lakerol får meg ut av ketose, men om du er i ketose eller ikke spiller egentlig ingen rolle så lenge du går ned.
At man faller ut av ketose på så lite er fullt mulig dessverre, men det skal heller ikke være så vanskelig å komme inn i ketose igjen heller når man ikke har spist noe direkte ulovlig.
Ikke stress slik, vekta di går nedover og det er det viktigste :)
Atkinsbarer kan også få deg ut av ketose dessverre.
kommer jo litt ann på når på døgnet du målte , og du kan godt være i ketose fordi om det ikke syns på stixen,
slutt og måle hele tida ,og kjenn heller på sulten ,,føler du deg stort sett mett så er du nok i ketose
Smarties er vel ca 2g pr stk = 4kh
Atkinsbaren har 3kh
og hver läckerol har 1 hver, dvs 3 - så tilsammen ca 10kh på de tingene ville jeg regnet for min del.
Men som de andre skriver, at du ikke får utslag på stix behøver ikke bety at du er ute av ketose. Skal måles to timer etter du spiste sist. Jeg vedder 10kr på at dette ikke har ødelagt for deg (med mindre du hiver deg over alt mulig annet også nå da! :))
Å guuud, 4 KH for de 2 smarisene??
Det var det ialefall ikke verd!!!!!!!!!!! Blæh.........
Neste gang solstrålen spanderer smartis, skal jeg bruke Tuuusen-takk-lille-venn-og-bare-late-som-om-jeg-putter-de-i-munnen-trikset!!!!!!!!!!!!!!!
Og den atkins baren var iallefall ikke verd det.
Ei heller de der dropsene.....
Stresse.......jeg????
-Kan ikke forstå hva du mener Fungirl......:o
*takk for kloke svar...
Er jo noen som reagerer paa Atkinsbarene ogsaa, saa den kan jo egentlig vaere alt mellom 3 kh og full karbobelastning. Dersom du er blant dem, saa er det jo ikke saa drastisk - for en slik bar er jo 40 kh eller noe saant.
Nei, jeg mener det jeg skriver - et sted mellom antall netto karbohydrater og antall karbohydrater totalt. Dersom du er blant de heldige som ikke tar opp maltitol og andre sukkeralkoholer, saa er det nettop kh som gjelder, altsaa 3 eller 4 eller hvor mange det naa er. MEN - mange faar en viss blodsukkerstigning av sukkeralkoholer - og da taes det opp flere karbohydrater. Noen faar fullt utslag og da er det 40, 50 eller hvor mange det totale antallet kh i sjokoladen er. Dette er det som er omdiskutert med sukkeralkoholer.
Jeg craver av kunstig sotet sjokolade. Litt mindre enn med vanlig sjokolade, men det paavirker definitivt blodsukkeret mitt.
Huff, dette var innvikla........... men da kan jeg sikkert ikke spise en atkins bar jeg da.......... huff........
Jeg begriper ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom livet uten å kunne spise sjokolade.........
Jeg elsker sjokolade.........og må vel akseptere at jeg ikke kan røre det, men, guuuud det føles uretferdig og bittert.
Spesielt med tanke på min tynne venninde, som spiser sjokolade, og potetgull hver eneste dag. Grønnsaker har hun skjelden eller aldrig, stort sett mat med pommesfrittes, og deilige sauser, og posemat, og hun gnafser masse snop og snaks, og spiser bare ting som smaker godt, uten tanke på næring eller sundt /usunt............
Hun er 40 år, og full av energi, aldrig syk, i full jobb, og har aldrig hatt problemer med noen ting og virker ikke mangle ett eneste vitamin eller noenting.
Hun koser seg igjennom livet, med masse deilig mat og godtteri........
Vel, det er ikke sikker din vennines kropp er så sunn selv om det ikke synes. Hvem vet om hun virkelig er i risikogruppa for å få hjertetrøbbel pga hun spiser usunt?
