Håper jeg får noen svar litt raskt her ... for det haster for pusen vår:-(
De siste dagene har katten vår vært slapp, apatisk og ikke villet spise eller drikke. (Men det kom utrolig brått på!) Tok ham til dyrlegen i går, der han fikk påvist sukkersyke. (Glukosenivået i blodet/blodsukkeret skal være mellom 4 og 9 ca, og var på 12,4.) Det virka på dyrepleieren og dyrlegen (som vi kun hadde telefonkontakt med) som om det var helt utrolig høyt. Samtidig er vel disse verdiene ca like de mennesker skal ha, og 12, 4 er jo ikke sånn "døden nær-nivå"!?
Jeg sverger jo til lavkarbo selv, og har lyst til å prøve det på katten. Dyrlegen mente at det ikke var håp for diabeteskatter, i alle fall ikke når det hadde kommet så langt som med vår katt. Han vil helst avlive i dag, men nå har vi gitt ham vann med sprøyte inn i munnen i går og i natt, og han nå begynt å spise litt kokt fisk også selv! I tillegg har han begynt å male når vi koser med ham, og han har blitt litt sterkere igjen ser det ut til. Merkelig nok vil han fortsatt ikke drikke vann selv. (Nyrene så ut til å fungere OK på testene).
Dyrlegen er kanskje villig til å prøve med insulinsprøyter for å se om det hjelper, men han er lunken til det. Jeg tenker at vi kanskje må gi ham noen insulinsprøyter helt i begynnelsen, men at jeg ved å gi ham kun rent kjøtt og fisk kan klare å holde blodsukkeret/sykdommen i sjakk?
Han veier 8 kg (etter en lang vinter med lite tid ute - etter hans eget ønske:-) og er 8 år. Men har likevel vært sprek og rask, leken og ganske spretten helt opp til søndag.
De tok ingen andre tester enn blodsukker, urinstoffer, creatinin (?) og et par slike til. Jeg lurer på om det faktum at han er såpass feit gjør at de så seg blinde på de resultatene? En katt jeg vet om hadde akkurat samme symptomer, men var ung og tynn, og den ble bra etter en penicilinsprøyte og "tvangsvanning" (for å hindre at den døde av uttørking). Da mente dyrlegen at den hadde fått i seg noe giftig. Kanskje det er det vår og har, eller en annen type infeksjon, I TILLEGG til at han nærmer seg diabetes. I så fall har vi ennå tid til å forhindre det.
Det er kanskje bare et desperat håp, men vi ønsker å beholde ham en stund til! (Så lenge livskvaliteten er god).
SÅ - hva synes dere? Har noen av dere erfaring med liknende symptomer eller å ha en diabeteskatt? Klarer den seg i så fall uten insulin etter hvert?
Nå aner jeg ikke om katter kan få både det vi mennesker kaller type en og type 2 diabetes, men hva slags mat har han fått? Ikke sånn fra dagligvaren?
Katter skal ha fet fisk,mus osv eller mat som gir det samme. Katter skal jo ikke spise korn, de skal ha animalsk mat. Skjønner godt om dyrene får diabetes når butikkmaten ofte inneholder mye korn...
Prøv med ren animalsk mat og se om det hjelper..Men har han ingen insulinproduksjon MÅ han har insulin ellers dør pusen dessverre etter en tid. Slik var det dessverre med oss mennesker før insulinet ble "funnet" opp( oppdaget), med ketogen kost levde noen ganske lenge før de bukket under pga diabetesen.
Om du googler " blodsukker katt", får du en masse treff!
Tror utfallet er avhengig av mange faktorer, så les deg opp litt før du tar opp diskusjonen med dyrlegen!
Takk for svar:-)
Ja, jeg har prøvd å google og lest litt om det. Ser at flere katter lever med insulin, men er litt usikker på hvor dårlige de var når det ble oppdaget. Og jeg er ikke sikker på om eierne av diabeteskatter alltid begynner å gi dem kun "ren mat" - de har jo et sånt diabetesfor hos dyrlegene, men hvis det foret minnet om anbefalingene staten gir mennesker med diabetes, er det jo ikke sikkert det er så veldig mye hjelp i det foret ... :-/
Tror jeg skal prøve med rent kjøtt og fisk. Du skriver fet fisk, men vet du om mager fisk som sei er mindre heldig? Han elsker sei, men bør kanskje gi ham mer fet fisk..?
Jeg skal diskutere med dyrlegen, ja, men lurte på om noen her hadde erfaring med dette - for "eksempler fra virkeligheten" veier nok mange ganger tyngre enn bare stoff jeg har funnet på nettet. På nettet står det jo dessverre ingen ting om hvor høyt blodsukker kattene som klarer seg hadde osv ...
Og det er her inne jeg finner de fleste som virkelig har skjønt dette med kosthold :-)))
Vi hadde en katt som fikk påvist diabetes, men dessverre alt for sent.
Og jeg kan advare allerede nå: dette er ingen solskinnshistorie.
Det begynte med at han på høsten fikk et sår i ansiktet som ikke ville gro. Vi var inn og ut hos dyrlegen, men det eneste vi fikk var salve. Det ble ikke tatt blodprøve. Deretter (ved juletider) begynte han å få veldig problemer med øynene. De klistret seg igjen hele tiden, og det kom mye puss ut av dem. Igjen var vi hos dyrlegen gjentatte ganger (over en periode på ca. 3 måneder), og også nå fikk vi salve pluss en antibiotikakur. Dette hjalp ikke. Det ble heller ikke nå tatt en blodprøve av ham (hadde vi hatt mer kunnskaper selv, så skulle vi selvfølgelig bedt om dette, men vi stolte jo på dyrlegen). Øynene hans fortsatte å renne som før, og vi fikk ny antibiotikakur. Fortsatt ingen resultater. Det eneste som bedret det i en stakket stund var å vaske øynene hans for å få vekk puss.
