. Til og med Ancel Keys var med på notene der, mannen med fettskrekk med stor F.
Hvorfor skulle egg være farlig? Kolesterol er IKKE farlig, mettet fett er IKKE farlig....så hva er problemet?
Jeg ville ikke snakket mer med den typen fysiolog. Tydelige mangler i riktig kunnskap.
Takk for innspill, Iset!:klem:
Tror GBP er en så alvorlig ting at alle som går til det skrittet, har vurdert det veldig nøye, uten å bry seg med hva vi skriver om her.
Håpløs lege jeg har, faktisk!
Er jo veldig synd at en EF som skal rettlede folk i forbindelse med slike operasjoner overhodet ikke er oppdatert på ernæringsfronten.
Skulle tro de som sykepleiere er forpliktet til å holde seg faglig oppdatert!;)
Huff, tja, da sitter jeg her og føler at kanskje EF som jobber med fedmeproblematikk på sykehuset i ålesund ikke er noe flink.
Jaja, jeg lever jo egentlig som jeg vil frem mot operasjon, men jeg har jo selv erfart, både for meg og mannen min at karbohydratene er den skumle parten her, ikke fettet.
Skal lese meg opp lit på fedon nå så får det bli den nye livsstilen etter operasjon.
KITT:
Har legen LÅV å nekte å hennvise deg egentlig?
For så vidt meg bekjent så er det fagpersonell innen fedmeproblematikk som skal VURDERE hennvisningen, og hvorvidt du har rett til behandling.
Det er det IKKE fastlegen som skal gjøre.
Han skal bare sende ballen videre.
Skjønner at du er redd for lang ventetid. Det varierer noe veeeldig rundt om i landet ser jeg. Såg på tv om en ung jente som må vente i 5 år....såg på nyhetene, hun er tjukkere enn meg, jobber i bhg. Mens jeg som skal til ålesund kommer inn til operasjon etter 12 mnd..............
Var det jeg også trodde. Jeg hadde nok vurdert å bytte fastlege om min lege holdt på sånn altså. Si til legen din at du SKAL henvises, Kitt. Og be om å få se henvisningen før den sendes, om det er mulig.
Det er jeg som pleier å si: Forlang en henvisning. Legen kan ikke nekte deg osv.
Har et veldig ambivalent forhold til legen min. Måtte ha ny fastlege for 2 år siden og valgte han fordi han hadde vært flott å jobbe sammen med en gang i tiden. Første gangen jeg var der, var han fantastisk, men så begynte det!
Han tror ikke på det tidliger leger har sagt, sender meg på ny røntgen, tar nye blodprøver, stiller spørsmål ved diagnoser jeg har hatt i mange år etc.
Da jeg sa det var synd det ikke syntes noe på røntgen forsi hoftene mine var så vonde, sa han bare: Jeg tror du overdriver litt, jeg! :(:mad::(
Er ikke bare meg. Har en eldre venninne som han også behandler sånn. Vi lurer jo på om det er fibromyalgi- diagnosen han ikke liker, men har en bekjent han også har behandlet svært dårlig, og hun har ikke det!
Uff, mye syting!
Skal skifte lege så snart jeg finner en som kan være bedre!:p
Usj altså, det er kjipt når legen er sånn. :( Men få ham i hvert fall til å henvise deg kjapt, for ventetiden er grusomt lang i det offentlige når det gjelder GBP, alt fra 2-4 år, av og til enda lenger. Det pleier å ta i hvert fall 1 år før man i det hele tatt får komme på konsultasjon fra sykehuset har mottatt henvisningen, så det er greit å være i systemet asap. Og du har selvsagt full mulighet til å ombestemme deg underveis, takke nei til operasjonen og sånt, så sånn sett er det bare greit å stå på ventelisten.
Det der skal du ikke måtte tåle i det hele tatt. :mad: Har absolutt nulltoleranse for den innstillingen fra noen som får betalt for å skulle undersøke og hjelpe. Om de ikke selv kan se noe galt må de ikke ta for gitt at det ikke er noe galt! Man blir fort nok bitter av å gå rundt og være "usynlig syk" også uten mistro fra såkalte behandlere.
Selvfølgelig støter leger på en del som kanskje sutrer mer enn andre, men ALLE har rett til å bli tatt på alvor, og absolutt ikke bli møtt med så nedlatende svar når man prøver å fortelle noen om noe som oppleves problematisk nok til å oppsøke lege i utgangspunktet!
Først og fremst, bytt lege. Det er ikke værre. Han skal ikke behandle pasientene sine sånn, og det eneste du kan gjøre er å "la lommeboka tale" og bytte lege, og selvfølgelig ikke anbefale han til noen andre!
Et lite sidestikk: Skjønner at han ikke liker "diagnosen" fibromyalgi. Har du lest noe spesielt om dette? Fibromyalgi er en diagnose som kan skyldes en haug forskjellige fysiologiske og psykologiske ting som ikke kan testes for.
