Stek kyllingkjøttdeig. Det blir bare bittesmåbiter, som ikke behøver å tygges nevneverdig. Krydre med hva du vil og la den event surre i fløte. Eller ha blomkålmos til.
Captain Obvious minner om at du kan få trukket visdomstennene og lappet hullet i tanna :) (Det koster deg sikkert 10 tusen dog, kan få mye suppe for de pengene...)
På den tyrkiske yoghurten er det en oppskrift på avokado/lime-smoothie og den er bare nyyyydelig.
Bytt ut sukker med splenda (eller annen kunstig søtning) og en del av vannet med fløte, mmmmm.
Du kan også ha oppi et egg for å få opp protein- og fettdelen.
Har lagd denne ofte og den er skikkelig mettende og god!!
Ja! Dette gjorde jeg også, men! Dersom du må operere ut en eller flere av visdomstennene (jeg måtte operere ut begge nede, men bare trekke de oppe, gjorde venstresida i første omgang på tannlegehøyskolen) Om du går til tannlegen og får det godkjent, så kan du også få en henvisning til kjeveortopedisk på nærmeste sykehus, Ullevål for min del. Da betaler du bare egenandel. 300 kr tror jeg at jeg måtte ut med for å operere ut en visdomstann, og så trakk de ut den andre i samma slengen. Om du går for lenge med hull i tenna blir det dyrere i lengden :(. Og visdomstenner som må trekkes har ofte en tendens til å ødelegge nærliggende tenner, så få gjort noe med det så fort som mulig!
Hilsen lykkelig visdomstannløs :D (Et pluss var også at såret grodde MYE raskere andre gangen, og det var etter lavkarbo).
Jepp! Fiksing av hull når det er lite og nytt, rundt tusenlappen. Fiksing av hull etter 10 år med tannleggeskrekk og totalavholdenhet =rotfylling og 12 000kr! :( Been there osv...
Signed. Jeg gikk ikke til tannlegen mellom 18 og 30 år, og måtte til slutt bite i gresset og kjøre full oppussing. Fire visdomstenner som kom og gikk lagde masse problemer, og de ødela tennene som var foran også. Pluss endel hull. Endte på rundt 14 tusen. I tillegg holder jeg på å bytte ut amalgamen, til en pris på rundt 20 tusen, sukk.
Skulle ønske jeg heller hadde brukt et par tusen i året underveis. Angrer også på at jeg ikke utnyttet gratis tannlege i militæret... Jaja, gjort er gjort - men nå er det iallefall fin standard på perleraden :)
Jeg ser av profilen din at du er 20 år. Og da får du hos offentlig tannklinikk 75 % rabatt på tannbehandling ut det året du fyller 20 . :)
P.S. De kan sikkert hjelpe deg med eventuell avbetaling hvis det er aktuelt.
Neida,det gjelder ut det året en fyller 20 år:)
Etter det jeg har hørt ang at gutter (og jenter )får gratis tannbehandling når de er i militæret, er at eventuell tannverk når de skal ut på oppdrag, gjør at de ikke yter max. Men om dette stemmer helt kan jeg ikke påstå med 100 % sikkerhet.
Ellers synes jeg at hele betalingsordningen vi har i Norge er temmelig urettferdig. Du snakker om å gjøre helseforskjell på de med god og dårlig økonomi her i landet. :mad:
Tviler på om de vil ha en 42- åring som knapt kan gå opp en trapp!:D
Men faktisk var planen min en gang å ta sykepleierutdannelsen i militæret! Alle mulighetene der lokket veldig!
Mange grunner til at det ikke ble slik, men det var det jeg i utgangspunktet hadde tenkt!
