Om en uke (5. januar) har vår familie levd lavkarbo i nøyaktig ett år. En ting er at både jeg og madamen har gått fra å være over grensen til fedme til å bli slanke igjen. Er selvfølgelig svært lykkelige for det isolert sett. Men det viktigste er hva lavkarbolivet gjør med den mentale og fysiske helsen, og livsgleden generelt. Jeg har merket meg at stadig flere på forumet lurer på når og hvordan de kan starte å spise "normalt" igjen, eller hvordan de best kan planlegge for utskeielser. Andre lurer på hvordan de kan fortsette å gi øvrig familie "normal" mat samtidig som de selv slanker seg. Jeg vil også driste meg til å påstå at langt flere spør om oppskrifter på diverse erstatninger for usunne karbohydrater, heller enn gode oppskrifter på GOD mat. Hvorfor er det slik? Innebærer lavkarbolivet noen form for forsakelse, mindre matglede, fravær av "kos" eller helsefare? Svaret er et soleklart nei til alt dette. Tvert i mot. Det handler bare om kunnskap. Lavkarbo er sunt, det er godt, og det åpner for mye mer spennende mat enn etter min mening et dødstrist lavkalorikosthold. Noen som har smakt bearnaise med frisk estragon, fløte og meierismør side om side med en (sukker)posevariant med margarin og skummet melk? Jeg vet i hvert fall hva jeg velger.
I vår familie spiser vi altså lavkarbo, både store og små. Vi teller ikke lenger karbohydratene, men ved å fjerne kanskje 10-15 matvarer fra den anbefalte norske handlelisten, i tillegg til alt av halvfabrikata, begrenser karboinntaket seg ned mot et ketogent nivå helt av seg selv. Mer skal det ikke til. Vennene til barna våre sier de ikke får bedre mat noe annet sted, Vi praktiserer åpent hus, og har daglig besøk av haugevis av "kresne" ungdomsskoleelever som langer innpå sunn og deilig lavkarbomat.
Så her har jeg laget en liten (men på ingen måte utfyllende) 10-punktsliste over hva lavkarbolivet har gitt oss:
Normal og stabil vekt
Kraftig forbedrede blodverdier og andre måleparametre for god helse
Ufattelig mye mer energi og overskudd
Mine Menieresanfall (øresykdom/øresus/svimmelhet) har forsvunnet helt
Snorkingen er historie (sammen med andre kroppslyder)
Madamen har blitt tilnærmet 100% frisk fra Fibromyalgi
Sexlivet... :rolleyes:
Bedre selvfølelse, mer utadvendte og sosiale
Barna gjør det enda bedre på trening (8-10 timer per uke) og på skolen
Tro det eller ei, men et mye lavere matbudsjett enn før, og det til tross for at vi lager alt fra bunn av med rene råvarer
Dette var bare noe av uendelig mange fordeler ved lavkarbo. Ville bare dele dette med nye medlemmer. Og glem alt dere har hørt om å ta pause etter 6 måneder, opptrapping, og annet tullprat. Pause fra hva? Opptrapping TIL hva? Dette er kostholdet vi er skapt for å spise. Av de tre næringsstoffene kan vi ikke leve uten fett og proteiner, men mennesket kan (og har) levd fra vugge til grav uten karbohydrater. For egen del gikk jeg ned 27 kilo på 6 måneder, for deretter å holde meg helt stabil på normalvekt i ytterligere 6 måneder, uten å forandre på noe som helst når målet var nådd. Sjefen i huset har tilsvarende resultater. Barna var slanke i utgangspunktet, og har ikke forandret seg i det hele tatt. Og slik har vi definitivt tenkt å fortsette.
Så lykke til, alle 2010-startere. Dette er til de grader verdt å bruke tid på å sette seg inn i!
