
HP sa for siden:
Jeg har gått å tenkt på noe lenge... Også de siste dagene har det kommet litt opp igjen. :) Og idag leste Lise et avsnitt for meg fra en bok som hun bruker til sin oppgave om stress. :)
- Angst og frykt mobiliserer glukose, immobiliserer tarmen, økt blodtrykk, fettmobilisering -> det sympatiske nervesystemet generer et energioverskudd... :eek:
Og for å få til dette spiller nervesystemet på en rekke hormoner / kjemiske prosesser i kroppen. De samme som vi søker å stabilisere / balansere gjennom kosthold og trening.
Hele organismen vår er et stort kjemisk laboratorium. Alt som skjer skjer via hormoner og elektriske impulser.
Men hvem er da sterkest? Nervesystemet vårt? Eller maten vi putter inn i munnen vår?
- Jeg tipper at nervesystemet vil vinne uansett... :cool:
Også tenker jeg videre, nå har jeg fulgt et lavkarbokosthold selv i 2 år. Og jeg har det siste året blitt kjent med mange andre som prøver - med større eller mindre hell å balansere kosten sin, få bedre helse og gå ned i vekt.
Men. Når jeg er inne på temaet så ser jeg mange fellesnevnere... (i større og mindre grad).
- Stress
- Selvbilde
- Selvfølelse
- Selvtillit
- Skyld
- Skam
- Smerte - Fysisk og mentalt.
Jeg ser på menneksene rundt meg... Og finner det samme der... :)
Men når jeg nevner dette så er det viktig å få fram at dette er 2 faktorer som virker på hverandre også. Maten og nervesystemet. Feilernæring gir stress og psykiske forstyrrelser. I dagens samfunn er sukker den største fienden ;)
Og psyken vår kan også oppveie for et dårlig kosthold. - Det er sant... :)
Jeg tror det vil være avgjørende for egen helse å ta kontroll over sin egen mentale tilstand. Jeg tror det er det som skiller mellom suksess og enda en mislykket kur... :cool:
Noe å tenke på...