En gjenganger både på forumet og i de fleste lavkarbobøker, er en teori om at protein er noe man bør unngå for mye av; at overskudd av protein blir til glukose, og derfor er som høykarbo å regne.
Dette er i beste fall en overforenkling, i verste fall helt feil. Uansett skremmer det mange fra å spise nok protein, noe som er langt mer skadelig enn å spise for mye. Proteininntaket er vel så viktig som å redusere karbohydratene i kosten. Faktisk er dette temaet så viktig at det er alt for mye for bare en post. Det er også noe jeg har tenkt på å skrive om lenge - og jo lenger jeg tenker, jo mer får jeg på hjertet. Men for å ikke jamme forumet, holder jeg meg til en tråd.
Jeg mener at det optimale er en diett bestående av nok (og gjerne litt til) protein, passe mye fett og så lite karbohydrater som mulig. Litt avhengig av tiden fremover kommer jeg til å poste en del informasjon om, lavkarbo, fiber, sunne oljer, helse (spesielt insulinresistens, kolesterol og utmattelse) sett i forhold til protein i denne tråden. Disse tingene henger nemlig nøye sammen. Tråden er inspirert av blant andre Gary Taubes og Dr. M. Eades, etter min mening de to som skriver mest på bakgrunn av dokumentert vitenskap, ikke hypoteser og enkeltstudier.
Først og fremst vil jeg si litt om mytene og misforståelsene rundt protein i forhold til vektregulering. Helsegevinstene tar jeg senere. Der er det virkelig mye å skrive om.
Og så forbeholder jeg meg retten til å skrive laaaaange innlegg i akkurat denne tråden :p
Proteiner er uten sammenligning den aller viktigste bestanddelen av det vi kaller et menneske. De utgjør mer en halvparten av mennskekroppens faste forbindelser, og de finnes faktisk i over en million varianter i kroppen, alle med sine spesifikke funksjoner. Protein består av kjeder av mindre molekyler, kalt aminosyrer. Egenskapen bestemmes av molekylstrukturen, og denne er igjen avhengig av hvilke aminosyrer som inngår i forbindelsen. Vi er helt avhengige av disse aminosyrene for å leve. Proteiner er videre relativt løse strukturer som kan endre egenskap ved varmebehandling eller ved påvirkning fra syrer og baser. De kan også enkelt inngå forbindelse med andre stoffer.
I tillegg til de enkle proteinene, som bare inneholder aminosyrer, finnes det altså et hav av proteiner som inngår i sammensatte forbindelser. Eksempler er lipoproteiner som inneholder fettstoff og kolesterol, muko- og glykoproteiner som inneholder karbohydrater, metallproteiner, proteiner i DNA osv. Proteiner kan deles i to hovedgrupper: de som danner struktur og støttevev, og de som inngår i forskjellige kjemiske forbindelser og reaksjoner i kroppen, eksempelvis hormoner som insulin og glukagon. Den største og viktigste gruppen proteiner, er enzymer. Disse setter i gang de kjemiske prosessene i kroppen, og er forutsetningen for alt liv. Ett enkelt enzym kan sette i gang et stort antall reaksjoner fra sekund til sekund og minutt til minutt. Proteiner utgjør ca 7% av blodplasmaet, og spiller hovedrollen i funksjoner som immunforsvar, å transportere oksygen til cellene, å bringe fettsyrer mellom fettvevet og organene, og uendelig mange andre prosesser.
Dette var bare å skrape på overflaten. Det finnes uendelig mye mer. Poenget er bare å vise at proteiner er langt mer enn bare byggesteiner for muskler og skjelett, og deretter glukose hvis du spiser for mye. Hvis det fortsatt er noen som mener proteiner er uvesentlig i et lavkarbokosthold, kan de neste punktene kanskje si noe mer.
På en typisk høykarbo, lavkalori, lavfett-diett er ofte mer enn 50% av vekttapet muskelsvinn. Årsaken er at de fleste proteinkilder også inneholder mye fett (kjøtt og fisk), og gjerne begrenses på slike dietter. Det ønsker du ikke.