Sliter med utrolige merkelige pulserende lammelser i halsen, armene og ansikt- varer et sekund eller to, tre og inntreffer kun (og hver gang) jeg hører eller sier noe sykt morsomt eller blir veldig overrasket over noe. Det er aldeles j*vlig når det skjer og jeg har sølt mye kaffe hvis jeg er så uheldig å holde noe når det skjer. Legen sier det ikke er noe å bry seg om, men sosialt er det en katastrofe for meg da jeg unngår mange situasjoner. Har også en tendens til plutselig (5-10 min) å sovne (har blitt mye bedre på ketolyse!)
Men ja; i den forbindelse så kvitter jeg meg med mulige kilder for tungmetallforgifting (f.eks. fra amalgam som lekker kvikksølv).
Jeg aner ikke om det har noe å si, men det skader jo ikke å fjerne de gamle fyllingene. Kanskje unntatt for lønnskontoen hehe
Hører ikke på radioresepsjonen når jeg kjører bil lenger nei... :( Hvis det blir et problem leverer jeg inn førerkortet frivillig.
Vel, utredningen besto å i knekke en sånn trepinne i to, og dulte litt med den spisse enden i ansiktet. Tenkte på MS selv også, men det er veldig begrenset tid vi snakker om - så tviler på det er MS som vanligvis kommer og går over mye lengre tid.
Legen kommer aldri til å ta noen utredning som koster samfunnet penger før jeg har gått ned endel i vekt uansett. Han koblet det at jeg "plutselig" sovner til at jeg var for feit, og ville sende meg ut med grønn resept.
Har ikke prøvd akkupunktur, det eneste alternative jeg har vært borti er kinseologi/refleksolog, og hun mener det er rester av flått. (Noe som jo ikke engang kan testes ordentlig i Norge p.t)
Overfølsomhet for endorfiner finner jeg ikke noe om på nett? Har en veldig høy smerteterskel iallefall.
Takker for innspill, forresten, håper jeg ikke kupper tråden :)
Ikke hørt om det jeg heller, bare drodlet litt rundt de tidspunktene... Morsomt -> mye endorfiner -> Lammelser... :rolleyes: Burde nesten spurt om det skjer når du har sex også, men lar være :lol:
Men for høyt blodsukker over tid stemmer med både nummenhet og slapp/sovne da... Be om en glukosebelastning. Hvis legen ikke vil har du rett på en second opinion fra en annen lege. Sjekk opp om det finnes en lavkarbovennlig en i området.
Alene, eller sammen med andre? Nei, skjer ikke da. Det er mulig du er vant til et betraktelig mer morsomme akter enn meg, kanskje? :) (Aii der var lammelsen igjen og hamret på tastaturet).
Blodsukkeret mitt er mellom 5 og 6 som regel, har tjuvlånt min mor sin testdings og har tatt prøve når jeg merker jeg holder på å sovne.
Noen som vet om noen lavkarbo-vennlige leger i Kristiansand? Egentlig holder det med en som ikke er lavkarbo-fiendtlig... :P
Vel, no.wikipedia.org/wiki/Narkolepsi denne er så helt utrolig fulltreffer. Nå er jeg ikke fan av å selvdiagnosere, men dette skal jeg iallefall ta opp m legen, så fort som mulig. (Spesielt det med katapleksi er nøyaktig som jeg har det) Og selv om jeg ikke er fullt så søvning på jobb lenger så sovnet jeg senest i går i kontorstolen...
Jaja, vi får se åssen det går når jeg blir i bedre form, men dette fikk jeg første gang for leenge siden da jeg var en reke...
Oi, nå fikk jeg også meg en liten oppvåkner (passende ordvalg? :p). Jeg kunne sovne når som helst før, hadde vel ikke de der kataplektiske tingene, men eksen min mente, og det seriøst, at jeg måtte ha en hjerneskade, jeg sovna mens jeg så på teve, sittende, jeg sovna en gang sittende på en benk på taket på en ferje over Oslofjorden midt på lyse dagen, det skjedde ofte når vi så film eller var på kino, og faktisk en gang på restaruant, og titt og ofte på byen (vel, da var også alkohol involvert)! Fullstendig overveldende, som om kroppen tvang seg i søvn uten at jeg skulle ha noe å si.
