Jeg er oppdratt til å vise respekt for autoriteter, lover og regler, leger, lærere osv. Dette har jeg etterlevd - kanskje i for stor grad skjønner jeg etter hvert.
I forhold til leger trodde jeg det var slik: Leger kan alt om sykdommer og hvordan gjøre folk friske. Det er legens jobb og ansvar å gjøre folk friske. Det er pasientens ansvar å søke legehjelp, og å fortelle om sine symptomer, ’stille sin kropp til disposisjon’ og deretter å følge de rådene legen gir, så vil en bli frisk.
Etter noe år i ’bransjen’, nærmer førti :rodme:, går det sakte men sikkert opp for meg at dette fungere jo ikke.
Etter hvert har jeg utviklet en forståelse av sykdommer som diverse former for ubalanser i kropp og sjel eller livsførsel. Kanskje er det det at den åndelige dimensjonen helt eller delvis mangler – en mening med livet. Kanskje er det ’energibalansen’ det er noe galt med, forholdet mellom arbeid og rekreasjon - og kanskje skyldes det igjen forrige punkt, en manglende refleksjon over meningen med livet. Kanskje er det manglende kjærlighet og vonde opplevelser i barndommen. Kanskje er det feilernæring og overvekt, men jeg begynner å tro at det er sekundære årsaker tilsykdom. Uansett, jeg begynner å ane at årsaken til sykdom ligger i et annet plan en det legen jobber i. Fakta er at legevitenskapen vet minimalt om årsaken til sykdom. De vet mye om hva som skjer på et fysisk/kjemisk nivå når den først har oppstått og de vet masse om hvordan døyve, dempe eller drepe symptomene.
Denne erkjennelsen har for meg åpnet oppfor en litt annen holdning til hvordan bruke legen. For jeg mener absolutt at man skal bruke legen og andre helsefagpersoner om man er syk, men skal i det hele tatt søke hjelp hos andre når man er syk. Men man skal ikke ta med seg symptomlisten til legen og legge den og ansvaret for sin egen helbredelse igjen hos legen. Man diskuterer med lege, søker forståelse for hva som er feil og hvordan ting fungerer, råd og veiledning, og tar med seg ansvaret for egne helse og helbredelse igjen når man går. Man spiser ikke ukritisk de medisinene man får resept på heller.
Jeg tror at om pasienten selv tar ansvar, og deltar aktivt i arbeidet med helsen og helbredelsen, søker råd, veileding og informasjon fra mange kilder, og fremfor alt arbeider med seg, da blir resultatet best og frustrasjonen minst.
Noen som har utfyllende eller mot stridende meninger? Jeg trenger å bryne meg litt for å forstå hva jeg mener selv.
Jeg har bare lyst til å tilføye en liten ting til det Guro har sagt her, og det er egentlig Guro som har sagt dette også. Dette er klippet ut fra en PM jeg fikk av henne i går. Håper det er greit at jeg limer det inn her, for jeg syntes det var så utrolig bra sagt. Du får si fra hvis du vil jeg skal ta det bort, for jeg liker ikke å offentliggjøre ting som skrives i PM'er.Men siden det ikke er noe veldig personlig, og du allerede har skrevet om temaet i tråden så håper jeg det går bra.
[/color][/font]
Det er veldig kort, det er veldig enkelt og det er veldig lett å forstå. I tillegg føler jeg det oppsummerer hele kjernen i problemstillingen.
Vil bare legge til at den farmasøytiske industrien har som hovedmål å tjene penger, ikke å gjøre oss brukere friske. De bruker bla. makten sin til å sværte og vanskeligig gjøre jobben til de som har litt mer alternative tanker om sykdom og helbredelse.
Godt innlegg Guro! :klem: Har hatt noen leger som alltid er kjapt fremme med medisiner uansett problem og en føler at en helst skal presses fort gjennom, neste!!!!, og så er det ut døra så neste mann får komme inn, og en får ta med resepten til apoteket..
Noen leger tar seg heldigvis mer tid, og hører på hva du faktisk har og si! Har en slik nå, men til syvende og sist må man selv ta "ansvaret" når man er ferdig hos legen, bruke rådene en har fått om en synes dette er noenlunde fornuftig, eller la være om en mener dette ikke passer deg!