Fettfri kroppmasse er den metabolske aktive delen av alle mennsker, den som bruker mesteparten av enegien, og utfører alle oppgaver som retter opp i den daglige slitasjen på kroppen. Du bør ta vare på hvert eneste gram fettfri kroppmasse, sørge for at den får tilførsel av alt den har behov for, og utvikle den til å utgjøre en stadig større del av kroppssammensetningen. Vekt betyr ingenting. kroppssammensetning betyr alt.
Mange spør om hvor mye protein de bør spise per dag. Det er umulig å svare generelt på, fordi det avhenger av to faktorer: fettfri kroppsmasse og aktivitet. Helt konkret trenger du 1,2 gram protein per dag per kilo fettfri kroppmasse ved gjennomsnittlig fysisk aktivitetsnivå, dvs 20-30 minutter moderat trening et par ganger i uken. For andre ser det slik ut:
Ingen aktivitet: 1 gram
Normal aktivitet: 1,2 gram
Aktiv: 1,4 gram
Svært aktiv: 1,6 gram
Atlet: 1,8 gram
Det finnes mange gode linker på nettet til hvordan du kan regne ut fettfri kroppsmasse. For proteiner er det enkleste å beregne ut fra animalsk føde: alle typer kjøtt, fisk, fugl og skalldyr inneholder +/- et par og tjue prosent protein i sin naturlige form. For vegetarianere er det vanskelig å få i seg nok protein - kanskje det største problemet med hele kostholdet, men det er mulig. Det krever imidlertid nøye utvelgelse av matvarer.
Hvis du er 40% eller mer over idealvekten, bør du regne deg som en kategori høyere.
Det vil si at en normal person med 60 kilo fettfri kroppsmasse bør spise minimum 72 gram protein per dag, eller ca 300 kalorier for å vedlikeholde kroppsmassen. Merk at dette er et minimum. Det gjør ikke noe om du ligger noe høyere. Overskuddet blir ikke automatisk til glukose, med insulinøkning, fettlagring og alle følgeproblemene, som mange later til å tro.
Kroppen har store mengder energi på lager. Bare fettreservene til en normalvektig person inneholder nok energi til å gå Oslo-Trondheim 5 ganger uten påfyll. For overvektige er tallet mye høyere, men tilgangen til fettreservene oftest mye mer begrenset enn for normalvektige. Det er disse fettreservene vi er ute etter, og løsningen ligger i samspillet mellom insulin og glukagon - den to-hodede tvillingen som regulerer fettlagring- og frigjøring. Ingen andre hormoner er viktigere for vektreguleringen. Insulin og glukagon virker nøyatktg stikk motsatt av hverandre. Primæroppgaven til insulin er å få ned blodsukkeret og primæroppgaven til glukagon er å øke den. Selv om de har en zillion andre funksjoner, så gir de blaffen i alt annet, så lenge blodsukkeret holdes innenfor et nivå på ca 5 gram i omløp +/- noen få milligram. Uten insulin ville blodsukkeret gått i taket, vi ville raskt blitt dehydrert, fått et metabolsk kaos, gå i koma og dø. Uten glukagon ville blodsukkeret blitt for lavt, hjernen sluttet å fungere, vi ville gått i koma og dødd.
Tabellene under har jeg laget ut fra Dr. M. Eades bok Protein Power, og viser noen av rollene til insulin og glukagon i forhold til fettlagring og fettforbrrenning. Det hjelper ikke å stoppe fettlagringen, energien må forbrennes også. En rask kikk på tabellene, burde gjøre det klart hvilken side du ønsker å være på. Glukagonet er nøkkelen til å få i gang fettforbrenningen, mens insulinet skaper problemer. Tabell nummer to viser effekten av forskjellige matvarer på insulin og glukagon. Det ble testet ved å gi mange pasienter forskjellige kombinasjoner av mat, og så måle effekten i blodet.
[ATTACH]6761[/ATTACH]
Merk et par ting:
Fett er helt irrelevant for fettlagring/forbrenning (i denne sammenhengen)
Protein har like stor effekt på både insulin og glukagon - de nuller hverandre ut
Høykarbo/lavprotein er den kombinasjonen av matvarer som gir størst insulinøkning (Pizza Grandiosa anyone?)
