Selvom man lever på et lavkarbokosthold må noen være svært nøye med energiinntaket..holde øye med kaloriene altså.
Jeg bare leste på forumet, og det gjorde at jeg ikke skjønte akkurat dette.
Mange sliter med stagnasjon, og kanskje tilogmed vektoppgang, selvom man er i ketose.
I dag kom jeg over dette innlegget fra STS:
Min slutsats efter några års korrespondens med olika viktminskare är att den som är gravt överviktig har stora frihetsgrader, den som ligger nära normalvikt måste hålla ett öga på varenda jäkla parameter, inklusive kalorierna. Kroppen vill helt enkelt inte släppa så mycket fett som krävs för att vi ska uppfylla dagens skönhetsideal. Världens skickligaste viktminskningsläkare hette Blake F Donaldson. Han bantade något tiotusental gravt överviktiga och dödssjuka patienter. Han sa någonting i stil med: - Det är möjligt att det finns en övre gräns för hur mycket man kan äta på en fet och helanimalisk kost, men jag har aldrig sett var den gränsen går. Men observera att de flesta av Donaldsons patienter var rejält stora. Han hade kanske formulerat sig annorlunda om han ägnat sig åt normalviktiga personer? Eller också hade han inte gjort det! Sten Sture
De som er nye her inne, og kanskje de som har stagnert, har muligens nytte av denne tråden.
De som har stagnert har kanskje gått ned over 20 kg, og da har de mye mindre energibehov enn tidligere.
På et inntak på over 2000kcal pr dag, opplevde jeg vektoppgang. Jeg brenner rett og slett ikke så mye.
Nå når jeg har justert ned energiinntaket, opplever jeg at vekten går nedover igjen.
Sammensetningen av kostholdet er identisk, men porsjonene er mindre og jeg er mett likevel :)
STS inntar i snitt 2000 kcal pr dag på vedlikehold.
Etter å ha lest MYE på forumet, startet jeg på lowcarb. Dette er kanskje gammelt nytt for de erfarne, men de som er nye kan lett tro at det er fritt fram når det gjelder energiinntak så lenge det er lite karber.
For meg snudde nedgangen til oppgang på 1 1/2 uke med identisk kosthold.
På meg virker det som om flere som har erfaring, og har gått ned endel, ikke ser at dette kan være en årsak til stagnasjonen.
Jeg spiser nå fet, men lite mat. Akkurat nok til å holde sulten borte ;)
Jeg nyter forøvrig alle helsefordeler kostholdet gir :)
Dette er min erfaring også. Jo nærmere man kommer sin målvekt jo tregere går vektnedgangen. De siste 7 kiloene jeg ønsket å miste, brukte jeg et helt år på. Da var lavkarbo blitt en livsstil og jeg følte ikke lenger noen sorg over å ikke kunne spise som "alle andre". Det var rett og slett ikke noe jeg ønsket å gjøre lenger. Jeg regnet på kaloriinntaket innimellom i denne perioden, og har nok ligget på 1500-2000 pr. dag.
Jeg har også hele tiden vært bevisst på å få i meg riktig mengde protein til hvert måltid for ikke å miste muskelmasse. Så sammensetningen av fett-protein-karbohydrater har vært viktig for å lykkes; 70 - 25 - 5 har vært malen jeg har fulgt.
Nå har jeg ligget stabilt på 58 kilo fordelt på 170 cm i et halvt år, og begynner så smått å senke skuldrene. Nå føler jeg meg trygg på at jeg har kontroll over maten, den kontrollerer ikke meg lenger. Men det må sies, at jeg har brukt laaang tid, flere år på komme dit. Og takken rettes til Lavkarbo.no:)
Jeg må også passe kaloriene. Det tok meg flere år å finne ut. Jeg leste overalt at kalorier ikke hadde noe å si, kalorier teller vi ikke. Så jeg telte kun karber, og var opptatt av sammensetningen av maten. Uten at noe hjalp.
Men så satte jeg en kalorigrense i tillegg, og har funnet ut at jeg må ligge på rundt 1700 kcal eller lavere på et ketogent kosthold. Nå går jeg ned. Sakte, men jeg går i alle fall ned.
Og kalorigrensa må nok justeres etterhvert som jeg går ned.
Jeg mener at nøkkelen kanskje ligger vel så mye i proteininntaket om i den totale mengden kalorier. At men ikke overskrider det kroppen evner å bruke opp. Ser man f.eks på det mange mener er partystoppere er dette ofte proteinrike ting som ost og nøtter.
Det er jo logisk at man brenner mindre jo mindre man er, og det er uhyre lett å komme over f.eks. 1700 kalorier (jeg er kun 1,60 "høy")
Mitt inntak steg over 2000 fra dag 1 (fant jeg ut etterhvert), og karboinntaket var under 15. Dette førte til rask nedgang i 1 1/2 uke, stopp i 2 dager og oppgang de 5 neste. Fordelingen av næringsmidlene var god, men det totale inntaket for høyt UTEN at jeg spiste spesielt mye.
Nå har jeg minsket litt på porsjonene og kjenner en times tid på lett sult før jeg spiser igjen.
Jeg tar lett ting bokstavlig, og kunne ikke skjønne at det kunne snu uten at inntaket var endret. Trodde jeg hadde funnet en resept som ikke måtte justeres etterhvert. Jeg var også i ketose hele tiden.
Jeg vet at det er de siste gjenstridige kiloene som skal av, og for meg handler vektnedgangen om å definere/tone kroppen. Jeg er muskuløs/atletisk med et karboteppe som dekker/polstrer kroppen min (jevnt fordelt fra nakke til fotblad).
Protein er selvsagt viktig med den aktiviteten og kroppsmassen jeg har, og løsningen for meg kan kanskje være proteinshake etter trening, og kutte ut kveldsmåltidet som jeg trenger de dagene jeg har dobbeltime 18-20 (1 time BodyPump og 1 time spinning).