Jeg er egentlig enig i alt du sier, men jeg synes faktisk det er greit å ha en 0ppskrift på lavkarb0kake, pizza 0sv. i bakhånd. Dette er mat jeg spiser sjeldnere enn en gang i måneden. Eller synes det faktisk er mange g0de 0ppskrifter på g0d mat her. 0stelasagnen er g0d, det er j0 ikke lasagne 0g heller ikke i mine øyne er erstatning f0r lasagne, men en knakende g0d gryterett!
0g er det galt med knekkebrød av kli 0g linfrø? Det er j0 ikke en erstaning f0r meg, men n0e jeg kan legge 0sten på f0r mindre klin når jeg k0ser meg med vin 0g 0st. Ikke n0e kan erstatt saltkjeks:D
Ellers baker jeg ikke lavkarb0brød, hele p0enget er j0 å spise rent kjøtt, fett 0g grønnsaker. 0g jeg er ingen brødspiser, jeg har skeiet ut i hele jula 0g har ikke spist n0e brød, f0r det liker jeg ikke..
Takk for alle hyggelige tilbakemeldinger! Jeg er selvfølgelig 100% enig med Imse i at det er massevis av gode oppskrifter på god og naturlig mat på forumet. Vi henter mye inspirasjon og nydelige oppskrifter fra denne utømmelige kilden. Oppskriften til lasagne fikk jeg f.eks. av photo - og det er en rett vi har brukt ofte, og i mange varianter. Til 40-årsdagen min la madamen seg virkelig i selen, og stod i to hele dager og laget mengder med lavkarbokaker og godis til selskapet, det aller meste hentet herfra. Det var nesten litt rørende at hun hadde brukt timesvis på å tråle blogger etter oppskrifter, og hun fikk virkelig vist gjestene hva som er mulig. Bloggen til Dreamy (lenabeatrice.net) kan også anbefales for inspirasjon.
Jeg ville bare fremheve det positive og enkle med lavkarbo siden mange tror det er trist og tungvint. Det handler mest om en mental endring til hva som er normalt. I det siste har jeg derfor lagt meg til et sånt spørsmålstegnuttrykk (saueblikk) og spiller litt dum når noen spør om jeg har begynt å spise vanlig igjen. Svarer at ja, vi spiser helt vanlig og helt normalt. Det kalles forresten lavkarbo, og kan anbefales på det varmeste :)
Dette var akkurat som om jeg skulle ha skrevet det selv. :D Jeg ser heller ikke på lavkarbo kosthold som en diett eller slankekur. Det er rett og slett bare en måte å spise på. Jeg er så lei av alle som spør meg om "dietten" min, for det er jo ikke en "diett", bare et normalt kosthold hvor enkelte ting er utelatt. Prøver å forklare at det blir det samme med mennesker som har matallergi/intoleranse, det er enkelte ting man utelater fra kostholdet, og værre er det ikke.
Igjen, supert innlegg. Tror jeg skal printe det ut og vise det til enkelte venner etc. Hi, hi
Supert, takk for inspirerende innlegg!
Så fint at hele familien er med på å spise lavkarbo, det gjør det hele endel enklere.
Jeg har to kresne tenåringer og en mann som heller ikke vil "omvendes". Men håper å få de med på laget i 2010 ;)
For mange som spiser "vanlig" - dvs brødmat og poteter osv er jo det vi driver med en diett - så det er ikke så rart at de kaller det for det heller. Til å begynne med gjorde også jeg det. Jeg tenkte også til å begynne med at jeg etterhvert kunne vende tilbake til poteter og pasta - men i mye mindre mengder selvfølgelig. Men nå - etter over et år på ketolyse begynner jeg å innse at det faktisk er mulig å leve permanent lavkarbo. Ikke ketogent - det blir for strikst resten av livet (altså max 15 karber til dagen). For meg altså ! Helt sikkert noen som velger å leve ketogent og ikke har problemer med det.
For meg har det altså tatt lang tid å venne seg til tanken på å leve lavkarbo - men nå gleder jeg meg til jeg er ferdig på ketolyse (altså ferdigslanket) slik at jeg kan gå over til lavkarbo. Da kan jeg spise litt mer matvarer enn nå og hver matvare jeg kan plusse på lista mi over "lovlige" ting å spise er gøy!
