Skal prøve å få tid til å oversette, men travel uke :)
Iallefall,
studien viser at med nøyaktig samme kaloriinntak mistet gruppen som spiste 5% karb, 30% protein og 65% fett seks pund mer enn de som spiste 55% karb, 15% protein og 30% fett.
Min veldig forkortede oversettelse av forklaringen i mennesklige termer er:
Protein og fett er mer energikrevende å omsette enn karbohydrater.
Hvis du spiser 2000kcal vil ca 1850 av disse bli tatt opp av kroppen.
Hvis du spiser 21% karbohdrater vil 100kcal gå med til å fordøye protein og fett.
Hvis du spiser 8% karbohydrater vil ca 140kcal gå med til å fordøye protein og fett.
8% av 2000kcal er 160kcal fra karbohydrater, ca 40 gram. På det nivået bruker kroppen opp det meste av karbohydratene bare i energiomsetning altså.
Forbrenningen blir altså annerledes avhengig av hva sammensetningen i kosten er. En kalori er IKKE bare en kalori.
Ble mer teknisk enn nødvendig, kanskje noen her er drevne i oversetting? :)
Kan hvis jeg vil, men har ikke helt tid denne uken :)
Sa kilden noe om karbohydratene kommer fra fiber eller ikke? Jeg er uansett fornøyd med at det bare er 40 kcal forskjell i forbrenningen, jeg ligger nok nærmere 20% enn 55% karbo :)
Har oversett fra begynnelsen. Har forsøkt å gjøre det så folkelig som mulig, men noen begreper er vanskelig å bytte ut. Om noen kan forklare entropi på en enkel måte er det veldig fint. Kan fortsette senere, eventuelt om noen vil overta... ”En kalori er en kalori” bryter med termodynamikkens 2 lov. ” Varme overføres alltid fra et sted med høy temperatur til et sted med lavere temperatur, aldri omvendt" (fra Wikipedia)
Richard D, Feinman og Eugene J Fine
(publisert 28 juli 2004)
UTTREKK
Prinsippet om at "en kalori er en kalori,” at vektendringer i lavkaloridietter er uavhengig av makronæringsstoff [karbohydrater, fett og protein] er vidt anerkjent i både populærlitteratur og teknisk litteratur, og blir ofte begrunnet ut fra termodynamikklovene. Vi vil her gjennomgå noen aspekter ved termodynamikken som har innvirkning på vekttap og effekten av sammensetning av makronæringsstoffer. Fokuset er den såkalte metabolske fordelen i lavkarbohydratdietter – større vekttap sammenlignet med isokaloridietter [Diett sammensatt av lik energimengde fra fett, protein og karbohydrat] av ulike sammensetninger. To av termodynamikkens lover er relevante for de systemer som vurderes innen ernæring, og mens den første loven er en konserveringslov (av energi), er den andre en ”utjevnings”lov: noe (negativ entropi) går tapt og derfor kan ikke balanse forventes ved diettinngrep. Her foreslår vi at en misforståelse av den andre loven er årsaken til kontroversen rundt makronæringsstoffenes effekt på vekttap og vi vurderer noen aspekter ved elementær termodynamikk.
VURDERING
Den nylige bevissthet om en overvektsepidemi sammentreffer med, og kan være årsakt til, en dramatisk økning bland befolkningen som spiser ulike variasjoner av lavkarbohydratdietter. Dette raske skiftet i matvaner for en betydelig andel av befolkningen, og det som nærmest kan anses som en revolusjon innen matvareindustrien, er uvanlig i det at den går direkte mot lang tids anbefalinger fra hoveddelen av den etablerte ernærings- og medisinsk kulturen. (1,2). På tross av isolerte eksempler som en nylig utgitt artikel av Walter Willet som peker på behovet for å forstå lavkarbodietter (3) er det fortsatt lite virkelig aksept fra ernæringsprofesjonelle eller helseorganisasjoner. Ett aspekt ved disse dietter som spesielt er omstridt er den såkalte metabolske gevinsten – ideen om at man kan tape mer vekt per kalori sammenlignet med dietter med høyere karbohydratinnhold.