Lavkarbo/høyprotein gir en litt redusert effekt av glukagon, men liten effekt på insulin
Det aller verste er altså en diett med høykarbo/lavprotein - med andre ord en typisk Grethe Roede-diett.
Men det viktigste er å vise at protein ikke gir ensidig blodsukkerstigning, slik mytene forteller oss.
Jeg går ikke så dypt inn i proteinmetabolismen i denne posten. Spør heller om det er noe du lurer på. Men det er et par ting som er viktig å vite om i tillegg til det jeg viste over om at overskuddsprotein ikke er det samme som høykarbo:
Studier viser at protein er det næringsstoffet som gir høyest økning i den metabolske raten (målt forbrenning) gjennom økt varme
Protein og fett begrenser GI i matvarer
Noen få av aminosyrene i protein (men langt fra alle) kan omdannes til glukose
Aminosyrer omdannes også til ketoner
Konvertering av protein til glukose er i all hovedsak regulert til å toppe opp hjernens behov for glukose i tillegg til ketoner
Det er i hovedsak ved faste/ekstrem lavkarbo at protein blir omdannet til glukose
Konvertering av protein til glukose krever energi, og er ikke fysiologisk preferert
Musklene og leveren kan også bruke glukose fra protein som energi, men dominans av glukagon ved lavkarbo gjør at fett er prioritert energikilde
Det finnes mange andre bruksområder for protein enn til glukoseproduksjon
Krebs syklus beskriver den kjemiske prosessen frem til tilgjengelig energi, men langt fra alle aminosyrer som havner i syklusen blir faktisk til energi
Og så kanskje det viktigste: For å kunne lagre glukose som fett, er det nødvendig med glyserolfosfat. Dette er et biprodukt av glukoseforbrenning, men kommer kun fra karbohydrater inntatt gjennom kosten. Det betyr at uten karbohydrater, er det umulig å dytte glukosemolekylene tilbake i fettcellene som fett.
Så hva sitter vi igjen med?
Protein er livsviktig for kroppens essensielle funksjoner og for å opprettholde kroppsmassen
Protein gir en null-effekt blodsukkerstigning hos vanlig mennesker (noe forskjellig for diabetikere)
Det er vanskelig å få i seg for mye protein, fordi kroppen nyttiggjør seg det på mange forskjellige måter - hvor glukoseproduksjon ikke er preferert
Så lenge det er nok fett tilgjengelig til å produsere ketoner, vil det ikke bli produsert mer glukose fra protein enn til å holde stabile blodsukkernivåer, produsere røde blodlegemer og tilføre hjernen det den trenger utover ketoner
Protein øker forbrenningen mer enn noe annet næringsstoff
Så alt i alt, er "sannheten" om protein og glukose litt mer nyansert enn det som mange later til å tro.
Wow! Nydelig, Chunky, og veldig fin og forståelig informasjon. Det er vel også noe av det jeg selv har kommet til å påstå, uten å ha hatt det nødvendige belegget for det, at det av proteiner som gjøres om til glukose har vært for hjernens del :).
Kom forresten på en ting til. Jeg leste i en annen tråd at protein forsvinner gjennom urin. Dette er ikke riktig.
MEN - det er en ikke helt uriktig heller. I den klistrede tråden om hvorfor vann er viktig på lavkarbokosthold, er det Krebs syklus som blir brukt som begrunnelse. Dette er jeg skeptisk til. Riktignok kreves det et vannmolekyl for å skape ATP (formen energi kan brukes i), men det forsvinner ikke, og det er snakk om så små mengder at den generelle oppfatningen er at det er neglisjerbart. Vi snakker i hvert fall ikke om litervis, og du slutter ikke å produsere energi selv om du drikker lite vann.
Det som er riktig er at jo mer vann du drikker, jo mer urinerer du, og jo mer ketoner skilles ut av kroppen ubrukt (også ketoner fra proteinmetabolismen). Dette er energi som ellers ville blitt brukt av de delene av kroppen som kan nyttiggjøre seg det. Kroppen svarer med å forbrenne mer fett for å dekke opp for ketonene som forsvinner. Så drikk til du skvulper. Det er for øvrig ikke nødvendig å drikke vann. Kaffe og andre drikker uten sukker er akkurat like bra.
