
nellie sa for siden:
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3374582.ece
hva tycks?
nellie sa for siden:
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3374582.ece
hva tycks?
nellie sa for siden:
Jeg husker veldig godt hvor jævlig jeg følte det var å bli veid av helsesøstra på barneskolen. Virket veldig i mot sin hensikt for meg da jeg helst ville hjem og legge meg under dyna med en svæææææær plate sjokolade etter den dagen.
Trengte ikke akkurat veies for å finne ut at jeg var feit, for det gjorde jo medelevene meg oppmerksom på hver dag.
Ikke fikk man noe hjelp heller, men det skal de kanskje få i stand nå? har de kapasitet til å lære opp både foreldrene og barna?
Photobscura sa for siden:
Ja, da håper jeg de gjør de under andre forutsetninger enn da jeg gikk på skolen. Vi ble, så vidt jeg husker veid to ganger på barneskolen og en gang på ungdomsskolen. Ikke minst så syntes mattelæreren det var en god idé å bruke tallene til undervisningen for å regne ut gjennomstnitt og median :rolleyes:
Jeg nekta i sjuende klasse, blånekta faktisk. Og det ble bråk! Men jeg ga meg ikke, for alle fikk jo vite hvor mye du veide, og da jeg var tolv tretten år så veide jeg i en kort periode nesten hundre kg, og det er virkelig noe man ikke ønsker å få kunngjort for en gjeng som stort sett veier halvparten så mye som deg ...
Men å skulle gi hjelp til overvektige elever, for det først -hvilken hjelp skal de få? Om kostholdet er et problem, så er de jo som regel foreldrene som er ansvarlige, i stor del i alle fall, da man spiser de fleste måltidene hjemme, og får med skolemat hjemmefra. Da må man endre holdningen til hele familien, og eventuelt også foreldres overvekt? Nei, jeg vet ikke, altså. Jeg bare merker at hele traumen fra skoleårene koker opp i meg.
nellie sa for siden:
Det er fortsatt noe av det værste jeg har hørt! Var det ikke noe slags taushetsplikt på de tallene liksom?? Hjelpes meg.
Er jo ikke bare de som er overrvektige som kan synes at dette er ubehagelig. Jeg tenker i dagens samfunn som er MYE mer kroppsfiksert enn når jeg vokste opp..
Ser for meg ungjenter i 7. og 10. klasse NISLANKER seg i ukene før de vet veiingen skal foregå.
Photobscura sa for siden:
Ja ikke sant! Men åh, bittelille bygdesamfunnet hvor alt er så åpent og ja ... Nei, ikke vet jeg. Jeg tror ikke de tenkte et sekund på det uetiske med det. Jeg er fortsatt stolt over at jeg nektet, og jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle bli så mye bråk ut av det! Jeg ble jo veid to ganger i måneden hos lege allerede på grunn av at jeg hadde lagt på meg tretti kg på få måneder, så oppfølging av mer kyndige mennesker enn helsesøster (skulle man i alle fall tro) hadde jeg jo alt. Men jeg var jo sånn et vanskelig barn, vøtt :geip:
nellie sa for siden:
Flere skulle nektet! Selv var jeg så "kuet" av min egen overvekt og flau over megselv at det kunne ikke falt meg inn å nekte engang.
Det burde i hvertfall være sånn at foreldrene får forespørsel om det er greit og evt har mulighet til å si nei.
Da kan de i det minste snakke med barna om det og spørre hva de synes om å bli veid.. En 1. klassing er såpass oppegående at de kan komme med en slags genuin reaksjon som sier sitt om det er et problem for dem eller ei.
Impulsiw sa for siden:
[color=purple][/color]
Hvorfor ikke overlate dette til primærhelsetjenesten? Tenker på fastleger jeg da. Da blir det liksom en annen setting enn å ta ungene ut en for en i en klassesituasjon.
[color=#800080][/color]
Jeg forstår at de må gjøre noe for å forebygge...men det er måten det blir gjort på.
nellie sa for siden:
Ja, det er noe de må gjøre for å forebygge, men har de kapasitet til å gjøre noe for å forebygge? Det er jo ikke bare til å si "du er overvektig, slank deg!" Hele familien må jo læres opp.
veiinga i segselv er jo ikke nok til å forandre på noen sin livsstil. Enda så ydmykende det er.