Jeg tror også at det å endre livsstil i matveien krever mye mentalt - det tar nok litt tid å forsone seg 100% med at kostholdet er og skal forbli "annderledes" i forhold til slik vi spiste tidligere.
Så jeg forstår de som kaller det en diett - og dem som lurer på når jeg er ferdig. Mange må nok prøve selv og få kjenne selv på kroppen hvilke fordeler et lavkarbokosthold har før de blir overbevist at det går an å leve permanent slik.....
Fantastisk innlegg! Jeg prøver å omvende familien, men har ikke helt nådd frem hos alle enda.
Moren min vil gå ned i vekt og rømme er noe av det beste hun vet og ser all den gode maten jeg lager og fortsatt går ned i vekt. Prøver også å fortelle henne at det er sunt, men det er hun dessverre ikke like interessert i... Hun skal begynne på lavkarbo veldig snart.
Lillebroren min (15 år) har forlengst skjønt at dette er sunt og synes at jeg lager så utrolig god mat. Hovedgrunnen til at jeg vil at han skal spise lavkarbo er at han har ADHD, men han synes at han trenger å gå ned i vekt. Det vil ikke jeg høre noe om, for han vokser som bare det!
Faren min derimot... "Han er slank og sunn, så han trenger ikke å spise lavkarbo". Han er sånn type som mener det er en direkte sammenheng mellom overvekt og usunnhet og at slank = sunn. Det var vanskelig for ham å skjønne at det ikke var noe galt med blodprøvene mine når BMI'en min var 45. Meeen han er på gli. I går sa han: "Jeg må lese litt mer om dette her før jeg bestemmer meg"! Vel "bedre uten brød" ligger i stua, så det er bare å lese. :snill:
Her i huset er det kunn eldstemann på snart 19, som ikke vil spise lavkarbo.
Han spiser vanlig brødmat på jobb, og middag som vi lager. Da får han ris i tillegg.
Men så har vi han på snart 17, han syntes dette er super god mat. Han er også ivrig på å være med på å lag mat. Det er super bra, for skal jo ikke bo hjemme resten av livet, så da er det jo bra han vet hvordan han skal spise.
Jeg lager også veldig lite erstatninger av alle slag, men brød syntes jeg det er kjekt å ha i frysern.
Baker som regel 2 brød som skjæres opp i skiver, og de kan vare i 2-3 mnd. Synes det er kjekt å ha om man skal på overnatting, er ikke alle som synes det er kjekt at man "mauler" pålegg.
Men det kan gå uker uten at vi spiser brød. Vi bruker dette bare i nødsituasjoner.
Den dummeste kommentaren jeg vet er:
Holder du på med de lavkarbo greiene enda, det går jo ikke an å leve sånn resten av livet. Det er jo så ensformig.
Vi må vel regne med noen kommentarer så lenge det er uvitenhet blandt folk. Det er synde, og til tider slitsomt og skulle forsvare sine egene valg.
Når noen sier, du må jo spise poteter spørr jeg bare til bake:
Om du tar en stor bunt blomkål og brokkoli, eller en potet og litt grønnsaker. Hva har mest mineraler og vitaminer? Da har de skjelden et godt argument.
Dette var til stor inspirasjon.
Selv starter jeg igjen for fullt på mandag. Har spist litt ekstra karboer nå i jula, men ønsker å gå over til ren lavkarbo nå på nyåret.