Det er med andre ord, en diagnose noen leger gir når pasienten klager på ledd- og/eller muskelsmerter, søvnproblemer, kronisk utmattelsessyndrom, søvnproblemer, osv. uten at legen klarer å finne noen fysisk grunn til symptomene pasienten klager på.
Jeg sier ikke at alle som får diagnosen egentlig er friske, det som vel heller er skummelt er at fibromyalgi i seg selv ikke er en distinkt sykdom men et tullebegrep leger bruker for å skrive ut medisiner når de gir opp å finne den faktiske feilkilden. =/
Jeg tror ikke du sier noe her som ikke alle som har en "tullediagnose" (merk anførselstegn) er smertelig klar over allerede. :rolleyes: Poenget burde være at legen godt kan ha gjort seg tanker om idéen fibromyalgi, men skal ikke av den grunn benekte at sykdomsbildet beskrevet ikke er reelt.
Mye mer jeg kan si om dette, men det er tross alt en avsporing fra trådens tema :cool:
Jeg jobber i helsevesenet dog ikke som ernæringsfysiolog, og ikke vet jeg noe om ketolyse kuren heller. Men jeg undrer på hvorfor vi sprekker alle mann? Er ketolyse, Fedon, Atkins mat man kan leve med over tid, er det en livsstil vi er konfortable med på lang sikt. Jeg tror at hvis vi er ærlige med oss selv så er det egentlig ikke så vanskelig å gå ned i vekt iallfall litt, men hva skjer når vekten stopper opp?? Hva med når vi er ferdige men slanke kuren, hvorfor kommer kiloene tilbake??? Noen andre som har noen tanker rundt dette. :). Ps. Jeg mener ikke å trampe på noen, det er jo en grunn til at jeg er her :p.
Grunnen til at mange går opp i vekt igjen er nøyaktig den samme som grunnen til at man var overvektig til å begynne med, enten det er snakk om trøstespising, feilernæring, "jeg skal bare kose meg i dag"-hver-eneste-dag-ernæring, eller rett og slett manglende viljestyrke og det at møkkamat med et tonn kalorier men ingen reel næring er raskt, enkelt og billig.
En slankekur uten selvutvikling og utdanning innen kost og trening er like ineffektivt som antidepressiva uten psykologtimer. Det blir bare symptombehandling mens problemet som forårsaker symptomene (fedmen/depressjonen) fortsatt ligger og murrer.
I tillegg viser forskning at fettceller faktisk stimuleres til å dele seg når energimengden de lagrer er så stor at cellens størrelse er 4 ganger det den bør være. Skjer dette får man flere fettceller enn man egentlig skulle hatt og fettceller dør aldri av seg selv. Flere fettceller kan bety sterkere sultfølelse (hormonubalanser) og raskere innlagring av fett (flere celler/"arbeidere" som jobber med å lagre energi samtidig). Dette skjer dog bare ved ekstrem overvekt av typen man heldigvis skjelden ser her i Norge.
Har egentlig ikke tid, men denne kunne jeg ikke bare la stå!
Det er ikke barebare å bytte lege. har alt gått fra asken til ilden! Hva blir det neste? Fra ild til atombombe???
Faktisk bedre med den jævelen man kjenner!
Ja, jeg har lest MASSE om fibromyalgi. Jeg er sykepleier, har slitt med smerter siden før skolealder og har fått diagnosen av en reumatolog som er spesialist på nettopp fibromyalgi!!! (Selv legen min holdt munn da jeg sa hvem som hadde satt diagnosen) Etter 6 år med utredning er jeg svært trygg på at mine smerter og andre tildels invalidiserende ubehag ikke skyldes noe annet! Tror du jeg er på attføring for morro skyld? Skulle gitt mye for å slippe smerter etc og få lov til å gå tilbake til jobben min!!!
Og det er akkurat mennesker som deg som gjør at denne diagnosen er noe dritt å leve med!!!
Og du, det finnes ikke medisiner mot fibromyalgi, så det er i hvert fall ingen grunn til å gi noen diagnosen!!!
Jeg tror du har mye rett, men jeg vil jo ikke gå ned i vekt for å legge på meg igjen, det tror jeg ingen ønsker, og selv om Norge er et veldig konservativt land også hva ernæring angår, så tror jeg at ernæringsfysiologen i denne tråden prøvde å si at man må kunne leve med kostholdet mann velger også på lang sikt. Jeg er ingen ekspert, jeg bare undrer. Det er viktig at folk er fornøyd med kostvalgene, og at de lever et godt liv :)
Kitt, jeg oppfattet ikke plastbox sitt innlegg som et angrep på deg, heller at mange får diagnosen fibromyalgi når legen ikke finner noen annen grunn? Plastbox sier da ikke at du ikke har det vondt?
Ikke et personlig angrep, nei, men et angrep på en diagnose som faktisk er godkjent av WHO og har eget diagnosenummer!
Hos NAV er det en selvstendig grunn til å få varig uføretrygd og det finnes stadig nye "bevis" på at smertebildet hos en med fibromyalgi kan måles, dog med avansert apperatur som ikke akkurat finnes på alle lokalsykehus, ikke en gang i alle land!