Jeg har lest endel tråder om partystoppere og om mennesker som har gått ned mye, men som plutselig står stille lenge. Jeg er så fersk at jeg føler ikke at jeg kan komme med kommentarer med sælig tyngde i disse tilfellene, men kanskje det totale energiinntaket er det man må se på når man stopper opp/begynner å gå opp?
Har man 40 kg for mye, brenner man endel. Når 20 av kg er borte bør man jo absolutt redusere inntaket når vekttapet stopper opp. I slike tilfeller er det mer sannsynlig at det erenergibehovet som er redusert enn at det er de såkalte partystopperene som slår til.
Jeg har også lest om flere som tidlig opplever det samme som meg; fort ned 3 kg, stagnasjon og opp i vekt igjen samtidig som de er i ketose hele tiden. Muligens har det tatt alt de leser bostavlig, og ikke tilpasset inntaket etter behovet.
Dette er bare mine tanker om temaet, og det som måtte til for min vektnedgang.
Jeg nyter nå hverdagen med mange helsefordeler, og LCHF kommer til å være mitt kosthold i fremtiden.
(Som dere ser, har jeg problemer med å fatte meg i korthet:)
Ost og nøtter er vel først og fremst rikt på fett (selv om det også inneholder en del proteiner). Når det kommer til stykket: Om "overskuddet" kommer fra kh, fett el protein: det er jo ikke slik at kroppen selekterer ut hvilket næringsemne den lagrer fett fra ;) Protein har for øvrig noe høyere termisk effekt enn fett og kh. Selv om overskudd av protein kan omdannes til glukose, vil så vidt jeg har forstått dette ikke være det samme som om man hadde spist tilsvarende proteinoverskuddet (det som blir omgjort til glukose) i kh. Jeg synes Marie 68 har veldig mange gode poeng, som på en god del innlegg å dømme hadde vært en stor fordel om folk hadde vært klar over i utgangspunktet. :)
Jo, så absolutt! Indirekte riktignok, men det er jo næringsemner som trekker insulin som fører til fettlagring. Insulin er jo kroppens "fettlagringshormon" nr 1 og det er karbohydrater som trekker insulin. Det er vel knapt bevist om det er mulig å legge på seg fett uten å spise karbohydrater?
Vel, jeg tror du tar feil: at inntak av kh kan føre til økt fettlagring, betyr ikke at kroppen bare lagrer fett fra utvalgte næringsemner. Det er forskjell på hva som stimulerer til fettlagring og det å lagre fett når fettlagringen alt er stimulert. Kroppen lagrer fett fra energi, og energi er mat og drikke. Om fettlagringshormonet først er igangsatt, lagrer det fett like mye fra energien vi har inntatt fra fett, som den vi har inntatt fra kh og protein. Protein har uansett ikke samme innvirkning på insulinnivået, selv ved overskudd/omgjøring til glukose, som kh har.
Knapt bevist at det er mulig å legge på seg av ikke å spise kh? Vel, her tror jeg bevisbyrden nok ligger hos deg ;)
Jeg vet at jeg ikke går ned i vekt hvis jeg spiser mer enn 2000 kcal. Dette er en sannhet for meg uavhengig av hvilke næringsmiddel jeg inntar. Dette bevises ved det som nå skjer med kroppen min på LCHF.
Siden jeg er her inne, så er det soleklart at jeg mener at lowcarb er veien å gå.
Jeg vet at mine resultater, helsemessig og hva vektreduksjon angår, blir bedre ved å innta mesteparten av energiinntaket gjennom fett, men det betyr ikke at jeg kan overstige det daglige totale energibehovet mitt likevel.
Jeg går ned når jeg ligger på 1700 kcal på LCHF, men det er ikke nødvendigvis en sannhet på highcarb.
Skaldeman trenger i snitt 2000 kcal på vedlikehold, så da er det ikke særlig merkelig at jeg maks trenger 1700 for å gå ned i vekt. (1,60 og 57,5 kilo)
Tror det egentlig sier seg selv at noen må telle kalorier eller i allefall rediusere på inntaket hvis de ønsker å fortsatt gå ned i vekt når det ikke er noe overvekt å snakke om.
Som nevnt mange andre steder her så brukes lavkarbo også på undervektige nettopp for å få dem til å gå OPP i vekt..
Personlig har jeg (hadde) jeg 10 kg ekstra. Kanskje ikke helseskadlig overvekt, men fettet er plassert på overkroppen og dermed ikke direkte sunt heller.
Siden jeg er liten, og det at fettet er konsentrert på magen, så er 10 kg en hel del for meg :)
Hva betyr egentlig "ingen overvekt å snakke om"?
Nye lavkarbere som opplever det samme som meg (vekten snur oppover), og de som har mistet halvparten av stor overvekt kan kanskje ha nytte av å ta hensyn til det Skaldeman sier her:
Min slutsats efter några års korrespondens med olika viktminskare är att den som är gravt överviktig har stora frihetsgrader, den som ligger nära normalvikt måste hålla ett öga på varenda jäkla parameter, inklusive kalorierna.
Standardsvaret på forumet er ofte spis mer, eller spis mer fett. Jeg har aldri kommet over et svar som sier at man bør sjekke om man har for høyt totalinntak.
Jo, jeg har svart det. Fordi jeg har savnet de svarene selv.
Og jeg har en del overvekt å snakke om. Jeg har ca 24 kilo som må bort. BMI'en min har vært borti 29. Jeg er også lav, og det meste er konsentrert rundt magen. 24 kilo utgjør mye på meg.
En ting jeg har sett nevnt flere ganger på forumet at enkelte må telle kalorier. Dette kan skyldes manglende "evne" til å kjenne kroppens signaler for sult. Jeg eg kraftig overvektig, startet med over 40 kg for mye. Det vil jo si et ganske stort energibehov for å opprettholde vekten. Jeg har ikke begrenset kalorier. Likevel stopper energiinntaket mitt alltid ved 1300-1500 kalorier. Når jeg sier alltid - det gjelder ikke dagen etter en utskeielse. Da har jeg kunnet proppe i meg langt over 2000 kalorier, endog over 2500.