Har hatt problem med ikke å gå ned, men nå skal jeg jobbe skikkelig med det, og teste ut og finne ut hva som skal til for at vekta skal gå ned.:D
Oj - her var det veldig mange hyggelige tilbakemeldinger. Vil bare si til de som måtte ha dårlig samvittighet etter jula at vi også har skeiet ut. Dette er ingen religion. Barna har fått kaker og julestrømpe med vanlig godteri, og jeg har spist 2 hele Ben and Jerry iskrem m.m. :)
Det som betyr noe er selvsalgt hvordan man lever i hverdagen. Stress er antageligvis den viktigste showstopperen for vektreduksjon, og dårlig samvittighet burde nesten hatt en egen skala på vekta. Det finnes faktisk en veldig god vitenskapelig forklaring til hvorfor det er slik, men jeg har bestemt meg for å styre klar av lange, og for de fleste, uforståelige biologidiskusjoner i 2010. Ble nok av dem i fjor :) Men mitt beste råd er i hvert fall å forsøke å stresse ned. Om det tar 3 eller 20 måneder å nå idealvekten, so be it. Livet skal tross alt leves hver eneste dag i mellomtiden. Og lavkarbolivet er i hvert fall ernæringsmessig bedre enn alle andre alternativer, med god margin.
Så finn frem til en god innvandrebutikk med grønnsaker, en rimelig halalslakter, og en god gammeldags fiskehandler, så blir 2010 et sunt og godt år med en ny verden hva angår helse og matglede.
Nei, men det er vanligvis mye rimeligere og bedre kvalitet på varene enn det som er masseprodusert og pakket i plast. Det er i hvert fall min erfaring. Det var også et poeng å pirke litt i fordommene som er der ute :)
Enig med Chunky (men jeg skjønner poenget ditt også, Kanutten!), og det spiller ingen rolle om det er halal (enn annet for prisen), ferskvare fra slakter rocker :)!
Jepp, enig jeg også; ferskvare er desidert best! Kjøper helst det jeg også, og er i tillegg så heldig å ha en bror som er både grisebonde og storfebonde. :D
Men jeg må innrømme at jeg ser ikke alltid på prisen, det går mye i indrefilé i dette huset...:o
Selvfølgelig spiller det ingen rolle om kjøttet er bedt for. For min del kunne man gjerne danset Grease Lightening til Ernst Rolf-sanger under tilberedningen, så lenge jeg får topp kvalitet til en fornuftig pris.
Et par eksempler. I høst hadde Maxi pangtilbud på fersk lammekjøttdeig til 79 kroner kiloen. Halalbutikken hadde derimot fast pris til 49 kr/kg for mindre utspedd deig. Mens Maxi selger 10 stk brekkbønner i celofan til 25 kroner, får du en kilo for samme prisen på innvandrerbutikken. Jeg handler vanligvis et par fulle bæreposer med grønnsaker i uka. Det koster meg sjelden mer enn en hundrelapp. Halalbutikken har også mye spennende kjøtt som er vanskelig å oppdrive andre steder, eksempelvis geit - noe av det mest undervurderte kjøttet i norsk landbruk. Og jeg tør påstå at faglærte slaktere har en helt annen yrkesstolthet enn tenåringer i ferskvaredisken.
Her hvor jeg bor er det for øvrig ingen norske slaktere, men tre halalbutikker. Utrolig nok velger alle jeg kjenner å kjøpe dyrere fryst kjøtt på Kiwi eller kjøtt fra ferskvaredisken på Ultra til fantasipriser.
Men det ser ut til at vi er enige om poenget - at fersk og naturlig mat er bedre enn det som har vært gjennom industrikverna.
Hei Chunky, jeg og min familie runder også ett år i februar. Når jeg nærmet meg mitt mål brukte jeg mye tid og energi på å finne ut hvordan jeg skulle gå over til "normal" kost. Men "heldigvis" brukte min kjære lengre tid på å gå ned i vekt, så vi fortsatte med lavkarbo, og vi har det storveis bra på lavkarbo.
Det beste er kanskje at jeg føler at jeg har fått en metode å holde vekta. Dersom jeg skeier ut et par dager - som nå i jula med pepperkaker, kransekkake, vafler og multekrem, så er det ikke noe problem å gå tilbake til det jeg nå definerer som normalkost - omelett til frokost og lavkarbo. Og på noen dager så normaliserer vekta seg igjen. Det virker som kroppen stoler på at den får nok næring av meg selv om jeg ikke spiser karber.
