Han har slitt med det han kaller ”kattskjælven” i alle år, helt siden han var veldig ung og tynn som en flis. Legene den gangen sa at han hadde det motsatte av diabetes, at han produserte for mye insulin. Moren hans hadde diabetes, mener det var diabetes1.
Han har ved flere anledninger de senere årene (også nå i år) tatt blodprøver og målt bla. blodsukkeret. Hver eneste gang får han beskjed om at alt er normalt, og slår seg til ro med det. Han er 186 høy og veier nesten 115 kg i dag.
Nå har vi gått på ketolyse i nesten 5 uker og han har bare gått ned 2 kg. Vekten står dønn fast!:eek:
Det som er positivt er at han på disse ukene ikke har hatt et eneste tilfelle av ”kattskjælven”. Tidligere hadde han det flere ganger i uken.
Jeg har lest og lest, både her inne og andre steder på nettet, og jeg er overbevist om at han er insulinresistent. Jeg har forstått det slik at insuliresistens kan bremse en vektnedgang veldig.
Hva kan han gjøre? Han MÅ ned i vekt….
Ser at det finnes medisiner som kan være til hjelp, er det noe å satse på? Noen erfaringer?
Nå skal han til legen neste uke, men dersom det tas nye prøver nå vil vel de fortsatt være ”normale”, spesielt etter å ha gått på ketolyse i flere uker?
Hvis det er det han har, så betyr vel det bare at han må være ekstra tålmodig, at insulinresistensen må få tid til å reversere seg før resultatene kommer. :) Så bra at han opplever bedring av symptomene på dette kostholdet! Ikke mist motet!
Synes han skal be legen om å få tatt en skikkelig test av blodsukkernivået, ved å bruke en glukosebelastning. En ting er det nivået man har når man er fastende, resultatet etter å ha fått i seg glukose kan jo gi et "endelig svar", eller et hint om at også andre verdier enn "vanlig" blodsukker bør sjekkes ut. Burde være så enkelt at man ringer og avtaler det på forhånd, før man møter til legetimen. Har opplevd at enkelte lab'er må ha "litt tid" for å forberede testen, det er jo såååå mye arbeide (de blander pulver og vann..).
Tror da det, siden en glukosebelastning vil vise hvordan kroppen reagerer på f.eks sukker. Tar jo litt tid før man har "avvent" kroppen mht hvordan den reagerer, tenker jeg. Ellers hadde man vel ikke blitt dårlig etter en "sprekk", slik som mange blir, jeg inkludert, selv etter måneder på lavkarbo. Kroppen har lært et mønster/har et mønster, og det mønsteret tar det vel litt tid å endre på. Ikke noe jeg VET, men noe jeg tror, siden min egen erfaring antyder det, sterkt. :o Legen vet helt sikkert mere om dette, men tenker som så at om h*n hører på pasienten, så kan det være verdt et forsøk. Og det skal vel egentlig også testes ut, før man får f.eks Metformin..
Da har jeg snakket med hun på legekontoret, hun virket veldig uinteressert siden testene som ble tatt tidligere i år var HELT normale, også langtidssukkeret… de lå på 5,7 og 5,8…
Sier ikke meg så mye. Han må på sykehuset for å få tatt den testen og de kunne ikke henvise ham dit før legetimen neste uke.:(
Tok testen på et legekontor, jeg.. Mulig at det hadde "litt" å gjøre med at det på det stedet var 3t kjøring til sykehus, og at de hadde fått opplæring på dette? Sikkert greitt med opplæring i tilfelle folk "koller vippen" med flere desiliter sukkervann innabords.. Hehe.. Aner ikke. Men, ta det opp med legen, så blir det vel ordnings. Ellers er han jo symptomfri på lavkarbo, så da er det jo bare å fortsette med det.. ;) Brukte for ca tre år siden "Lindberg-mat" i et par måneder, og gikk ganske sakte ned i vekt, før jeg fikk Metformin og gikk ned raskere. Kanskje Lindberg kan være verdt et forsøk? Hvis blodprøver ikke gir de svarene man forventer, så kan man prøve seg frem, se hva kroppen trives best med. MÅ jo ikke være insulinresistens, kan være han er en sånn "rykk og napp" mann mht vekttap, eller at han kan tjene på å bytte retning på lavkarboen, ikke sikkert det er så store endringen som skal til.