Kitt sa for siden:
Jeg tror faktisk jeg har skrevet under på at det er greit at min datter på 10 år veies/måles/testes!
Fikk et skjema med masse spørsmål om helse etc. Et av spørsmålene dreide seg i hvert fall om vekt, om det var noe som kunne være tema for min datter. Og det er det! Hun er ikke feit, enda!:eek:
Kanskje fester det seg bedre om andre enn mamma snakker med henne om å velge sunn mat, droppe litt godis og bevege seg litt mer!:spent:
Photobscura sa for siden:
Vi ble jo ikke en gang tatt ut en og en, nei, vi sto i kø inn til det rommet hvor veiingen foregikk, og så ropte de tallene ut, og de ble skrevet opp på ei tavle. Skjønner dere eller? Jeg var nok veldig egenrådig, og gikk ikke med på alt dersom det føltes feil. Klart jeg skamma meg over overvekta mi, men sånn som det ble gjort på min skole så ble skammen ytterligere dersom folk fikk vite hvor mye jeg faktisk veide.
Kitt sa for siden:
Heldigvis har verden kommet langt siden den tid og det å komme en og en inn til helsesøster til veiing/måling og samtale er nok ikke forbundet med hverken ydmykelse eller skrekk i dag!
Min datter syns helsesøsterbesøk er kuuuul!
nellie sa for siden:
Fint noen synes det er moro da:)
Jeg hadde ikke skrevet under på at jenta mi skulle veies, hvis hun ga uttrykk for at hun ikke ville det.
Det er fordi at jeg husker hvor jævlig jeg syntes det var selv.
Tror ikke ALLE syntes det var noe skrekk og ydmykelse å bli veid og målt når vi ble det heller, men noen innimellom synes det.
Og det er en ydmykelse jeg føler at barneskolebarn ikke trenger.
Photobscura sa for siden:
Åh, ja. Det er heldigvis ikke sånn lenger! Tenk at enkelte skoler (som min) nærmest hang igjen i femtitallet til inn på nittitallet når det kom til sånne ting! (Mye annet også forsåvidt, som jeg ikke skal nevne her ...).
Å komme inn til en avtale med helsesøster på skolen med jevne mellomrom må jo være helt greit. Men hvorfor kan ikke det bare være for en samtale mellom helsesøster og elev, så kan man eventuelt veie og måle dersom eleven ønsker det, og ser en god grunn for at det skal gjøres?
Kitt sa for siden:
Om man bare skal veie de som vil det, vil vel de som trenger det mest aldri bli veid?
nellie sa for siden:
Mye mulig det:) Jeg håper bare at det er for å gi dem hjelp og ikke for å få vekta ned på papir. Føler at alt det psykiske stresset det var for meg var til absolutt ingen nytte, siden det kun var for å dokumentere vekta mi og ikke for å gi meg eller foreldrene mine noe hjelp til å gjøre noe med det.
Carisma sa for siden:
Sånn hadde vi det, både på barneskolen og ungdomsskolen. Så jeg ser ikke at det er noen grunn til å stresse med at elevene blir veid. Selvfølgelig var det litt kjipt den dagen, men jeg mener å huske det var helt OK. Vi hadde forøvrig veldig hyggelig og proff helsesøster da.
nellie sa for siden:
Tydeligvis bare jeg som synes det er en uting da:lol:
Jaja.
Heldigvis kan man bruke øynene og se på et barn om det er overvektig eller ikke og prøve og hjelpe dem litt hvis det ser ut til å trengs:)
Det må nok mine barn belage seg på, for de skal ikke trenge å avsløre vekta si til utenforstående.
Photobscura sa for siden:
Er nok ikke bare du som ser på det som en uting, Nellie, og som du sier, man kan jo faktisk se med det blotte øye dersom det er et reellt vektproblem, både den ene og den andre veien.
Så klart er det en helt annen sak når man er i et lukket rom sammen med helsesøster, enn det var når jeg gikk på skolen, og det har også veldig mye å si hvordan helsesøster møter et eventuelt vektproblem.