Jeg tror i stor grad sykdom er noe vi trenger der og da. Jeg provoserer sikkert når jeg skriver dette - for jeg provoserer meg selv når jeg skriver det.
Det er sikkert ikke hele og fulle sannheten, men en del av sannheten.
Jeg tror vi blir forkjølet når vi trenger en pause fra jobb/skole o.a. Jeg tror småbarn som blir masse syke når de begynner i barnehage/skole i nødvendigvis ikke takler alle bakteriene i sin nye tilværelse, men i det hele tatt ikke takler sin nye tilværelse. Jeg tror vi "velger" sykdom fordi det er enklere enn å ta tak i livet vårt, gjøre endringer, bli sterkere, si opp jobben, skilles o.a.
[color=teal][/color]
Jeg tror det er de mentale tankemønstrene våre som fører til sykdom.
[color=teal][/color]
Jeg tror også det er flere faktorer som spiller inn, bl.a. gener og tidligere livsstil er et aspekt her, men at mye skyldes det jeg har skrevet.
Jeg tror heller omvendt egentlig jeg... (Nå provoserer sikkert jeg også) :) Jeg tror at det er blitt litt for populært å skylde på stress (i form av psykisk stress altså). Jeg tror ikke at det er underbevisstheten vår som styrer om vi blir syke eller ikke.
Jeg har selv erfart at leger ikke har funnet noe feil med meg da jeg var syk... de sa at jeg var frisk, jeg måtte bare spise bedre sånn at jeg la på meg. Vel vel, tenkte jeg, dette gidder jeg ikke høre på. Så jeg gikk til en alternativ terapeut, en type healer, som kunne kjenne på energiene i kroppen og finne ut hvor det var noe galt. Hun sa at jeg hadde mange undertrykte følelser og spesielt undertrykt kreativitet... ok, er det derfor jeg er syk?
Nei, det nytter ikke å skylde på såntno. Går vi tilbake og ser på den kjemiske,, biologiske delen av sykdom, så er det liksom den den tradisjonelle legevitenskapen skal kunne alt om ikkesant? Feil! Etter et par år med trøbbel, forskjellige leger og diverse er det en ting jeg har skjønt. Kroppen er så uhyre kompleks og vi ligger så utrolig langt unna å vite alt om kroppen. (Vi vet kanskje mer om de ytterste planetene i solsystemet?)
Til slutt, etter to år med leting, viste det seg at jeg hadde en infeksjon. Men skal ikke det synes på blodprøvene? Nei, blodprøvene viser ikke noe som helst. Blodprøvene er kanskje den billligste og dårligste diagnosemetoden som finnes. (Det gikk til og med an å se med det blotte øyet at blodet ikke var som det skulle.) Hvor mange er det egentlig som er klar over dette? Legene opererer med så mange utdaterte metoder at det er skummelt. Hvis du går til en lege må du være oppvakt og kunne tenke selv, det nytter ikke å tro at legen gjør deg frisk. I dag er du selv ansvarlig for egen helse.
Så nå er jeg på bedringens vei. Nettopp fordi jeg ikke slo meg til rette med at "nei, du er frisk", eller "det skyldes undertrykte følelser". Og dette er min finger til alle legene jeg har vært hos de siste to årene.
Du viser jo at det er viktig å ta ansvar selv og ikke blindt stoe påførsteogbestelege. Fint du fant ut hva det var og fikk hjelp til slutt. Men jeg lurer på hva du mener er årsaken til infeksjonen din?
[font=Comic Sans MS][/font]
Du provoserer ikke meg. Jeg kan være med på at det er 'livet' som taler. Men jeg tror som du sier, at dette ikke er hele bildet.
Sykdom er sammensatt. Det finnes mange forskjellige type sykdommer, og termen "sykdom" er muligens for bred. Kanskje "plager" er et bedre ord.
Man har de fysiske sykdommene. Kreft. Hiv/aids. Malaria. Hjernehinnebetennelse.
De psykiske sykdommene. Diverse personlighetsforstyrelser. Schizofreni. Manisk depressiv.
Sykdom vs. lidelse. Hva er sykdom? Hva er lidelse?
Man kan ha kreft, og bli deprimert. Få angst, noe som er en lidelse.