Jeg er overbevist om at vektnedgangen ikke ville fortsatt om jeg holdtmeg på det høye kalorinivået. Nå har jeg ingen erfaring med de siste kiloene på LCHF, men tror kanskje det er årsaken til vektstans for en del - at de faktisk ikke kjenner kroppens signaler godt nok. Og det er jo ikke det minste rart, etter år med feilernæring, som jo er årsaken til vektoppgangen (mat som fører til at kroppen er innstilt på å lagre fett i stedet for å gi deg energi).
Må presisere at jeg sier "en del" - ikke alle.
Må legge til at jeg sier "en del", kanskje spesielt de som starter med et lavere utgangspunkt.
Jeg tror på ingen måte at jeg har funnet opp kruttet med denne tråden :D
Jeg har bare et sterkt ønske om å lykkes selv, og i tillegg dele mine betraktninger med andre som kan ha behov for det.
Man svarer selvsagt utifra egne erfaringer, men ofte er utgangspunktet til de som spør og de som svarer ganske forskjellig (tror jeg).
Jeg synes forumet er supert. Det er lærerikt og inspirerende og det er grunnen til at jeg nå holder meg til LCHF:)
frkprym: "Jeg eg kraftig overvektig, startet med over 40 kg for mye. Det vil jo si et ganske stort energibehov for å opprettholde vekten. Jeg har ikke begrenset kalorier. Likevel stopper energiinntaket mitt alltid ved 1300-1500 kalorier".
Jeg er sikker på at flere som opplever oppgang eller stagnasjon følger resepten og teller karber først og fremst, og ikke tenker på at resepten må justeres etterhvert som man blir mindre.
Jeg tror dessverre jeg ikke er den eneste som tar ting bokstavlig:o
Rådet må da være å først sjekke energifordelingen i kostholdet, så om man inntar klassiske "partystoppere" og til slutt om energiinntaket står i forhold til forbruket:)
Jeg er sterkt for å ha kontroll på hvor mye og hva man spiser, men noen kommer garantert til å lese denne tråden og tenke "da bør jeg nok spise mindre". Vær obs på at et for lavt næringsinntak, gjerne kombinert med stress fra trening eller hverdagsliv, også vil kunne føre til stagnasjon, og i enkelte tilfeller vektoppgang (!). Så hvis du er en av de som trener hardt og ofte og ligger på et lavt kcal-nivå og ikke går ned i vekt: Du spiser ikke for mye.
Hvis du lever livet foran tv'en og spiser mer enn en normal familie så kan det derimot tenkes at du bør kutte ned litt...
Skal man tenke på å "telle kalorier", så bør man være veldig nøye på å redusere litt og gradvis over tid, og vite hva utgangspunktet er. Om man holder vekten og lever og føler seg bra på et visst antall kcal, så er det et reelt "vedlikeholdsnivå". En for stor reduksjon vil gi vektreduksjon, men kun i en periode, og vil kunne ødelegge på lang sikt.
Fullstendig enig med deg Bulldog :)
Jeg ser ingen vits i å skape krisetilstander i kroppen. Grunnen til at jeg er på dette forumet er at jeg ikke trives med sultekurer og overtrening. Jeg ønsker å finne ut hva som er best for kropp og helse i vektnedgang og videre :)
Fantastisk tråd!!!! :D
Jeg har leita lenge etter noen gode svar på kaloriinntak på ketogene dietter, men det har stort sett vært forgjeves frem til nå ;)
Opplever selv stor fremgang etter jeg begynte å se på kaloriinntak i tillegg til antall karber og håper dette skal hjelpe meg ned de siste kiloene :rolleyes:
Vil bare si at jeg MÅ ned i kcal for å gå ned på lavkarbo. Prøvde lavkarbo med noe grønnsaker i 4 mnd samtidig som jeg trente mye styrke og løp litt (ok jogget da...). Var i ketose hele tiden, da gikk jeg faktisk opp i vekt (fett -målte det på maskin).
Nå har jeg holdt på 5 uker med spis-deg-slank som ligger rundt 20 karb om dagen med ca 12-1300 kcal pr dag og har gått ned 5 kg. Ingen superfart - men jeg går ihvertfall NED! :)
På kotelettdietten min har jeg ligget på ca. 6-8 koteletter daglig. Dersom en antar at en kotelett veier ca. 200 gram og hver 100 gram inneholder ca. 200 kcal. så ligger dagsinntaket mitt på ca. 2400-3200 kcal daglig. Dette førte til slutt at vekten stagnerte
Nå har jeg endret kotelettdietten til seibiffdietten :D. 100g seibiff inneholder ca. 70 kcal. Spiser ca. 1-2 kilo dagen, som tilsvarer 700-1400 kcal daglig.
Funker det? Jeppsi Pepsi :) Endelig går vekten nedover igjen. Ganske raskt også faktisk :)
Jeg må si jeg likte godt denne tråden :)
Jeg har hatt en stagnasjon lenge nå, synes jeg. Her liksom krøpet veldig sakte nedover det siste halve året, men har også vært noen ganger hvor jeg har gått opp. I det siste har jeg vært opp og ned en halv-en kilo. Det eneste jeg har lest meg til er, spis mer fett eller se på partystoppere. Har ikke tenkt på å se på det totale inntaket av kalorier. Noe jeg skjønner jeg må gjøre nå. Denne tråden skal jeg følge videre ja :)
Jeg har også lurt litt på dette, og funnet ut at jeg rett og slett ikke tør å ta sjansen på å overskride 2000 kalorier om dagen.
Så gjennom denne dokumentaren; altså en dokumentar fra BBC i fem deler. Den rakker forresten ikke ned på lavkarbo slik folk flest, men diskuterer litt hvorfor lavkarbo faktisk fungerer. Kort summert (selv om jeg oppfordrer dere til å se alt :) så er konklusjonen med at man inntar mindre kalorier fordi protein metter mye.
Jeg spiser i grunn ikke så veldig mye jeg da. En vanlig frokost er to-tre egg, 3-4 skiver bacon, lunsj er to skiver proteinbrød og en middag består mest av kylling, strimlet svin eller fisk; samt salat til. Men ser den, det er egentlig utrolig vanskelig å holde seg under/rundt 2000! Spesielt med fløte.. nam.