Jeg ble som sagt alt veid både hjemme og av legen, det var ikke mye til rådgivning, akkurat, men det ble i alle fall gjort på et helt annet initiativ og måte enn den ydmykende stå i kø og vente på kunngjøringen av vekta di-måten :rolleyes:
nellie sa for siden:
Det var nok noe med det at når man ble mobba igjennom hele skoledagen fordi at man var tjukk, så var ikke akkurat det å gå inn til en voksen og bli veid og få en kommentar på vekta det helt store.
Kitt sa for siden:
Dette tiltaket er nok å anse som forebyggende helsearbeid og da er det meningen å ta tak i de som ligger alt for høyt i vekt før det tar helt av!
Myndighetene er svært redde for en fedmeepedemi.
Nå må jeg si at av alle de 10 år gamle jentene jeg kjenner/vet om i min datters omgangskrets, er det flere som er unormalt tynne enn det er store jenter.
Problemet er mer at de som er litt kraftige og tidlig utviklet som min datter, til stadighet sammenlikner seg med jenter som er et hode lavere og ikke er i nærheten av puberteten på mange år enda!
nellie sa for siden:
Mmhm. Og som sagt så er det fint om de klarer det! Men ser ikke helt hvordan de skal få til det i og med at det som oftest er problemet til en hel familie og ikke bare barnet. Hele familien må "læres opp" og det tviler jeg på at de har tenkt til å sette i gang med.
Furine sa for siden:
Kan ikkje hugse at vi hadde noko form for fellesveging, eg trur nesten ikkje det, det hadde eg heilt sikkert hugsa! For eg var høg tidleg, og eg var tung, tung har eg alltid vore. Einaste gongen eg kan hugse at helsesøster snakka med meg ang mat og ete sunt, var eg rundt 7-8 år, trur eg. Og eg åt jo sunt (etter dei "normale" normer), åt grove skiver, grønsaker etc etc. Hugsar då at eg var flau over vekta mi, og at eg gjerne ville vise at ja eg åt sunt. No når seg ser tilbake så var eg jo ikkje SÅ tung då, men eg var større enn den "vanlege", spinkle første-andreklassingen.
Eg ser ikkje heilt kvifor skulen skal ha ansvaret for å vege folk. Det er faktisk nokre ting som bør haldast til heimen, synes eg. Ja, lære gode haldningar, etevanar etc, men skulen skal då ikkje ta over all barneoppdragelse, vel...?
Lava sa for siden:
Kan heller ikke huske at jeg ble veid på skolen,..
(tatt fra artikkel)
nellie sa for siden:
kjempeflott at de kan velge selv, det fikk ikke jeg med meg:)
Det at man kan stå med ryggen til er sikkert fint det. Men skal det liksom gjøre det mindre ydmykende, hvis man er flau over vekta si og synes det er pinlig å bli veid foran noen man ikke er trygg på? Jeg hadde ikke gleda meg noe mer til å gå og bli veid, selvom jeg kunne stå med ryggen til gitt.
aslaug sa for siden:
Jeg husker veldig godt veiing på skolen, husker jeg fikk helseboka med meg hjem og det sto adipositas bak vekta. Husker hverken hvor gammel jeg var eller hva jeg veide, men husker godt at jeg spurte hjemme hva det ordet betydde. og de visste jo ikke de heller:eek::eek:
Photobscura sa for siden:
Jeg fikk det gamle helsekortet mitt av mamma for kort tid siden. Det er nesten litt snodig å se at jeg var undervektig fram til tre års alder. Fra jeg var seks sju år så var jeg ganske lubben nemlig.
Så jeg lever liksom litt på det, at en gang for omtrent søtten atten år siden så var jeg skikkelig tynn :p.
Det som kanskje plager meg litt i dag, med tanke på den voldsomme vektøkningen jeg opplevde som tolvåring, som forsvant like fort som den kom var arrogansen hos legen som sa til moren min mens jeg satt ved siden av at de ikke måtte gi meg så mye mat. Og som ikke trodde på mamma da hun sa at det ikke var tilfelle, og at de var strikse på godterier og sånn. For overspising og inaktivitet var jo så klart den eneste forklaringa :rolleyes:. Det var ingen som stilte noen spørsmål om det f.eks var noe hormonelt i veien når noe så abnormt skjedde, og da kan man jo spørre seg hvor mye nytte man kan ha av å veie unger tre ganger på ti år, når det fortsatt er den rådende tankegangen å spise mindre og trene mer. Jeg var kjempeaktiv som kid, og spiste som alle andre. Smugspise og sånn lærte jeg meg først etter at jeg ble satt på skikkelig fettrestrikt diett, uten mat etter kl seks, skummamelk, brød uten margarin etc.