Det er ikke lenger en "sekkebetegnelse", men en reel diagnose man får av en spesialist!
Hårsår, jeg??? Javisst, og det har alle med fibromyalgi grunn til sånn som vi blir behandlet!
Beklager at jeg nappet litt i de såre hårrøttene dine, Kitt. Det eneste personlige forholdet jeg har til fibromyalgi er at min mor har diagnosen, og hun har gjort en god damned VITENSKAP av å klage og syte. Ja, hun er ikke frisk, men hun er en av disse som etter mange år med selvmedlidenhet har gravd hullet sitt så dypt at det er nesten umulig å grave seg ut.
2 dager før hun kom hjem fra legen sin gråtende, full og med resept på nye, sterke smertestillende leste jeg tilfeldigvis om denne diagnosen i en 5-6 siders artikkel i Illustrert Vitenskap. Ok, ikke akkurat noen medisinsk journal, men artikkelen var full av direkte sitater fra alskens høyt aktede professorer og doktorer som mente det var utrolig feigt og tøvete av medisinske proffesjonelle å bruke en slik "sekkediagnose".
Jeg forstår at du føler deg truffet, at du "vil ha" diagnosen din med nummeret sitt og alt mulig, så du slipper å lure på om du rett og slett er gal. :P
Jeg tviler ikke på at du har vondt. Det ville vært ulogisk av meg, for ingen av oss tjener noe på det. Det jeg derimot virkelig har noe imot er diagnosen fibromyalgi, som selv medisinske profesjonelle sier rett ut at er en diagnose opprettet som et "samlebegrep", en merkelapp som kan brukes til å skrive resept på smertestillende når legen ikke lengre orker å høre pasienten sin klage på smerter legen ikke klarer å finne roten til.
Igjen, påstår ikke at du ikke har vondt, men for alt du vet har du en enzym-mangel, eller en eller annen obskur genetisk defekt, eller noe annet som faktisk kanskje kan behandles. Å slå seg til ro med en bedriten lege og en oppdiktet diagnose fordi begge er bedre enn ingenting dømmer deg til å aldri bli noe bedre enn du er akkurat nå.
plastbox - nå må du rulle inn.
Oppdiktet diagnose av legen, er du helt unevnelig? Selv om legevitenskapen ikke har 110% oversikt over symptomer, diagnoser, så er de reelle! Legevitenskap er IKKE en eksakt vitenskap, der det bare er å gå til legen og legen "fikser". Det er mange faktorer som spiller inn.
Hva så om det er en sekkediagnose, eller viser seg å være det i fremtiden? Kanskje man i fremtiden finner en enda mer presis analyse, men dette er det vi vet I DAG.
Neimen hva i alle dager.. :confused: Jeg har da ikke påstått at legen har diktet opp noe som helst. Jeg poengterer det faktum at i motsetning til andre diagnoser som har klare symptomer og kan påvises ved tester, så er fibromyalgi en diagnose jeg aldri ville slått meg til ro med.
Hvorfor? Fordi ingen lege i verden kan gi meg et testresultat og forklare meg "Disse verdiene tilsier at du lider av fibromyalgi, og dette kan vi gjøre for å lette plagene dine". Jeg sier ikke at Kitt og andre ikke har vondt! Jeg forsøker å si at en diagnose som ikke kan påvises ved tester heller ikke kan behandles eller kureres!
Symptombehandling er en ting, men det hadde da virkelig vært ufattelig mye bedre om noen fant ut hva spesifikt som forårsaket smerten slik at man kunne få en effektiv behandling?
Du vet.. heller enn å bare kalle det "fibromyalgi" fordi symptomene stemmer over ens med beskrivelsen i legens leksikon, og legen ikke klarer å påvise noe galt med pasienten.
Nok en gang: Jeg har ingenting annet enn sympati for de som lever daglig med smerter og andre plager! Jeg bare fatter ikke hvordan man kan slå seg til ro med, og til og med forsvare, en diagnose som ikke engang kan påvises? :confused: En lege har ikke lov til å diagnostisere meg med kreft, diabetes eller noe annet som berettiger reseptbelagte medisiner uten å ha beviset svart-på-hvitt. Hvorfor er fibromyalgi en valid medisinsk diagnose verdig resepter på meget sterke smertestillende (ref. min mor) når den per diagnosens egen definisjon ikke kan påvises..?
Forresten er det ikke lenge siden epilepsi ble sett på som djevelbesettelse, en diagnose folk anså som like reell som sin egen mor. Alikevel, var det en nyttig "diagnose"? Nei, det var et tullebegrep skapt for å klassifisere folk med plager man ikke forsto. Nå vet vi hva epilepsi er og ser tilbake på den mørke middelalderens eksorsismer med et skjevt smil. På samme måte er helt sikkert plagene og symptomene 100% reelle for en med diagnosen "fibromyalgi", men denne diagnosen kan ikke testes, bevises eller behandles, ergo har den ingen større medisinsk verdi enn diagnosen "djevelbesettelse".
