Var hos legen på onsdag og snakket om overvekten.
Hun var veldig glad for at jeg kom og hun syns det var kjempe bra at jeg var motivert for å gå ned.
Jeg har BMI på 43 eller så.
Så skulle vi se hva jeg bør veie. Om jeg går ned til 70kg er jeg fortsatt overvektig! Det er 35kg til... Noe hun mente jeg burde klare på 1år.
Men å vite at om jeg går ned 35kg så er jeg fortsatt overvektig var jo ikke så gøy :(
Jeg fikk også en resept på xenical som "motivasjon".
Jeg er litt i villrede hva jeg skal gjøre, for hun foreslo jo et kalorifattig kosthold og pillene, og ny legetime om 1mnd.
Jeg ser at lavkarbo virker, men jeg vet ikke om det passer meg i min livssituasjon med ketolyse aktig mat, dvs masse fett etc.
Jeg vil prøve meg på Fedon i steden tror jeg..
Men jeg orker ikke lese og sette meg inn i det. Orker ikke noe i dag :(
Jeg har vært der selv så jeg vet hva du går gjennom. Been there, done that. Jeg hadde en BMI på 44. Ikke lett nei, håper du finner din vei. Føler ikke jeg kan gi så mange gode råd heller, for jeg måtte jo ty til et mer drastisk (dog ikke mer drastisk enn å fortsette å være så overvektig, det er jo farligere) valg for min overvekt. Men bare ta helgen fri, ikke tenk på slanking og bare slapp av og kos deg. Et laaangt bad, god mat, en film, levende lys osv. :klem:
Du bor jo ikke så langt fra meg jo :)
Bor i Stavanger jeg.
Takk for det.
Jeg er så lav, 157cm, så BMI'en skyter jo i været om jeg veier mer enn 60kg som jeg ikke har veid siden jeg kom i puberteten sikkert.
Jeg var veldig motivert, men nå etter jeg fikk de pillene så gikk det liksom opp for meg hvor ille dette egentlig er.
Og jeg må slutte å amme mini om jeg skal ta de pillene, men jeg vet ikke om jeg gjør det. Det gjør vondt for meg å slutte å amme siden han ikke er mer enn 13,5mnd. Mange vil vel si det er bra nok, men jeg ønsker å amme til han blir 2år. Men jeg går ikke ned i vekt, jeg går jo opp, fordi hormonene er i ulage, og det har også gått utover tante rød, som forøvrig aldri har vært ustabil før.
Jeg skjønner jo at andre ser jeg er feit, og jeg ønsker selv å komme ned til under 90kg så fort som mulig. Men ble lei meg da jeg fikk høre at 70kg, som ejg veide i 2004 og var fornøyd med, også er overvekt.
Blir liksom aldri bra nok.
Om jeg går under 70kg MÅ jeg ta operasjon for overflødig hud etc og det ønsker jeg heller ikke, for vi ønsker kanksje et barn til om noen år
Ser du skriver at du har problemer med mat med så mye fett, er akkurat det jeg har hatt vanskelig med også. Jeg er vel kanskje ikke den rette til og gi råd, siden jeg akkurat har begynt selv, og ikke har noe erfaring, men har du kikket på South Beach? Finnes litt info her om den, der er det fokus på mer sunne karbohdrater og lav fett etterhvert...
Vet ikke om det kan være noe, men er jo verdt og ta en titt...
Lykke til jaffal!!
:)
Takk for svar :) Jeg skal se på den når jeg orker å lese litt!
Jeg skjønner liksom ikke vitsen med de pillene heller da de skiller ut 1/3 av fettet man spiser, men mitt problem er "de hvite kh" som jeg kaller de.
Sukker, sukker og sukker.
Jeg elsker godis. Smågodt og vingummi og sjokolade.
Vil de pillene hjelpe i det hele tatt da?? Jeg vil egentlig ikke ta de så håper på at de ikke vil hjelpe ;)
Du skal ikke bare se på BMI, så veid deg på en skikkelig vekt og se hva som er muskler og hva som er fett. BMI kan være rimelig misvisende. Bodybuildere er som regel overvekt når man tar deres BMI, men er det noen som ikke har fett på kroppen så er det vel de.
BMI er ikkje alt her i verda, hugs det! Trur vi er fleire her som skulle vore halvdøde om ein berre skulle "vegast" i bmi.
Sug til deg av info og kunnskap du kan her inne, blås ut om du treng det, her er mange som kan gi deg tilbakemelding og hjelp, og støtte når du treng det.
Ynskjer deg lykke til, stå på! :)
Takk :)
Jeg er litt skeptisk til om jeg vil tilbake til legen om en mnd, men jeg må jo gå fordi jeg må jo si fra om jeg ikke tar de pillene. Men jeg tror ikke jeg vil følges opp av henne. Hun mente alt godt, men jeg følte det ikke akkurat sånn
Helt enig...bmi er ikke alt! Kan ikke si noe om pillene vil virke eller ikke, har virkelig ingen peiling på det, men siden du ikke vil ta de og hvis det går utover ammingen ville jeg bare lest og forsket her litt jeg, sett om det er noe du tror kan være bra for deg og gi det er skikkelig helhjerta forsøk. :)
Neimen kjære vene da, hva vil du da? Vil du fortsette å være overvektig eller vil du ikke? Det nytter ikke å dilledalle med seg selv, man må bestemme seg helt og holdent. Jeg holdt også på sånn i flere år, med å slanke meg på mandag og gi opp på tirsdag fordi jeg ikke så problemet. Så bestemte jeg meg her en dag i februar om at nå var det slutt, nå skulle jeg gjøre det. Og jeg har gjort det.