Den enkleste forklaringen er ofte den beste :)
Og dessuten er det den mest effektive måten å begrense ketoseånde på. Ketonlegemer skilles ut gjennom pust, urin og avføring. Ved å skille ut mer gjennom urin, blir det mindre i pusten.
Ja, dette er også en ting jeg kjenner meg igjen i. Jeg har stort sett alltid drukket mye vann (også pre-lavkarbo), det kan ha hatt med insulinresistensen min, mener legen, men jeg merker konsekvensen av lavt væskeinntak umiddelbart, for om jeg skulle slumse med det, så blir fingrene mine stive, hodet tungt, og ikke minst -jeg går alltid opp i vekt om jeg ikke passer på å få i meg et minimum av to liter vann om dagen. Stort sett mer enn det også, etter mitt behov.
Finfine poster, Chunky! Keep'em coming :D
En flott tråd, Chunky! Informativ og forståelig :)
Og sammen med det du skriver i andre tråder og svar du har gitt meg før, begynner jeg nå så smått å se konturene av en endring i kostholdet mitt!
Takk for info! Sier også "keep 'em coming"! :snill: Jeg lærer mer og mer for hvert innlegg du skriver.
Du må ikke svare, men jeg lurer på hva du egentlig jobber med? Du har jo ett godt stykke over gjennomsnittlig forståelse for hva som skjer i kroppen - til og med på dette forumet.
Chunky sa:
Protein gir en null-effekt blodsukkerstigning hos vanlig mennesker (noe forskjellig for diabetikere)
Dia1 og/eller dia2? Har overbevist ei dame på jobben med dia2 om å prøve LCHF. Hun påstod at hun hadde prøvd lavkarbo før og da ble blodsukkeret skyhøyt. Jeg spurte ikke så mye om det, bare antok at hun ikke kuttet nok ned på karbohydratene... Altså at hun mente at lavkarbo var type 150g karbohydrater. Jeg vet at noen vil kalle det lavkarbo, men jeg synes ikke det er det. Og særlig ikke siden hun har dia2.
Ja, og så var det dét med proteinbehovet. Jeg har hørt gang på gang at pluss minus ett gram pr kg kroppsvekt er fingerregelen, men du sier fettfri masse.
Så nå fant jeg fram kroppsanalysen jeg gjorde for et drøyt år siden, og jeg veier vel omtrent det samme da som nå. Et kjapt regnestykke viser at jeg har ca 48 kg fettfri masse, og med mitt aktivitetsnivå som jeg vil kalle normalt, så skal jeg da altså ha 57,6 gr proteiner hver dag. Det var jo en del mindre enn jeg trodde i utgangspunktet. Jeg har stort sett ligget på 80-100. Men, som jeg forstår av hva du ellers skriver, så er det vel ikke så farlig å ligge over, uansett. Så jeg vet ikke helt hva jeg ville fram til :p. Men mere en fabulering for å se om jeg har forstått deg rett!
Jeg snakket om dia2 og insulinresistens. Problemet med dia1 er manglende insulinproduksjon, mens type 2-diabetikere produserer for mye pga insulinresistens. Forholdet mellom blodsukkerstigning og insulinutskillelse er derfor noe skjevere for de med dia2. Uansett, skal hun selvfølgelig få lavere blodsukker av lavkarbo. Men hvis hun samtidig kuttet insulin, er det ikke sikkert at lavkarbo i seg selv får blodsukkeret lavt nok på kort sikt. Diabetikere bør trappe ned bruken av insulin gradvis og måle seg ofte, men omtrent alle som følger strikt lavkarbo kan etterhvert kutte insulin helt. Type 1 diabetikere har også effekt av lavkarbo, men de kan ikke slutte med insulin, og bør alltid gjøre kostholdsendringer i samråd med kvalifisert lege.