Ja nå ble det dette litt personlig, men jeg vet at dette fortsatt praktiseres i stor grad når man prøver å vektregulere barn, og det føles veldig håpløst når jeg har opplevd det selv, og det bare førte til skam og nederlagsføleler for min del.
nellie sa for siden:
Jeg er veldig med deg på den..
frustrert frue sa for siden:
Vekker helt klart dårlige minner.:(
Hvor pinlig er det å være den som reserverer seg mot veiing i såfall?
Kommer noen tynne til å gjøre det???
Det er ille nok til at andre ser hvilken str. du bruker i klær når du er overvektig om ikke de skal vite vekten din også.
La barna være skånet for dette.
Hadde vært en mye bedre løsning om foreldrene var med til en samtale om kosthold ,også for tynne elver som ofte spiser veldig usunt osgå.!
Photobscura sa for siden:
Hvorfor gjøre det til en vekt-ting, egentlig? Det er det jeg ikke skjønner. Jeg ser verdien i jevne samtaler med helsesøster, men at det liksom fra både elev og medelever liksom skal være som en tur til skriftestolen, at nå vet alle at du skal veies, det er det som blir helt feil. Veiing bør vel i tilfelle bare være en bitteliten del av det. Helse handler om mer enn vekt. Det handler mye mer om hvordan man føler seg fysisk og psykisk.
Kula sa for siden:
Nå juger du vel litt på aldern ;-)
Forøvrig syns jeg at veiing av barn er helt unødvendig. Helsesøster klarer i løpet av noen sekunder å se hvem som har et vektproblem. Jeg har litt på følelsen at det er statistikerne som presser på i bakgrunnen.
Photobscura sa for siden:
Næsj, gjør jeg vel ikke! Jeg var tynn i to-tre års-alderen, jeg er nå tredve år, do the math :lol:
trillian78 sa for siden:
Det visste ikke jeg heller. Måtte slå det opp i ordboka nå :o
Ellers kan jeg signere det at det ikke var noe moro å bli veid etter at jeg ble tenåring. Jeg var på ingen som helst måte overvektig, men jeg husker fortsatt at jeg følte meg veldig tjukk da jeg ble veid, og at jeg ble mye mer bevisst min egen vekt. Det tror jeg ikke er noe sunt, verken for en normalvektig eller en som ligger utenfor "normalen".
Supera sa for siden:
Jeg er for dette, så lenge de gjør som noen nevnte her, å lære hele familien om matvaner og sånt. Men samtidig blir det vel "spis mye karbohydrater og lite fett" som vanlig. :rulleøyne
30 minus 2-3 = 27-28 år siden
Fnis.
Carisma sa for siden:
Jeg tror kula mente du var tynn nå også :snill:
Photobscura sa for siden:
Åh, herregud! Hahaha!!! Kan jeg få lov til å skylde på at jeg er fullstendig blakk og nesten ikke har fått i meg mat og dermed er helt sånn lavt blodsukker-tjukkihuet? :snill:
Ja, det var selvfølgelig det Kula mente. Nemlig!
Kula sa for siden:
Selvfølgelig var det det jeg mente... ;-)
Photobscura sa for siden:
:suss:!
Jolly sa for siden:
Jeg tror kanskje helsesøster MÅ på banen igjen, slik som før. Da var det helseundersøkelse hvert år, og ja, selvsagt var det både pinlig og lite moro, for de som var overvektige, men....
om man nå har til hensikt å hjelpe disse som er overvektige, så vil dette være måten å ta tak i problemet på, tror nå jeg. Jobber selv på Ungdomsskolen og ser problemene med enkelte elever, de er rett og slett feite alt i en alder av 14 år. Og hvordan vil livet til disse barna være om 5 år? Vil de, når dem ikke har greid det til nå, få gjort noe med dette selv. Det tror ikke jeg. Og helsesøster kan ikke bare dure inn på et klasserom å si "Eva" bli med meg du, så skal vi ta en prat. Da beveger du deg på en veldig tynn tråd. Men, om det kommer fram på helseundersøkelsen at ting ikke er som de skal, så kan helsesøster snakke med eleven, så innkalle foreldrene og kanskje finne ut hvor problemet ligger. Få til en dialog, diett og oppfølging av eleven i ung alder. Og kanskje, kan dette bli veien til et nytt liv. Og jeg tror at disse elevene slettes ikke ønsker å være slik som dette, men alle rundt må trå til og hjelpe, også foreldrene.