Man er jo feit, det er saken. Og jeg merker at jeg har det mye bedre etter at rundt 30 kg er borte.
Om du vil amme ungen i ett halvt år til, så ikke ta tabelettene da, men spis fedon (selv om jeg syns det høres helt absurd ut å amme en toåring - men men, hver sine preferanser) og se om du går ned. Generelt sett bør man gå ned under amming uansett, fordi det så fint heter at ungen "spiser" overskuddsfettet.
OI... til mitt forsvar må jeg bare si at jeg har oversett at det sto 2 år....;) Ikke for og være nedlatene, men når det gjelder amming har jeg ganske sterke prinsipper..
Xenical kan vel funke det, men om det er verdt det..:rolleyes: For å være litt drøy her: det fettet som pillene fjerner.. Det blir ikke bare borte! Det kommer ut, og det kommer ut fort, hardt og UKONTROLLERBART! ofte i form av ''oi, nå må jeg slippe en TINY promp" som plutselig blir til "Oi, jeg er 25, og nå BÆSJA jeg nettopp på meg"..
Å unngå xenical, og heller få rævva i gir er sikkert MYE bedre :D
Ja jeg vet alt det der, jeg vil egentlig ikke ta de.
Legen mente det sikkert godt, som motivasjon som hun sa. Kanskje de hjelper meg litt på veien, man blir jo fort demotivert.
Du trenger hvartfall en :klem: !
Enig med flere av de andre, ikke heng deg opp i BMI, og hvertfall ikke
legens bmi, trives du på 70, så er det fint.
Klarer du gå ned dit, med tiden til hjelp, så er det og fint.
Og hør på dem som sier at du ikke skal kombinere pillene med amming,
ikke utsette barnet ditt for noe det ikke har godt av. :klem: igjen!
am så lenge du vil ,, det er ditt valg ingen annens
og exinal jo da det hjelper ,men mye luft, så du blir veldig asosial
ei venninne gikk ned 18 kilo på de ,men som hun sa det var beintøft
og egentlig var det vel ikke pillene ,men at hun støtt gikk sulten som gjorde at hun gikk ned i vekt , kostholdet var noe ala G R,
tror kanskje du ville klare det bedre med Fedon kostholdet,da kan du amme uten problemer også
og du trenger ikke og si til legen at du ikke har tatt pillene , det er også ditt valg ,hun har ingenting med det,du trenger ikke gå dit heller om du ikke vil
eller hva med eurodietten ,,
og bmi ikke heng deg opp i den ,,, jeg skal veie 10 kilo mindre en jeg føler for , da ser jeg mer ut som et beinrangel,,
men skal du slanke deg ,må du ville det selv ,være skikklig motivert
ellers så er det ingen vits
men om du klarer kan du jo prøve i første omgang og kutte ut sukker så godt det lar seg gjøre ,men ikke nekt deg alt ,begynn med og redusere
lykke til, dette klarer du,, og der du er nå, har jeg og veldig mange av oss vært,nedfor og lei
Jøss ... Det er jo flott at du har klart det, all ære til deg. Men hvis du tror at alle overvektige bare kan våkne opp en dag og bestemme seg for å slanke seg og klare det, så ... Ja, jeg vet ikke hva jeg skal si. Hadde det vært så enkelt hadde ingen vært overvektige. Ingen VIL være overvektige, alle overvektige mennesker vet at de får det bedre om de går ned i vekt, og alle vil jo prøve.
Og når det gjelder SYKELIG fedme (bmi 40+), er det også hormoner som spiller inn, kroppen jobber mot en hele tiden. Jeg kan feks. ta vektopererte siden jeg er i den gruppen selv; mange av dem er verdensmester i slanking. Mange har gått ned 40-50 kg flere ganger, tenk på det. Problemet er at de går opp igjen fordi kroppen motarbeider dem, kroppen vil hele tiden hige etter den gamle vekten, enn så utrolig det høres ut. Det er en evig kamp i noen år, om man ikke klarer å holde vekten såpass lenge (3-4 år?) at den "stiller seg inn" på den nye vekten. Dette er jeg blitt fortalt av leger og kirurger, det er 3 år siden jeg ble operert og jeg har deltatt på møter med kirurger og snakket mye om dette. Og jeg har med egne øyne sett folk gå ned oppimot 100 kg på egenhånd, og gått opp igjen alt sammen etterpå.
Så det er et stort og sammensatt problem for de fleste, ikke alle kan bare "ta seg sammen og bestemme seg for å bli slanke", det er ikke sånn det fungerer, desverre.