Jeg bytter ikke bort grønnsaker og jevnt blodsukker mot stratos og troika selv om jeg rusa på sukker omtrent kan gi hva som helst for å få tak i en sjokoladebit..
Egentlig synes jeg sukkerfri sjokolade er genialt, for da spiser jeg ikke mere enn et par ruter... Jeg har nemlig prøvd å spise mere og det er IKKE anbefalt:lol:
Hvis det er et problem så er det jo fritt fram å spise sjokolade hver dag, men man må da være villig til å ta konsekvensene av det. Alt handler om prioriteringer. Veninna di prioriterer å leve russisk rulett, hvor hun sannsynligvis plutselig en dag får merke konsekvensene av kostholdet (eller mangel på kosthold... ;))
Faren min levde nærmest på cola og firkløver i løpet av arbeidsdagen tidligere. Og hadde helt fine verdier. Plutselig fyllte han femti, og omtrent samme dag fikk han kraftig diabetes 2. Nærmest uten forsvarsel.
Forøvrig, hvis jeg kommer i en periode hvor jeg ikke klarer å tenke på annet enn sjokolade, så spiser jeg heller en Cuba og lar det stå til den dagen. Så går jeg igang igjen neste dag. Det har positiv effekt på både humør og kropp, fordi stressnivået synker. :ja:
Prøv to uker uten noe med kakao - ikke sjokolademousse, ikke atkins sjokolade, ikke noe. Hvis du er som meg, så oppdager du at det først og fremst er sukkerrushet som driver deg - ikke sjokoladesmaken. Før kunne jeg gjøre hva som helst for sjokolade (slik imse beskriver) - men nå er det helt ok å velge det vekk. Hvis jeg må velge mellom fruktsalat og sjokolade er det ingen tvil om at jeg heller vil ha det første. Det hadde jeg ikke trodd for fire år siden...
Jeg er på ketolyse og spiser 10-30g mørk sjokolade nesten hver eneste dag (type 70%-86% kakao). Ikke noe problem for meg å få det til å gå inn i dagsbudsjettet med karbohydrater (20-30g), og jeg raser nedover i vekt selv om jeg ikke har så mye igjen å ta av. Hvis du har problemer med å stoppe etter et par ruter er det sikkert ikke lurt å spise det hver eneste dag, men det går FINT an å unne seg litt sjokolade av og til.
Jeg vil forresten legge til at jeg også koser meg gjennom livet. Det finnes så utrolig mange små ting og gleder her i livet utover mat. Jeg ble litt trist da jeg leste at venninnen din koser seg gjennom livet - det tolker jeg som at du mener du ikke kan gjøre det. Og det kan du!
Men jeg har brukt tre år på å forstå at kos ikke er ensbetydende med mat. Nå sitter jeg på Starbuck's, nyter stemningen, musikken, kaffen, duften av bakverk - og trenger ikke spise noe for å forsterke den herlige følelsen det gir meg å sitte her. For tre år siden hadde jeg nok trodd at jeg måttet spise noe godt for å opprettholde følelsen. Jeg har også lært at dersom jeg er stresset og MÅ ha noe å spise, så slapper jeg mer av mentalt av å dra frem strikketøyet et kvarter enn å spise sjokolade. Etter mange, mange, mange runder med refleksjon over mitt eget forhold til mat kan jeg bli like mer lykkelig av sol og fuglekvitter, enn mat. Jeg er langt fra i mål og jeg har brukt tre år - men jo mer jeg forstår av hvorfor jeg føler jeg MÅ ha visse matvarer for å ha det bra eller kose meg, jo mer klarer jeg å glede meg over alt det andre i livet.
Kanskje er kunne det vært godt for deg å prate med noen om dette? Selv om du ikke kan spise sjokolade hver dag (men du kan spise det en gang i måneden, så det er ikke resten av livet uten) så betyr ikke det at du ikke kan kose deg. Men man må lære seg at kos kan være så mye mer enn mat - og det er vanskelig og treig lærdom.