Vi har nylig vurdert litteratur rundt metabolsk fordel (4). Vi viste at det er et tilstrekkelig antall studier i litteraturen til å bekrefte den metabolske fordelens eksistens, og vi sammenstilte resultater fra rundt ti studier som demonstrerte at lavkarbodietter kan gi høyere vekttap enn isokalori-lavfettdietter. Studiene vi viste til har stadig blitt møtt med kritikk om at dataen ikke kunne være riktige da de bryter med de termodynamiske lover (5,6). Et eksempel er den nylige demonstrasjon av den metabolske fordelen i en liten pilotstudie (7), som på tross av dens innledende status var ekstremt godt kontrollert. Tre grupper ble studert: en lavkarbo-gruppe (Lavkarbo 1800 kalorier for menn, 1500 kalorier for kvinner) en lavfettgruppe (Lavfett, 1800 og 1500), og en tredje gruppe som også spiste lavbarbodiett men med et tillegg av 300 kalorier. (Lavkarbo+300, 2100 og 1800). Gjennomsnittlig vekttap var Lavkarbo = 23 lbs (10,43kg), Lavkarbo+300 = 20 lbs (9,07kg) og Lavfett = 17 lbs (7,71kg). Dette arbeidet ble gjenstand for en god del oppmerksomhet i populærmedia. Mediarapportene inkluderte kommentarer fra eksperter som sa at ”dette er ikke logisk, er det vel?” ”Dette bryter med termodynamikkens lover. Ingen har noen gang funnet noen mirakuløs metabolsk effekt” (5). Dersom dette er et korrekt sitat er det virkelig merkelig. Mirakuløs eller ikke, en metabolsk effekt VAR funnet. I fravær av en identifiserbar metodisk feil skal data fra eksperimenter godtas, og utallige tidligere undersøkelser eksisterer som forløpere for Greene mfl’s funn.
Studien sier ikke noe om hvor mye fiber, men det omtales som en "konvensjonell" diett, så jeg antar det. Skal sende en e-post til Atkins og høre om de kan sende meg hele teksten, evt se om den finnes på noen av forsknings-sitene.
"Alle" vet at en kalori er en kalori, dessverre. Hvis man repeterer igjen og igjen så blir det en sannhet. Men er bare å protestere hvis noen sier dette igjen - og nå har du noen argumenter også :)
Ja er ikke en kalori en kalori? Det er feks 9 kalorier i 1 gram fett, mens det er 4 kalorier i 1 gram karbohydrater og 1 gram protein. Men hva som trigger "spis mer" lysten har vel de fleste opplevd? Man blir feks mettere av 10 gram tran enn 10 gram sukker, men så er det jo også 90 kcal i fettet og 40 i sukkeret.... Og så kommer jo insulinproduksjonen inn i bildet da... hvis man spiser sukker. Insulinproduksjon er ikke bare av det gode.. til en hver tid.
Nei..jeg er ingen professor :lol: , men denne var interessant.
Jeg skummet raskt gjennom artikkelen. Jeg synes undersøkelsen er interessant og de resultatene taler for seg. Men å si at det bryter termodynamikkens 2. lov er jeg heller usikker på. Allerede når de påstod at det er derfor man tilsetter antiknock i bensin, fordi en kalori ikke er en kalori, ble jeg passe skeptisk. Dette har med motoren å gjøre - ytelsesevne og effektivitet, ikke energiinnholdet. Jeg er ikke så stø i termodynamiske argument at jeg kan sette noe sammen uten å tenke meg om, men jeg vil nok si at å bryte termodynamikkens 2. lov er å ta den vel langt. Kanksje er det bedre å sammenligne med en varmepumpe? Selv der tilfredstilles termodynamikkens andre lov fordi det er varmen som genereres som er interessant, ikke arbeidet. Nå irriterer det meg veldig at jeg ikke husker mer av termodynamikken enn jeg gjør, læreren min ville vært flau... :) Carnotsyklusen var bestevennen hans.
Om noen uker, når jeg ikke holder på å dø av arbeidspress, skal jeg se om ikke jeg kan få samlet tankene.
Jeg kom forresten på at det nok finnes noen bra artikler om enzymkatalysert forbrenning som muligens kan forklare dette. Jeg har en gang sett en artikkel om kroppen som carnotmaskin, men husker ikke noe særlig mer. Skal se om jeg finner det - men det blir ikke de neste ukene.
Jeg tror vi egentlig er enige, for det er nettopp det som er poenget: effektiviteten og ytelsen i motoren endres.