Og det å si at det er absurd å amme en toåring, ja jeg har ikke ord. Herregud altså. går og legger meg før jeg sprekker
Legen min sa også dette om at hjernen er innstilt på denne vekten jeg har nå, så vi må "lure" den litt. Derfor de pillene.
Jeg har veid ca fra 83-106 som er max jeg har veid uten å være gravid, siden 1998. Jeg har kun hatt en periode på 1,5år jeg veide mellom 73-78kg, så ble jeg gravid med nr 2.
Da jeg veide 83kg så trente jeg veldig mye og så absolut ikke feit ut. Jeg spislte basket og trente 3-4ggr i uka, var fast i huden og brukte ca str 44.
Da jeg veide 73kg så jeg veldig tynn ut. Hadde ikke bra holdning. Hadde gått ned mellom 20 og 30kg på under 6mnd.
Huff, jeg får vel bare prøve litt til, komme meg på trening til uka, og spise sunt.
Off, dette føler jeg blir feil uansett nå, denne tråden handler jo ikke, som så mange har sagt, om amming, men har man sagt a sier man vel b. Saken er ingen annen enn at enkelte i mitt nærmiljø har et ganske mye mer frigjort syn på amming enn meg, og at det rett og slett har blitt litt for mye nærkontakt med andres pupper etter min smak. Ja jeg er enig i at det er naturlig, men for meg er det ikke så naurlig at man gjør det uansett hvor man føler for det, som på kafe, rett ved siden av meg på bussen etc...Det samme gjelder vel at noen skifter bleie på stuebordet mitt. Når det gjelder hvor lenge man skal amme har jeg ikke noe med og si, det er opp til hver enkelt (det beklaget jeg også) Men i det store og hele dreier det seg egentlig om en liten overdose amming. Og beklager igjen, det var ikke meningen og tråkke noen på tærne..
Det er helt greit :)
Jeg er muslim og vi er oppfordret til å amme i 2år.
Det sier også WHO.
Jeg unngår så langt jeg kan å amme i offentlighet. Jeg dekker meg også til, man ser aldri brystet mitt når jeg ammer.
Nå er han litt urolig av seg, så da ammer jeg ikke utendørs rett og slett.
For meg er det et nederlag å ikke kunne amme han like lenge som jeg ammet de to eldste.
Jeg tenker muligens en smule for mye på det, til og med søsteren min reagerte på det i dag og sa jeg er så opphengt i amminga, andre vil gjerne slutte når ungen er 6mnd, mens jeg den andre veien.
Nå ga vi han mme på flaske til kvelden i dag for å trappe ned, han likte det så får vi se.
Altså, når en baby krever mat, så krever den mat. Sånn er det bare. Jeg har ikke ammet på bussen og sånt selv, men dersom jeg hadde en lang busstur foran meg og hadde med meg en baby som plutselig ble sulten, hadde jeg nok heller ammet enn å latt babyen skrike seg blå i en halvtime eller gå av og betale for å ta neste buss, selv om sidemannen syntes det var ekkelt. :snill:
Men jeg skal ikke si noe mer jeg heller, så kan tråden heller handle om det den skal handle om. munnkurv
Offamei...jeg må le litt nå..det slår aldri feil med denne diskusjonen, det er så sterke meninger på hver side at man blir jo aldri enig. Men det jeg faktisk er HELT enig i, er at om ungen er sulten skal den såklart mates, det jeg syns er drøyt er når den VEKKES på cafe for og tvangsfores fordi mor syns det er stas. ;) Men nå har jeg munnkurv også! :)
Da jeg var hos legen sist (ehm, fjor host kanskje?) skulle jeg ha ny prevensjon og i den forbindelse spurte hun om hoyde og vekt og saann. Da veide jeg 79 kilo og var 169 hoy. Hun kommenterte at vekten godt kunne vaert lavere, men da jeg sa jeg hadde gaatt ned ca 35 kilo skiftet hun helt om - sa flott, konsentrer deg om aa bli der og saa kan du heller gaa ned mer naar du ser at du klarer holde vekten. (At jeg saa gikk opp i vekt er en annen sak :D)
Tja... jeg gikk vel kanskje ned 8-10 kilo hosten 2006 uten aa gjore annet enn aa faa i meg mer gronnsaker, mer regelmessige maaltider og sykle til skolen. I 2007 begynte jeg aa trene og gikk ned til 93. Saa gikk jeg ned 15 kilo med kaloritelling fra januar-mars 2008. Vekten holdt jeg til samboeren min flyttet ut paa en passe brutal maate hosten 2008.
Naa er jeg 10 kilo tyngre (dvs 88) og skal iallefall ned igjen til de 78, helst 10 kilo videre derfra. Jeg merker jeg er mer taalmodig naa - jeg vet jo det tar tid og jeg ser ikke resultater fra dag til dag. Om jeg tror jeg skal vaakne opp og se en slank person i speilet neste dag saa er det mye lettere aa sprekke enn om man innfinner seg med at det vil ta tid.
Maalet mitt er at jeg iallefall paa bursdagen min i mars skal vaere tilbake til der jeg var i fjor host. Jeg haaper jo det skjer for, men det faar vaere en bonus. Det overordnede maalet mitt er at jeg forlater USA i juni med en vekt jeg kan trives med resten av livet.