Jeg spiser i grunn ikke så mye jeg heller, men kommer allikevel opp i en del kalorier ja. Jeg spiser salat til lunsj, og der trekker olivenoljen veldig opp. Og til middag ser jeg at du spiser mer magert enn meg. Jeg må kanskje spise kjøtt som er litt mer magert, eller?
Jeg så alle fem episodene OG konklusjonen. Da lurere jeg på en ting: Jeg spiste akkurat like mange kcalorier da jeg sist gikk på GR kurs (12-1500 pr dag) - men hadde da svært lite fett, og mye mer karbohydrater. Jeg spiste kanskje mer proteiner enn jeg har gjort på spis-deg-slank dietten, og gikk ikke ned et GRAM! Så - protein burde jo da ha mettet mye da også?
Jeg påstår at konklusjonen er helt på jordet - og at det ER mangel på karbohydrater som påvirker både forbrenning og apetitt. Jeg er nå aldri sulten - mens jeg alltid var sulten før måltidene på GR.
Verden har ikke sett slutten på forskning og diskusjonen om lavkarbo-dietter ennå - imens koser jeg meg med at JEG har funnet veien til god helse OG lavere vekt! :cool:
Her må det være forskjell fra kropp til kropp. Jeg gikk like greit ned på lavkarlori/høykarbokosthold som jeg gjør på lavkarbo, med samme kalorinivå. Det avhenger jo helt av hvordan hver enkelt kropp takler karbohydratene.
Jeg tror også det er forskjell på kropper. Jeg spiser mye mer kalorier nå enn jeg noensinne har gjort, og jeg går ned i vekt.
På lavkaloridietter går jeg ikke ned i vekt, men legger på meg.
Samme her. Til og med av pulverkurer med 500 kalorier om dagen! Eneste nedgang var vannvekta, deretter fulgte uker med juksebeskyldninger... :rolleyes:
Standarden for status på forsking om karbohydrater mener jeg Gary Taubes står for med boken "Good Calories, Bad Calories". Sterkt anbefalt for de som blir påvirket av slappe BBC "dokumentarer" etc.
Den dokumentaren fra BBC hvor de tester ut om det er protein eller fett som metter har svakheter. For det første så spiste gruppen med høy fett pasta, som inneholder karbohydrater, som igjen gjør deg sulten etter kort tid. Noe protein gruppa ikke hadde. Dessuten hadde de ikke egen kontroll gruppe til å sammenligne normalen med. Sikkert flisespikkeri :p
Nei, virkelig ikke, det sparker jo beina under på hele forsøket, og jeg kan ikke forstå hvordan noen kan kalle dette forskning, og ikke minst inkludere det i et et tv-program. Det er jo så svada som det får blitt.
Hele programmet er jo en absurditet, som om lavkarbo og hva som gjør at en går ned i vekt er et mysterium, og at det MÅ KUN handle om én ting. Ja, for enten er det dét eller det, noe helt spesifikk, i stedet for en rekke av ting. Og ikke et eneste ord om insulin blir nevnt, utrolig. Det er jo faktisk insulinet, om noe, som er "den store nøkkelen" bak hvorfor lavkarbo fungerer.
Jeg er helt nødt til å telle kalorier i tillegg til kh for å gå ned i vekt. Riktignok har jeg ligget skyhøyt i kcalinntak (3-3500) daglig uten at jeg har gått opp i vekt - heldigvis :o men jeg har heller ikke gått ned.
Når man leser i media om ulike type dietter er jo konklusjonen at det hele koker ned til energiintak - for de aller fleste av oss iallfall. På lavkarbo vil de fleste føle seg raskt mett og tilfreds nettopp pga av relativt høyt inntak av fett og proteiner. Det er jo heller ikke til å komme utenom at lavkarbo kosthold har, for mange av oss i hvertfall, mange andre helsegevinster som man kanskje ikke får i et kosthold a la G.Rode i tillegg.
Det man tar inn må også forbrennes og man må ha et kaloriunderskudd for å gå ned. Nå er vi selvfølgelig alle forskjellige og noen kan gå ned i vekt selv på et relativt høyt inntak av kcal, men jeg har en tendens til å være enig i det trådstarter siterer: at dess mindre overvekt man har, dess er mer nøye må man være. En liten person trenger også mindre energi enn stor, en eldre trenger også mindre enn en yngre osv.
Har selv vært i platå siden påske og har nå funnet ut at det er pga av et alt for stort kcal inntak. Det er desverre alt for lite fokus på dette hos mange forfattere av lavkarbolitteratur og selv har jeg ikke tentk over det så mye, for jeg har vært i ketose og jeg har spist når jeg er sulten. Nå er jeg jo jeg konstant sulten uansett hva og hvor mye jeg spiser så jeg hiver i meg uhorvelige mengder mat hver dag. Derfor har jeg gått tilbake fra ketolyse til spis-deg-slank for det opplegget fungerte for meg.
Her inne på forumet er tendensen at man anbefaler mer fett når vekten stagnerer, det er sjelden at noen nevner energiinntaket. Ofte er det også snakk om ulike partystoppere og jeg har mer enn en gang lurt på hvorfor f.eks meieriprodukter, nøtter og brøderstatninger er det. Kanskje er svaret så enkelt at dette er veldig energirike matvarer og at det fort kan bli for mye dersom man spiser det i store mengder hver dag. Selv spiser jeg alle partystopperene nesten daglig og i små mengder. Holder meg til maks 2000 kcal til dagen utenom når jeg skeier ut med litt vin og sånn :D
Det mange ser ut til å overse er at konseptet om kroppen som en "ovn" som "forbrenner" kalorier ikke kan stemme.
Kroppens fettlager er ifølge bla. Gary Taubes undersøkelse av forskning de siste 100 år, ikke et passivt lager men noe som antagelig kan defineres som sitt eget organ, på linje med lunger og hjerte.