Så jeg mener at alle barna, helt til de er ute av u-skolen, bør inn til helsesjekk en gang i året.
nellie sa for siden:
helsesjekk, ja.. kun inn for å veies, nei.
Fluke sa for siden:
Jeg er for dette. Jeg tror ikke på den såkalt oppleste sannheten at unger blir tykkere og tykkere, og tror at veiing vil vise at disse som påstår det tar feil. At det snakkes om kosthold og ernæring med den enkelte elev, vil også være en bra ting. :ja: Syns jeg.
Photobscura sa for siden:
Klart, nå vet jeg ikke hundre prosent hvordan det funker i dag, men dette var NETTOPP hva som ble gjort med meg (eller mot meg, for den saks skyld). Rådene var feilaktige og misvisende og førte til skam og smugspising.
Så, hvordan mener du man skal få dette til i praksis for å unngå det? Jeg lurer på det fordi jeg er genuint nysgjerrig, altså. Om et barn bare sitter foran tv-en/pc-en og drikker cola og spiser godteri i lange baner så er det veldig tydelige ting som kan taes tak i, men mange ganger er det slett ikke tifelle. PCOS f.eks er mye mer utbredt hos tenåringsjenter enn man skulle tro.
Jolly sa for siden:
Når det gjelder de barna som blir feite av å sitte foran PC og spise potetgull og drikke cola, der mener jeg helt ærlig at foreldrene må komme på banen. Barna våre er tross alt vårt ansvar til de er 18 år, og vi har en plikt til å hjelpe ungene våre. Og jeg mener at vi kan sette fotene ned, og nekte de dette. Vet at noen er helt imot ordet straff, men her i huset gjennomføres straff. og så langt så har jeg fortsatt et godt forhold til alle mine 3 tenåringer. Jeg holder stramme tøyler fra begynnelsen av, og slakker ut etterhvert som jeg ser at ting funker og går bra. Sitter min yngste for lenge foran dataen, så slår jeg bestemt av. Gjør hun ikke som hun får beskjed om, så straffes det med null data neste dag. og det funker. Jeg slår ikke, det er ikke slik straff jeg mener. Har et vennepar som forlangte at gutten skulle ut å trimme, for å få lov å sitte foran dataen om kvelden. Mor og far tok gutten med ut på trimtur, først gå, så ble det litt fjellturer, så sykling, klatring osv. Dem prøvde forskjellige aktiviteter, og lønn for strevet var data. Gevinsten fungerte utmerket, gutten ble interessert i andre aktiviteter, tid foran data og tv gikk ned, vekta på gutten gikk ned, humøret steg. Så, selvsagt gikk det litt tid, men for en gevinst både dem og gutten fikk ut av det. Far omprioriterte sin egen trening til å passe inn med sønnens, og lot hans behov komme først over en periode.
Noe annet er det med de som har en sykdom som forårsaker fedme. Her MÅ jo helsepersonell inn på banen, men om dem gjør riktig eller galt, det var det da. Du kan nå bare se innpå her, hvor mange forkjellige slankekurer som finnes. Forteller jeg til legen min at jeg går på ketolyse, så syns jeg at jeg ser pekefingeren komme opp, kjapt. Likeså, de som holder på med grete Rhode, der du kun skal spise lettprodukter, mye grønnsaker og litt frukt. Hva som er riktig for et overvektig barn er vanskelig å si, men det viktigste er nå å få foreldra på banen og finne ut om dem spiser sunt, om dem trimmer osv
Du ville sikkert, innerst inni, ha hjelp du også?
Fluke sa for siden:
Og da syns jeg det kan være greit at helsesøster sender en vennlig påminnelse til foreldre om kosthold og sånt. Ja, jeg vet at en del foreldre vil føle dette invaderende og krenkende, men jeg tror at det vil være bra for barna på sikt.
Photobscura sa for siden:
Klart jeg ikke ville være tjukk! Men det som var frustrerende for meg og mine foreldre var at det kom uriktige beskyldninger, og ingen så på andre alternativer.