Jeg hadde langtidsblodsukker på 6,1 da jeg ble sendt til sjekk... Men de så på endel andre verdier i tillegg. Det skal sies at jeg prøvde i ti år å få sjekket da... :rolleyes:
Jeg synes dette er grunn nok til å fortsette jeg da. Synes ikke mannen din det? Jeg husker Fedon sa på et foredrag en gang at det kunne ta tid med dem som var insulinressistente fordi det trengte å reverseres først. So hang in there!
Jeg husker ikke hvilke tester det er man må ta, men det skal kunne gå an å ta dem på legekontor mener jeg. Det hjelper jo ikke dere når dere ikke vet hva dere skal be om, men kanskje noen andre husker det?
Det er som du sier først, det motsatte av diabetes, og mange leger aner ikke noe om det!
Det går kort fortalt ut på at man får altfor mye insulin i systemet etter at man har spist og dermed får et stort fall i blosdsukkeret!
Dermed får man symptomer på lavt blodsukker!:eek:
Vi må jo bare fortsette en stund til, kan ikke stoppe nå...:)
Jeg er egentlig med på dette for hans skyld (har bare noen få kg å gå ned), men jeg har HELT sikkert godt av det, jeg også.
Det ser ut til at det tar tid for ham å venne seg av med alle karbene, han har vært nesten konstant kvalm, hatt en del hodepine og sovet dårlig nå i 4-5 uker. Han er rett og slett helt utafor….:_oppgitt:
Hmm….reaktiv hypoglykemi, ja det kan jo også være en mulighet?? Takker for linken! :) Skal lese den nøye og printe den ut, så kan han jo ta den med til legen neste uke..:)
vis det virker sånn,,, at han plutselig blir varm , skjelven og må ha noe søtt og spise der og da ,, jeg har hatt det sånn i mange år ,likedan min mor søster og sønn,, og vet om mange andre også som har det sånn
ingen lege jeg har spurt kunne svare meg på det,
min søster passer på og spise til faste tider ,hun har nå gått over til mer lik Lindberg kost ,,men ikke helt ,tynn som ei sill har ho vært bestandig ,, nå datt kjærringa ned ti kilo uten og slanke seg,,, så nå er ho enda tynnere en silla :D uretferdig , sukk
jeg har slanket meg ala G;R. mange ganger ,, og spist enda mindre kalorier ,men likevel økt i vekt,
så første gangen jeg begynte på eurodiett forsvant skjelvinga og vekten raste ned
men når jeg sluttet med ED hente det en skjelden gang at jeg fikk den skjelven
nå på ED igjen frisk som en fisk ,og kiloene raser ned
Så bra at det fungerer med kostomlegging for deg..:)
[color=#000000][/color]
Når han får det han kaller ”kattskjælven” bøtter han innpå melk med masse sukker eller honning, eller stikker innom en bensinstasjon og kjøper et marsipanbrød eller to. Ikke de siste ukene da. Men som sagt, så står vekten fullstendig på stedet hvil..:p
Han har jo ikke så mange av disse symptomene da. Skjønner at ikke alle trenger å få alle disse symptomene, men han har jo bare et par av dem, uro i kroppen med litt sånn geléfølelse innvendig, at han går tom rett og slett. Og det eneste som tilsynelatende hjelper fort er sukker i en eller annen form.
Men kramper, angst, selvmordstanker, hjertebank, depresjon, gråtetokter, forvirring, forstoppelse etc. har han ikke når han får dette…;)
Jeg brukte Metformin i ett års tid, med godt resultat. Spiste jo "skikkelig" også, da (Lindberg-filosofi), vet faktisk ikke om kanskje begge ting bidro.. :o
Edit; Tror det er mulig å kontakte private helsetjenester for å få foretatt en slik test. MÅ jo ikke være fastlegen? Mulig Lindberg-klinikken kan foreta den, evt andre klinikker med samme/lignende filosofi..