Go ahead, misforstå hele posten min og vræl om hvordan jeg sammenligner lidende mennesker med djevler. Det er ikke det jeg skrev. Er du fristet til å vrenge utav deg noe slikt vil jeg vennligst be deg lese posten min igjen så du faktisk svarer på det jeg skrev. :)
Hva mener du man kan gjøre? Late som om man ikke har vondt fordi det ikke kan påvises på prøver?
Er selv kroniker og nå er de mine egne, oppgitte og ømme tær som taler; Vi kronikere vet hva vi må leve med, vi har vært mer hos leger og til flere undersøkelser enn de fleste andre, vi gjør det vi kan for å komme oss gjennom nok en dag med alskens krav og den evige følelsen av å bli litt uglesett fordi sykdommene ikke vises på utsiden. Det siste man trenger er eplekjekke uttalelser fra mennesker som har liten peil på vår hverdag.
Er du klar over over sinnsykt utslitt man blir etter noen år?? Og hvor fortvilt og motløs man blir?
Du kan fortelle meg at du "ikke fatter hvordan noen kan slå seg til ro med og bla-bla" men de fleste slitne kronikere har mer enn nok med å komme gjennom dagen i dag...
Beklager på det sterkeste, Masterchef Gerd, om min måte å ordlegge meg på har såret noens følelser. Det er aldeles ikke meningen, men når jeg ser over postene mine er jeg ikke helt i stand til å se hva du refererer til. :kadetgaar
Dog, jeg er ikke helt tapt bak ei vogn og forstår at dette naturligvis vil være et sårt emne for noen som sitter midt oppi det selv. Alikevel synes jeg at jeg har ordlagt meg noenlunde pent og jeg har ikke sagt et eneste usant ord.
Med det sagt ville jeg satt pris på å få påpekt hva du mener var sårende. Jeg ser det ikke selv men vil selvfølgelig nødig ødelegge noens fredag!
Er visst vanskelig for meg å formulere meg på en måte dere forstår i dag. :( Jeg gidder ikke "Ta deg sammen!"-tilnærmelsen til denne type problemer. Det fungerer selvfølgelig ikke.
Poenget mitt var at det er skremmende at legestanden opererer med en fiktiv diagnose! Jeg mener nå også at jeg aldri ville kunne slått meg til ro med at noe var feil med kroppen min uten at noen kunne gi et bedre svar enn "fibromyalgi". Jeg sier ikke at jeg kunne gjort noe med situasjonen om jeg var der selv, men jeg hadde i allefall aldri fått meg til å forsvare en diagnose jeg har blitt gitt fordi "den passet symptomene sånn omtrent" og legevitenskapen ikke har kommet langt nok til å finne ut hva som faktisk feiler kroppen min.
Neimen.. det med hårrøttene var ment som et litt lett, fleipete innledning på et ganske seriøst emne, siden Kitt selv sa hun var voldsomt hårsår. Var aldeles ikke noe forsøk på såre eller være ekkel.
Og Masterchef-tittelen..? Kom igjen Gerd.. jeg har sett ostekakene dine, og alt mulig annet av utrolige lav-karbo retter du legger ut her på siden. Det var på ingen måte noe sarkasme i tittelen jeg gav deg, du er jo en utrolig flink kokk!:D
Så du mener at fibromyalgi IKKE er reellt og at de som har den diagnosen driter i hva som feiler dem og dermed tar til takk med hvilken som helst diagnose??
Du uttrykker deg rett og slett eplekjekt og med en ubehagelig ovenifraogned-holdning som vi kronikere altfor ofte møter.
Jeg mener ingen verdens ting. Det er fakta at det ikke finnes en eneste test som påviser eller indikerer fibromyalgi. Det er ikke per definisjon en sykdom, det er en veldig løs samling symptomer kombinert med at leger ikke klarer å finne noen direkte grunn til symptomene.
Det er fakta. Det er selve definisjonen av diagnosen. Det dreier seg ikke om hva jeg mener eller ikke, men jeg er veldig nysgjerrig på hvordan ting ser ut fra deres side av speilet. Dere forsvarer jo denne diagnosen med nebb og klør, selv om den ikke kan hjelpe dere! En diagnose som ikke sier noe om hva som feiler deg eller hvordan du kan behandles for å bli bedre... hvilken verdi har den? Hva gjør at dere ser verdi i en diagnose? Er det berettigelsen det går på..? Jeg prøver bare å forstå og som de sier: "Den som spør virker dum i 5 minutter, men den som ikke spør forblir dum resten av livet."
Tror du mener litt for mye om du ting du egentlig ikke har grunnlag for å hverken vite eller forstå.
Jeg har forsøkt å gi deg en bitteliten innføring i hvordan det er å leve med en kronisk sykdom, fikk du med deg noe av det?
Skjønner du ikke at slike uttalelser oppfattes som en smule aggressive??? Hjelper liksom ikke med smilefjes etter....