Dette ser man hvis man f. eks. fjerner insulinproduksjonen i dyreforsøk, de blir ute av stand til å legge på seg uansett hvor mye mat de har tilgang til eller injiseres.
Så formelen E lagret = E inn - E ut kan ikke brukes til annet enn som en definisjon av energiforbruk.
Det man må se på er hva E inn består av, og hvordan den påvirker E ut og til hvilken grad E ut (sult, aktivitet etc.) er krav som kroppen regulerer uavhengig av hva vi måtte foreta oss.
Gary Taub har nok sikkert mange sannheter i det han skriver og jeg ser at du referer til denne boka hele tiden. Som etablert forsker er jeg vant til at poplærlitteraturen (som f.eks Illustrert vitenskap presenterer forskningsresultater på en noe avkuttet måte), jeg ser også at publiserte artikler ikke alltid inneholder nødvendig informasjon for å fullt ut kunne forstå hva som egentlig er gjort i forsøkene. Derfor klarer jeg ikke å lese slik littertaur som den hele og fulle vitenskaplige sannhet, tar det med en god dose salt :D
Uansett så er det et faktum at mange er nødt til å telle kalorier i tillegg til kh. Det blir ikke fokusert så mye på for de aller fleste blir gode og mette på mye mindre mat enn før. De fleste blir overrasket når de begynner å telle kcal for de ligger forholdsvis lavt i kcal på lavkarbo selv om de spiser energirik mat. Man må også huske på at kroppen ikke er et maskineri som virker likt uansett og dermed vil det som virker for deg, kanskje ikke virke for meg.
Etter å ha vært i ketose i 4 uker, gått ned 1,5-2 kilo og gått opp igjen, bestemte jeg meg i går for å søke litt på nettet. I begynnelsen leste jeg "alt", trodde jeg. Dessverre må jeg innrømme at jeg antagelig leste litt selektivt for jeg leste stort sett bare det som var positivt. :) Så i går tok jeg en ny runde. Nå skummet jeg bare raskt gjennom, men for meg virker det som om det meste av forskningen som er gjort, av skeptikerne, konkluderer med at man alt i alt spiser mindre kalorier på lavkarbo fordi fett metter mer enn karbohydrater. De fleste sier at det er fysisk umulig å kunne gå ned uten et kaloriunderskudd. Jeg innrømmer at jeg, i utgangspunktet, henger meg på denne teorien.
Jeg leste forresten om et forsøk som var gjort og som konkulderte med at normalvektige ikke fikk den samme helsegevinsten som overvektige fikk ved et ketogent kosthold. Muligens fordi overvektige allerede hadde helseproblemer, mens de normalvektige ikke hadde?
Nåh... Både overvektige og normalvektige kan ha angst, høyt blodtrykk, spiseforstyrrelser, allergi, utslett etc etc. Lista over helsegevinster er laaaaang!
Forklar da hvorfor jeg gikk opp 2 kg etter 8 uker på strikt Grete Roede 1600 kcal - mens jeg på lavkarbo samme kcalorier går ned nesten 1 kg i uka?
Har holdt på et år for å prøve å gå ned i vekt og er overlykkelig over å ha funnet noe som fungerer.
Jeg har heller ingen "overvekts-helseproblemer" - perfekte blodprøver, men lavt stoffskifte. Dette har gått kraftig opp på bare et halvår med lavkarbo - uten medisinering. Chronsen min - som vanligvis er en sykdom der 99% er slanke - er så godt som symptomfri.
Min mening er at fraværet av karbohydrater hjelper forbrenningen i gang.
For å konkludere - who cares?? Det virker - jeg er fornøyd - vekta går ned og helsa er blitt bedre - vi må bare huske på at vi er forskjellige mennesker som må bruke forskjellige metoder for å nå målet vårt :)
Fraværet av karbohydrater gir nok de aller fleste ekstra "drahjelp", men du skriver selv at du spiser 1600 kcal daglig på lavkarbo, hvilket betyr at du går i kaloriunderskudd, selv om du har lavt stoffskifte.
Who cares? Jeg bryr meg iallefall veldig om vitenskapen bak vekttapet mitt, jeg liker å vite hva som foregår i kroppen min. Og de mange som ikke går ned i vekt p.g.a for høyt kaloriinntak og ikke er klar over at kalorier spiller en rolle også på lavkarbo, bryr seg nok.
Nei, jeg kan ikke forklare, like lite som du kan forklare hvorfor kaloritelling fungerer for meg mens ketolyse ikke fungerer. Jeg sa at jeg i utgangspunktet heller mot teorien (som ikke bare kommer fra en vitenskapelig undersøkelse, men fra mange), men som en annen her sa, vi er alle forskjellige og det som funker for noen funker ikke for andre osv... :)
Spørsmålet er om det er fraværet av karbohydrater eller om det er det at "karbohydratkaloriene" som blir erstattet av "fettkalorier", som igjen gir bedre metthetsfølelse, som gir "drahjelpen"? Jeg husker ikke hvilket studie det var, men det var et kontrollert studie (der maten ble delt ut og forsøkspersonene ble sperret inne) som ikke gav grunnlag for å si at fravær av karbohydrater gav mer vekt-tap. NB! Dette er ikke noe jeg mener og noe jeg skal forsvare, jeg bare refererer fra en vitenskapelig undersøkelse.
Med all mulig respekt for deg hvis du er forsker, men hvis du ikke har lest eller vet om Gary Taubes (ikke Taub) kåret bl.a. 3 ganger til årets scientific writer av det amerikanske vitenskapsakademiet, og hans Good calories, Bad calories så anbefaler jeg deg sterkt å gjøre det fortest mulig for å bli noe mer oppdatert på faglitteratur. Boka er på 500 sider og har 60 sider med referanser til de fleste studier om kosthold de siste 100 år, og det vi vet om kroppens kjemiske funksjoner.
Ta en kjapp søk på navnet, så får du frem videoleksjoner som han har gitt på bl.a. flere universitet om hans 5 årige vitenskaplige studie av det sviktende grunnlaget for dagens kostholdsråd.
