16 ting du aldri skal gjøre når du lager mat
1 : Bruk margarin i stede for smør
2 : Tenk vanskelig
3 : Tro at andre kan bedre enn du kan
4 : Prøve å være noen andre enn deg selv
5 : Bytte ut god kraft med buljongpulver
6 : Ha det travet
7 : Bruke lett-produkter i stede for ekte rømme, helmelk, fløte, majones, ost og andre meieriprodukter
8 : La fisken få 1 minutt ekstra for å være sikker
9 : Pynte tallerkenen med agurk, tomat og salat
10: Marinere fint kjøtt, spesielt av vilt
11: Bruke mange ingredienser
12: Bruke mer en 3-4 elementer i hver rett
13: Ha en vinslant i sasen til slutt, for å få en god vinsaus
14: Starte med salt
15: Tro at et fint navn gir fin/god mat
16: Tro at du kan lage det beste alle vet
Må si dette høres ut til å passe veldig godt inn i lavkarbo-filosofien, og min bestemor forholdt seg bevist eller ubevist til disse punktene hver dag - og god mat det fikk vi alltid hos henne :D
Ja ikke sant :D - det morsomme er jo at hun aldri var overvektig eller plaget med høyt blodtrykk og blodsukker, og at hun trosset legen som i mange år maste om at hun måtte spise mindre fett :lol:
Hun spiste slik hennes mor hadde lært henne som liten jente, og det fortsatte hun med så lenge hun greide seg selv. Dessverre ble hun tilslutt så gammel at hun måtte flytte til et aldershjem, og da skal jeg si hun la på seg :eek:. Kosten besto i brødmat til frokost, lunch og kvelds, samt fisk eller kjøtt med poteter til middag. Det er nå 15 år siden hun døde, men hun var altså en tidlig lavkarbo-tilhenger :p
Forøvrig tror jeg det vart sunnere kosthold før, på tross av noen brødskiver og potweter, fordi de valgte ekte råvarer og leget mat fra bunnen av. :ja:
Dette fant jeg i en gammel kokebok somjeg fikk av min svigermor for mange år siden, klippet og limt fra bloggen min:
Mange av dere kjenner kanskje til Henriette Schønberg Erken?
Hentet fra Wikipedia:
Henriette Schønberg Erken (født 1866 i Oslo, død 1953 i Hamar) var en norsk husholdningslærer og kokebokforfatter. I 1880-årene jobbet hun på Bonnevies husholdningsskole i Kristiania, og ga i 1895 ut Kogebog for skole og hjem sammen med kollegaen Caroline Steen. Hun giftet seg i 1901 med Albert Leonhard Erken, og flyttet til Vang, hvor hun resten av livet bodde på Dystingbo gård. I 1908 startet hun en husholdningsskole på gården. I 1914 ga hun ut Stor kokebok for større og mindre husholdninger, som kom ut i mange utgaver fram til 1951. Det er blitt sagt at boka lærte Norge om matkunstens gleder, og boken er blant de få bøker som kan identifiseres ved forfatterens etternavn alene.
For flere år siden fikk jeg en Schønberg Erken kokebok av min svigermor.
Den er utgitt i 1951 og har 893 sider.
Min svigermor kjøpte denne boken da hun giftet seg med min svigerfar og ble husmor.
Med sideantallet i boken er det vel unødig å si at man finner det meste i matvei? Med mindre man skal ha pizza og kebab da……
I dag ble jeg sittende og lese litt i denne boken, på jakt etter gode gamle oppskrifter.
Så fant jeg altså dette kapitlet om sykekost, og det var sidene om Schønberg Erkens sukkersykediett som interesserte meg mest.
Hva mente hun at en person med diabetes skulle spise i 1951? Husk nå også på at i 1951 kunne man gi insulin til diabetespasienter. Insulinet ble tatt i bruk på 20-tallet.
