Lars'ern sa for 15år siden:

Etter å ha vært på Ketolysekur et par ganger og feilet(første gang gikk jeg ned 12 kilo, men måtte bryte fordi jeg fikk i meg for lite mat, andre gang måtte jeg bryte fordi jeg fikk så kraftige reaksjoner at jeg ikke holdt ut) tar jeg nok en gang mål på meg å forandre kostholdet. For resten av livet denne gang.

Etter ett år med blodsukkersvigninger fra helvete og indre uro som en skrekkfilm har jeg tatt det inn over meg at sukker og kjappe kabohydrater ikke er for meg. No Sir!
Det startet vel egentlig i vår med at jeg la om kostholdet til mer grønnsaker og kjøtt fremfor brød og pasta, samt at jeg begynte å drikke smoothie av færske salater hver dag. Merket en stor bedring på blodsukkeret, samt at grønnsaks-smoothien bidro til at en eller annen indre "craving" forsvant. Men... Ingenting kan matche et bloldsukker på ketose eller GI null. Så det er jo bare å stupe ut i et hav av smør, fløte og andre lekre saker.....Geronimo!!!!

Er inne i min andre uke nå, og motivasjonen er på topp. Gikk til innkjøp av Skaldemans kokebok her om dagen, og med slakter'n ret opp i gata har det blitt mye god mat. Tror aldri kjøleskapet mitt har vært fylt med så mye godsaker. Indrefilet, Løvbiffer, oster, reker, kylling, egg og selvfølgelig Smør, kremfløte,smør,kremfløte,smør,kremfløte og smør. Kanskje ikke så rart at man blir uggen den første tiden på diett:D

De første 4-5 dagene på Skaldemans diett gikk egentlig veldig bra. Kjente at det var noe som skjedde i systemet, men symptomene som jeg hadde sist(les egen tråd) er ikke til å finne.
Derimot så begynner jeg nå(dag 8) plutselig å kjenne at det tar på. Er plutselig blitt så svimmel, utrolig sliten, og uggen. Og da mener jeg SLITEN og UGGEN. Kan ikke gå opp en trapp en gang før jeg føler meg helt utvasket(vel jeg er jo mann da så det kan jo hende at det egentlig ikke er så ille;)).
Spesielt merker jeg at jeg blir veldig uggen og sliten i forbindelse med sult. Blir jeg litt sulten, blir jeg veldig kvalm og sliten. Har ikke vært slik før, men det har vel kanskje med at fettforbrenninga mi ikke er ordentlig i gang ennå. Ingen karber og ikke noen stor fettforbrenning gjør vel at kroppen tar til seg moderat med energi fra maten vil jeg tro. Som dere med mer erfaring sikkert kan bekrefte går vel dette over etter en stund, og alt blir veldig fint:)

På den positive siden må det jo sies at blodsukkersvingninger, indre uro, emosjonelle svingninger mm er mer eller mindre fraværende. Er faktisk så stabil at alt "dramaet" i hverdagen nesten er borte. Nesten litt kjedelig;)

Yes! Da var en biff med Skaldemanns FETE fløtesaus satt til livs. Ikke så uggen lenger, men om et par timer så smyger det seg nok på igjen.

En god kveld til alle. Simma lungt!

Lars

Photobscura sa for 15år siden:

Hei og velkommen!
Joda! Ubehageligheter i forbindelse med omlegging opplever nok de fleste i en eller annen grad, og når man blir klar over hvor mange av helt vanlige matvarer som faktisk blir til sukker i kroppen, så er det ikke rart at omlegginga kan oppleves som den rene avgiftning, det er like mye det, når glykogenlagrene tømmes, og det ikke tilføres noe nytt, når hjernen ikke får den kjappe produksjonen av lykkestoffer (serotonin, dopamin) så er det mye protester i starten. Samt at det krever mye energi å omstille forbrenningen, stabilisere hormoner og whatnot.
Det er jo egentlig ikke mye annet å gjøre enn å bite tenna sammen, kanskje holde seg litt i ro til det verste er over, passe på å få i seg godt med vann, følge kroppens sultsignaler etc.
Lykke til!

ada-emilie sa for 15år siden:

Om jeg fikk sterke reaksjoner ville jeg hatt en lege til å følge med at det gikk greit. Det er hva leger selv anbefaler ihvertfall.