Man kan ha en personlighetsforstyrrelse, som igjen gir utslag i psykosomatiske plager. Smerte i nakke, rygg, mage.
Psykiske sammenbrudd kan gi synsforstyrrelser. Man kan høre lyder.
Anorexia. Er det psykisk eller fysisk? (mange er uenige om dette)
Så;
Om det er en gruppe som har samme type sykdom - har de lik effekt av lik behandling? Nei. Fordi de er individer, og kroppen og psyken deres fungerer forskjellig.
--
<aside class="bbquote">
marianne sa:
Jeg tror i stor grad sykdom er noe vi trenger der og da. Jeg provoserer sikkert når jeg skriver dette - for jeg provoserer meg selv når jeg skriver det.
Ja, du provoserer meg, marianne :) Jeg tror ikke vi blir forkjølet fordi vi trenger en pause, jeg tror at vi blir forkjølet fordi vi blir smittet av noen andre som er forkjølet. Om man på det tidspunktet har dårlig immunforsvar, så kan jo det evt. skyldes stress og andre ting - at man trenger en pause.
Det jeg mener, er at sykdom er så sammensatt. Så ufattelig sammensatt.
<aside class="bbquote">
themonk sa:
Kroppen er så uhyre kompleks og vi ligger så utrolig langt unna å vite alt om kroppen. (Vi vet kanskje mer om de ytterste planetene i solsystemet?)
Det tror jeg så absolutt ikke. Vi vet mye om menneskekroppen. Men vi vet ikke alt, om hvordan den er sammensatt. Enda. Men den tiden kommer nok. Vi utvikles stadig som mennesker. Men.. er målet å ha oversikt over alt? Ha kontroll over alt som skjer i kroppen? Kan vi noensinne det? Jeg tror ikke det. Iallfall ikke i forhold til psykiske sykdommer og lidelser.
Jeg er enig med deg i at bakgrunnen for sykdom er sammensatt. Men jeg er ikke enig i at man vet serlig mye om hvorfor sykdom oppstår, hvorfor vi blir syke. Og det synes jeg ville vært fint å forstå, slik at man kunne fjerne årsaken sykdom og bli frisk og leve et enda bedre liv. Og kanskje har ikke det så mye med fysikk og kjemi og gjøre som man tror innen legevitenskapen?
...som realfagsstudent tror jeg alt har med fysikk og kjemi og gjøre. Også det psykiske. Jeg tror de viktigste årsakene til sykdom ligger på cellenivå. Men det er det pr. i dag ingen som vet. :)
Sykdom er i alle fall ingen naturlig tilstand for kroppen. Kroppen er laget slik at det ikke skal være mulig å bli syk (Da snakker vi kroniske sykdommer). Det må liksom være en spesiell årsak til det. Gjerne at flere til kommer på en gang. Grunnen til at jeg selv ble syk var en kombinasjon av kyssesyken, mykoplasma og nakkeslengskade. Alt på en gang. Hadde dette kommet hver for seg hadde det ikke vært noe problem, men innimellom får kroppen mer enn den kan klare å ta seg av... kall det "stress" om du vil.
Jeg er også så kalt realist, oppflasket på vitenskapelige metoder. Men det holder ikke med fysikk og kjemi for meg heller. Men at vi har forskjellige oppfatninger gjør jo dette spennende, gir brytninger som kan ta kunnskapen videre.
[font=Comic Sans MS][/font]
Hvorfor fikk du kyssesyke og alt det der da themonk, hva er årsaken til det?
Jeg mente ikke alt... sånn som i alt rundt oss... men jeg tror på at alt kan forklares gjennom fysikken (og kjemi da). Tenk på det: Hvis du bommer på spikeren og slår tommelen din med en hammer, så frigjøres det stoffer (prostaglandiner) fra det skadede vevet som reagerer med nerveendene som igjen sender signaler til hjernen. Og da tolker hjernen din dette som smerte. (Selv om det ikke ennå er noen som helt nøyaktig vet hva smerte er) Smerte kan vel kalles en følelse kan det ikke? Derfor tror jeg også at alle andre følelser kan forklares på lignende måter. For meg er ikke dette mer utrolig enn at datamaskinen min er bygget opp av bittesmå komponenter, der det eneste de kan gjøre er å skille mellom strøm av og strøm på.