Jeg jobber for øvrig med analyse og rådgivning innenfor et helt annet fagområde. Har bare lest meg opp på egen hånd, men jeg er ganske vant med faktasjekk og kildekritikk :)
Du har forstått det rett. Fettfri kroppsmasse er det eneste det går an å regne ut fra, siden det er den aktive delen av kroppen. Det betyr også at med en ideell fettprosent bør du veie mellom 60 og 66 kilo (48 delt på hhv 100-21 og 100-28 * 100), men det var kanskje ikke den type peptalk du var ute etter sånn på morgenkvisten :p
Vet ikke om hun kuttet ut insulinet den gangen hun "prøvde". Hun hadde planer om å sette seg godt inn i det før hun begynner (hun låner ketolyse-boka, ketolyse-DVD'en og Bedre Uten Brød av meg) og sjekke blodsukkeret ofte, ja.
Hehe, skal si. Nesten så du skulle byttet jobb? :geip:
Bra jeg ikke leste det før litt utpå ettermiddagen da, høhø.
Jeg er veldig klar over at at idealvekta mi begynner med tallet seks. Og det er det jeg legger meg etter også. 65 kg er liksom mitt ca-mål, men alt mellom seksti og søtti kg er mer enn velkomment. Tidlig i tjueårene ble jeg utredet for Cushing syndrom, og da fikk jeg beskjed om at min idealvekt lå på ca 55-60 kg, og det hengte jeg meg opp i en stund, men jeg har vel innsett at det var realistisk for ti år siden, og ikke i dag.
Ja, nå skled jeg litt ut her. Jeg ser da uansett at jeg ligger på et helt adekvat proteinnivå i forhold til tallene dine. De gangene jeg legger inn matinntaket mitt på mat på data så havner jeg stort sett på rundt åtti gram protein.
Men, jeg må si jeg tenkte litt på noe du skrev her, for jeg står litt ved en korsvei kostholdsmessig nå.
Det var det med å gi kroppen noe å jobbe med, ved å spise mer protein, og at det kan slå heldig ut på vekta? Har jeg forstått deg rett her? Nå jobber jeg i hovedsak med å få matinntaket på stell igjen (dvs: nok mat), men jeg står veldig mellom å spise noe mindre fett og mer proteiner, eller å prøve meg på det Pearl har skrevet om her, som har hjulpet henne over et platå, å spise nesten bare fett (men selvfølgelig skal jeg passe på proteinmengden i tillegg), ved å spise spekk. Høres litt sykt og kjedelig ut, men om det hjelper så er jeg klar for det. Men, det som jeg synes er litt vanskelig er å bestemme meg for hva som er mest hensiktsmessig.
Med alderen øker insulinresistensen i alle mennesker. Dette er en av grunnene til at vi legger lettere på oss jo eldre vi blir. Men det er en annen faktor som bidrar til selve eldingen, og det er redusert utskillelse av veksthormon. Veksthormon (HGH) er et protein som produseres i hypofysen. Det bidrar til å bygge alle typer vev, reparerer skader, øker frigjøring av fett og endrer kroppens metabolisme radikalt i retning av fettforbrenning. Men veksthormon har også andre egenskaper. Studier på eldre mennesker som behandles med HGH har vist at huden blir tykkere og mer elastisk (rynker forsvinner), den mentale kapasiteten øker, sexlysten kommer tilbake, overskudd av dopamin reduseres slik at humøret blir merkbart bedre. Dette skjer samtidig som at fett forsvinner og muskelemassen øker (uten trening). Fantastisk? Javisst. Det er ikke uten grunn at det dukker opp HGH-klinikker over hele verden (hvor sånt er lovlig). Det er heller ikke uten grunn at kroppsbyggere har injisert veksthormon siden 70-tallet, med resultater vi alle har sett (Sylvester Stallone, Arnold Schwarzenegger). Jeg skal ikke mene så mye om dette, men jeg kan fortelle hva som skal til for å få tak i denne ungdomskilden på en helt naturlig måte. Det er nemlig mulig å regulere utskillelsen av veksthormon. Nøkkelen er blant annet lavkarbo.
Veksthormoner skilles ut i doser gjennom døgnet. Mennesker i alle aldre har like mye veksthormon, men barn og unge skiller ut mye mer. Som nevnt reduseres utskillelsen med alderen. Men det er også andre faktorer som enten kan stimulere utskillelsen av veksthormon, eller redusere den.
