Hva gjør dere hvis dere skal i en bursdag eller sammenkomst av ett eller annet slag? Tar dere med mat eller gambler dere på at der er noe som dere kan spise? Og hvis dere blir servert noe mat spiser dere den da selv om det er fy mat?
Jeg skal i selskap på søndag og fikk nettopp melding om at verten skulle lage svele til meg:eek:
Prøver å si på en fin måte at jeg spiser ikke sånt. Men ikke alle skjønner norsk tror jeg.
Har spist enkelte ting med fruktose i så jeg tror hun har hengt seg litt opp i det at samme hva det er bare det er tilsatt fruktose liksom.
Spiser dere for å glede verten eller er dere strenge på å formidle at det der spiser jeg ikke?
Heldigvis så er vi ikke på besøk der så ofte da men allikevel...
Nå er det svært sjelden at noen serverer noe som helst i bursdager jeg går på. Men alle mine venner er inforsått med hva jeg ikke spiser, og jeg er beinhard. Jeg ville aldri ha spist noe kun for å please vertskapet, det synes jeg blir for dumt. Har jeg vært på bryllup eller spleiselag, så har jeg tilbydt meg å mekke f.eks en sukkefri kake eller noe tilsvarende. Det funker jo.
Å ha bestemt seg for en sprekk, som jeg vet enkelte gjør er noe annet, men å føle seg presset til å spise mat fordi man er redd for å fornærme noen er unødvendig. Hvorfor knytter vi så mye opp til mat? Hva har det egentlig å si for den enkelte hva andre spiser eller ikke spiser? Ingen ville satt spørsmål til en allergiker, og jeg for min del har jo funnet ut over tid at jeg ikke tåler melvarer eller sukker.
Jeg synes du skal si fra at du ikke spiser svele, finn ut hva som ellers serveres, og om du kan spise noe av dette. Ellers er det greit å spise seg mett før man drar, da er det lettere å unngå å falle for fristelsen.
Hovedsaken med et selskap skal jo være det sosiale, ikke sant? Mat er jo bare mat, uansett hvordan man vrir og vendet på det ;)
Ja er helt enig med deg. Men jo til og med allergikere kan få det spørsmålet. Min sønn har melkeallergi og han tåler ikke egg. Men det er faktisk mange ganger at folk bare har slengt ut i lufta at; jammen han kan da spise litt. Det går vel sikkert bra!!! Så lager de til ett fat til ham.
Men da har jeg sagt klart fra hva jeg mener. For han blir knall dårlig.
Jeg også blir dårlig av mel og sukker. Klarer jo nesten ikke røre på meg. Så det er absolutt ikke verdt det. Men å motstå fristelser klarer jeg. For jeg vet hva som skjer når jeg spiser noe jeg ikke skal.
Det blir noe annet som du sier å planlegge utskeielser.
Seriøst? Det er jo helt utrolig! Jeg pleier bare å si at jeg ikke tåler dét og dét, om det skulle være et vertskap som ikke kjenner meg så godt, og de fleste respekterer det fullt ut, noen er litt nysgjerrige, men ellers møter jeg lite motsand.
Spør om du kan få utsette sveler til en annen gang, for du tester ut enkelte matvarer for å se hva du ikke tåler.:ja: Veldig vanskelig å ta en kostholdsdiskusjon hver gang du skal bort, men når du får beskjed på forhånd så syns jeg du kan si i fra. Takk for tilbudet, men be om å få ha det til gode:ja:
Når du har gitt beskjed, så kan du fint si i neitakk hvis du får tilbudet igjen når du kommer.
Til alle i familien har jeg gitt klar beskjed om hva jeg spiser og ikke spiser. Og det respekterer de fullt ut. Hender jeg tar med meg litt bringebær og krem når vi skal i selskap.
Det har skjedd at jeg spiser littegrann av en kake e.l. når jeg er hos andre, rett og slett pga at jeg ikke ønsker at fokuset alltid skal være på meg og mitt kosthold. Men som oftest tar jeg meg en kopp kaffe o.l., og lar det være med det. Nå har jeg spist dette kostholdet en stund etterhvert, så mine nærmeste venner og familie er jo fullt klar over det ! :)
Hva med feks å ta med en ostekaken (oppskrift ligger på forummet)
De fleste vertene setter pris på at noen tar med en kake eller noe å bite i.