I en alder av tolv år spiste jeg kun godteri på lørdager, og selv da begrenset, jeg spiste det man så på som normal sunn kost, grovt brød, drakk melk og juce, spiste kjøtt/fisk og grønnsaker etc. Jeg var med i speideren, spilte fotball, svømte flere ganger i uka, lekte masse ute etc. Da må man kunne se litt utenfor boksen. Nå høres jeg kanskje litt bitter ut, og det er jeg sikkert også :p
Men det var grusomt. GRU-SOMT! Tenk deg selv, du er ganske oppegående som tolvåring, og legen liksom spøker med å sparke meg ut av huset med joggeskoa på, og ta fra meg godteri og passe på at jeg ikke spiste for mye etc. Blir helt kvalm når jeg tenker på det. Skammer meg nesten fortsatt ... :rolleyes:
nellie sa for siden:
Nå er ikke jeg photobscura, men den "hjelpen" du snakker om den gjorde ting bare vondt verre, for min del hvertfall. Som sagt. Når man blir mobbet dagen lang i skolegården, fordi at man er tjukk, så er ikke det å gå inn og måtte veie seg for en voksen person det man traktet mest etter. For min del så gjorde det at jeg bare ville hjem og spise mer! Til og med i skolealder så kan vekta ha mer med følelser å gjøre..
Veldig fint om de skal begynne å hjelpe folk, men da må de HJELPE folk. Ikke bare ydmyke dem ved å veie dem, slå fast at de veier for mye også forvente seg at det brått blir forandring på det. De mente sikkert back then at det liksom skulle hjelpe. Men hvis det hadde gjort det, så hadde vel ikke jeg vært på dette forumet i dag?
Det må mer til enn en veiing i året, litt veiledning også vær så god, klar deg selv. Og jeg lurer på om skolens helsetjeneste virkelig har nok kapasitet til å gi et godt nok tilbud her.
Photobscura sa for siden:
Æsj, merker jeg blir litt for personlig her, men det er litt for lett for meg å engasjere meg, liksom!
Jeg vet jo at dersom ikke foreldrene mine hadde fått streng beskjed av legen om at jeg måtte spise mindre, og kutte smør på skiva, kun spise de magreste produktene etc, så hadde jeg mest sannsynlig aldri oppdaget smugspisingen, sultingen, oppkastingens og laksativens velsignelse. Så det så.
Jeg ble også plaga på skola fordi jeg var tjukk, men mot andre barn kunne jeg jo ta tilbake med den store kjeften min, det funker ikke like godt på voksne, liksom ...
Fluke sa for siden:
Veiledning må være riktig og tilpasset den enkelte ja. :ja: Og jeg innser at jeg er naiv som tror at det kan funke med helsesøster som veier og snakker kosthold. Jeg kom plutselig på at jeg har hørt ganske mye rart fra helsesøstre, og trekker derfor tilbake det jeg sa om at de kan hjelpe.
heltny sa for siden:
Men fryktelig dumt hvis helsesøster/familien tar over livet til den stakkars , kansje forvirrede ungen med light produkter og ingen kveldskos? kansje ikke får spise seg mett?
Det er jo få som vet hva som virkelig er hva et barn trenger, og jeg mener ikke bare oppfølging og ros. Det er tross alt ikke lett og leve for alle!
Furine sa for siden:
Forstår godt du blir personleg her, Photo, eg kjenner meg ganske godt igjen i dette også. Hugsar enda med kvalme tilbake på korleis skuleveninner lurte meg med på vekta ein gong, "for det var jo berre gøy". Eg ville ikkje, men då løyste dei det med at alle gjekk på samtidig, kjempegøy!! Eg kom jo først etterpå på at dei berre kunne trekke frå si eiga vekt.. Den svei, kan eg fortelje! At eg var så dum som gjekk på det, og at dei no visste det. Trur ikkje eg vart med den jenta heim igjen fleire gongar.. Veit du, det sit att i meg enno. Vekt er faktisk personleg, samme kva folk seier.