Hvis en kalori bare er en kalori burde følgende tese stemme:
a) 2000kcal lavkarbo fører til samme vekttap over tre mnd som 2000kcal høykarbo.
Men siden fett og proteiner krever mer energi for å bli omsatt til utnyttbar energi (entropien er høyere):
b) 2000kcal lavkarbo gir kroppen 1710kcal utnyttbar energi, mens 2000kcal høykarbo gir 1850kcal utnyttbar energi
Dette stemmer både med første og andre lov. Jeg er helt helt enig i at en kalori ikke bare forsvinner - men den går med i prosessen. Personen på lavkarbo bruker altså MER energi på metabolismen, fordi "motoren" er mindre effektiv (og gjerne mer varm)
Over tid har altså både høy og lavkarbo inntatt den samme mengde kcal, men lavkarbo-gruppen har reelt sett fått mindre utnyttbar næring enn høykarberne på grunn av sammensetningen av karbo, fett og proteiner. Derfor gikk de ned mer i vekt på lavkarbo.
En kalori er ikke en kalori når det kommer til vekt. (Er vi enige da, eller misforsto jeg?)
Jeg er enig med deg og synes det var interessante forskningsresulater. Men artikkelforfatteren som argumenterer for at 2. lov brytes, mener jeg tar den vel langt.
Jeg forstod det som at forfatteren påpeker at man ikke kan gjøre bruk av lov nr 1 og ikke nr 2 (samt 0 og 3 men de er jo ikke relevante i noen tilstand)
Lov nr 1 OG 2 OVERHOLDES i den reelle prosessen, men at det er utsagnet "en kalori er en kalori" som bryter mot 2. lov - basert på de faktiske resultatene som viser at vektnedgangen var større fordi utnyttbar energi er mindre på lavkarbo pga den metabolske prosessen.
Riktig
Lov 1: 2000kcal inn = 2000kcal ut = sant
Lov 2: kroppen får mindre utnyttbar energi ut av 2000kcal fett og protein sammenlignet med 2000kcal karbohydrater = sant
Feil
Lov 1: 2000kcal inn = 2000kcal ut = sant
Lov 2: kroppen får like mye utnyttbar energi av 2000kcal karbo som av 2000kcal fett og proteiner = feil
Okei, da er jeg med. Jeg skummet bare gjennom, saa fikk ikke med meg at det var utsagnet han argumenterte mot. Jeg oppfattet det som at 2. lov ble bevist brutt av resultatene.
Jeg er fortsatt interessert i det om fiber, om du finner ut av det. Jeg forstaar jo godt at raffinerte karbohydrater kan vaere lett aa fordoye og dermed krever mindre energi(poff saa er de borte), men om det samme gjelder for fiber hadde vaert interessant. Fiber taes jo ikke opp og gir ikke energi i seg selv. Egeninteressen er jo selvsagt at mine karboer kommer fra lavGI og fiber :D
Ikke fått noe svar enda, men det slo meg nettopp at siden kostfiber ikke tas opp som energi så gir de ikke noe kcal - og er dermed i praksis ikke med i noen av de to regneeksemplene som gikk på 2000kcal inntak?
De er jo et karbohydrat, så det regnes som 4 kcal/gram - men netto gir de 0. Man trekker fra karbohydratene fra fiber når man teller karbohydrater. Eller tar jeg feil? Gir fiber energi, men ikke blodsukkerstigning?
Det er vel det som er opphavet til "negative" kalorier - stangselleri som inneholder nesten bare kalorier fra fiber gir lite netto energi.
Det er egentlig det jeg spør om. Dersom kroppen ikke kan ta opp energi fra fiber, så skal jo det stemme (at en kalori er en kalori). Dersom kroppen tar opp energi fra fiber, så skal ikke en kalori være en kalori - men da forstår jeg ikke hvorfor fiber kan trekkes fra på karbotelling.
Har hørt at vi ikke tar opp energi fra fiber..derfor vi kan fråtse i grønnsaker. Jeg spiser GG helseklibrød..er så mye fiber at det går rett igjennom..:ja:
Men kuer spier jo gress..de tar opp fiber..så de blir jo feite av det..
Putt inn et ikke siste del av argumentet mitt (note til myself: skriv enten på forum ELLER følg med på forelesning). Nå benektet jeg jo meg selv i innlegget mitt...