Jeg er motivert! Jeg brukte halvannen maaned paa aa rote rundt i lavkarboverdenen for jeg endte paa South Beach. Det passer for meg - det matcher hvordan jeg spiste sist jeg gikk ned i vekt (med smaa endringer), saa jeg har god tro paa det. Og spiser jeg som jeg skal og trener 3-5 ganger uken, saa gaar jeg ned. Jeg ser jo det. Jeg har nok gaatt ned 3-4 kilo allerde, men jeg ville ikke veie meg for jeg var i gang...
Ikke nodvendigvis lettere tilgang, eneste jeg merker jeg kjoper mye er low carb tortialls. Men mat er ikke mye billigere her jeg er og det eneste jeg kan spise paa campus er whole wheat wraps og salater. Campusmat ble noe enklere da jeg byttet til South Beach og kunne spise wraps igjen.
Du maa komme deg gjennom en induksjonsfase, saa blir det mye enklere. Jeg spiste masse snop i helgen (var Halloween) og cravet sukker mandag og tirsdag. Naa er jeg tilbake til normalt, har ikke lyst paa sott naar jeg er sulten - har lyst paa mat.
Det er KJEMPE sant! Ta det fra ei som har hatt en mor som har vært mye syk, sliten og ikke alltid har kunnet være der for meg: Det er når du er sterkest og friskest at du kan yte barnet ditt best!
(Mamman min hadde ikke noe valg da, hun har en kronisk sykdom, men jeg syns allikevel det var skummelt å se henne bli henta av sykebil når jeg var liten)
Ingen kan elske deg om du ikke elsker deg selv :)
Stå på, du må ha viljen! Du fortjener det :)
Hm! Ikke så enkelt dette her - men mitt aller beste råd er i hvert fall å la være å ta pillene. Amm barnet ditt så lenge du har lyst og ork, amming kan til og med være bra for vektnedgang det...
Du er jo motivert for å gjøre noe med vekta, derfor bør du heller tenke at du skal legge om kostholdet i første omgang, ikke fokuser så sterkt på slankingen - dersom du klarer å endre noe på kostholdet ditt så vil en vektreduskjon antakelig komme av seg selv.
Det er jo slett ikke farlig spise fett, som smør, fløte, rømme og ost, dersom du klarer å kutte ut brød, poteter, pasta og ris - start der, spis deg mett på andre ting. Spis rent kjøtt, fisk og egg, bytt ut poteter med blomkål - bare prøv dette til å begynne med, så kan du lese litt mer om lavkarbokosthold etterhvert - tror du klarer dette jeg - Lykke til!
jeg føler veldig med deg. Har selv en jente på 13,5 mnd, som jeg sluttet å amme da hun var 12 mnd. Skulle gjerne ammet lenger, men jeg valgte å fokusere på helsa mi. Og da jeg hadde kommet til et punkt der jeg var veldig klar for å gjøre noe, følte jeg at det nærmest var nå eller aldri.
Av hensyn til barnet er det fint å amme lenge. Men når man merker vekta reduserer aktiviteten er det absolutt ikke bra for barnet det heller. Man skal jo lære barna sine gode vaner på alle måter, også aktivitet. Når faren for å pådra seg livsstilssykdommer i nær fremtid tas med i tillegg følte jeg for min del at vektskålen tippet i klar retning mot å gjøre noe NÅ.
Om du slutter å amme tidligere enn du hadde tenkt, så kan du huske på at WHO sin anbefaling om å amme til minst to år (til en viss grad) baserer seg på at tilgang til sunn mat og rent vann ikke er like god over hele verden, og at melken i så måte er den beste forsikring på disse områder.
Om du legger om til lavkarbo/fedon vil kostholdet ditt smitte over på barna dine, som vil bli vant til å få i seg mye mer grønnsaker om de spiser mye av det samme som deg. Selv gir jeg min datter samme mat som jeg spiser til middag (feks broccoli og andre grønnsaker, kylling og creme fraiche, eller hennes favoritt: blomkålsuppe), uten krydder selvsagt, og gjerne med en liten mengde "stivelse" til som feks cous cous (det går så raskt å lage :)) eller brun ris. Og hun elsker det.
Lykke til. Og husk: Alt er bedre enn ingenting. SLUTT å fokusere på hva du gjør feil, TENK PÅ ALT DU GJØR RIKTIG!
Xenical: binder endel av fettet i kosten. Skal dette ha noe for seg må du derfor uansett spise forholdsvis mye fett - og da vil du trolig ha mer igjen for å bare kjøre f. eks. ketolyse.
Jeg aner ikke hva som motiverer deg - men skjønner du sliter utifra det du skriver. Det finnes ingen enkel utvei eller kjappe løsninger som gir deg noe resultat over tid, selv om vi to sikkert ikke er alene om å ønske seg en...
Men; det kommer til å ta tid og kreve innsats.