Jeg går på metformin nå, men den fikk jeg først etter jeg hadde gått på lavkarbo i flere år. Så maten hjelper nok mer enn medisinen :ja:
Jeg tok min hos Fürst laboratorier. Henvist fra lege, men jeg tror man kan ringe de og få tatt prøver på eget initiativ. SIkkert betale litt mer da, men.
Mannen min var hos legen på mandag, og han ba bla. spesifikt om å få en glykosebelastningstest med tanke på insulinresistens. Han hadde til og med ”huskelapp” med seg….:D
Legen sa at det var ikke noe problem, det var bare å komme innom fastende når som helst.
Men legesekretæren sa jo at den måtte tas på sykehuset, innvendte jeg…og tenkte ok, da er det vel greit da…:rolleyes:
[color=#000000][/color]
Han dro av gårde og tok diverse prøver i går morges, men det var jo kun blodprøver som ble tatt!:o
[color=#000000][/color]
Den ”masete kona” ringte sporenstreks til legekontoret, og fikk følgende svar, etter mye om og men:
”Så lenge langtidsblodsukkeret er innenfor normalen tas ikke den testen, for den må tas på sykehuset. En eventuell insulinresistens kan måles via en blodprøve, og en slik blodprøve ble tatt. Svaret kommer om en ukes tid, og så kan vi ta det derfra.”
Hallo…
Jeg satt her og var nesten borte av tannsmerter :hylgrine:, og sa bare ”Ok….vi får bare vente og se da”...
Men hva kan en forvente at en slik blodprøve vil vise, etter 6 uker på ketolyse? Nothing? Og da er vi like langt. Og vekten står fortsatt DØNN fast! :eek:
Referanseområdet for c- peptid er 370-1470, så 1052 er innenfor normalen!
Dette sier Fürst Medisinske Laboratorium om c- peptid: Referanseområde: 370 - 1470 pmol/L Tolkning: C-peptid har lengre halveringstid enn insulin så måling av C-peptid gir et godt uttrykk for sekresjonen av insulin fra pankreas. Konsentrasjonen varierer i takt med insulinkonsentrasjonen som igjen er en følge av glukosenivået i blodet. Analysen påvirkes ikke av eventuelt nærvær av insulin-antistoffer. Høye verdier sees ved: Insulinom, insulinresistens, type 2 diabetes mellitus, hyperglykemi, nyresvikt, adipositas. Lave verdier sees ved: Injeksjon av insulin (selvpåført hypoglykemi).
Sitat:
” Når det gjelder normalverdier, så må vi først si litt om hva som ligger i dette begrepet. Det såkalte "referanseområdet" ("normalområdet") ligger offisielt i Norge på 0,22 - 1,4 nmol/l. Dette "normalområdet" er satt utfra en studie på hjertesyke, middelaldrende menn i Vestfold, hvor vi selvfølgelig kan forvente at mange av disse er både overvektige og insulinresistente. Øvre "normalområde" ble besluttet økt i Norge i 2002, fra 0,7 til 1,4 som øvre grense, på bakgrunn av studien ovenfor.
Det er altså fra 2002 blitt definert som normalt å ha forhøyde insulinnivåer, og det er det jo også, når vi vet at omtrent en tredjedel av befolkningen har det som kalles insulinresistens, i større eller mindre grad. Med insulinresistens menes det at insulinet "virker dårligere", kroppens celler har blitt "motstandsdyktige" mot insulinvirkningen, og dette resulterer i at kroppen må produsere mer og mer insulin, jo mer insulinresistent man blir. Altså en ond sirkel. "Normalområdet" som går opp til 1,4 nmol/l er altså definert ut fra målinger på middelaldrende personer med en gjennomsnittsalder på 55 år, hvor minst en tredjedel altså er insulinresistente.