Så kommer vi til juni. Katta begynner plutselig å oppføre seg veldig rart. Han begynner å gå butt i ting og vil helst ligge på bordet og sove. Jeg sier til kjæresten at jeg tror katten begynner å bli blind og han sier seg enig i at han iallefall må se ganske dårlig. I tillegg begynner han å tisse veldig mye - overalt. Og drikker noe vannvittig. Jeg hadde aldri hørt om katter med diabetes før, så jeg var ikke inne på den tanken. Men varsellampene lyste nok til at vi tok ham med til dyrlege igjen. De konstaterte at han så nok litt dårlig, men at det kunne være pga øynene som fortsatt rant. Ingen blodprøve ble tatt. Ny antibiotikakur og avtale om å komme inn til øyespesialist om 2 uker.
Så går det 3 dager. Da er katten helt blind. Han spiser nesten ikke, men drikker vannvittige mengder. 5 dager etter at vi har vært hos dyrlegen begynner katten å få kramper. Kramper som varer i ca. 1 minutt. Han bare hyler og er helt forstyrret. Vi tror at han dør fra oss der og da, men han holder ut. Det går ca. en halv time mellom krampene. Etter 2 kramper ringer jeg dyrlegen (en annen dyrlege siden det var lørdag). Hun sier vi bare kan komme (selv om kontoret er stengt innen vi kommer frem). Hun konstaterer diabetes bare ved å høre på hva vi forteller om tissing, drikking og nedsatt syn. En blodprøve viser at nyrene har kollapset helt. Blodsukkernivået er på over 30! Det er ingenting å gjøre. 30 minutter etter at vi ankommer dyrlegen får pus sovne inn for godt.
I ettertid har vi vært mektig irriterte på den lokale dyrlegen som etter gjentatte konsultasjoner ikke tok noe så enkelt som en blodprøve. Katten må ha hatt fryktelige smerter det siste året vi gikk inn og ut hos dyrlegen, men han fortsatte likevel å være den samme kosete katten han alltid hadde vært.
I ettertid har jeg lest at diabetes gjerne forekommer hos kastrerte hannkatter. Jeg har derfor bestemt meg for å prøve å unngå hannkatter i fremtiden, for å se katten med slike kramper er det verste jeg har opplevd.
Og dersom du er i tvil om noe er galt med katten din - be om en blodprøve! Syns generelt at dyrlegene her jeg bor har en formening om at "det er jo bare en katt - den klarer seg alltids".
Utover dette har jeg ingen erfaring med katter og diabetes, men dersom du leste hele historien min, så fikk du noen tegn du bør være oppmerksom på.
hmm... kjøtt og fisk burde være uproblematisk. Nå vet ikke jeg hva som menes med "butikkmat", men kan den ha påvirket kattens blodsukker i betydelig grad? Kan tørrfor påvirke blodsukkeret? Har du sjekket fordelingen av karbohydrater, protein og fett?
Jeg har erfaring med katt med diabetes. For halvannet år siden så oppdaget jeg at katten min drakk og tisset veldig mye. Og siden jeg allerede skulle til dyrlegen pga et sår han hadde i armhulen, så tenkt jeg skulle nevne nettopp dette. Da sa hun at det enten kunne være nyrene eller diabetes. Hun tok blodprøve og ringte meg noen dager senere og fortalte at det var diabetes. Denne dyrlegen hadde ikke så mye erfaring med katter med diabetes, så hun anbefalte å bytte til diabetesfôr, for å se om han kanskje klarte å "spise det av seg". Men så kresen katten min er, så ville han ikke spise denne maten. Jeg prøvde diabetesfôret i et annet merke, dette gikk litt bedre, men han spiste alikvel altfor lite. Jeg tok turen innom dyrlegen igjen etter 3-4 uker, og fikk dag beskjed om jeg måtte gi ham insulin. Problemet med at dyrlegen ikke hadde så mye erfaring med diabetes, var at vi startet med alfor lav insulin-mengde. Så dette sammen med det at han ikke spiste maten sin (som hun insisterte på at han måtte spise, intet annet) så raste han ned i vekt. Det var da jeg bestemte meg for å bytte dyrlege, og det var vel på hengende håret. Denne nye dyrlegen sa at det var rart at han fikk så lav menge med insulin, siden blodsukkernivået var så høyt. Det har vært mange turer hos dyrlegen det siste året, nesten månedtlig, men nå har det endelig stabilisert seg, og da trenger man ikke ta turen oftere enn kanskje hvert halvår.
Mitt råd til deg er å finne en dyrlege som kan faget diabetes hos katter, diabetes hos hunder er noe helt annet - det behandles helt forskjellig. Det koster, med tanke på turer til dyrlegen med blodprøver, insulin og sprøyter, men jeg synes det helt klart er verdt det. Nå får han insulinsprøyte 2 ganger daglig, med ca 12 timers mellomrom. Diabeteskatter som er undervektige kan ha maten stående fremme hele dagen, men er de litt overvektige som min, skal de kun ha mat samtidig som sprøytene skal gis. Vetrinæren min sier at det strengt tatt ikke er nødvendig å pus diabetsfôr nå, det aller viktigste er jo at den får i seg mat.
Tråden er et år gammel og TS har ikke vært her siden!
Godt det går bra med pusen din, da!:)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