Ja, kjempebra med veiledning og hjelp, men det må vere relevant, og folk må vite kva dei gjer. A4 passar ikkje alle! Eg har sjølv tenkt mange gongar - tenk om eg hadde visst om lavkarbo då - korleis hadde livet mitt vore no? Det er ikkje alle med overvekt som er late og et for mykje. Eg trena på meg både beinhinnebetennelse og øydelagt kne, eg gjorde jo det eg kunne for å komme meg NED!
Impulsiw sa for siden:
Hele greia med veiing er jo bare TULL og TØYS.. en helsesøster trenger bare å se et barn i underbuksa for å se om barnet er for tykt eller for magert, man trenger faktisk ikke vekt til å se sånt.Bare tull å utsette barnet for en tur på vekten for å "diagnostisere" under/overvekt. Det eneste må være at fagpersonene har et papir med en vekt de kan skyve over bordet til foreldrene å si - se her...deres datter/sønn er undervektig/overvektig - så drar hun fram en graf for å vise hvor "normalen" ligger... og derfra skal foreldrene si seg villig til å ta imot "hjelp" i en eller annen form.
Dette problemet må helsestasjonen ta tak i når barnet er 1 år...ikke 10 år. Foreldre må lære å gi barna riktig mat og riktig med fysisk aktivitet fra de er SMÅ.
Nytter ikke å komme etter 8-10 år, hvor barnet plutselig kanskje er 8-10 kg for tung. Er litt seint å begynne å stramme livreima da.
Som vanlig synes jeg politikerne starter i feil ende..for seint osv.. tragisk.
Trolljenta sa for siden:
Usj, dette bringer tilbake dårlige fortrengte minner hos meg.
Jeg var en av de feite på barneskolen som årlig ble innkalt til helsesøster for tvangsveiing. Ble også innkalt til samtaler med pappa. Begge deler opplevdes som en ydmykelse og ikke som en hjelp for meg. En gang var det en annen helsesøster eller hva hun var for noe på kontoret sammen med helsesøsteren. Det rant over for meg og jeg begynte å grine. Det var eneste gangen jeg slapp unna vekten, antar det var fordi hun hadde selskap på kontoret den gangen. Plutselig skulle bitchen være veldig trøstende...
Utifra egne opplevelser kan jeg ikke helt se hvordan veiing på skolen skal være til hjelp.
sma sa for siden:
Og hvilket kosthold er det vi og våre barn blir anbefalt av helsesøster? Jo, Grete Roede-mat. :mad: Både jeg og min datter tåler dårlig karbohydrater. Jeg trenger ikke at helsesøster kommer med anbefalinger til kosthold når jeg vet hva de rådene er; brød, skummet melk, lite fett, mer karbohydrater. Jeg VET at det ikke fungerer. De har jo ikke "lov" til å anbefale annet kosthold heller så da ser jeg ikke meningen med dette.
Er det derimot frivillig så er det helt ok. Mange foreldre sitter ikke med kunnskapen eller evnen til å gjøre noe selv, og da synes jeg at samtale med helsesøster er veldig bra. Men det må som sagt være frivillig.
Jeg er enig i at en samtale med helsesøster kan være bra. Men jeg kan ikke se hensikten med å veie barn. Man ser hvilke som er overvektige uten å veie dem. Barna vet de er overvektige. Enten har man snakket om det hjemme, og/eller så minner klasse"kameratene" deres dem på det. Dessuten så mener jeg at dette kan tas opp med primærlegen. For om det ligger noe medisinsk bak så må man dit likevel, og barnet kan da oppleve det som mer traumatiserende å måtte bli veid/målt flere ganger.
Jeg kan rett og slett ikke se hensikten. Jovisst ser jeg statistikkmuligheten, men våre barns ve og vel er vel verdt mer enn statistikken? Jeg ser flere har nevnt at de bare ville hjem og krølle seg opp i sengen med en sjokolade. Her ser man hva dette gjør med barn. Hadde jeg hatt et "normalt" slank barn så hadde jeg sikkert ikke sett problemet med dette. Men siden jeg vet hva dette innebærer så mener jeg det fremkaller mer smerte enn det gjør nytte.
Dette ble et rotete innlegg, men jeg kjenner hvor arg jeg blir når dette igjen innføres. Fortvilet, nesten. :( Det å gå ned i vekt tar tid, og jeg mener at primærlegen er den beste til å følge opp.
Nei, til tiltak som fremmer mobbing - Nei, til veiing i skolen! :mad:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.