Skjønner utmerket godt hva du vil fram til, og har en viss forståelse for ditt synspunkt, (at sekkediagnoser ikke er av det gode), men du er kanskje litt preget av din mor "som har gjort syting og klaging til en vitenskap", og det farger kanskje innleggene dine? Det er vel slik med fibromyalgi som med ADHD, man vet fremdeles ikke nok, men en diagnose er nødvendig for de det gjelder, for å få den hjelpen de tross alt kan få. Og når alt annet er sjekket ut og inn og man faktisk ikke finner noen annen årsak, hva mener du de skal gjøre? Du sier du ikke ville slått deg til ro med det, men skal man reise jorda rundt på jakt etter en eller annen lege som skal finne et eller annet? Kanskje fibromyalgi faktisk ER en egen sykdom, selv om man ikke helt vet årsakssammenhengen enda?
Takk for innføringen og for at du la merke til min.. hva kalte du det? Jo, "ovenifraogned-holdning".
Jeg har faktisk lidd av alvorlige allergier og astma bronkitt fra før jeg var 2. Det har påvirket livskvaliteten min og i mine tidlige år nesten tatt livet av meg. Allergiene har også påvirket livskvaliteten veldig, da jeg elsker dyr. Takk og pris er astma og det meste av allergier historie nå, men til gjengjeld har jeg type 1 diabetes.
Du nevner dine "..ømme tær som taler..". Guess what? Om 20-30 år ligger jeg antagelig på sykehuset med nerveskader i beina som gjør at selv med morfinpumpa mi er smertene så intense at jeg tigger og ber jeg dem om å amputere.
I tillegg kommer nyreskader og blindhet, tap av følelse i fingrene, osv. og selvfølgelig et liv med 3-6 sprøyter og omtrent like mange vonde fingerstikk om dagen og en konstant overhengende fare for lavt blodsukker som alt for enkelt kan føre til en rask død.
Så takker så meget for din dype innsats inn i en kronikers liv! Jeg aner åpenbart ikke hva jeg snakker om, godt du fikk satt meg på rett spor, eh? ;)
En diagnose, også på en tilstand som ikke kan behandles, har verdi i form av tilgjengelig støtte og rettigheter, spesifikt i forhold til livsopphold, trygding, attføring og andre ordninger som er der for syke mennesker. Det er vondt å være syk og forsøke å henge med i en arbeidshverdag som krever for mye; det er vondt å bli nektet hvile, eller hjelpemidler, fordi ingen finner ut hva som er galt med deg. Selvfølgelig ville en kur, eller effektiv behandling, vært å foretrekke, men det at dette ikke finnes gjør altså ikke en diagnose verdiløs.
Om du ser på de andre svarene jeg har fått forstår du nøyaktig hvorfor jeg la til det avsnittet der. Folk kan være knusende effektive på å vri om på alt man sier, til en slik grad at samtalen blir fullstendig "godagmann, økseskaft". Du og 157cm derimot skrev saklige og fornuftige innlegg som adresserte det jeg faktisk skrev, og takk for det! :p
Jeg ser behovet for smertelindring hos folk som lider av smerter, og annen hjelp der det trengs. Derimot tror alle jeg snakker med om saken at fibromyalgi er en sykdom på samme konkrete måte på herpes eller influensa. Dette er ren misinformasjon, for om du ser på symptomlistene for fibromyalgi (per dagens definisjon) kan vel dette umulig være én og samme sykdom.
ADHD, ADD, dysleksi, og dyskalkuli er ting jeg ikke egentlig gidder å gå inn på, for da blir jeg antageligvis bannet. Long story short: for 50 år siden fantes ikke disse diagnosene men ved utgangen av 9 års grunnskole hadde alle en språkbeherskelse, hoderegningsevner, og et innpugget faktalager man knappest ser på høgskolenivå nå til dags.
Var det lett for alle? Nei, selvfølgelig forkjemper jeg ikke dagene da man behersket leksene sine eller fikk smake beltet. Poenget er at det i dagens samfunn plutselig eksisterer en hel haug problemer som ikke fantes før, ene og alene fordi folk ikke hadde luksusen av å sette seg ned og si "jeg kan ikke, jeg klarer ikke" før. Man klarte, man gjorde, eller man døde.
Da avbryter jeg skriblingen, for nå skal jeg hjem!
Diagnosene fantes kanskje ikke, men sykdommene/lidelsene fantes jo. I stedetfor å få en diagnose ble man heller stemplet som dum og evneveik. Da er det litt bedre i dag.
Det stemmer nok ikke. Før i gamle dager ble det kalt MBD (minimal brain dysfunction/damage). Og det er gjort studier på MBD i allefall tilbake til 1940.
At mange går opp igjen av ketolysekuren etter to år har sikkert med at de ikke vil/klarer å fortsette å unngå for mye karbohydrater lenger. At de sprekker rett og slett. Å spise sunt i dette overflodsamfunnet med fristelser overalt krever jo viljestyrke, så om noen glir ut i perioder er ikke det rart .Det gjelder jo uansett hvilken måte man vil spise sunt på. Tror ikke det har noe med kuren å gjøre,men at noen misbruker mat når de kommer inn i tøffe perioder i livet eller ikke får til holde spiseplanen av andre årsaker. Å skylde på dietten blir for enkelt. At vi kan finne ut hvor meget karbohydrater vi kan takle uten å gå ut av ketose selv (med stixene)er jo fantastisk.
