Hei!
Begynte på ketolyse ca i romjulen, og det er uproblematisk å følge kuren (lest boken, lest mye på div forum). Var fra før av vant med å lage mat fra bunnen, og hadde nok god innsikt i næringsstoffer etc allerede før kuren startet (men kunnskapene har uten tvil blitt bedre av boken og div foruminnlegg!). Og kuren begynner å vise hyggelige resultater (bør nok, i alt, få av en 20-30 kg).
For noen uker siden tapte matlysten seg merkbart, og slik har det fortsatt. Først jublet jeg, og tenkte at her kommer kiloene til å fly. Men jeg blir slapp, sliten og får tendenser til hodepine i og med at jeg får i meg litt for lite næring. Dessuten er jeg obs på at forbrenningen må opprettholdes så jeg tvinger i meg små måltider på tross av skrantende matlyst. Det er faktisk slik at jeg nærmest brekker meg enkelte dager når jeg prøver å få litt forkost innabords, og det er rett og slett ubehagelig. Redningen har blitt såm porsjoner hassel- eller valnøtter og litt 86% sjokolade for å ikke få et veldig lavt næringsinntak. Men jeg spiser grønnsaker, kjøtt, eller fisk, oljer, tran, tilskudd daglig. Drikker mye vann og farris (+en-to kopper kaffe dagl.)
Har noen noen tanker eller forslag? Lignende erafringer? Tror dere matlysten vil bli mer normal igjen? Det er jo nesten så jeg av og til kvir meg for å spise... :-(
Jeg merker det samme på Atkins induksjon - orker ikke mat før jeg har vært våken en god stund. Da spiser jeg som regel bare et par stekte egg. Karbohydrater (i form av salat) orker jeg ikke før langt ut på dagen. Men det er kanskje lurt å vente med kaffen til du har fått mat i deg? På grunn av magen, mener jeg, men det merker du vel best selv.
Slik hadde jeg det også når jeg spiste Skaldmann ekstrem og nesten ikke spiste karber...
Når jeg økte på karbene (i form av mer grønnsaker) forsvant "bivirkningene" og jeg fikk mer energi og mer matlyst....
Vent med å spise til du blir sulten, ikke press i deg noe som helst. Om det er slik at du fortsatt ikke har matlyst etter et døgn, ville jeg kanskje vurdert om det var et eller annet som var alvorlig galt. Det kan forresten være lurt å sørge for å ha mat tilgjengelig når sulten kommer, og den kan komme brått på når man venter lenge. Det er fort gjort å smelle i seg noe man ikke bør når hungeren melder seg...
Den der er kinkig. Jeg har tidvis det samme problemet selv. Det går for min del både på sult, og matlyst, ork til å lage mat og så videre. Det er ikke alltid like lett å komme seg til bunns i hvorfor det er sånn. Men en av to er som regel bakgrunn for mine lignende opplevelser.
Ensidighet: Jeg mister fullstendig interessen for mat når jeg spiser det samme dag ut og dag inn. Da kan det hjelpe å søke opp nye oppskrifter, få inspirasjon til nye retter, nye smaker med forskjellig krydder. Ofte lager jeg opp større arsenaler av mat, så jeg har en stund. Det virker som om noe av baugen faktisk er det å komme seg på kjøkkenet og tilberede.
Mestring/kontroll: Jeg har en historie med et noe tvangsaktig forhold til mat, hvor jeg har brukt sult som et slags adelsmerke, føle kontroll etc. Da kan det faktisk være hensiktsmessig å bedrive noe mattvang, når jeg faktisk sitter der og er sulten, og liksom ikke får meg til å spise. Jeg tror det bare bunner i et gammelt og innarbeidet mønster, hvor jeg som har vært såpass overvektig ikke har sett meg verdig til å spise. Så en av mine største jobber er å bare fortsette å innarbeide et mønster, vaner, hvor mat er noe man spiser når man kjenner at behovet melder seg. Men, samtidig, det må friste også!
Dette er bare mine erfaringer, det er ikke sikkert de stemmer overens med hvordan du opplever manglende matlyst, altså :)
Hei, og takk for at dere har delt tanker og erfaringer!
Matlysten er fortsatt kraftig redusert, og har vel vært det i halvannen måned. Men nå forsøker jeg å kutte kaffe på tom mage om morgenen, så får jeg se om det hjelper på brekningstrangen på morgenen. Jeg kutter kaffen helt for en stund (om jeg klarer!). Har vært hekta på kaffe i år og dag...noe sier meg at kroppen kanskje har godt av en liten kaffe-pause og koffeinkutt. Er nok viktig å få nok grønnsak-karber og. Med omgangssyke og forkjølelse i den senere tid ble det liksom ikke mer matlyst, nei. Men litt tendens til ørlite matlyst nå etter et par dager uten kaffe. For øvrig er det nok lurt å unngå ensidighet i matveien, ja. Den svært skrantede matlysten er neppe relatert til spiseforstyrrelse. Jeg har jo gjerne villet spise, men har bare følt sterk motvilje mot spising, da jeg overhodet ikke var sulten. Merkelige greier. Ellers så leser jeg at noen sier at jeg må spise bare når jeg er sulten. Forsåvidt greit nok om man en eller annen gang blir sulten. Jeg har tidvis vært slapp - sikkert pga for lite mat, så derfor har sterkt redusert matlyst blitt opplevd som et problem for min del. Det har noen ganger toppet seg i ren motvilje og gruing til neste måltid, og mat som vokser i munnen på meg og som jeg liksom aldri blir ferdig med å tygge eller klare å svelge ned. Men noe lettere har det blitt de siste dagene! :-) Man må jo spise, og spise sunt, selv om man skal ta av en del kilo. Tusen takk for innspill, alle sammen! :-)
Håper dette går over når du får omgangssjuka ut av huset.
Du sier at du er glad i kaffe, har du prøvd kaffe med cocosa og/eller fløte ? På denne måten blir kaffekoppen et lite måltid i seg selv.
Nannahs knekkebrød er supergode og har vært redningen min. Disse spiser jeg til frokost med smør og greddost.
Hvis du spiser veldig lite karber kan det kansje være lurt å legge inn noen dager med litt mere grønnsaker. En frisk salat med marinert fetaost, eller gratinert blomkål/brokoli grateng med skinke/bacon. Nydelig godt ;)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