Det vi liker best med "dietten" vår er at vi har gått ned ved å legge om kosten i stedet for å kjøpe en eller annen kur i pille- eller shake-form. Vi koser oss begge når tv-reklamene nå er fulle av slankeprodukter i alle former og farger, og vi vet at på lavkarbo går man ned i vekt uten å sulte og uten å betale for noen vidunderkurer som ikke virker.
Jeg kunne ikke vært mer enig. Vi hadde også planer om et mer Lindbergish kosthold, men etter hvert ble det mindre og mindre behov for å kopiere noe som helst.
Jeg klarer fortsatt å la meg provosere av enkelte TV-reklamer, men stort sett bare rister jeg på hodet og ler av at markedsføringsloven tydeligvis er ettertrykkelig fastklemt under en steintung kostholdspyramide signert Christian Drevon.
Kjempe bra innlegg. Jeg var av de som tenkte at dette var en diett, men det er nå en livsstil, helt klart. Og etter å ha begynt å lese "bedre uten brød" er jeg enda mer overbevist.
Dyra blir da ikke skoldet levende! Bror min er grisebonde og jeg har aldri hørt eller sett at han har skoldet noen! De blir skutt med slaktemaske enten på slakteriet eller på gården..
Veeeldig OT... Jeg har jobbet på Gilde og en av gutta i slakteridelen fortalte en del historier. Bla var det en svær okse som brøytet seg vei ut i frihet og løp rundt ute på området. Slaktere løp selvsagt etter for å få rømlingen under kontroll. Ser det liksom for meg, en stor okse som løper rautende rundt med en haug hvitkledde slaktere etter....
Var også en slakter som påstod at en gris hadde kommet seg gjennom sperringene og raste rundt i korridorene og lagde litt kaos....
Heisann Chunky. Jeg leste nettopp innlegget ditt "ett år med lavkarbo". Jeg har nettopp begynt med lavkarbomat selv, etter tips fra min personlige trener, som jeg nettopp har begynt med. han var veldig opptatt av at jeg ikke skulle begynne på noen diett, men at jeg kun skulle kutte ned, så mye som mulig, på karbhydrater. virker som om du har gjort omtrent det samme.
Får jeg lov til å stille deg noen spørsmål? Jeg er nå rett og slett litt usikker på hva jeg skal spise, hvor ofte skal jeg spise, og hvor mye skal jeg spise. Hva er balansen mellom fett og proteiner. Hva tar jeg med meg som niste når jeg ikke skal spise brød? Hva spiser jeg før trening når jeg er litt sulten. Hva spiser jeg til frokost når jeg er lei av egg. Hvor mye kjøtt bør man spise? Kan jeg spise alle typer grønnsaker og frukt?
Som du ser har jeg mange spørsmål, og jeg forventer ikke svar på alle, ikke på noen en gang. Men det virker som om du har klart deg veldig fint med å "kutte ned på karbohydrater", uten å følge noen spesiell diett, og det er jo det samme som jeg vil.
Nå skal det rikignok sies at jeg kun skal ta av meg 5-10 kg. Men dog.
Du har rett i at jeg ikke har fulgt noen kommersiell diett. Jeg har plukket litt herfra og litt derfra, lest på forumet og andre steder. og etterhvert kommet frem til at det ikke er behov for å gjøre det mer komplisert enn nødvendig. Det er kun nyanser som skiller de forskjellige diettene. Skal se om jeg ikke får skrevet en egen tråd om egenkomponert lavkarbo etterpå.
Du finner også mange gode tips og råd på forumet om alle de tingene du spør om, og mere til. Her er over 800 000 innlegg. Bruk søkefunksjonen på forumet, eller google med site:lavkarbo.no til slutt i søkefeltet. Mitt beste råd er kanskje å ikke basere deg på bare en kilde. Bruk tid og les fleres syn på de samme sakene. Husk at rådene gis ofte på basis av en spesifikk diett. Men i sum pleier svarene du finner på forumet å gi et velbalansert og bra bilde.