Angående egg:. å få variert med mat må jo være det viktige her.
Fordi det er en samling symptomer som i all hovedsak rammer kvinner, og har derfor ikke hatt særlig interesse eller status som forskningsfelt. Se det opp mot hjertelidelser f.eks som (man trodde) i all hovedsak rammer menn....
Da er det enklere å putte det i en sekk og gi det et stempel. Jeg leste også for en tid tilbake at når de gikk diagnosen nærmere etter så var det nesten ikke samme sykdomsbildet hos de pasientene engang, men så snart legen var tom for standardsvar ble de puttet i den boksen. Heldigvis har man begynt å difrensiere litt på det nå. For 20 år siden ville jeg fått den dioagnosen, som halve kvinneandelen av slekta mi har. Jeg har derimot PCO (noe jeg mistenker endel av de andre har/har hatt også...), noe som gir endel av de samme symptomene hva tretthet o.l angår.
Verden går i det minste framover, om enn sakte. Heldigvis har lavkarbo kommet som et alternativ til de som har krefter og ressurser til å forsøke gjøre noe med sin egen situasjon utover de smertestillende legene øser ut. :o
Nettop, og man bel skjøvet ut av skolen lenge før man kom så langt at man behøvde å bevise ferdighetene. Se f.eks på de som jobbet som gårdsgutter på gårdene rundt omkring, de passet som regel ikke inn i ramma....
Luksusen av å sette seg ned å si " jeg kan ikke jeg klarer ikke"?
Er det ikke flott at våre barn faktisk vokser opp i et samfundt der de får hjelp til ting som ikke er lett?
Å som skrevet over så het det MBD før ..å barn som ikke greide å oppføre seg ble jo sendt på trollskolen i gammle dager eller værre plasser.
Høres ut som du bagatelliserer alt sammen til at folk ikke gidder.
Har lest denne tråden, men ikke orket å svart før nå.
Det høres i vertfall ikke ut som du har jobbet med barn med f.eks ADHD eller har snakket med noen som har det om du tror at det er fordi de ikke gidder.
Har selv dysleksi å har jobbet kjempe hart for å henge med de andre på skolen f.eks.
Jeg fikk ikke noe hjelp enda det ikke er så mange år siden jeg var ferdig på skolen.
vet ikke helt hva du vil med det du skriver jeg plastbox, mulig det ikke er meningen å provosere eller såre folk....men jeg lurer veldig.
Har ei venninde som har slitt med kroniske smerter å alt det hun måtte igjennom , får helt vondt jeg.
Ble jo sett på som hypokonder, psykisk syk og alt mulig før hun endelig fikk diagnosen.
Da er det faktisk bedre å få en diagnose på papiret så man vet at det ikke alle rundt tror det bare er noe man dikter opp.
Så får man håpe at man finner ut årsaker og noe som kan hjelpe folk etter vert.
Burde vel egentlig ikke svare i hele tatt, jeg blir bare litt matt å håper det bare er jeg som tolker det du skriver helt feil.
Vel, virker smertestillende, så har man ikke fibromyalgi!
Var det så enkelt som å ta en pille, kunne jeg fint ha vært i jobb i dag!:p
Veldig mange bra svar her! Det er tydelig at Plastbox ikke anser 6 års utredning for å være nok og ikke skjønner som Charlott skriver, at man får nok til slutt! Sånn er det ofte med de som kun har greie kroniske sykdommer som kan måles med et lite apperat eller som slår flott ut på andre typer blodprøver!
Jeg har ikke noe i mot å ha en utelukkelsesdiganose, jeg har noe i mot de som ikke tror på en sånn diagnose!
Joda, ADHD eksisterte for 50 år siden, man ble til og med medisinert med ritalin for 50år siden. Jeg har jobbet sammen med en lege som var blant de første i Norge som fikk denne medisinen. Han takker den for et normalt liv, kone og barn!
Min mann har dysleksi. Han ble stemplet som dum av læreren og fikk beskjed om at han bare kunne glemme å ta noen utdannelse! Er overlykkelig over at vår datter tas på alvor og får hjelp for sin dysleksi, for hun er ikke dum, hun har bare problemer med å tilegne seg kunnskap vha lesing!
Tror fortsatt ikke du vet hva det vil si å faktisk ha levd med en skjult sykdom i 20-30 år eller mer. Vi som har slike sykdommer er rett og slett for slitne, motløse, oppgitte til å fortsette å piske legestanden. Fordi vi har gjort det i så mange år allerede. Daglig blir vi møtt av energiske "Jammen det er jo baaare å gjøre slik og slik....", klarer du å forstå hvor sinnsykt provoserende og ubehagelig det er? Man føler man blir uglesett og mistenkeligjort DeLuxe.