Siden jeg aldri klarer å la være å stille personlige spørsmål i plenum, så fyrer jeg laus:
a) Du nevner at du elsker godis. Da er vi to. Kan jeg spørre om du faktisk smaker på hver enkelt ting, og har de lenge i munnen eller liker du å stappe munnen fulll?
b) spiser du ting fordi andre spiser det?
c) spiser du opp mat hvis ungene lar noe ligge igjen for ikke å kaste det?
d) eller har du lyst til å gå ned i vekt fordi du tror dette er noe de rundt deg vil, eller er dette noe DU vil for din egen del?
e) spiser du når livet er vanskelig?
f) kan du kose deg uten å spise noe?
g) er du snill pike og sier ja til alt?
(Må legge til at jeg har svart ufordelaktig på alt over, du trenger ikke å svare på det her men tenk igjennom det iallefall. Jeg var forresten ikke snill pike, hehe)
Legen din har sagt at du bør ned i 70kg, men du synes det er kjipt at du da forsatt vil være overvektig. Når jeg når mitt ultimate mål så vil jeg også forsatt være definert som overvektig - så der er vi også to. Men BMI er bare en formel for gjennomsnittsmennesket (såvidt) - og ingen formel i verden skal få bestemme om jeg har det bra eller ei. Jeg håper du også kommer til en lignende konklusjon på akkurat det :)
Forøvrig kan det jo være lurt å sette seg flere mål med litt kortere horisont. Håper det ordner seg, og masse masse lykke til med å finne ut hva du gjør :klem:
For å komme litt tilbake til noe av det du skrev i dine første innlegg:
1) Det plager deg at du skal ned så mye som 35 kilo, og du blir trist ved å tenke på at du da fortsatt kan være overvektig. Jeg tror du kommer til å se kjempeflott ut, og føle deg fantastisk lett, om du klarer å gå ned 35 kilo! Det er akkurat det samme som er mitt prosjekt, og jeg har gitt meg selv flere år og har valgt å blåse i hva generelle høyde-/vekttabeller sier om saken. Målet må være DITT, ingen andres.
Siden ifjor har jeg gått ned 13-14 kilo, og oppnådd mange fordeler: det er lettere å bøye seg, jeg kan handle en del klær i vanlige butikker osv. osv. Kanskje er det lettere å ha se på de små målene og glede seg over delseirene, enn å fokusere på endepunktet?
Og så er det altså viktig at du skal ha det godt underveis! Med små barn trenger du overskudd og glede.
2) Amming.
Du gjør en fantastisk innsats for ungen din ved å ha ammet så lenge, all ære til deg! (Jeg sluttet tidlig med amming for nr. 2 og angrer fortsatt på det.) Jeg forstår veldig godt at du ikke vil ta tabletter eller følge en diett som gjør at du må avslutte ammingen nå.
3) Sukkersuget du beskriver.
For meg er det slik at ketogen diett har fjernet alt sukkersug. I mange år trøstespiste jeg Napoleonskaker, sjokolader etc. fordi kroppen ropte på det + at det føltes som det ville ta knekken på trettheten. Alt dette suget er forsvunnet, jeg legger nesten ikke merke til disse varene i butikken lenger. Kanskje er du inne i en litt ond sirkel med at du har krom-mangel og får lyst på søtt, så spiser du det (som du ikke tåler og) som igjen fører til økt krommangel? Ofte er det vi har mest "craving" på nettopp slikt vi ikke tåler. (For min del var det søtt, brød etc.)
Du kan prøve å anskaffet deg en boks kromtabletter i en helsekostbutikk og kutte ut alle de "hvite karbene" i en måned. Vær konsekvent og streng i de fire ukene! Kanskje kan du komme ut av dette? Underveis må du huske at kroppen trenger tid for å stille seg om, den husker jo godt hvordan du pleide å gjøre det. Når man får brutt vanen, er mye gjort!
4) Legen din, som åpenbart er opplært til kaloritelling og lavfettdiett - det er et problem akkurat nå!
Etter min erfaring fører lavfett og kaloritelling bare inn i økt vekt, dårligere humør og konstant sult. Man får det bedre og blir mer fornøyd med lavkarbo og mer fett i kosten.
Her tror jeg du må stå opp for deg selv, slik at du kan få støtte av en fagperson. Det kan være legen din eller en annen lege/ernæringskyndig.
Forslag: Les om lavkarbo, Fedon, etc. - evt. kopier opp noen sider som oppsummerer det viktigste.
Neste gang du er hos legen forteller du at du har tenkt over situasjonen, at du har lest deg opp på saken og at du vil prøve lavkarbodiett.
Så spør du legen
om hun/han er villig til å støtte deg og
om vedkommende har kunnskap om lavkarbodietter.
Ikke spør legen om han/hun har "tro" på lavkarbo - leger som ikke har tro på det har rett og slett ikke satt seg inn i det!
Hvis legen ikke kan svare positivt på dine to spørsmål, så kan du bare rolig si at da vil du lete etter en lege som kan. Ingen av dere har grunn til å bli sure, det er bare et spørsmål om å finne sin "match" her.
Så lenge du ammer, er det nok tryggest å følge en lavkarbodiett à la Fedon. Men når du er ferdig med ammingen kan du prøve ketolyse, Atkins el.l. for å få fart på sakene. Men kjære deg, gi deg tid og ta litt av gangen. Og pass på å ha det godt underveis, det er viktig både for deg og familien.