Det var sikkert ikke meningen, og jeg skjønner deg godt når du nevner populærlitteratur som enkelte enkle sjeler kanskje tror litt for godt om, men her falt du uheldigvis ned i din egen retoriske gryte.
Legger ved en PDF som omhandler boken i stikkordsform.
Man får en betraktelig "drahjelp" p.g.a mindre sultfølelse grunnet økt metthetsfølelse av protein og fett og ikke berg-og-dalbane-blodsukker, men i tillegg får man litt ekstra "drahjelp" av å ikke overprodusere insulin. Man kan enkelt finne forskning som støtter opp om enhver teori i denne tråden, gjerne alle sammen-som det ble nevnt litt lenger opp, bør man være kritisk til "poulærforskning". At noe er refert til på en intetnettside, i et magasin, eller Illustrert vitenskap, betyr ikke nødvendigvis at det er korrekt.:)
Har lest igjennom pdf-dokumentet, og er overhodet ikke imponert. Det refereres til en studie der 50% av forsøksdeltagerene gikk ned 40 lbs i snitt på en diett bestående av 650-800 kcal, kun kjøtt. Det hevdes så at bare 1% ville gått ned om man la til 400 kcal fra karbohydrater. Så bare 1% ville gått ned på en diett med 100 gram karbohydrater om dagen, hvilket definitivt er lavkarbo, og totalt 1050-1200 kcal? Bullshit!
Dette er en tredjeparts kommentar på boken dvs. den skal ikke leses som en argumentasjonsrekke men som en indikator på hva som står i boken (eg. ikke lag deg konklusjoner av ting i stikkordsform).
I stikkordene står det ikke at kun 1% vil gå ned i vekt ved 400 kal øking i karbohydrater, men at kun 1% antageligvis ville nå så lavt som 40 lbs. Jeg tror du kan se forskjellen ("only 1% would be likely to lose 40 lbs").
Taubes refererer til peer-reviewed forskning i stikkordsavsnittet over for sin argumentasjon ("this evidence overturns some fundamental assumptions")
Jeg anbefaler deg å lese boken, og så komme tilbake med mer solide argumenter for eller imot.
Jeg forstår at Gary Taubs bok er blitt en bibel for deg, men desverre har han falt for samme fristelse som mange andre journalister (og forskere) og sitere det som passer han og hans filosofi. Akkurat som Harald Eia klarte i sitt mye omtalte program. Du har tydeligvis latt deg imponere av denne boka og ikke minst det faktum at han har fått et par priser, men nå er det nå sånn at amerikanerene deler ut priser for den minste lille fis også. Jeg gjorde et raskt søk på Gary Taub og jeg fant en overveldende masse av kritikk og ikke nødvendigvis av folk som er uenig i hans konklusjoner, men som er uenig i måten han fremstiller grunnlaget for boka, han siterer ikke alt.
Jeg sier ingenting om at jeg uenig i det GT skriver, men den boka er heller ikke svaret på alt. Men nå handla ikke denne tråden om "bibelen", den handla om at noen av oss må telle kalorier, og det må vi uansett hva Gary Taub konkluderer med.
Når vi er inne på forskning... Man kan vel heller ikke kimse av at mange av de som har gjort sine egne forsøk faktisk ender opp med stor økonomisk profitt. Jeg vil ikke kalle det for uavhengig forskning!
Desverre er det alt for mye av dette innen forskning eller såkalla forskning. Og spesielt innen medisinsk forskning er det snakk om enorme mengder med penger og prestisje å hente for den som kommer opp med gode resultater. Ikke uten grunn at det er inne dette feltet man finner mest forskningsjuks og ikke bare direkte juks men en god del som ligger i en gråsone der man "fikser" på resultater for å få det man ønsker. F.eks er det å sitere bare det som passer ens egne resultater og meninger en gråsone der det debateres heftig hva som er rett/galt.
Skal også huske på at svært mye prestisjetung forskning er sponset av store firma og dermed heller resultatene i retning av det firmaene ønsker, så nei dt kan ikke kalles uavhengig forskning, men desverre er det pengemakta som rår og spesielt i utlandet der prinsippet "publish or perish" (publiser eller forsvinn) praktiseres over en lav sko. Og bare så det er sagt, man skal ha meget bra resultater innen forskning for å få publisert i vitenskaplig, antatte tidsskrift.
Det er litt merkelig at du har så lett for å forhåndsdømme enten hva jeg legger frem (illustrert vitenskap?) eller hva jeg tror om ting (bibel?) uten å vite det minste annet enn at Gary Taubes (ikke Taub - som forsker setter du sikkert pris på å skrive navn riktig) har en tung bok som jeg synes er veldig interessant innenfor nettopp trådens tema om kaloritelling som er den "hellige gralen" til de fleste tradisjonelle og feilende slankedietter som promoteres i dag (å da tenker jeg på feilende i formen ikke vedlikeholdbar for de aller fleste).
Igjen jeg anbefaler deg som forsker å lese boken, den er vel verdt de 100 kronene og det ville vært ypperlig å ha en forsker her som kunne gått litt i dybden når det gjelder grunnlag og hypoteser som diskuteres i boken.
At personer er kritiske slik som "bullshit" i forrige innlegg her er en ting, men det sier ingenting om bokens innhold på forskningen rundt kosthold.
Så hvis dere kan legge litt til side forhåndsdømmingen og "litt for raske i avtrekkeren" synsingen og istedenfor komme med faglig eller seriøst tenkt tilbakemeldinger på dette?
Når det gjelder svar på den mer presise kritikken av boken kan du se at Taubes spesielt har fokusert på å ta med forsking som dagens kostholdsråd i både Norge og USA bruker som referansemateriale i sine anbefalinger og som jeg vil tro danner noe av basis for din forskergrad?
Gary Taubes (born April 30, 1956) is an American science writer.
He is the author of Nobel Dreams (1987), Bad Science: The Short Life and Weird Times of Cold Fusion (1993), and Good Calories, Bad Calories (2007), which is titled The Diet Delusion (2008), in the UK and Australia[1].
