de som har vært litt aktive på forumet har sikkert fått med seg at jeg nylig oppdaget at jeg har et medisinsk forløp som er så godt som punkt for punkt likt den offisielle beskrivelsen av narkolepsi
I den forbindelse har jeg satt igang med å prøve og få utredet dette slik at jeg kan få bekreftet eller avkreftet dette.
Siden trøttheten er mye, mye bedre nå som jeg går på ketolyse, så er jeg bekymret for hvordan skolemedisin vil oppfatte dette. Blant annet går endel av utredningen på søvntester annenhver time, og tiden det tar før man sovner og evt. kommer i REM-søvn er helt avgjørende for diagnosen.
Dette gir meg et dilemma: Jeg kan forsette som nå, og ha en stor risiko for at skolemedisinen konkluderer med at resultatene er upresise - eller jeg kan gjøre Dr. Drevon til den mest lykkelige legen i verden og kjøre på med statens anbefalte diett som jeg VET gjør meg tåkete og trøtt ut av en annen verden.
Enten jeg får diagnose eller ei så vil jeg selvfølgelig over på lavkarbo igjen, siden jeg føler meg mye bedre av trøttheten. Alternativet er medisinering bl.a. med amfetaminlignende tabletter samt antidepressiva - noe som har syke, syke bivirkninger.
Jeg har valgt å kjøre på med kostrådene til staten frem til en avklaring, men er artig med innspill. Hvordan forholder man seg egentlig til dette?
Du sliter med dette i forhold til jobben, skjønte jeg!Dersom en utredning viser at du har narkolepsi, vil du jo feks stille sterkere i jobbmarkedet fordi arbeidsgiver kan få støtte fra staten pga at du muligens er litt mindre produktiv enn andre.
Det er også greit å få en diagnose for egen del. Man slipper å føle seg "rar" og annerledes og man slipper å gå og engste seg for hva som egentlig er galt etc.
Jeg mener du gjør rett i å utsette slanking/ketogen kost etc til etter avsluttet utredning. Betyr jo ikke at du må ta av helt i karbo- riket, heller!:D
Og du, alle medisiner har ikke bivirkninger som oppveier for bruken av dem! ;)
Jeg får en dokumentert diagnose. Slipper å bortforklare og bli mistenkeliggjort, eller føle meg lat og ha forferdelig dårlig samvittighet. Mulighet til en 80% jobb feks.
På den annen side kan jeg jo bare SI at jeg har fått dette selv uten en diagnose. Da slipper jeg å miste førerkortet, men kommer til å føle at jeg lyver og aldri være helt sikker.
"Peace of mind" er kanskje det mest positive.
Edit: Og få bekreftet at det ikke er noe skikkelig dritt, som f.eks MS
Og så har du det dokumentert om du skulle havne i en akuttsituasjon senere i livet hvor slike ting speiller en rolle i forbindelse med medisiner og behandling osv.
Hva med å trappe opp litt gradvis i noen dager, fedonish eller noe slikt, og se om du merker endring den ene eller andre veien?
Jeg skal trappe opp på frukt og melprodukter, tenker jeg. Føles egentlig litt merkelig å spise seg i dårlig form igjen :P
Skal til nevrolog i morgen. Rart hvor fort ting går når man betaler for det selv :P Jeg vil ha en ekspertuttalelse før jeg går til fastlegen på mandag, så jeg kan bli referert til utredning hvis det er nødvendig.
Edit: og så skal jeg begynne å skrive masse innlegg om hvor farlig mettet fett er og hvor gale dere er her inne som tør å gå imot de klassiske kostrådene. Herregud, kan dere ikke bare spise mindre og bevege dere mer?!? (www.youtube.com/watch?v=VKs0oEIVOck)
Det tok meg et par dager å komme på bedre tanker: jeg har spist etter Drevon i to dager nå og det er rett og slett guffent, og lite fristende. Jeg må innrømme at frukt smakte ok men resten av det anbefalte kostholdet funker bare ikke for meg.
Mulig jeg revurderer dette etter å ha sett hvordan det går med utredningen, men det kan ta litt tid å komme i mål - og nevrologen sa også at veldig mange av pasientene hennes merket forbedringer ved lavkarbo kosthold så det er ikke usannsynlig at de tar hensyn til det. Men den tid den sorg. Jeg får uansett til en grei deal på jobb, ved at jeg registrerer soving på jobb i det vanlige timeregistreringssystemet, og så utvider jeg bare arbeidstiden tilsvarende. De har rett i reklamen, det hjelper å snakke om det :)
(Nevrologen sa forresten at på de 13 årene hun hadde praktisert, bl.a. som overlege på nevrologisk, hadde hun sett ett eneste tilfelle som meg - så da er det vel ikke så rart at fastlegene ikke skjønte mye...)
Vel, etter to dager med Dr. Drevons Degenererende Drittmat er det på ketolyse igjen for meg. Blir nok en stygg bulk i grafen min nå ja hehe - jammen bra jeg programerte systemet om til å vise snitt pr uke istedetfor siste måling :)
jvb, jeg har ikke vært aktiv her inne på lenge, så jeg kjenner ikke historien din, men en tanke slo meg ang. å få narkolepsi som diagnose:
Jeg skjønner at det er greit å ha en diagnose, en knagg å henge det på. Men har du forsikringer i orden på forhånd? Hvis ikke vil du sikkert bli tatt noen forbehold hvis du skal tegne en. Hvis du senere blir ufør pga narkolepsi så har du få eller ingen rettigheter mhp den.
Ellers så er det jo kjempefint at du blir bedre av å endre kosthold. :)
Hei,
forsikring gjelder uansett ikke for forhold som har vist symptomer før det har gått 3 eller 6 mnd etter forsikringen ble tegnet. Jeg har jo klaget på dette siden 2002, og det står i journalen min (selv om de ikke ble tolket som tegn på narkolepsi den gangen).
Så jeg vil anta at jeg står veldig svakt, selv om jeg opprettet en uføreforsikring nå. Eller?
edit: jeg har som du skjønner ingen forsikring pr idag
Jeg skal ta gluten-test (samme som cøliaki, igG og igA) og da må jeg visstnok ha spist normal mat i TRE måneder forut for å være sikker på at det er nok stoffer til å påvise gluten-sensitivitet.
Oi, det var lenge!
Skulle tro det slo ganske for ut om du virkelig ikke tålte gluten!
Da snuppa skulle utredes for cøliaki, holdt det med tre uker, men hun hadde jo allerede hatt utslag på andre blodprøver, da!
Heldigvis hadde hun "bare" en uspesifikk matallergi som reagerte bra på medisiner. Vokst det av seg nå, faktisk!
Hva syns du om det, da? Du må vel bare gjøre som du får beskjed om!
Men det tar jo bare et par dager før jeg er HELT ute å kjøre, så kanskje den tre-måneders regelen bare er en sånn veldig generell regel. Det tar faktisk i snitt to år før antistoffene er normale, så antar de stiger kanskje seint også (i serum-testen). Isåfall burde jeg gå seks uker på normalkarbo for å komme tilbake til null.
Rant'et litt i journalen om dette òg
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