Det førte faktisk til den del krangel, for jeg mente bare jeg var trøtt, fordi jeg sov så ujevnt, våkna nesten hver time etc.
Nå skjer det bare på kveldstid om lyset er dempa og jeg lener meg tilbake om jeg f.eks ser på film o.l, så dette ga seg med kostholdsendring.
Morsomt at du linka det, for det kan forklare en del for meg (og så får i tilfelle eksen sånn ca rett, ikke at han skal få gleden av å vite det :p)
Jeg tviler på legen min synes det, for jeg har fortalt nøyaktig det samme jeg skriver her og mer til - og han sier at jeg har høyt kolesterol og må slanke meg. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å bli tatt seriøst. Han har jo allerede sagt at lammelsene ikke er noe å bry seg om. Jeg vet jo ikke engang om han vet hva narkolepsi er for noe.
Beklager å ødelegge tråden med utluftingen min, men jeg er sint, frustrert og rådløs over å ha forklart dette for tre forskjellig leger hvorpå det eneste resultatet er "spis mindre og mosjoner mer". Jeg skal ikke diagnosere meg selv, på noen måte, men en mer 100% korrekt beskrivelse av hvordan jeg har det som på den wikipedia-linken tviler jeg på finnes. Ved siste legebesøk kunne jeg nesten like gjerne lest opp artikkelen som å forklare hvordan jeg har det! Den første legen har notert mulig hypokondri i journalen min, siden jeg maste og maste da jeg ikke ble noe bedre, og ba om utredning for MS/nevrologiske feil. Fikk beskjed om å slutte å lese på nett. Noe som er utrolig irriterende, siden den eneste grunnen til at jeg involverer meg er at jeg føler det eneste legen gjør er å spørre om jeg vil ha sykemelding eller ei. Jeg er absolutt ingen hypokonder (selv om jeg whiner endel her nå)
Jeg får ta en samtale med en privatpraktiserende spesialist for egen regning - så kanskje jeg kan få med meg noe informasjon til fastlegen som fører til en utredning.
Nå har det riktignok blitt litt bedre med søvnigheten på ketolyse, men katapleksi-symptomene er akkurat like ille.
Jeg skjønner deg veldig godt, Jvb! Jeg har selv slåss med legen min lenge (enn om han ellers er veldig ålreit) for å få de diagnosene jeg vet jeg har og dermed den medisinske hjelpen jeg vet jeg trenger. Først når jeg kom til Dr Willumsen i Drammen (hun er gynokolog, så det er ikke et tips altså ;)), så fikk jeg endelig forståelse, gehør og ikke minst klapp på skuldra for egeninnsatsen min.
Hva med å lage en tråd her på forumet hvor du ettespør råd fra andre medlemmer? Kanskje noen kan komme med noen tips om en behandler.
Jeg fikk sympati-tannpine bare av å lese denne tråden i går kveld, jeg :eek: Ingen gode råd, bare forskrekkelse over at det går an å gå rundt med vonde tenner uten å søke umiddelbar hjelp, økonomi eller ei... au, au.
Og jvb - Bytt fastlege! Virkelig. Det er meningsløst å ha en lege som ikke gir deg følelsen av å bli lyttet til eller tatt på alvor. Det skal mindre til enn dine symptomer for å få en henvisning til nevrologisk utredning. At overvekt er det eneste din nåværende fastlege ser taler ikke godt om vedkommende.