Jeg er neppe alene om å ha hørt denne unnskyldningen fra folk i en diskusjon om hva som er fornuftig ernæring.
"Vi har jo alltid spist brød tre ganger om dagen og poteter til middagen! Det kan vi jo ikke slutte med, hva skal vi spise da? Det er jo hjemmebakt brød!" - er mutterens standardsvar.
Hun har nå 61 år gammel, har hatt diabetes 2 i (minst) fem år, var nettopp hentet med sykebil pga noe som viste seg å være hjerteflimmer og tanitavekten min avslørte en fettprosent på 41%.
Ja man kan vel si det kostholdet var en stor suksess...
Jeg prøver å introdusere henne for Lutz, og har lånt henne boken min, og håper hun tar til vettet.
Det som jeg ser hos mange, deriblant trådstarter, er nettopp denne "jeg klarer meg ikke uten ditt eller datt"-tankegangen.
Sukkeravhengighet kombinert med gamle vaner er en sleip og vrien fiende hvis du ikke holder hodet klart. Selv med fullt fokus kan det være vrient, men så absolutt ikke umulig.
Grunnen til at du er sugen på sjokoladen din er den forrige sjokoladen du spiste. Det spiller ingen rolle om det var sukker eller søtning i den. Hjernen vil ha mer, ellers lager den rabalder for deg når du ikke får - og du blir fysen utav en annen verden. Siden du er ulykkelig vitende over at du ikke kan spise sjokolade så synes du dietten er direkte vanskelig. Kanskje helt umulig. For du må jo ha sjokolade. (Eller brød, eller lakris, eller eller eller)
Det er samme med nikotin og andre rusmidler som med sukker. Du vedlikeholder suget. Jo lenger du venter, jo bedre er velsignelsen som kommer over deg når du endelig får lindre avhengigheten igjen.
Den gode nyheten er at selv om det er vanskelig å komme over så ER det ikke umulig.
Lukk øynene dine, og se for deg deg selv om ett år. Du har gått ned X kilo i vekt (35 for min del). Du har nettopp vært i en helt vanlig butikk og kunne velge blant plagg som du hadde lyst på - istedetfor å måtte raske med deg det eneste som passet. Du er i bedre form, gladere og hvis noen ser på deg så smiler du tilbake og er overbevist om at de ikke tenker noe stygt om deg.
Tror du at du på det tidspunktet der savner sjokolade?
Jeg tror ikke det. Men avhengighet er vanskelig å brekke, spesielt sukker som er i nesten all mat, og overalt.
Og ja, livet ER urettferdig! Noen har bedre kort enn andre, men man spiller de kortene man har best mulig.
Så mitt råd, er både enkelt og vanskelig:
VELG!
Hva er viktigst for deg? Forsette å mate sjokolade og sukkeravhengigheten eller å innrømme at du må "avruses" for å komme deg videre på veien mot et sunnere og mye bedre liv?
Ble visst litt revet med her, blir som regel det når jeg synes jeg kjenner meg igjen - beklager om det var for direkte.
Jeg vil bare si jbv, at jeg igjen er veldig fan av direkteheten din. For meg er rushet jeg får av å fullføre en treningstime uten å være det spor utslitt mye større enn gleden av å spise en sjokolade på en tirsdag. Jeg prøver å ha det mentale bildet oppe 24/7, men det er ikke alltid lett. Derfor gjør det godt å lese innleggene dine - det minner meg på det jeg må ha gående i bakhodet hele tiden.
Ja, vi er avhengige av ditt og datt, og tror vi ikke kan være uten. Men når vi snur tankegangen litt, så kan det være enklere enn man tror å bli kvitt den avhengigheten.