Da har vi konkludert med at jeg kan fortsette stangsellerifesten min med god samvittighet :D Jeg spiser en sånn bunt på to dager jeg - er jo så godt!
Tror vel tanken bak "negative kalorier" ligger i det at det er så få kalorier i én selleristang (f.eks. 3kcal) at man forbrenner mer av den bevegelsen man gjør når man tygger den;)
Og vi kan ikke dra nytte av energien lagret i fiber (cellulose) nei, rett og slett fordi vi ikke er utstyrt med enzymer i fordøyelsessystemet vårt som kan bryte cellulosen ned til monosakkarider (som må til for at kroppen skal kunne ta det opp fra tarmkanalen) - i motsetning til kua:)
Husk at det å vurdere kalorier fra forskjellige kilder som mindre enn en kalori eller akkurat en kalori osv er bortkastet arbeid. Hadde dere gått dere en tur i stedet for å sitte foran PC'n for å finne ut av dette hadde dere forbrent MYE mer kalorier ;)
Hva er dette slags propaganda? Du vil vel sikkert si at det bare er tull at jeg ikke går ned på vanlig lavkalori diett( på rundt t1300-1500 kcl til en kropp på over 100kg). Men dette er harde fakta.
Det spiller faktisk en rolle hvor kaloriene kommer fra. Jeg har ME og har sittet på raua og spist av meg 22kg. Velkommen til lavkarbo.no der vi spiser av oss kioene og tar trening som en bieffekt( ja, jeg mener trening er lurt, men vi går ført og fremst ned i vekt pga riktig hormonbalanse).
Dette er den korrekte tolkningen av første og andre termodynamikklov, og av artikkelforfatternes poeng.
Og det stemmer helt med det jeg har skrevet utallige ganger her på forumet om den metabolske fordelen ved lavkarbo; at den utgjør et par hundre kalorier per døgn, og at det er konvertering av protein til karbohydrat som utgjør forskjellen.
Det er også verdt å merke seg at det ikke er noen slik metabolsk fordel ved å øke fettinntaket markant - tvert i mot så vil det raskt veie opp for gevinsten. En cocosa-shot, som er så populært her inne, eliminerer effektivt den metabolske fordelen ved lavkarbo den dagen.
Det er riktignok en annen side ved lavkarbo som går på fettfrigjøring vs lagring, men vektnedgang krever et kaloriunderskudd åkkesom. Dette kaloriunderskuddet oppnås med fokus på protein og lavkarbo, ikke fett (og heller ikke trening på kort sikt).
Og du går i den vanlige fellen å tro at du kan regulere en enkelt variabel i følgende ligning Endring i kroppsmasse = Energi inn - Energi ut, uten at de andre variablene blir påvirket. Økt energiforbruk fører til økt energiinntak (sultmekanisme) eller redusert aktivitet. Trening gjør deg mer sulten, og du spiser mer eller reduserer aktivitetsnivået etterpå for å kompensere hvis du lar kroppen følge sine naturlige signaler. Du kan selvfølgelig undertrykke sulten en periode, men ikke over tid. Å se på kaloritelleren at "nå har jeg forbrent 150 kalorier på en halvtimes gåtur" og tro at det er fasiten, er fullstendig feil. Sannsynligheten for at du spiser mer eller blir mindre aktiv resten av dagen er stor.
En annen ting du glemmer, er at det er hjernen som står for det desidert største energiforbruket. Så mens vi satt her foran pc-en og ble slanke, var du sannsynligvis ute og gikk en tur og forbrant noen kalorier helt forbigående :D
Merk: Jeg sier ikke at trening ikke hjelper på vektnedgang, men historien har utallige eksempler på at trening uten kostomlegging ikke har så mye for seg, og at det først og fremst er kostomleggingen som har betydning. Eks: gå trapper i stedet for å ta heisen, og gå ned x antall kilo på et år.. Da har de gjort som deg og beregnet antall kalorier det tar å gå trappen, ganget opp med antall dager og delt på 7700 kalorier for å finne hvor mange kilo du går ned. Bare tull, selvfølgelig.
Hmmm, vel...så man kan altså ikke både sitte foran PCEN for å finne ut dette OG gå seg tur altså? Nei det blir jo for dumt. Selvsagt kan man ikke gjøre to ting. Det er faktisk helt sant. Ja.