Faktorer som øker utskillelsen av veksthormon
Økte proteinverdier i blodet
Reduksjon av blodsukker
Reduksjon av karbohydrater i kosten
Økning av proteinholdig kost
Faste
Reduksjon av frie fettsyrer
Trening
Søvn i fase 3 og 4
Faktorer som reduserer utskillelsen av veksthormon
Økt blodsukkernivå
Økning i frie fettsyrer
Overvekt
Graviditet
Noen som kjenner igjen dette? Vi snakker om et lavkarbokosthold - MEN med fokus på proteiner. Et fullstendig fettfokusert lavkarbokosthold misser dene ene, utrolig viktige faktoren for forbedret kroppssammensetning.
Merk punktet om søvn. Nok og god søvn er utrolig viktig. Det er først og fremst i dyp søvn og ved intensiv trening at veksthormonet skilles ut. Ettersom høyt blodsukker bråbremser utskillelsen av HGH, er det også noe å tenke på før du spiser noe sukkerholdig eller høykarbo før du går til sengs, eller før du trener. Den raske energien du opplever, går på bekostning av et mye mer varig veksthormon.
For de som ønsker å lese mer om dette er det bare å søke på nettet etter HGH og IGF, eller lese en kortversjon om temaet her, eller nummeret av det anerkjente New England Journal of Medicine som startet det hele i 1990. En studie viste hvordan 60-80 åringer fikk "skrudd tiden tilbake" med 10-20 år, utelukkende ved hjelp av HGH. Gary Taubes og M. Eades har også skrevet mye om temaet.
Men fett har vel en del å si for matinntaket generelt (fordi det er mer mettende) og opptak av vitaminer, sant? Hva skjer om man f.eks begynner å kun spise magert kjøtt? Vil det påvirke fettforbrenningen på noen positiv måte, og måtte man ikke måtte øke inntaket kraftig?
Er fett egentlig mer mettende? Det er først og fremst insulin som er sultregulerende. Du klarer ikke å spise mengder smør rent, men hvis du rører det ut med sukker og spiser det sammen med f.eks. pannekake, kan du få i deg ganske store mengder.
Hva er f.eks. mest mettende av en halv kilo biff og 100 gram smør?
Hmmmm... :rolleyes:
P.S. Jeg er ikke mot fete kjøttyper - de inneholder store mengder helt nødvendige eikosanoider.
Edit: Så ikke hele meningen i spørsmålet ditt. Jeg tror det er fornuftig å planlegge dietten rundt minimum proteinbehov (som nevnt over) og fordele det nokså jevnt utover dagen. I tillegg til å få i seg nok fett til å dekke energibehovet, fortrinnsvis gjennom fett i mat, smør og nøtteolje/olivenolje. Til slutt å begrense karbohydratinntaket i kveldsmåltidene. Sånn ideelt sett. Men det er kanskje litt mye stress.
Jeg merker i alle fall at jeg blir mer mett med fet mat, og at jeg må spise mer om jeg spiser mat som ikke er så fet, men proteinrik. Det er i hvert fall hvordan jeg opplever det, en grei sammenligning kan være en godt marmorert nakkekotetelett kontra en kyllingfilet, som veier omtrent like mye. Jeg blir mettere av førstnevnte.
Det er bare noe jeg lurer på. Det er ikke sånn at det er noe valg mellom rent smør og en biff, liksom :p.
Men, jeg lurer altså, genuint!
Det er ikke meninga å vinkle denne tråden inn på meg selv, men jeg prøver å samle et godt grunnlag for videre valg ;)
Oppdaterte svaret mitt over. Jeg skjønner deg godt. Og jeg er helt enig i at entrecote metter bedre enn kylling. Men det har nok også noe med næringsinnholdet å gjøre. Med fravær av insulin, styres metthetsfølelsen mye mer i retning av reellt behov for energi. Og ikke vær redd for å kuppe tråden. Jeg burde sikkert ha laget en blogg til slike dype tråder i stedet, men de blir ikke lest. Så dette er min miniblogg. Og du er hjertelig velkommen :)
For meg er det ikke stress å planlegge såpass, faktisk går det der mye av seg selv, og jeg spiser sjelden karbohydrater på kvelden uansett, da går det som regel i egg og bacon, eventuelt rester, som gjerne er en kotelett til overs, kjøttomelett eller tilsvarende.