Born in Rochester, New York, Taubes studied applied physics at Harvard and aerospace engineering at Stanford (MS, 1978). After receiving a master's degree in journalism at Columbia University in 1981, Taubes joined Discover magazine as a staff reporter in 1982.[2] Since then he has written numerous articles for Discover, Science and other magazines. Originally focusing on physics issues, his interests have more recently turned to medicine and nutrition.
Taubes' books have all dealt with scientific controversies. Nobel Dreams takes a critical look at the politics and experimental techniques behind the Nobel Prize-winning work of physicist Carlo Rubbia. Bad Science is a chronicle of the short-lived media frenzy surrounding the Pons-Fleischmann cold fusion experiments of 1989.
....
Her er mer nøyaktig om Taubes 3 priser i vitenskapsjournalisme:
The National Association of Science Writers (NASW) created the Science in Society Journalism Awards to honor and encourage "outstanding investigative and interpretive reporting about the sciences and their impact for good and ill." [1] Each year the NASW recognizes work in these categories: books, periodicals (newspaper and magazine), and electronic media (radio, television, and the Internet). Each winner receives $2,500. The first award was given in 1972. The Awards recognize not only reporting about science, but also thoughtful work that probes the ethical problems and social effects of science. The awards are considered especially prestigious because they are judged by accomplished peers. Starting in 2009 the award categories are being changed. The book category will remain unchanged, while the other categories will morph into "Commentary and Opinion," "Science Reporting," and "Local Science Reporting." Except for the Book category, the awards will be platform independent, which means that they may be magazine, radio, TV, or web-based.
Jeg tror at ketolyse med mye fett og lite karbohydrater fungerer for mange. Det er faktisk mange her inne som er gode eksempler på det og som har "vitnet" mye om det. Men jeg tror også at det er mange det ikke fungerer for, og de forlater kanskje dette forumet uten å skrive så mye om det. Ketolyse fungerte ikke godt nok for meg. Etter over 2 år på ganske så streng ketolyse hadde vekten gått opp ca. 4 kilo. Jeg gikk ned litt i begynnelsen, prøvde anbefalingene om stadig mer fett, og gikk sakte men sikkert opp i vekt. Nå går jeg på eurodiett, noe som innebærer både lite karbohydrater og lite kalorier. Det fungerer mye bedre. Jeg vet ikke om det har betydning at jeg er ganske så insulinresistent, men at jeg må passe på kaloriene er jeg nok ikke i tvil om. Skulle ønske det ikke var sånn.
Det kan være at bl.a. genetikk ligger bak endel av variasjonene man opplever fra person til person eller som du sier en horomonell ubalanse som kanskje er kronisk og ikke gir full respons selv om karbohydratene er ute av kostholdet.
En annen faktor er oss som har sultet kroppen mye tidligere, og vendt den til å ligge veldig lavt på kalorier (Selv om vekta bare gikk opp av det for min del :rolleyes:)
Når jeg nå kutter på karbene, og tilfører mer fett (MYE fett! :D) får kroppen signaler om at det ikke lenger er hungersnød, og at den kan beynne å bruke av lagrede ressurser.
Jada jeg har lest alt dette, wikipedia skal også leses med en klype salt og når det gjelder medlemmene i The National Association of Science Writers (NASW) så er det et absolutt fåtall som faktisk har forskerutdanning. Det er journalister som skriver om vitenskap og forskning og som klapper hverandre på skuldrene og gir hverandre priser. Er den prestisjetung - i hvertfall ikke utenfor statene.
Når det gjelder forhåndsdømming bør du kanskje sjekke dine egne svar og tenke litt på hva du skriver. Jeg har langt fra forhåndsdømt deg, legger bare merke til at du siterer denne boken, regardless. Jeg har heller ikke forhåndsdømt Gary Taubs (oida feil igjen - ble du irriter nå :D) og sier slett ikke at jeg er uenig i det han fremstiller.
Når det gjelder min doktorgrad (ikke forskergrad) så har jeg som Tabues en bakgrunn i fysikk, holder på med grunnforskning innen fysikk og holder slett ikke på innen medisin eller ernæring, det her jeg heller aldri påstått. Men på grunnlag av jeg har en forskerutdanning og jobber som forsker vet jeg hvor mye feil og feil fremstilling som forekommer både innen vitenskaplig forskning og innen populærvitenskaplig forskning og fremstilling. Jeg stiller meg også kritisk til hvilke evner denne Taubes, med sin bakgrunn, har for å lese vitenskaplige publikasjoner av en medisinsk karakter. Det er utrolig vanskelig å tolke slik litteratur innen sitt eget fagfelt om man ikke skal bevege seg over i andre sine fagfelt. Jeg har tilgang til databaser med vitenskaplig litteratur og jeg har prøvd å lese flere artikler innen f.eks. bruk av Stevia og C-vitamin. Det er ikke enkelt å tolke uten en relevant fagbakgrunn.
MEN UANSETT hva han (som jeg alltid skriver feil navn på) skriver i sin bok og konkluderer med, så er det fortsatt mange av oss så må telle kalorier. Jeg (og mange med meg) kan ikke spise så mange kalorier jeg vil uansett hvor riktig jeg spiser. Jeg må kontrollere kaloriene skal jeg ned i vekt og jeg har ikke levd på sultekur før, er en grunn til at jeg er feit - for mye mat og ja, helt feil mat.
Så nok en gang jeg dømmer ikke hverken den ene eller den andre, tolker du det sånn så er jo det synd. Men jeg mener fortsatt at for noen av oss må det kaloritelling til for å få ned vekta. Jeg kan ikke slutte med det bare for en journalist sier at kaloritelling er feil, da blir jeg feit igjen.