Kan jeg få liv i denne ved å spørre om noe, mon tro? Det påståes her at lavkarbo krever mer energi enn høykarbo. Hvor energikrevende er det å forbrenne fett? Er det beregnet at man skal forbrenne protein i påstånden også? Det er jo energikrevende. Men fett også? I studiegruppa spiser de på høykarbodiett halvparten så mye protein enn de på høyfett, jo.
Noen innspill: Husk vannløselige fiber som man i hovedsak finner i frukt, grønnsaker og haregryn, de fordøyes, men gir svært lite energi.
Ang metabolsk fordel: weightology.net/weightologyweekly/?page_id=285 (den studien er forøvrig en glimrende pro-lavkarbostudie siden den viser fordelene ift redusert sult og økt metthet ved ketose + økt proteininntak) protein gir en liten metabolsk fordel, fett gir det i mindre grad. Den doblingen i protein i studien har mest å si. Protein metter også best, spontant sees en reduksjon i kaloriinntak på rundt 400 kcal pr dag ved å øke proteininntaket fra 10-20% til 30. I mine øyne vil en lavkarbodiett med rundt 30% protein, ca 0-50 gram karbo og resten fett trolig fungere bra for mange ift å både gi ketose og god metthetsfølelse samt en liten metabolsk fordel :) Om man skal bruke forskning som grunnlag tror jeg endel av de som feiler med lavkarbo burde økt proteininntaket sitt, noen proteiner brytes ned til ketoner og ikke til glukose, noe som kan støtte opp om en eksisterende ketose. Litt mer kjøtt, fisk, egg, ost etc er kanskje det som skal til for endel?
Kuer får hjelp av cellulosenedbrytende bakterier som bor i magen. Bakteriene "spiser" gresset (les:cellulosen) og danner biprodukter som er cellulosen i nedbrutt form = enklere KH altså sukker.
Derfor blir kuer fete av gress, eller rettere sagt avføringen til bakteriene...:p
vi har ikke slike bakterier i vår mage...:o
Ja, hvem vet? Skaldemann sier det motsatte, men om man tenker kalorier også, så vil jeg si at Skaldemann har rett i at noen spiser for mye proteiner i tillegg til en stor andel fett og at dtte hindrer vektnedgang, men hvis man øker proteinandelen som du foreslår bør man også minke fettinntaket en smule. Ikke for mye selvsagt, da har man jo ikke energi fra noe sted. Det funka på mg ihvertfall, for jeg fikk aldri i meg nok fett på ketolyse.
Det er såklart individuelt, men jeg er overbevist om at endel som mislykkes med lavkarbo spiser for lite protein ift fett. Protein metter bedre selv om fett også metter bra, protein har en metabolsk fordel (kroppen bruker mye energi på å bryte det ned) og gjør at du beholder mer muskelmasse når du går ned i vekt. Det kan imidlertid gjøre at vektnedgangen blir tregere (man mister like mye fett, men mindre muskelmasse), men siden du i mindre grad slanker av deg muskler så vil en dexascanner være langt mer fornuftig enn badevekta ;)
En kalori er kanskje en kalori. Men det som skjer i kroppen når man er i ketose er at kroppstemperaturen øker. Og for å øke temperaturen kreves det energi. Så endel av den energien man inntar ved ketosebasert kosthold forsvinner i oppvarming og at man derfor går ned i vekt selv om antall kalorier er det samme uansett lavkarbo (ketose) eller noe ala GR?
Hovedfordelen med ketose og kalorier er at økt proteininntak + ketose gir økt metthetsfølelse\mindre sult hos de fleste noe som spontant fører til vesentlig mindre kaloriinntak pr dag :) weightology.net/weightologyweekly/?page_id=285 (forøvrig er studien et ypperlig forsvar av lavkarbo :)) Noe økt energiforbruk pga økt kroppstemp er nok også noe noen opplever, men ingen av de jeg kjenner som kjører ketogent har merket dette så det er nok individuelt.
Jeg leser hva som skrives, og jeg skal ta det til etteretning. Eneste jeg vet er at jeg aldri har fått i meg så mange kalorier som gjennom lavkarbo, allikevel har jeg gått ned i vekt. Nå har ikke det egentlig vært et mål for min del, men for meg blir praksis annerledes enn teorien.