Jvb, jeg vil bare si at du skriver utrolig gode spørsmål. Mange av de spørsmålene der tok det meg to-tre år å finne svarene på. Eller kanskje ikke å finne svarene, men å innse svarene.
Det er deilig å kunne sitte på kafè, overarbeidet og litt nedfor - og fortsatt føle at det eventyrlige kakeutvalget halvannen meter unna ikke vil gjøre verden det spor bedre. En del av meg tenker fortsatt at "å, det blir sikkert mye morsommere å lese en fredagkveld om du spiser kake", men en stadig større del av meg vet at det blir jo ikke det.
Jeg har bestemt meg for å ikke ta pillene! Selvom jeg har betalt nesten 600kr for de, så får det bare være. Jeg vil amme mini litt til, tror ikke jeg greier å ta innover meg å både skulle slutte å amme, og gå ned i vekt samtidig.
Jeg går desverre ikke ned i vekt mens jeg ammer. Det har jeg aldri gjort.
Takk for fine spørsmål.
Jeg tror du kanksje alt vet en del av svarene på de ;)
Jeg kaster jo i meg mat, og det er helt kvalmt. Hvis vi på lørdager skal kose oss, og kjøper en 200g sjokolade jeg og mannen min, så spiser jeg hvertfall 150g av den :( Og mannen min er tynn som en strek. Han nyter mat og godteri, han hiver ikke innpå.
Det han spiser og drikker (han er pakistaner og drikker mye chai med H-melk) vil karakteriseres av nordmenn som veldig usunt, for han bruker mye fett, men han bruker også kun samalt mel til chapati (brød) og spiser masse linser og grønnsaker, og lager gryteretter fra bunn, med linser og rent kjøtt + grønnsaker.
Jeg har som mål ned 10kg til nyttår, og jeg var jo på god vei med 3kg ned til torsdag. Da ble jeg litt lei og gikk på en smell, var flink igjen fredag dag, men ikke kveld, i dag har jeg ikke spist noe særlig. Litt vanilje kesam med bær.. og noen nøtter.
Tør ikke veie meg fordi jeg ser jo at sprekker man er det opp 1-2kg med en gang igjen! Men i morgen begynner jeg igjen. Uten piller, kjører lavkarbo som jeg gjorde to siste ukene, og som jeg syns kroppen likte.
Får veie meg neste fredag og se hvordan det går.
Legen sa jeg burde ha gått ned 2kg til 4.des, og det tror jeg nok hvertfall jeg skal få gjort på lavkarbo. Trolig mer..
Ja, det er sant.
Men det går også veldig mye avfallsstoffer ut i melka som frigis når fettet forbrennes, for avfallstoffer lagres i fettvevet.
Men de er visst litt mer liberale på at mor kan slanke seg når man ammer, men helst ikke mer enn 1kg uka.
Takk for langt og fint svar!
Jeg kan ikke ta krom mens jeg ammer, for det går jo i melka...
Når jeg har greid i 2uker å følge egenkomponert lavkarbo og gått ned 3kg til og med, så føler jeg meg bedre, og søtsuget ble borte etter 2-3 dager!
Men når jeg sprekker merker jeg kroppen higer etter sukker, mat og alt mulig. Men kroppen har det ikke bra da!
Er det forresten noen som vet om jeg kan bli veldig dårlig med vondt i hue, føles som bomull i hue, svir i øynene og kjempe trøtt pga sprekk nå, eller kan det være influensa f.eks?
Begynte i går. Føles som jeg ikke våkner helt, og som sagt hue er helt rart...
Du kan godt ta kromtilskudd selv om du ammer! Er ikke farlig for barnet!
Spør gjerne på helsestasjonen om du er usikker!
Jeg ammet snuppa til hun var nesten 20 måneder. Da begynte det å bli litt snodig og hun brukte meg mest som smokk!
Måtte holde meg mer eller mindre unna henne i 4 dager før hun skjønte hintet!:lol:
Jeg gikk hverken opp eller ned mens jeg ammet, uansett hva jeg spiste. Dundret opp nesten 10kg på kort tid når jeg sluttet. Usunne matvaner var ikke like lette å vende som det var å få snuppa av puppen, gitt!:p
Masse lykke til! Dette klarer du med litt jobb og masse tålmodighet!:heia::heia::heia:
Det kan definitivt være pga sprekk ja! :ja:
Jeg har gått og hanglet hele uka, og lurt på om jeg brygget på noe, og vært varm og rar de siste dagene. I går kveld var det plutselig borte, sammen med at energikicket satte inn. Så det var rett og slett de siste restene fra en uke med mye feil mat uka før. :rolleyes:
Sett opp en liste over fordeler og bakdeler med et nytt kosthold. Så ser du hva som veier tyngst for deg, og evt hva du trenger for å motivere deg selv. Hent fram lista og revider med jevne mellomrom.