Det vi kan slutte av det, er at verdiene som oppgies som "normale", ikke er det samme som ønskelige / optimale verdier. Det er nå altså blitt definert som "normalt" å ha en c-peptid på f.eks. 1,3, i den betydning at det er vanlig i befolkningen. Men det er langt fra ensbetydende med at dette er helsemessig ønskelig eller gunstig !
C-peptid stiger også med økende mengde kroppsfett, og synker med synkende mengde kroppsfett.
For å finne ut om man er insulinresistent (hvilket 80-90%; av overvektige er)(Mao. er det stor sjanse for at du er det) så må man også ha en rekke andre tallverdier og blodprøvesvar enn bare c-peptid.
Men ut fra praktiske hensyn, så kan man sette opp følgende tall for ønskelige c-peptid verdier:
Ideelt: 0,3-0,4 (hos friske, ikke insulinresistente, slanke personer)
Sannsynlig insulinresistens: verdier >; 0,7
Betydelig insulinresistens:>; 1,0
Når man har c-peptid over 1,0 så er man sannsynligvis så insulinresistent at det kan være fornuftig å forsøke medikamentell behandling med et preparat som heter metformin / Glucophage, i en periode.”
Så dersom blodverdiene til han jeg er gift med hadde blitt tolket FØR 2002 hadde han fått diagnosen betydelig insulinresistent, men siden de er tolket i 2009 er han det ikke.
Vi har nå gått på ketolyse i over to måneder, og han jeg er gift med har gått ned ca 3 kilo, fra 117,7 til 114,7, det har vært litt opp og ned underveis. Ikke større svingninger enn normalt på høykarbo hos ham på tilsvarende periode...:rolleyes:
Blir litt deppa av dette, jeg står omtrent på hodet for at dette skal fungere for ham, men det står bom stille…han er kvalm, og jeg er kvalm av hele greia! Sorry, men det er sånn jeg føler det akkurat nå..:eek:
Har skummet igjennom tråden, og det kan se ut som dere har vært innom de fleste mulighetene.
Jeg skal selvfølgelig ikke antyde noe som helst, men er du HELT sikker på at han kun spiser etter ketolysekuren? Selv om jeg i dag skulle ønske meg en bedre halvdel som gjør som deg, så vet jeg at jeg kunne svært gjerne ha lurt meg unna. Sjekker dere med ketostix?
Det var bare en tanke. Siden han unngår katteskjelven, så er han vel i ketose.
Uansett så er det riktig som de andre sier, at insulinresistens trenger tid (og ideelt sett litt styrketrening) for å minke.
Jeg har ikke noen fantastiske tips som kan løse dette, bare de samme gamle - nok vann og nok riktig mat og enkel mosjon. Og en dose tid :)
Vi har sjekket med ketostix hele veien, og mannen min var i ketose selv etter en planlagt sprekk en fredagskveld for 2 1/2 uke siden (jeg datt ut, men er kommet inn igjen). Tenkte kanskje at det kunne sette i gang en eller annen prosess…men neida, det gjorde det ikke, heller tvert imot. Han gikk opp 2 kilo, og sliter fortsatt med dem.
Jeg, som nå har en BMI på 23, har gått ned forholdsvis mye i forhold til ham (har gått ned 5 kilo på samme tid som han har gått ned rundt 3 kilo). Han synes jeg hiver innpå ”som en tømmerhogger”, i forhold til hva han klarer å trykke ned. Jeg spiser jo like mye, om ikke mer enn ham!! :eek:
Hans BMI er 32, 186 cm høy og 114 kg. Men han klarer rett og slett ikke å spise mer og er mye kvalm av alt fettet. Jeg har ikke vært kvalm i det hele tatt, jeg…
Og han da, som alltid har elsket fleskepølse og alt synlig fett på koteletter etc..jeg klarer ikke sånt…:p
En typisk dag for oss:
Frokost: 5-6 egg, som regel lager jeg eggerøre med fløte og gressløk, stekt i smør, masse smør (det som blir til overs blir spist til lunsj). Har i perioder laget eggerøren uten fløte for å se om meieriprodukter fungerer som ”stoppere”. Bacon, noen ganger steker jeg to pakker så det er noen igjen noen skiver til lunsj også. Vi handler mye i Sverige siden vi ikke bor så langt fra grensen, det er MYE å spare på det!