Sweet miss pinky: Jeg mener på ingen måte å være frekk når jeg sier dette, men egenrapportering av kaloriinntak er svært unøyaktig. Samtidlige studier hvor man har undersøkt hvor mye folk reelt har spist med doubly labeled water teknikken (den er svært nøyaktig) viser store avvik for spesielt overvektige uten at alle ville fått utslag på en løgndetektor. Det gjennomgående er at overvektige tror de spiser mindre enn de gjør, normalvektige estimerer ganske bra og undervektige tror de spiser mer enn de gjør. Overvektige rapporterer dessuten om at de er i mer fysisk aktivitet enn hva de faktisk er, mens normalvektige treffer ganske bra. Hva grunnene til dette er vites ikke, kanskje prøver hjernen vår å lure oss til å fortsette som før? Kroppen din ønsker kanskje ikke å gå ned i vekt selv om du gjør det? www.ajcn.org/content/35/4/727.short www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7594141 www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9741036
Det finnes mange feilkilder som man ikke tenker over, f.eks om man steker egg og bacon i smør i panna er det tilnærmet umulig å få i seg alle kaloriene du kan telle siden endel av fettet blir igjen i panna, noe havner utenfor panna. Der og da har det lite å si, men si at 5 gram fett blir igjen i panna hver gang du lager bacon og egg og du spiser det 200 ganger i.l.a et år. Da utgjør det nærmere 10000 kcal, ikke allverden på den tiden, men sammen med flere andre feilkilder blir det vanskelig å få en god oversikt med mindre man får utdelt måltider på forhånd som er ferdig beregnet. Samtidig vil forbrenninga gå noe ned når man går ned i vekt og noe opp når man går opp i vekt. F.eks viser en av doubly labeled studiene at om du øker kaloriinntaket med 10% øker bare vekta med 7% så vanlig kaloritelling for å finne dagsbehov er ingen god metode, kaloritelling over tid om man har nøyaktige målinger å vise til er derimot en presis metode. Dog ville jeg droppa det, kjørt lavkarbo som får meg ned i vekt samtidig som jeg spiser meg mett om jeg var overvektig selv :) Alle studier jeg har lest på lavkarbodietter viser at langt flere har ketoner i blodet (fører til metthet\mindre sult i seg selv) og har et større prosentvis inntak av protein enn lavfettgruppene. Disse 2 tingene gir som jeg skrev om i forrige innlegg flere store fordelen sammenligna med de elendige lavfettdiettene ;)
Det finnes imidlertid feilkilder som rot med stoffskifte, hormonforstyrrelser, enkelte sykdommer osv som kan påvirke, men dette gjelder ikke de fleste. Kan hende du er en av dem?
Min konklusjon: Lavkarbo er best for vektnedgang for mange av oss, forskning gir oss noen gode forklaringsmodeller, ulike guruer innen miljøet gir gjerne helt andre andre forklaringer som ikke backes av nyere forskning (Taubes som bruker unøyaktige selvrapporteringsstudier fra 50-tallet f.eks). Det er ikke så nøye hvilken modell man heller mot så lenge det fungerer :)
For å være helt ærlig, du må gjerne mene det. Jeg logger som regel alt jeg spiser. Det hender at det er dager jeg ikke gjør det, men de dagene jeg faktisk gjør det er jeg ekstremt nøye. Jeg bruker da flere program som hjelper meg holde styr på alt. Det er for å holde øye med karboinntaket. Uansett, da har jeg også et ekstremt godt overblikk over hvor mange kalorier jeg får i meg, selv om jeg egentlig ikke teller dem. Jeg ligger langt over det inntaket av kalorier enn det jeg har gjort tidligere. Og grunnen til at jeg vet det er at jeg telte kalorier fanatisk i en lang periode. Lavkarbo har hjulpet meg komme bort fra det.
Hmm, eneste jeg sitter igjen med etter å ha lest dette: hvilke bås prøver du å sette meg inn i?
Eh, ja. Derfor legger jeg alltid inn en feilmargin.
Jeg teller ikke kalorier fordi jeg vil det, det blir bare en effekt av andre ting, som at jeg teller karber.
Nei
Jeg blåser egentlig i forklaringsmodellene når jeg ser hva som skjer med kroppen min.
Hvorforvirkerdet* oghvordan?
Dette handlerikke om kalorier inn og ut.