I andre uken med lavkarbo, så fikk jeg også hodepine, ble lysømfintlig og vondt i halsen. Litt rykninger, ubehag i armer og ben. Men har forstått at det er normalt når kroppen plutselig må venne seg til å ta energi fra fett, og ikke karbohydrater. Men det er borte nå. Begynte min 3. uke i går. Som du ser, så har jeg en god del kilo som skal bort også, og har bare gått ned 2 kg på 2 uker. Men jeg ser på disse ukene som en overgang til å lære og å bli kjent med kroppens behov i forhold til lavkarbomat. Det er ikke en slankekur, men en ny livsstil for at kroppen skal ha det bedre, og at jeg skal få overskudd i hverdagen. Bivirkningen blir at jeg går ned i vekt hehe.
Så håper at du klarer å se positive ting i hverdagen, og ikke fokuser på raske resultater. Resultatene kommer når du har det bra med deg selv. Og så er det vel greit å se at andre har gått ned maaange kilo her inne, og andre som har maaange som skal av. Man føler seg hjemme liksom :)
Ja, ha, mener du at det ikke er bra? WHO anbefaler amming i MINST 2 år og morsmelk som hovednæring i minumum 6 mndr og at den skal utgjøre en stor del av barnets kost frem til 1 år. Ikke snakk om ting du ikke har peil på.
Det er slike formeninger om amming som gjør at folk ikke tør å amme offentlig, fordi vi får kritiske blikk.
Og jeg hadde valgt amming og spist Fedon Lindberg mat og utsatt de pillene.. En god del merker også at de får mere melk når de spiser den slags mat og;)
Hilsen en mamma som har ammet i 3 1/2 år og pumpet i 7 mndr fordelt på unger og som er stolt av det.
Nå har jeg ikke lest gjennom hele tråden, så jeg vet ikke hva som har blitt sagt angående fett og Xenical. Ser at du er oppmerksom på at Xenical skiller ut en del av fettet, men jeg vil gjerne påpeke at denne utskillelsen er meget ekkel og ubehagelig. Xenical er ikke forenlig med noe som helst lavkarbo kosthold, ikke engang Fedon. For at du ikke skal måtte tilbringe hele dagen på ramma, være redd for å slippe en fjert, bruke timesvis på å vaske bort de oransje fettrandene i do, så kreves det faktisk et kosthold som er megetrestriktivt på fett.
Jeg gikk på Xenical i 2-3 måneder for ca 10 år siden, og vel gikk jeg ned relativt mye i vekt men for et liv ... Jeg levde omtrent bare på fiberrik med tomat, ovnsbakte kyllingfileter og grønnsaker. Det minse lille inntak av fett (i form av f.eks. litt kjøttdeig, eller at jeg stekte maten i litt for mye olje) gjorde at jeg fikk fettmage.
Jeg vil heller anbefale deg i å droppe Xenical og finne et lavkarbokosthold som er bra for deg. Jeg er overbevist om at du får like bra resultat med det, og ikke minst er det en mye mer behagelig måte å gå ned i vekt på.
Masse lykke til fremover! Ikke fokuser så mye på BMI og den endelig vekta du ønsker å oppnå, men sett deg små delmål. Da er det lettere å holde motivasjonen oppe :)
Ja, både WHO og Islam anbefalder 2år. Jeg fullammet til 6mnd, og han drikker mye enda. Tilsammen har jeg nå ammet 5år og snart 2mnd på 3barn. Kroppen merker jo det. Men jeg fortsetter å amme og prøver lavkarbo 1mnd tid. Går det ikke så går det ikke.
Hvordan syns du du har med energi på lavkarbo? Jeg syns jeg har lite energi..
Jeg var kjempesliten de første ukene, så ble jeg forkjøla også ble jeg bedre;)
Men jeg føler at jeg har mere energi på Fedon Lindberg enn på Skaldeman, men kan jo være fordi jeg spiser mere grønnsaker nå og ikke bare de grønne nesten uten næring;)
Jeg snakka med venninna mi som har gått ned en del på GR og hun syns nå jeg burde satse på noe med mer energi. Jeg merker jo jeg blir rar i hodet og svimmel, sliten egentlig og. Men jeg får prøve å holde ut et par uker så går det nok over.
Jeg skal sette meg litt inn i Lindberg, nå spiser jeg nok mer nesten som ketolyse (uten egentlig å ville det da).
Jeg hååper hun ikek mente GR da, for der får man jo definitivt ingen energi... ;)
Energien kommer, men det kan ta alt fra noen dager til en ukes tid. Kroppen skal gjøre en ganske kraftig omvending.
Se under Forum-Lavkarbofilosofier. Der finner du en egen for Lindberg, med masse bra info :ja:
Hun er jo ganske fornøyd med å ha gått ned en del på GR, det passer sikkert for noen! Hun sa dte fordi jeg har 3 barn og skole. Jeg håper det går over i løpet av noen dager, merket jo det sist jeg greide å holde meg i mer enn 2 dager til lavkarbo...