Om jeg spiser karbohydrater så er det stort sett snakk om brokkoli/paprika/løk, og det stort sett til måltid nr to, eller middag om du vil :p.
Jeg skjønner i alle fall mer nå hva proteinet faktisk gjør i kroppen, og det er også greit å vite at mitt minimumbehov er lavere enn jeg først trodde, med tanke på fettfri masse. Jeg har nemlig fortsatt veldig lyst til å prøve meg på en slags ny fettfestival igjen, med nullkarbo, men med proteinene under godt oppsyn, så klart ;)
Hvis du går tilbake og ser på innlegget som inspirerte fettfestivalen - Chunky burning fat, så ser du at jeg da spiste akkurat slik jeg beskriver det her. Og det funket som bare rakkern. Men uten at jeg skal påberope meg at jeg visste da det jeg vet nå.
Fettfestivalen skled kanskje litt ut i retning av fettfokus?
Jeg vet ikke, det er godt mulig! Mener jeg ble litt besatt av å helle over stekefettet, etc. Og det ble et ork til slutt.
Jeg må nok tenke litt nøyere gjennom og planlegge litt. Det hersker jo ikke tvil om at et lignende prosjekt både vil være enkelt og økonomisk.
Men akkurat her og nå er jeg strålende fornøyd meg å faktisk klare å få i meg mat, og gå dagen gjennom med tilfreds apetitt :D
Det er forresten også interessant det med søvn. Jeg har hatt en lengre periode med dårlig søvn, men nå sover jeg plutselig som en unge igjen, etter at jeg flyttet. Og vekta begynner å bevege seg i retning minstenotering igjen.
Ja, Chunky! Klar for nye utfordinger?
Jeg ønsker gjerne å vite mer om kasein (melkeprotein), hva som skiller det fra f.eks animalsk protein, og hva det gjør i kroppen på de som ikke tåler det! (Jeg testet negativt på laktose, så da antok de at det var kasin jeg er intolerant mot, ut fra symptomer), og de som tåler det også, forsåvidt.
Og, hva skiller proteinene i kumelk, kontra f.eks geitemelk? Har hørt noen si at de med intoleranse for kumelk kan tåle det, ja, og bøffelmelk har jeg hørt det samme om.
Men du vet hvordan du skal få laget utfordringene så vemmelige som mulige da. Jeg har sett litt på dette tidligere, og det er mange hypoteser og mye usikkerhet, spesielt om A1 og A2 type betakasein (det er det som er hovedforskjellen på kasein i forskjellige dyreraser). Det er mye spekulasjon rundt kobling til astma, diabetes og allergiproblemer. Fellesnevneren er visstnok høye verdier av immunoglobulin E eller IgE, og det finnes et eget syndrom kalt Hyperimmunoglobulin E syndrom, som kjennetegnes blant annet av hudproblemer, insulinresistens, astma, allergier osv.
Jeg droppet dette sporet når jeg så etter svar på madamens fibromyalgi, men stadig endte opp i nye spindelvev av informasjon.
Ja, det er det virkelig! Jeg spiser meieriprodukter svært sjelden, fordi det gir meg a) ubehag og b) vektøkning.
Hvorfor det gir vektøkning, er også noe jeg lurer på hva er grunnen til, og om det kan unngåes med f.eks geitemelkprodukter, som f.eks snøfrisk, (ekte) feta, og bøffel, når det kommer til (ekte) mozarella.
Jeg vet at geitemelk har hovedsaklig A2-type betakasein, og det er dette som er studert i forhold til allergiproblemer. Men hva har du funnet ut om dette, siden du visste om forskjellen på geitemelk kontra andre typer melk?
Jeg har nok ikke din tålmodighet, eller talent for å finne fram og forstå den rette informasjonen, men dette har jeg vel hørt fra flere med melkeintoleranse, at de tåler bøffel- og geitemelk bedre enn kumelk.
Jeg må jo innrømme at det hadde vært kjekt OM jeg kunne ha beriket kostholdet mitt med litt snøfrisk og mozarella dersom jeg visste at det ikke ville påvirke vektnedgangen min negativt, for ikke å snakke om ubehag.
Ja, så konklusjonen er vel at jeg ikke har funnet ut noe som helst :o. Startet en tråd om det for lenge siden også, men det var ingen som hadde noen gode svar.