Etter å ha lest denne tråden,er det er i ferd med å gå et lys opp for meg om hva jeg nå må gjøre. Har ikke holdt på så lenge, men har prøvd en gang tidligere for et par år siden, og ga meg fordi vekta ikke viste tegn til å ville gå lenger nedover etter en tid. Ikke svært overvektig, BMI -29. Når jeg nå har hatt et rimelig vekttap første uka, og så stagnasjon uke to, oppgang uke tre, kommer jeg til å være litt mer obs på kalorier, og likevel ikke stappe i meg så mye smør og fløte jeg egentlig ikke føler behov for.Trodde jeg burde spise mer fett,at det var der problemet lå.Karbohydrat fortsetter jeg med på 15 g daglig, men reduserer protein og fettinntaket for å komme lenger ned i kalorier.Når jeg i dag har puttet det jeg spiser i en tabell i Diett.no, ser jeg at kaloriinntaket mitt blir alt for høyt. Spent på resultatet nå.
Var akkurat samme opplevelsen jeg hadde. Jeg har hatt full stagnasjon i vekten siden påske og hver gang jeg har spurt om råd her inne så har rådet vært å kutte partystoppere og øke fettmengden. Jeg gikk faktisk så langt at jeg shoota cocosa ned før hvert måltid. Jeg har heldigvis ikke lagt på meg i denne perioden. Selv om jeg har prøvd å leve etter prinsippene spise når man er sulten til man er passe mett har det blitt for mye. For et par uker siden sjekka jeg kcal inntak og det var skikkelig høyt. Nå kontrollerer jeg det nøye, spiser noe mer protein enn de fleste anbefaler og noe mindre fett. Ligger også på 25-30 kh til dagen og nå går endelig vekta nedover.:D
Jeg gikk ned nesten 2 kilo den første uken og gikk så opp igjen 1,5 kilo de neste tre ukene. Da fant også jeg ut at jeg måtte telle kalorier. Nå spiser jeg også litt mer karber (50 - litt rugbrød/ris/pasta til de tre hovedmåltidene) og går på 1300 kalorier for dagen. NÅ går vekten nedover igjen! DEILIG!
Ikke for å være frekk (som å avbryte en diskusjon), men det er mange som ikke kan skille mellom det å være tørst og det å være sulten. Tørst er ikke lenger bare å være tørr i tunge og munn, for mange folk vil for lite væske i kroppen føre til nedsenking av viktige prosseser som skjer i kroppen.
Tross alt er det ikke cellene i kroppen som sender signal at man er sulten og trenger næringstoffer for energi?
Og hvis jeg husker rett for å kunne løsne fettet må fettet tilføres vann slik at fettet kommer tilbake til tilstanden den var før den ble lagret som triglycerider.
Når jeg kjenner sult, så må jeg kjenne om jeg er sulten eller sulten-sulten, er jeg bare sulten, så drikker jeg vann og kroppen slutter å hyle sulten. Er jeg sulten sulten, ser jeg på klokken og tenke om det er lenge siden jeg har spist, hvis ja, da tar jeg meg en matbit.
Å drikke ukritisk mye vann i hytt og pine tror jeg ikke hjelper noe særlig siden den kommer bare ut igjen om noen få minutter. Punsjer man til med vann når man føler seg småsulten, ja... da hjelper man kroppen igang med fettforbrenningen, tror jeg. Og så må vi ha alle de 500 vitaminene og enzymmene for at prossesene skal skje.
Takk for oppklarende svar :) Det er interessant å se slik personlig argumentasjon fra en forsker. Jeg tror ikke jeg kan få deg til å lese noe du ikke vil lese, men utgangspunktet i mine tilsvar var min far som forsker alltid fant det viktig for sin forståelse av et tema å studere bøker som sa noe "annet" eller nytt om forskning av noenlunde kvalitet. Samme forskningsmiljø var det jeg tok poenget fra med å alltid respektere formelle detaljer som navn etc. uansett om man er enig eller uenig, men det er mulig det blir som høflighet for eldre før i tiden som forsvant engang utpå 80-tallet.
Hvis du noengang leser Gary Taubes vil jeg være takknemlig for en PM om du har noe faglig rundt temaet som du vil poengtere, jeg er meget lærevillig :)
Og for trådens skyld, jeg er enig i at endel antageligvis får bedre kontroll hvis de også passer på f.eks. total mengde kalorier, det jeg interesserer meg for er å finne ut hva variasjonene er, hvor selvstendig fettlaget vårt som "organ" egentlig er, hvor mye insulin reagerer på mental påvirkning (søtheten i søtstoffer etc.), om de mange anekdotiske eksemplene på lavkarbo kosthold er en indikasjon på noe vi ikke kjenner enda, om det finnes en metabolsk fordel ved redusert mengde karbohydrater i kosten, hvorfor dagens og gårdagens kostråd ikke ser ut til å hjelpe for fedmeepidemier etc.
dette blir bare veldig vanskelig. Skal man telle kalorier? Jeg har fått tildelt 2000 kcal av VK da skal jeg gå ned i vekt. Jeg ligger på ca. 1000 om dag.
Ville bare kommentere fra egen erfaring: Metabolsk fordel antar jeg (som er en ulærd vedrørende ernæring og kroppen) har med forbrenningen å gjøre? Hvis så - kan jeg opplyse at jeg målte fritt tyroksin hos legen FØR jeg begynte med lavkarbo. Da lå den på 13, helt nederst i referanseverdiene. Etter 3 mnd på lavkarbo uten å telle kcal hadde jeg ikke gått ned et gram - men fritt tyroksin lå nå på 15.8. I forrige mnd målte jeg på nytt og den er nå på 16.7. :D Konklusjonen for MIN kropp er at fravær av karbo øker forbrenningen dvs her spesifikt fritt tyroksin :)
Når det gjelder vekttap - måtte jeg ned i kcal for å gå ned. Jeg har nok alltid spist for lite til vanlig - og så hatt perioder hvor jeg har spist mye junk innimellom.
Nå har jeg ikke eksperimentert med kcal-inntaket men ligger på 12-1500 kcal pr dag og har gått ned i underkant av 1 kg i uka. (litt reising med manglende telling av kcal - men 99,9 % flink på karbohydratene har gjort at det er stått stille av og til - noe som ser ut til å skyldes vann. Jeg drikker nemlig mest vann i arbeidsdagene på jobb - er ikke så flink verken hjemme eller på reise). Jeg ligger på ca 20 g karbo om dagen.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