For en bra inspirasjon, mange negative folk rundt meg som bare kan finde negative ting om lavkarbo. Jeg begynte på spisdegslank og gått to uker på ferdigmat og en uke med egen matlaging, gått ned 4,7 kg på de tre ukene, 700 gram siste uken. Jeg føler meg inspirert av deg og tror også jeg kommer til å følge mitt eget opplegg, ta litt her og der. Har vært litt i tvil om hvordan, men nå har jeg kommet nærmere. Spiser jo meget godt og gåt ned.
Takker mange gange for din inspirasjon:)
Chuncky: Jeg lurer på "madamen" din, du sier hun er bedre fra fibromyalgi, var hun veldig syk? Og tok det lang tid å merke bedring?
Jeg har ME, og nettopp startet med lavkarbo (igjen) :) Legene anbefaler det ikke da..
Men jeg føler meg bedre, og det er det som teller :D
Flott innlegg btw, og jeg prøver å få sambo "over på min side" :D
Ja, hun har vært veldig dårlig og 100% ufør gjennom ganske mange år. Hun har hele tiden kjempet for å komme seg tilbake i jobb, men til tross for flere opphold ved kysthospitalet i Stavern og Friskvernklinikken i Asker, gikk det bare nedover. Forandringen er virkelig total. Helt hinsides. Jeg kan faktisk ikke huske sist hun var sengeliggende. Nå har vi et svært realistisk håp om at hun endelig er i stand til å begynne å jobbe når den midlertidige uføreperioden går ut. For å være helt ærlig så hadde jeg gitt opp håpet om det for lenge siden. Så dette er uten sammenligning den desidert største gevinsten ved lavkarbo for vår del.
Ingen leger anbefalte akkurat lavkarbo til henne heller. Der var det trening og tradisjonell kost som gjaldt. Forbedringen hun har opplevd nå, har for øvrig kommet helt uten trening :rolleyes:
Så lykke til! Du har alt å vinne og ingenting å tape. Men gi det tid. Det tok noen måneder før det gikk opp for oss hvilken vei det bar.
Min søster har fått konstantert ME (de trodde hun var "kun" deprimert i flere år og har vært meget tungt medisinert under tiden) og jeg skulle ønske hun ville prøve lavkarbo... Hun er dessverre meget glad i skoleboller, loff, sjokolade, brus! (og siden hun ikke er tykk så er hun frisk- i følge seg selv)
Hun sier hun "ikke orker å forholde seg til noe "mer".
Vet jo at det er nettopp noe av symptomene med ME, at man ikke har ork til noe ekstra. Men jeg tenker jo at kanskje å gripe fatt i små endringer (feks mindre/ikke brus) kan være med på å gå overskudd. Men mulig jeg bare tror det da, kan ikke så mye om ME, ikke for at noen kan så mye foreløbig da.
Takk for at du forteller og viser oss "ferske" her på forumet at dere som familie lever denne livsstilen helt og holdent. Og er tilfreds med det. Det ønsker jeg også å oppnå på sikt.
Mannen min og jeg har i perioder tidligere, og fra nyttår for fullt, begge spist lavkarbo mat og drikke. Vi trives godt med det og savner ikke noe fra gammelt kosthold. Barna er så små, nettopp 3 og 4, at vi har ikke enda bevisst latt være å gi de brød, pasta, ris, melk, frukt og juice osv. Det er imidlertid klart at de ofte får samme mat, særlig middager, som vi spiser. Ofte med mye fett og riktige grønnsaker.
Har du med din erfaring synspunkter på om vi bør redusere mye eller lite på matvarene nevnt over når de er så små? Når er det evt. mest klokt å gjøre det? Små barn skal jo tross alt vokse og utvikle seg. Det virker som dine barne er i ungdomskolealder.
Setter veldig pris på om du har noen umiddelbare tanker : )
Godt innlegg! Oppdaga det utruleg nok først no.