Du må nok bare prøve å sette deg inn i de forskjellige retningene, og finne ut av hvordan din nye livsstil skal være. En ny livsstil må til for å klare å gå ned i vekt, men man må også kunne "leve" med den nye livsstilen. Derfor det er viktig å endre stil mot det man tror kan klare, hvis ikke er det større sjanse for å kunne sprekke. Jeg har ikke prøvd annet enn ketolyse, men tror nok at alle retningene virker bare man følger den man velger seg. Så da er det viktig å finne den som passer akkurat for deg:)
Det er enkelte vaner og uvaner som må endres, og det er absolutt verst de første ukene. Når man klarer å endre vaner og uvaner, har man gjort den største jobben - resten går mer av seg selv;)
Jeg hadde ikke tatt de pillene - min mening er at det er bedre å klare seg uten slike virkemidler.
Prøv også å få til en trimtur om dagen - luftetur med mini? Da blir det liksom ikke trim :)
Uansett størrelse, så er søtsug et søtsug. Jeg var ikke helt i form, og fant ut at jeg måtte prøve å gjøre noe. Jeg klarte heldigvis å få motivasjon nok til å kvitte meg med drikking av tab (som jeg var helt avhengig av), jeg sluttet å røyke etter å ha røkt i ca 20 år, og jeg la helt om kostholdet. Det var hardt i begynnelsen, men etter å merke mer energi, og at flere og flere plager forsvant, samtidlig som kiloene forsvant, så var det absolutt verdt det! Jeg skal fortsette i lavkarboretning når jeg er ferdig på ketolyse, og nå vet jeg at jeg kan klare, bare jeg bestemmer meg for det. Det finnes lys i tunnellen!:)
opp med humøret jente:oskjønner godt din frustrasjon,selv går jeg på ketolyse kuren..å trives med det da...enn så lenge he he har mange kiloer som skal AV..ikke heng deg så mye opp i vekta men tenk heller at du skal finne din trivselsvekt,masse lykke til på veien :)
Takk :)
Jeg går egentlig nesten ikke ut mer, annet enn på skolen, og for å ta bussen for å hente ungene i bhg... Litt deprimert kanksje. Masse kaos i livet.
Masse ansvar på meg alene. Men jeg skal nok komme meg ovenpå igjen.
Hvordan lager jeg meg journal her inne?
Kanksje det gir meg mer motivasjon?
I morgen skal jeg begynne å ta bussen til bhg med guttene, og gå hjem.. det tar 25min effektiv gange. Da går jeg kanskje ikke rett i senga etter å ha levert de heller.
Ja, byrje med det, du merkar ganske snart at det ikkje er eit ork, men noko du gler deg til. Eg prøver å gå til jobb om morgonen, så lenge det funkar med toget (det har ein tendens til å vere forsinka, og då rekk eg ikkje alltid å gå.. Bur i annan by enn eg jobbar, så må ta tog til andre byen) så går eg, det er ein liten halvtime ein veg. Det kjennest veldig bra når det er gjort! Lykke til! :)
Ja, kjennes veldig bra etterpå :) Så jeg skal nok få det til i morgen!!! Og det skal bli en vane. Jeg gikk med de før, da var det ca 15min effektiv gange hver vei, og jeg både leverte og henta hver dag, dvs 1time gange daglig. Derfor vekta sto stille... med den gang jeg flyttet og vi fikk bil så gikk jeg plutselig opp, først 3kg, så 2 og så 3kg til... på 1år. Selvom jeg ammer og alt mulig. Hjelper ikke når jeg kun sitter foran pc'n heke dagen hjemme :(
Du har masse ansvar på deg alene, sier du - og jeg er ikke i tvil om at det er akkurat sånn du føler det. Kan jeg også tippe på at det er masse forventninger til at du skal gjøre sånn og sånn?
Jeg skal ikke stille deg noen retoriske spørsmål denne gangen - men heller be deg huske på en ting: Det er slett ikke sikkert andre mennesker har disse forventningene til deg som DU tror at de har. Hvis du er "snill pike" så tar du til deg ting DU TROR de andre synes at du burde, og så prøver du å gjøre absolutt alt selv. Du blir mer og mer stresset over alt du må gjøre, som du ikke har tid til, og til slutt så føler du kanskje at du ikke har kontroll over livet ditt.
Og snudd litt på hodet og satt på spissen vil jeg også spekulere i at problemet ditt er ikke at du er overvektig - du er overvektig på grunn av andre ting i livet ditt.
Jeg har ingen formell bakgrunn for å gi deg faglige, kvalifiserte råd, men jeg vet av egen erfaring at hvis "alt" er kaotisk så kan det være en utrolig lettelse i seg selv å snakke med problemene med noen som vet hva de holder på med. Det er INGEN skam i å be om hjelp! Du må uansett løse problemene dine selv, men det går så ufattelig mye lettere når noen peker ut en retning for deg. Jeg er ikke et sekund i tvil om at du har det i deg å få orden på livet ditt; men jeg tror noen må peke deg i riktig retning.
At du er her på forumet er et tegn på at du har lyst til å gjøre noe med hvordan du har det, og DET er jo helt supert! :)
Selv brukte jeg mange år med forferdelig dårlig samvittighet, selvpålagt stress og depresjoner på å innse at jeg ikke klarte å fikse alt selv.
Jeg håper ikke du oppfatter meg som frekk som skriver det her, og jeg vil understreke at alt er bra ment - og at jeg kun baserer meg på det du skriver og mine helt egne erfaringer!
:klem:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