Sett i lys av et virkelig dagligliv med en kronisk sykdom er dine uttalelser unødvendige, bastante og eplekjekke.
Jeg synes selvsagt det er trist at du har diabetes, det at du nå har gått over til lavkarbo er jo knallbra i den sammenheng!
Jeg lurer på om det ikke hadde vært greit å trekke inn piggene litegrann?
Fibromyalgi, i likhet med ME, er jo diagnoser som settes når ingenting annet passer. Hvorfor er det ufint å påpeke det?
Kritikken i denne tråden retter seg vel strengt tatt mot legestanden, som i sin allvitende herlighet og arroganse fortsatt ikke har klart å finne ut hva som er årsaken til disse lidelsene, og dermed heller ikke noen effektiv behandling - ikke mot de som sliter med sykdom...
Dette ble min reaksjon på kommentarene som gikk på at hun ikke kunne skjønne hvordan man kunne slå seg til ro med en slik diagnose osv. Jeg som kroniker er noget lei av den type kommentarer, det viser så utrolig liten innsikt i hvordan livet som kroniker er.
Per def. er ikke manglende effekt på smertestillende et diagnostisk kriterium for fibromyalgi.
At tradisjonelle smertestillende medikamenter generelt har dårligere effekt ved fibromyalgi er en ting, men man trenger likevel ikke å generalisere fordi det gjelder enselv. Det finnes dessuten visse smertestillende medikamenter som har en bedre effekt (tramadol blir gjerne brukt i kombinasjon med paracetamol).
I og med at fibromyalgi er en eksklusjonsdiagnose kan det være at tilstanden har flere organiske forklaringer, altså kan også ulike terapeutiske angrepsmåter være til hjelp for ulike mennesker.
Takk, godt det er noen som ikke velger å tolke det jeg skriver på værst mulig måte!
Når det gjelder fibromyalgi har Bulldog helt rett. Kritikken er som jeg har sagt ørten ganger ikke rettet mot de som lider, men mot de som ikke klarer å hjelpe og i stede gir en.. jeg vet ikke.. "trøstediagnose"? Den har jo ingen vitenskapelig, praktisk verdi, da den ikke fører med seg noen forståelse for hva som er feil eller noen effektiv behandling.
Ang. dysleksi og disse der ble posten min noe avstumpet fordi jeg måtte løpe til bussen. Det jeg mente var heller ikke her at problemene ikke finnes!
Poenget mitt er ganske generelt, om man tar utgangspunkt i tiden da mine besteforeldre vokste opp var det en forsvinnende liten del av befolkningen som hadde disse problemene alle har nå. Det fantes overvektige mennesker, det fantes barn med ødeleggende lese-/skrive-/konsentrasjonsvansker, det fantes folk med kjemiske ubalanser som medførte depressjoner.
Men!
Den menneskelige fysiologen trenger 10-tusener av år på å forrandre seg til noen betydelig grad. Det vil si at vi biologisk sett er akkurat de samme dyrene nå som for 50, 100 eller 500 år siden. Alikevel har antallet barn med ADHD/ADD type diagnoser, dysleksi og dyskalkuli eksplodert, det samme har fedme, psykologiske problemer og lignende.
Og ikke kom og si at prosentandelen av barn som har ADHD (eller overvektige voksne, eller deprimerte) var den samme for 80 år siden. Det er respektløst ovenfor de få som faktisk har så store problemer at de virkelig må ha hjelp med problemene sine. For 50 eller 100 år siden var ikke overvekt en livsstilssykdom i Norge enda men alikevel var en viss prosent av befolkningen overvektig. Den samme andelen av befolkningen nå kan antaes å være de som faktisk har forbrenningssykdommer ol. da vi som sagt fortsatt er samme dyr.
Antall barn som har fått diagnosen har eksplodert ja. Men det kan også skyldes det fakta at man rett og slett ikke får tilrettelagt undervisning på skole hvis det ikke foreligger en diagnose. Guttungen min fikk diagnosen som 12 åring, DA først kunne han få IOP. Før diagnosen ble han bare sett på som en urolig gutt med vansker for å tilpasse seg en skoledag.
Jeg jobbet selv på ei skola hvor man ØNSKET at flest mulig av elevene skulle få en diagnose for da ville skolen få et større økonomisk tilskudd. Så det ligger nok mye politikk i all diagnosesettinga også...
Å si at det IKKE fantes så mange barn med tilpasningsvansker for 50-70 år siden som det er nå, bare fordi de ikke hadde noen diagnose å sette på dem, blir akkurat som å si at de hadde rett de som mente at jorda var flat; de visste jo ikke bedre og kjente ikke til noe annet.. :rolleyes:
Er dyskalkuli en virkelig lidelse nå? Hadde vært fint om det var det når jeg gikk på skolen også, for det var det eneste faget jeg sleit med. Man skulle tro det var noe galt når man har toppkarakterer i andre fag og nesten stryk i matte...