Er vel litt for redd for å ødelegge en god trend akkurat nå, til at jeg tør å forske på egen kropp.
Tok en liten surferunde nå, og så at det er A1 som er problemet, ikke A2. Men som sagt, her er det veldig mye hypoteser og merkelig forskning. Håper jeg finner noe mer håndfast. Enn så lenge er jeg helt enig med deg. Hold deg til det som fungerer (med unntak av spekket du har planer om å sette til livs - yuk). Never change a winning team. Men pass på å holde proteinnivået jevnt gjennom døgnet. Det er kanskje det viktigste du kan gjøre for kroppen din i denne fasen.
Som jeg har sagt før da, jeg har bare tenke å bruke spekk til å spe ut kjøttdeig ;).
Nå går det jo finfint! Spiser mye fett, men følgelig en del proteiner også, lite grønnsaker dog. Litt stekt løk for smakens skyld.
Interessant! Gleder meg til å høre mer. Du er min mann i felten, Chunky! :D
Dette kan jeg skrive under på. Jeg har aldri lagt på meg så mye som jeg har gjort de siste seks årene. Samtidig har jeg sovet ekstremt dårlig. Våknet flere ganger om natten. Årsaken? Vi fikk barn.
Nå sover barna stort sett igjennom hele natta, og vi får - for det meste - fred natta igjennom, og søvnen har blitt bedre, men i perioder er det mye nattevåk og annet. Det merkes på vekta - og humøret. :S
Jeg vil også tippe stress er med på å minske utskillelsen av veksthormon, uten at jeg vet det.
Stresshormon virker negativt på opptil flere prosesser. På produksjon av eikosonaider, insulinproduksjon, blodtrykk +++. Aldring, stress og sykdom er kanskje de tre faktorene som påvirker kroppen mest negativt, men som vi har minst kontroll over.
Ja, jeg er liksom ikke helt ferdig med dette med kasein, jeg da ;).
Vet du hva som egentlig er mekanismen bak at noen må kutte ut meieriprodukter som fløte, rømme, yoghurt og ost for å gå ned i vekt, eller, rettere sagt, hva er det i disse produktene som gjøre dem vektnedgangshemmende og til og med vektøkende for noen?
Skjønte det ikke helt, for det var ganske tungt, men tror det blir noe sånt som dette:
PGE1 er ett eikosanoid (hormonlignende stoffer som effektive som fy og lever i sekunder) som blir produsert av DGLA (god omega-6-fettsyre). PGE1 er betennelsesdempende, utvidende på årene, har en negativ virkning på dannelse av blodpropp. Dannelsen av dette ekosanoidet blir blokkert av hvete, kasein peptider og opioater. Stimuleres av sink, glutation, bromelain, C, antioksidanter.
PGE1 er på den "gode" siden av eikosanoider (vi vil ha begge, men PGE1 til vanlig):
motvirker klebrig blod
utvider blodårene
reduserer betennelse
reduserer smerte
reduserer celledeling
styrker immunforsvaret
styrker hjernefunksjon
Den "dårlige" siden av eikosanioder:
fører til klebrig blod
trekker sammen blodårene
fremmer betennelse
øker smerte
stimulerer celledeling
undertrykket immunforsvaret
undertrykker hjernefunksjon
Og eikosaniodene fungerer lokalt, så selv om du kutter deg i fingeren, så koagulerer ikke blodet i hele kroppen. Men du vil jo at blodet skal koagulere i kuttet så du ikke blør ihjel.
Og de "dårlige" eikosanoidene blir også produsert når vi stresser, for kroppen vet ikke forskjell på å være for sen til bussen og å stå foran en sabeltanntiger.
Så det vil altså si at for noen vil inntak av kasein være som å være stresset, siden det blir laget "dårlige" eikosanoider i stedet for "gode"? Og stress er jo ikke bra for vektreduksjon...
Jeg bare spekulerer her, for jeg kom til å tenke på det kaseinet du etterspør mer info da jeg så den forelesningen.
Oi, interessant! Skal sjekke linken når jeg er litt mer opplagt og ikke har linser som holder på å tørke inn i skallen :p.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