Jeg var selv gjennom ti år med sånn sta uvilje hos leger (Alltid enten "Kom deg ut og jogg en tur så blir alt bedre" eller "Her, antidepressiva!") før noen tok symptomatikken min på alvor og "så" nok av meg til å i alle fall konkludere at det slett ikke var angst det var snakk om. Da de i tillegg endelig satte meg på en sykkel for å teste hjertefunksjon og whatnot under aktivitet, var det ingen som fant på å foreslå at overvekten var noe annet enn konsekvens heller, definitivt ikke årsak. Så... ja: Bytt lege. Legen skal være der for deg, ikke gi deg dårlig samvittighet/skam/sinne for å oppsøke ham/henne.
(Oi, jeg ser du har vært gjennom tre leger allerede altså - men jeg holder fast ved oppfordringen min, jeg...)
Jeg vet alt om sneversynte leger, og det er en utrolig følelse når det faktisk dukker opp noen som snakker samme språk som en selv, eller i det minste forstår språket :rolleyes:
Er ikke torkil lege på sørlandet forresten? :confused:
Jo Torkil holder vel til i Arendal. Men det burde være mulig å kunne finne en lege i Kristiansand som faktisk hører på pasienten istedetfor bare å se på blodprøvene.
Sender inn spørsmål til lommelegen, så kan jeg jo se hva de svarer. Barexten på lommelegen er forresten også lege ved Fedon-klinikken i Arendal.
Jeg tror jeg lider av snill-gutt syndromet i tillegg, må bli flinkere til å kreve tror jeg :D
Det er jo helt naturlig å krympe litt når man sitter ovenfor noen som i egenskap av sin hvite frakk formidler beskjeden "Jeg vet mye mer om hvordan kroppen fungerer enn du gjør, jeg er en autoritet, og dersom vi er uenige vil min utdannelse og erfaring sammenlignet med din indikere at det er jeg som har rett, uansett hvor blind jeg er".
Men det er farlig å la noen andre diktere at du er frisk når du ikke er det. Her på forumet er det mye erfaring rundt det å ikke kunne "høre" kroppen sin angående sultfølelse, men det er ikke bare sulten man kan miste kontakt med om man nekter og ignorerer og anser som "normalt" over lengre tid... ikke en dommedagsprofeti altså, jeg mener bare å argumentere for å finne en lege som i det minste er anstendig nok til å høre på det du sier og forstå at det, om ikke annet, er såpass bekymringsverdig for deg at å få det undersøkt videre vil kunne være hjelpsomt.
Det hypokondri-begrepet ødelegger så mye for så mange! Hvorfor er det helt greit å "overreagere" på vegne av andre, men ikke seg selv? Det er jo ingen andre inni kroppen vår som kan si fra! :rolleyes:
Siden jeg allerde har herpet denne tråden, så kan jeg jo like gjerne poste linken til svaret fra mr Barexsten. (Legg merke til at jeg beskriver meg som bittelitt overvektig, det er ikke selvfornektelse, men tok ikke sjansen på å få "move more eat less" til svar igjen :))
Flott og riktig svar! Åh, jeg liker Barexstein, altså. Jeg leter nesten enbart etter hans svar når jeg søker etter ting på lommelegen. Bl.a var et utsagn fra han om at et platå midt i et stort vekttap var kjempebra, og jo lengre jo bedre (innen rimelighetens grenser), for da la man grunnlaget for å stabilisere vekta i framtida også. Med mitt to år lange platå var dette en stor lettelse å lese. Fine legen!
Til jvb:
ikke ha dårlig samvittighet for å "stjele" tråden min. Håper virkelig du finner en lege som hører på deg, og at du får de utredningene/diagnosene du skal ha.
Jeg måtte selv kjempe for å få utredning for bipolar, men når jeg fikk utredning tok det ikke lang tid før jeg fikk den diagnosen jeg selv hadde trodd i flere år at var riktig, og dermed også riktige medisiner:)
Jeg vet min far har en flink lege i Vennesla som hører på ham, og ikke BARE ber ham om å gå ned i vekt selvom han er/var overvektig (Han har nå gått ned ca. 15kg med ketolyse) så hvis det er aktuelt for deg kan du jo sende meg en pm:)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.