Kaloriereret mål påenergi ogfungererbest*
om manskal bruke dettil brensel. Kroppener
merkomplisertenndet, fordetermye annet
som spillerinn.Som foreksempel hormoner.
Det viktigstehormonet forvektener insulin.
Insulinetsoppgavenr.1er å transportere*
glukose*(sukker) inni cellene,derdenbrukes*
til energi. Insulinets oppgave nr. 2 er å*
omdanne og lagre sukkeret som glykogen i
leveren og fett i fettcellene.
Hormonet glukagon erkroppensbudbringer*
som girordreom å forbrenne*–ellerbruke fett.
Nårinsulinnivået er lavt i langnoktid om
gangen, frigjøres glukagon sombegynnerå*
forbrenne fett.
Med dagensanbefalingerfra Statens
Ernæringsråd, ogulike dietterhvormanskal
spisekarbohydratrikkost68 gangerom
dagen,vil aldri glukagonetbli frigjort. Insulinet*
”låser” fettcellenesålenge blodsukkeret er høyt
ogustabilt.
Det harvist seg atfetepersoner vanligvishar
høye nivåeravinsulini blodet,ogslanke
personerhar lavenivåer. Storemengder insulin*
i blodetfører i lengdentil vektoppgang i form*
avfett. Tilstrekkeliglave nivåer harmotsatt
effekt, oggir vektnedgang.Fettcellene vil da
langsomtavgi sitt innhold til blodet og tarikke*
oppnæring, som igjen førertil atde krymper.
Denne frisettingen sørgerfor solid næring for*
kroppen, og manharderforlettere forå holde*
segmettlenger.
Mankanselv påvirkemengdenavinsulini
kroppen relativt enkelt gjennommaten man
spiser.Ethøytinnhold av sukkerellerandre
karbohydrateri maten,girenraskstigning av
insulini blodet.Fett ogproteingir normaltlangt
frasammestimuleringav insulinproduksjonen.
Dette erårsakentil atetkostholdbeståendeav*
tilstrekkeliglavt nivåav karbohydraterhos
overvektige normalt girvektnedgang.
sweet pink kitty: Beklager, jeg visste ikke at du var så nøye ift kaloritelling etc, de fleste jeg møter (gjennom jobben følger jeg opp flere sykelige overvektige ift trening og vektnedgang) er ikke ærlige med seg selv ift hva de spiser, men vi fungerer forskjellig. Og flere ting gir rom for at kaloritelling har sine begrensninger, f.eks ved at økt proteininntak øker forbrenninga, noe mange opplever på lavkarbo. Endel beveger seg mer når de begynner å gå ned i vekt og forbruker plutselig en hel del mere, noen legger på seg muskelmasse som øker hvileforenninga osv. Jeg bruker å anbefale lavkarbo til flere av de jeg følger opp med gode resultater og mener det alt i alt er den beste måten å gå ned i vekt for mange av oss. Uansett fint å høre om dine erfaringer, setter pris på det :) Innlegget mitt var ikke ment for å såre, bare en utdypning fra det forrige jeg skrev som jeg tror flere kan ha nytte av å lese.
amritam: Ja, jeg er fullt innforstått med denne modellen, har hatt eksamen i bl.a endokrinologi\menneskets fysiologi og sitte noen timer og lest om insulin på skolebenken. Problemet med insulinhypotesen er bl.a ASP (acetyl stimulation protein) som er et stoff som gjør kroppen i stand til å lagre fett uten tilstedeværelse av insulin. Jeg tror dette pluss leptin, pluss flere andre er problemene hos de som kjører lavkarbo uten å gå ned i vekt. Heldigvis lykkes svært mange på lavkarbo :)
Det lurer jeg også på. Og hva mener du taraquin, prøver du å insinuere at jeg er overvektig, eller hva? For jeg regner med selv nemlig som en som ikke nødvendigvis har problemer med vekta. Jeg kan alltids gå ned, men det er ikke noe mål gjennom lavkarbo.