Jeg laget ostekaken til jul, og den gikk ned på høykant av alle, og flere spurte etter oppskriften ;)
Hadde jeg enda gått ned noe særlig, så hadde nok mine venner og familie og så engasjert seg litt mer. Men med en mor på Vektklubben og veninner som kun kjenner grete roedekonseptet, så orker jeg ikke pese, og prøver heller å gjøre det beste ut av det. Hjemme er jo det litt enklere hvor jeg kan ordne litt ting selv og sånn, men de venninne-midagene jeg er på en gang i måneden la jeg det stå til på. Særlig siden jeg veit 2 av de andre ikke er særlig glad i å lage mat heller, og at å fikse poselasagne er en dørstokkmil for de... ;) Akkurat i den settingen blir det faktisk uhøflig å sitte og pirke i maten.
Men i happenings på jobb og annet er det ikke noe problem for meg å enten spise nøtter eller lignende, eller ingenting.
Ja, jeg er med på tanken. En orker liksom ikke sitte å måtte "forsvare" kostholdet sitt til støtt og stadig ! Men en mulighet er jo, som nevnt over her, å lage en ostekake, muffins, eller liknende å ta meg seg. Det pleier å falle i smak hos dem som ikke lever lavkarbo også ! :) Men hvis jeg er i en setting hvor jeg føler det uhøfflig å ikke spise noe, eller bare pirke i maten, så tar jeg heller litt jeg også, enn å føle meg frekk og utakknemlig !
Slik er det med meg også. Har glutenallergi. De fleste sier at jeg kan jo smake iallefall og så blir de fornærmet hvis jeg sier at jeg ikke ønsker å smake fordi hvis jeg "bare smaker" på noe så kan du være skråsikker på at jeg kommer til å kaste opp eller få problemer med magen etter at jeg smakte det.
Sånn sett er det greit at jeg prøver å gå over til lavkarbo, da veldig mye er glutenfritt:p Så da kan jeg bare si at jeg spiser denne typen mat fordi det er enklere for meg i forhold til allergi. Så får man se hva folk sier...
Jeg bryr meg ikke, men noen ganger det litt slitsomt og måtte holde et foredrag om hvorfor jeg må spise glutenfritt. Noen ganger er jeg veldig snill og da sier jeg kort og enkelt "spiser jeg det som du sier jeg skal smake så sitter jeg på dass og kaster opp og har diare samtidig":p
Hehe godt sagt. Har vel sagt noe lignende jeg også noen ganger for enkelte vil rett og slett ikke forstå. Tok mange år her i familien før enkelte skjønte at jeg ikke spiser kaker blant annet. De bare flira til meg og sa at jeg kunne jo spise det for det var da ikke så gale. :eek:
Noen er bare slik, at de ikke tar et hint:p Min mor var ikke superbegeistra for at jeg gikk over til lavkarbo og mente det ble litt for hysterisk, mens min far og stemor var helt enig med meg, at dette var en lur ide. De har selv gått på lavkarbo (ikke nå da.. er en grunn til at min far gikk opp 30 kg igjen:eek:), så de er enig med meg, at det er mye lettere å spise lavkarbo når man fra før av må spise glutenfritt. Dessuten får man jo en helsegevinst, enda bedre:)
Min mor var litt sånn ''uff så vanskelig, da! Og med far din og alle intoleranser, huff''. :p. Men det varte jo ikke noe lenge, jeg har jo vært veggis og diverse, så hun trodde vel først det bare var enda et påfunn. Men jeg hadde legens ord i ryggen, og når hun fikk se svart på hvitt hvor nære jeg var på å få dia, og etterhvert alle kiloene jeg gikk ned, og at jeg ble kvitt migrene og allergier, så har hun gitt seg ende over, og skryter uhemme over hvor flink jeg er med kostholdet :). Men mamma er litt sånn til alle forandringer, uffer og offer seg, men kommer stort sett over det ;)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