MEN.... Vi mennesker er noen forferdelige vanedyr... Og om vi klarer å bytte ut f.eks. dagens sjokolade med noen osteruller, så blir vi jammen avhengig av de osterullene også... Men det er stor forskjell på hva man er avhengig av ;)
Jo da, dere har alle så rett så rett.
Veninda mi får seg sikkert en smekk før eller siden, jo da, det er sikkert fint å kunne sitte på cafe og nyyyyte lukten av ferskt bakverk, og ikke være det minste lei seg over at man saktisk ikke kan /bør kjøpe seg ett skolebrød, eller en bolle.
Fint at noen kan kose seg med fulekvitter og strikketøy, i steden for sjokolade.
Men jeg må uansett si at SMAKEN av sjokolade er i min verden HIMMELSK, så det er kjipt, sårt, og trist å tenke på at jeg må holde meg unna.
Jeg var i 5 måneder sammen med min mann på ett stort lasteskip i utlandet.
Detter er ingen pasasjerskip, men ett lasteskip, med 15 mann ombord, og kun nødvendig proviant. Da gikk jeg 4 måneder uten sjokolade, og annet godteri for øvring, For det fantes ikke slikt ombord, og jeg kjøpte det ikke når vi var i land pga at jeg var på skankern. Det var defor jeg var ombord også, for å holde meg unna sjokolade.
Hva skjedde?
Jeg snakka om sjokolade, fantaserte om sjokolade, drømte om sjokolade, komponerte ett uttall av sjokoladekake-oppskrifter som jeg skulle prøve når jeg kom hjem, og suuuuget etter sjokolade var der heeeeeeele tiden. Tvers igjennom de 4 månedene UTEN sjokolade, kakao, godtteri, snaks av noe slag........
Men jeg vet det er mye som er bra, og jeg vet jeg kan kose meg, jeg elsker masse av den maten jeg kan spise nå, og koser meg masse masse masse........ men jeg skulle så indelig gjerne ønske at jeg kunne kose meg med en storooor firkløver hver lørdag.....rett og slett forde smaken er nyyyydelig.
Når datra mi på lørdagen ga meg resten av kroneisen sin, skulle jeg gitt mye for å kunne spise den opp, isteden for å si "nei mamma vl ikke ha den, kast den i søpla du vennen"............
Meeen, jeg velger, og jeg velger rett.
Jeg kaster den i steden.
Det vil jo bare stresse deg i lengden om suget etter sjokolade er så stort! Hvorfor ikke spise noen ruter deilig mørk sjokolade litt nå og da? Om det går senere med vekta, så slipper du i alle fall å plage deg selv med savnet. Det skal jo ikke være meninga å plage seg selv heller, om det er sånn du føler det! Stress går nok mer utover vekta enn litt sjokkis når og da.
Jeg har ikke noe stort behov for det, men i starten da jeg fortsatt savnet sjokkis og sånne ting så spiste jeg litt mørk sjokolade nå og da, uten å ha dårlig samvittighet for det. Nå tenker jeg ikke så mye på sånt lenger, men jeg har aldri sagt til meg selv at noe som helst er forbudt, jeg vet med meg selv og min trassige sjel at forbud trigger oppvigleren i meg, og da er veien kort til selvsabotasje.
Jeg vet f.eks at vekta vil gå litt saktere om jeg knerter en flaske vin i helga, men når valget er å ikke gjøre det selv om jeg har lyst til det, så synes jeg ikke det er noe vanskelig valg. Livet skal nytes, og det ultimate målet må jo være å ha det så bra som man kan!
Takk for en super tilbakemelding og kloke ord.
"det ultimate målet er å ha det så bra som man kan" det burden jeg nok lime på speilet og lese hver morgen.....
Godt å høre! Jeg vet i alle fall for egen del at det er lettere å fjerne en avhengighet med litt kjærlighet i stedet for all mulig motstand. Så fort man ikke gjør forbudene til drivkraften i et kosthold, så blir de ikke så attraktive i lengden heller ;).
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