Ironisk nok har jeg aldri hatt problemer med å forstå programmeringsspråk... Kanskje jeg kan skylde på læreren i stedet? :lol:
Ah. Jeg uttrykte ikke min egen mening i det innlegget. Mulig det var litt klønete, men det var ment som en slags oppsummering av den ene "siden" i tråden :)
Veeeel, nå har ve denne tråen svinget litt ut fra hovedinnlegget da....
Men dog.
Nå skal ikke jeg begi meg ut på dette med fm og definisjoner og diagnoser ol, vil bare si at jeg vet mange som sliter veldig med kroniske smerter og som har fått fm diagnosen.
Jeg vet også fler som sliter med kroniske smerter og har masse symtomer på fm, men som ikke får diagnosen.
Og faktisk kjenner jeg ei på 41 år, som faket smerter og plager, ene og alene for å få fm diagnosen og hun greide pinadø meg å bli ufør.... For det syns hun var bedre enn å bare ikke jobbe, for da fikk ho iallefall litt peng..... Hun TRENGTE det strangt tatt ikke da gubben tjener godt, men dog.......... Hun utnytte samfunnet på det sykeste. Hun ble ufør for 7 år siden, pga fm, som hun faktisk ikke har. Ja hun sier det selv asså, at hun har faket det. Hun trenger ikke jobbe, men i steden for å gå uten jobb og helt uten inntekt ble hun ufør, og har nå nesten 11000 utbetalt.....
Men slite tilfeller er det forhåpentlig vis VELDIG få av. Men flere jeg kjenner som faktisk HAR fm, sier at nettopp slike mennesker ødelegger troverdigheten til de som faktisk lider.
Og hva gjelder dyslekse og dyskalkuli, jeg ble diagnstisert med begge deler i 8 klasse, altså for 22 år sia.
Jannicke:
Du viser jo på en måte poenget mitt. Du skriver jo på ingen måte noe dårligere enn noen andre her på forumet, og langt bedre en "forumråtter" ellers på nettet! Er godt mulig du trengte ekstra oppfølging og for alt jeg vet er det ikke sikkert du hadde skrevet noe særlig i det heletatt om det ikke var for hjelpen du eventuelt fikk, meeen..
Fra Wikipedia: "Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos 2–5 % av befolkningen."
Dersom du stikker innom ditt lokale eldresenter tror jeg ikke du vil se at 1/20 har store lese/skrive-vansker. Jeg vil vel heller gå så langt som å påstå at "the old-timers", alle som en, har bedre skriftlig språk enn de aller, aller fleste unge i dag.
I tillegg er dette tallet som Wikipedia sier "alvorlige lidelser". Jeg minnes å ha lest at 1 av 4 elever i grunnskolen har dysleksi- og/eller ADHD-diagnoser. Hvorfor, dersom 1 av 20 faktisk har alvorlige lidelser? Man har ikke en medisinsk tilstand så fort man lærer litt tregere enn klassekameratene..
Jeg vet ikke, men jeg reagerer i allefall på antall overvektige stadig øker mens ingen fatter tegninga (bortsett fra folk her på siden, selvfølgelig!). Folk skylder på genetikk og bortimot alle overvektige jeg noengang har pratet med påstår at de har "dårlig forbrenning ellerno" og bare ikke kan gå ned i vekt uansett hva de prøver, mens statistikk tilsier at en forsvinnende liten prosentandel av befolkningen faktisk lider av sykdom eller tar medisiner som til noen betydelig grad påvirker forbrenningen.
Blir kanskje litt for lett for meg å se dysleksi og ADHD/ADD med samme briller. Det var jo en forsvinnende liten andel av befolkningen som var overvektige for 100 år siden, akkurat som at ytterst få av de som fikk utdanning da endte den uten et noenlunde godt grep på norsk, matematikk osv. Andelen overvektige har eksplodert og det er beviselig grunnet overflodssamfunnet vi lever i heller enn genetiske og dermed ufrivillige faktorer. Det samme gjelder lese-/skrive-/konsentrasjonsvansker, og da blir det nærtliggende å tenke at økningen ikke skyldes urokkelige faktorer som genetikk men heller feildiagnostisering, "politisk korrekthet" og holdningen at det finnes en "mirakelpille" for alt.
Alt dette gjelder alt av psykiske lidelser også. Det er fair å anta at i et samfunn der psykiske lidelser ikke "finnes" vil noen som virkelig lider av det ende opp med å ta livet sitt. Det vil si at det bør være en viss korrespondans mellom antall selvmord for 100 år siden og antall diagnoser man får sterke, psykoaktive medikamenter for nå i dag. Slik er det ikke. Man kan i dag faktisk bare ta en prat med fastlegen om hvor hardt livet er og 20 minutter senere har man henvisning til psykolog og resept på anti-depressiva eller "humørdempere", og statistikken tilsier at bortimot alle gjør det. Psykisk sykdom er fraværsgrunn nr. 1 i Norge i dag.
Det er utvilsomt et reelt problem for mange, men føler alikevel at mange får puter sydd under armene fordi det er mer politisk korrekt å gi en diagnose enn å si "jobb litt hardere".
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