Ikke meninga å tråkke noen på tærne her, tenkte bare noen syntes det var interessant lesning siden det gjelder endel, men jeg tror svært få lyver med vilje. Jeg må bare beklage, jeg ser det jeg skrev kom ut på en dum måte. Nei, jeg tror ikke overvektige stapper i seg uten kontroll, men at endel av dem spiser mer enn de tror selv er godt dokumentert, jeg har som sagt fulgt opp flere selv hvor vi har oppdaget dette, men jeg tror på ingen måte at alle gjør det. Ang Taubes så er han flink til å finne studier med selvrapportering hvor vi vet feilkildene er mange, men ignoererer f.eks doubly labeled water studiene hvor alt er kontrollert. Les studiene han har valgt ut så ser dere hva jeg mener. Ift treningsstudiene han siterer er f.eks den ene på normalvektige maratonløpere med BMI under 25. Dette bruker han for at trening er dårlig for å gå ned i vekt... SOm jeg har skrevet ovenfor selv samsvarer ikke økt kaloriinntak med lik vektøkning og mange faktorer bidrar.
sweet pink kitty: Jeg aner ikke om du er overvektig, ser ikke at du skriver noe om verken vekt eller BMI, jeg må innrømme at jeg trodde du hadde vært tidligere siden du tidligere telte kalorier, noe få gjør uten å være overvektige. Men beklager hvis jeg insinuerte det.
espenrostrup.com/2011/08/20/acylation-stimulating-protein-asp/ ASP har en sammenheng med insulin, men man vet lite om sammenhengen ennå annet enn at overvektige ofte har høyere nivåer og dermed høyere fettlagring selv når ikke insulin er tilstede. Det finnes lengre artikler\studier med ASP slik Espen påpeker og det ser ut som folk responderer ulikt på det ift matinntak. I tillegg har vi leptin, ghrelin og flere andre stoffer som gjør at insulin = eneste fettlagringshypotesa som endel forfekter (inntil nylig Taubes, men i siste bok skriver han faktisk om at ASP er et av unntakene fra regelen). Jeg tror noen av disse faktorene er grunner til hvorfor ikke alle lykkes med lavkarbo.
Ok.. Nå føler jeg meg, ehh dum! - men har jeg forstått det rett når:
Jeg er 23 år veier pr dags dato 86kg trener sjeldent eller aldri. Iflg "diett.no" må jeg ha 2500kcal for å opprettholde denne vekta. Hvis jeg da ønsker å gå ned til 75 kg, innen 1 jan 2012 må jeg spise 1735kcal pr dag. Jeg holder meg til ca 10% karbo, 40%protein og 50%fett. Hvis jeg nå spiser 1735kcal pr dag, hver dag, vil jeg da nå 75kg innen 1 januar? Eller iflg tråden spiser jeg egentlig mindre kcal enn det jeg fører opp på "matlista"??
Ja, hadde inntak og forbrenning vært to uavhengige faktorer, og forbrenningen var konstant, kunne du du regnet ut vekttapet på denne måten.
Hadde imidlertid dette vært tilfelle, ville ikke overvekt vært et problem i dagens samfunn.
Spiser du mindre enn du forbrenner, vil kroppen gjøre det den kan for å senke energiforbruket, og dette gir først og fremst utslag i spontan aktivitet, den aktiviteten du er i uten at det er trening.
Det motsatte skjer om du spiser mer enn du trenger, da vil forbruket øke.
Jeg kunne skrevet massevis om dette, men den korte versjonen er at kroppen alltid vil prøve å tilpasse forbruket etter inntaket, for å unngå store svingninger i vekt.
For å gå suksessfullt ned i vekt, er det viktig at du spiller på lag med hormonene dine, slik at fettvevet ditt blir tilgjengelig som energikilde for resten av kroppen. Da kan du spise mindre enn du forbrenner, og dekke det resterende behovet med energi fra fettvevet ditt. I denne prosessen er hormonet insulin sentralt, da dette er hovedregulatoren av hvorvidt fettlagrene er tilgjengelig eller ikke.
Som taraquin nevner, så har vi også et annet fettlagringshormon, ASP, men dette blir mer aktuelt ved et kalorioverskudd.
Tror kanskje det er enklere for lavkarbere å være ærlig mtp kalorier, de fleste av oss teller jo ikke kaloriene, men antall kcal kommer gjerne opp når man loggfører for å holde styr på karbene :)
Jeg brukte diett.no for å sjekke karber jevnlig, var ganske fascinerende å se mengden kcal gå opp og vekta gå ned :p
Tror ikke jeg har slike eller vil ha slike jeg.... :o De skaper bare trøbbel....
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