Greit... alt i kroppen ligger nok ikke på dette nivået. Men når man begynner å snakke om subtile energier og chakraer og sånn, så tror jeg også dette kan forklares... denne gangen utifra kvantefysikken. Men det ligger nok så langt fram i tid at det skjer nok ikke i vår levetid.
Men nok om det... litt utenfor tema kanskje... :rolleyes: poenget mitt var vel egentlig at jeg synes man skal være forsiktig med å skylde på stress (som i moteuttrykket stress altså) hvis du blir alvorlig syk.
Klart det er en sammenheng mellom fysisk og psykisk helsetilstand. Jeg vil tro at i de fleste tilfeller kan den sammenhengen forklares biokjemisk, f.eks. med at vi produserer adrenalin når vi føler oss truet, endorfiner når vi er lykkelige osv. Hva skjer med adrenalinet som blir til overs etter krangelen med sjefen, når du ikke lenger bruker det opp på å flykte fra henne eller drepe og spise ham? :eek: Vi har steinalderkropper fremdeles, og det er vel mye av årsaken til helseproblemene vi har i en moderne verden.
Vestlig legevitenskap dreier seg i stor grad om å behandle symptomer. Med kun 10-20 minutter til hver pasient, hva annet rekker de? Og legemiddelindustrien har ingen interesse av å behandle årsaker, de tjener penger på å behandle symptomer. Ta bort årsaken og det innbringende symptomet blir borte, ikke sant? Det er kanskje en av de sterkeste grunnene til at lavkarbo-dietter har brukt så mange år på å bli kjent. Bare tenk på alle de plagene som blir borte med Atkins og Protein Power:
Kolesterolet normaliseres
Blodtrykket normaliseres
Sure oppstøt og halsbrann forsvinner
Bedret immunforsvar gir færre infeksjoner
Redusert overvekt gir færre belastningsskader og inflammasjoner
Lavere forekomst av hjerte/kar-sykdommer
Soppinfeksjoner forsvinner
Mange med diabetes-2 kan kutte ned på eller slutte med insulin
Det var det jeg kom på i farten - sikkert mange jeg har glemt.
Her er en liste over de 25 legemidlene med høyest omsetning på det norske markedet. Legg merke til hvor mange av dem som brukes til behandling av tilstandene i lista over. www.lmi.no/tf/2003/sider/108.html
Money talks... Det er mange der ute som har gode grunner til å slåss for brødet og potetene.
Når jeg leser denne tråden, kommer jeg plutselig på en meget interessant bok jeg leste for et år siden. Den heter "Kreft" og er skrevet av den tyske legen Dr. Hamer.
Han har utviklet en veldig interessant teori, som går ut på at mennesker utvikler kreft som en følge av et traume i en eller annen form.
Han er lege - og han har selvfølgelig gått vitenskapelig til verks.
Jeg anbefaler den til ALLE!
Nå må jeg innrømme at jeg nesten bare skumleste denne tråden, men jeg ville bare gi min lille kommentar angående vanlig allmennpraktiserende leger og deres jobb.
Jobben deres går i stor grad ut på behandling av symptomer etter dem har oppstått. Behandling av sykdom etter man har blitt syk. Min erfaring er at leger muligens har litt for liten informasjon og vilje til å bearbeide pasientene sine før man får symptonene. Det er derfor det er så fint at vi har www.lavkarbo.no!
Man er først og fremst ansvarlig for sitt eget liv og helse og ender man opp hos legen har det allerede gått galt for seg og man har vært uansvarlig med sin egen kropp (satt på spissen, det finnes selvsagt mange sykdommer og situasjoner som er helt utenfor normal handlekraft).
Å beholde en sunn og frisk fysisk og psykologisk situasjon er noe alle ønsker men altfor få vet hvordan eller har viljekraft til å gjennomføre, det er derfor vi stadig ser økende bruk av medikamenter og andre samfunnsproblemer som fedme og misbruk av koffein/nikotin.
Stå på dere, så får vi oppleve en fantastisk fremtid i sammen!
Jeg er så glad for at det er så mange her som har forstått at en må ta hovedansvaret for egen helse selv:) Leger er greie å ha, men leger kan ikke bestemme hva du skal spise og hvordan du skal morsjonere, det må du selv finne ut av.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
_small.jpg)