Hentet fra boken:
Da organsimen kun ufullstendig kan forbrenne kostens kullhydrater, gir man pasienten det mål av kullhydrater han kan forbrenne. Hvert tilfelle må behandles individuelt og under lægens stadige tilsyn, således at lægen forordner dieten og bestemmer hvor meget og i hvilken form f. eks. brød og poteter kan gis. Herefter har husmorens nøiaktighet, samvittighetsfullhet og kunnskaper umåtelig meget å si for å få den tillatte kost så tiltalende, avvekslende og pent servert som mulig. Mer enn i nogen annen sykdom må man her streve for å skaffe avveksling. Bare den ting skal man erindre at den sykes lengsel efter brød kan bli næsten uutholdelig, og det kan være i årevis at den syke må holde ved med en stivelse- og sukkerfri kost, samtidig blir han lei av den fettrike kost, som skal være erstatning for mel og sukker. Mel og kavring i farser eller andre kjøtt- og grønnsakeretter må ikke brukes. Kalvehjerne til jevning er også utmerket; den utvannende og forvellede hjerne kokes med 60 gram smør, til den er ganske utkokt; has i krukker, overhelles med smeltet smør for å bli lufttett. Bindes over og oppbevares koldt. Benyttes til jevning av supper og sauser. Istedenfor poteter kan brukes jordskokker og stakis.
Ja dere….hvor får man kjøpt kalvehjerne??
Og hva er stakis?
Jeg så litt på Schønberg Erkens oppskrifter for diabetikere, og jeg innså at disse oppskriftene kunne blitt gitt ut som LCHF kokebok i dag.
Et eksempel er Kjøttpudding med purre, som inneholder 73% fett:
100 gram okse eller kalv
25 gram flesk
1/2 dl fløte
1 eggehvite
2 purrer
salt og pepper
En annen oppskrift er blomkålsuppe, som inneholder 80 % fett:
150 gram blomkål
3 dl bulong
15 gram smør
1 eggeplomme
1 ss fløte
salt og pepper
Av 13 oppskrifter inneholder 9 oppskrifter 70-85 % fett.
2 oppskrifter inneholder 60-69 % fett.
1 Oppskrift inneholder 40 % fett.
1 Oppskrift inneholder 30 % fett.
Erkens dagskost for en diabetiker:
100-150 gram tilberedt kjøtt, eller
125-200 gram tilberedt fisk
2 egg
100-200 gram fløte
35 gram ost (ikke mysost)
50 gram nøtter
800 gram grønnsaker og frukt
200 gram fett: smør, margarin, olje
80-100 gram brød, hvis tillatt
Drikke: buljong, kaffe, te, farris
Men hvordan skal de med diabetes spise i dag da?
For å forebygge diabetes 2 mener helsedirketoratet at vi skal spise:
…et variert kosthold med fiberrik mat som grove kornprodukter, poteter, grønnsaker, bær og frukt.
Når vi vel har fått diabetes så mener Norges Diabetesforbund at vi skal spise:
Mye fiber i form av grove kornprodukter, mye grønnsaker og frukt. Mindre fett fra kjøtt og meieriprodukter og mer fett fra fisk og plantekilder. Mye langsomme karbohydrater, og lite rent sukker/sukkerarter.
Gode regler, men vrang som jeg er så er jeg ikke veldig enig i punkt 9 ..i forhold til lavkarbo ihvertfall ;)
Salat og Agurk inneholder ikke mye karber. Salat veier ikke mye, så det skal mye til for at det blir for mye karber. Agurk er dessuten supert å spise ved siden av sterk mat :)
Det er nok dette med pynt en skal unngå, og at tanken med pkt 9 er at det ikke har noen hensikt å legge på to skiver agurk og en skive tomat som pynt :rolleyes: - JA til en skikkelig salat med andre ord :D
De eldste vet alltid best! Slik har det vært gjennom århundrer. :D
Dreamy: Veldig intr. lesning. Jeg tror jeg har en kokebok som jeg har arvet. Den inneholder utrolig mye nyttig informasjon om alt fra A - å når det gjelder mat og matlagning. Veldig anderledes enn dagens kokebøker som fokuserer mye mer på at det skal se delikat ut og smake eksotisk.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.