Det tok meg over eit halvår å få sambu (som har dia II) med på laget, men no et vi begge to lavkarbo, og trivast godt med det. Vi kan finne på å skeie ut med noko anna no og då, men vi endar raskt tilbake på lavkarbo då vi begge har funne ut at skrottane våre trivast best med det! Synes på ingen måte vi et kjedeleg. Det er ein livsstil, rett og slett.
No er eg så heldig at eg også har ei syster som et lavkarbo, og mannen hennar og. Det same gjer foreldra mine. Og eit par syskenbarn også :D
Du har rett i at barna mine er i ungdomsskolealder (13,14). Men hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg startet mye tidligere med å begrense karbohydratene i det daglige kostholdet. Barn tåler karbohydrater mye bedre enn voksne. Det tar mange år å utvikle insulinresistens, men det betyr ikke at det er noe sunnere selv om barna er små. Se bare hvor verden går. Alderdomsdiabetes er ikke lenger et begrep. Stadig yngre aldersgrupper opplever det. Den sukkerbelastningen vi ble utsatt for som barn er peanuts sammenlignet med hva dagens barn opplever.
Men jeg er ikke fanatisk, spesielt ikke når det gjelder sunne kornsorter, litt frukt, melkeprodukter osv. Men personlig hadde jeg nok valgt å tenke litt mer på karbene allerede fra tidlig alder hadde jeg kunnet gjøre ting om igjen.
Jepp! Men det har liksom blitt nærmest ensbetydende med slankekur/kur, som noe midlertidig. Men du har helt rett! Og en diett skal jo ideellt sett vare livet ut :).
Og i dag var det faktisk 2 år med lavkarbo for oss! Feiret med et 2 kg kalkunbryst i skiver med bacon mellom, fløte og parmesan i leirgryte, asparges surret med parmaskinke og blomkål/brokkolimos.
Haha - tror ikke det. Kjøpte en 12 kg kalkun på Smartclub til nyttårsaften i fjor som jeg omtrent måtte ta springfart og sparke inn i ovnen. Ble litt smålei av kalkunrester sånn ut i april en gang :)
Tolvkilos kalkun? Er du gal, mann? Men du kan jo kanskje prøve deg på en turducken? Det blir ikke så mye hulrom på en turducken, så tror du får plass til den i ovnen. Men det blir nok fortsatt masse rester... Men er det ikke bare å finne frem de restene når dere får besøk av en skokk med ungdommer da?
Fantastisk flott og inspirerandes tråd :) Er veldig imponert over kva dokke har fått til :) Skulle ynskje eg hadde fått min kjære over på lavkarbo, hadde vår så mykje lettare. Men her går det i to middagar og det er eigentleg rimeleg kjipt å måtte lage. Men slik er det, ho må finne det ut sjølv ;)
Eg har hatt ei eventyrleg reise sjølv. Starta med ketolysekur i juni 2010. Gjekk ned 17 kg til oktober, men november, desember og januar har vore harde månadar psykisk og då har eg dessverre "gløymt" heile ketolysen og ete "normal" mat/snop. Dette har resultert i ein vektoppgang på drøye 4 kg, dårlig hud, flass/psoiriassis i haudebotnen, fryktelege humørsvingingar, depresive tankar og sjukmeldt sidan 4. januar.
Eg hadde ei innstilling i at eg skulle over på lavkarbo når eg var "ferdig slanka" og no er eg endeleg på rett vei igjen :D Sjølv om eg ikkje er ferdig slanka (vil gjerne ned 20 kg til) så har eg gått over til generell lavkarbo og ligg på maks 50 gram pr dag og stortrivast med det. Merkar allereie at kroppen endrar seg og det motiverar til å fortsette.
Madamen har blitt tilnærmet 100% frisk fra Fibromyalgi !!!
Dette er mitt store håp ! Å bli bedre av denne forferdelige sykdommen som har slått meg helt ut i 6 år nå. Og vekten som går ned er et stort bonus :)
Dere har vært kjempe flinke :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