Baker lavkarbobrød med jevne mellomrom (Karins, mener jeg det er). Han tar to tynne skiver av det til frokost. Han har også forsøkt å kutte ut det, uten at det har hatt noe å si på vekten.
Jeg har alltid friske tomater, agurk etc på frokostbordet, og han er flink til å forsyne seg av det. 1-2 tomater for eksempel…
Én kopp te på hver av oss. Jeg bruker kunstig søtning, han ikke.
Middag:
Siden vi handler mye i Sverige, går det mye i kjøttdeig og kjøtt generelt. Alle slags kjøtt/kjøttdeiggryter med løk, chili, paprika, litt tomatpure, evt litt fløte, og det evinnelige tilbehøret: blomkål og brokkoli. Forsøker å variere dette litt da, med blomkålmos og sånn…
I dag hadde vi bakt laks med urter og meierismør, seterrømme, agurksalat (med olivenolje, litt eddik, bittelitt stevia og salt). Orket ikke tanken på blomkål og brokkoli, så det ble en tomat på hver av oss i tillegg.
Kveldsmat:
Han tar vanligvis en tynn lavkarboskive med meierismør og pultost (lukter VONDT, men 0 karber i pultosten! :eek:), sammen med en kopp kaffe med fløte til Dagsrevyen.
Han drikker MYE vann gjennom dagen, 3 til 3 ½ liter.
That’s it!
Huff, dette ble langt, men jeg vet ikke min arme råd. Lander hele tiden på at han må være insulinresistent, men å få kontakt med fastlegen i disse svineinfluensatider er jo nærmest fåfengt. Og jeg sier hele tiden til ham at her er det tålmodighet som gjelder, og at det aller beste er å klare det UTEN drahjelp fra medisiner (metformin f.eks).
Og ja, vi har hund. Hans oppgave er å gå tur én gang om dagen, han er borte rundt en time hver gang. Men på grunn av en dårlig hofte tror jeg det blir så som så med gåing, men tross alt, han gjør så godt han kan...:o
Det er endel som ikke tåler tomat. Jeg ser det er tomat i nesten alle måltidene i eksemplene... :o
Visstnok skal styrkeøvelser forbedre insulinfølsomheten i musklene, så det er kanskje en ide å forsøke å legge inn i tillegg til gåturen?
første gang jeg gikk på ketose for 2 år siden fikk jeg helt noia av fett etter jeg spiste noe dårlig bacon. Klarte ikke å spise noe særlig fett i det hele tatt etter det, selv om det ikke var bacon.
Hvis fett "svulmer" i munnen så skjønner jeg godt at han ikke klarer å spise noe særlig. I og med han synes du spiser som en hest (og da antar jeg han ikke mener MÅTEN du spiser på hehe) så er det gode odds for at han rett og slett spiser for lite og kroppen sparer så godt den kan.
Generelt så burde han jo spise ganske mye mer enn deg, men hvis han ikke har lyst på det han spiser så er det jammen ikke lett.
Er det noe spesielt han reagerer på som spesielt uspiselig, eller er det alt fett?
I og med at dere har spist endel tomater etc så har dere sikkert høyere toleransegrense for karbohydrater - så kanskje det kunne være en idé å droppe brokkolien en periode eller mikse inn litt erter, gulerøtter, aspargesbønner og eller noe annet med ikke så veldig mye karbohydrater i?
Det er så godt som null karbo i de fleste oster forresten, så det er mye annet enn pultost som er ok. Gräddost er min favoritt :)
Masse lykke til!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
