Jeg har alltid slanket meg. Jeg har lykkes med Grete Roede i den grad at jeg har gått ned de kilo jeg ønsker, men klarer ikke å holde meg der. Jeg har prøvd en gang og gå ned med ketolyse og det funker. Nå er i det siste tre måneder har jeg levd på lavkarbo-livsstil. Det går forsåvidt bra. Gikk ned tre kilo til å begynne med, men nå går det trådt!
Kan feilen være at jeg spiser for lite fett? Kjemisk fritt for Ris, Pasta, brød og poteter. Men jeg har broblemer med å bruke rømme, smør og fløte i maten.........
Noen som kan svare?
Skal du følge ketolyse må du nok komme over sperren, hvertfall i forhold til smør.
Hvis ikke finnes det jo lavkarbo-reninger som har magrere fokus, som Lindberg og South Beach.
Jeg skjonner godt hva du mener. Jeg har ogsaa gaatt ned det jeg vil ved aa telle kalorier, men klarer ikke holde meg der etterpaa.
Jeg klarer til en viss grad aa bruke romme, flote og smor - men jeg brekker meg naar fettet skilles ut i maten min. Saann sett er smor enklere, det klarer jeg aa faa ned naar jeg pakker det inn i paalegg.
Hos meg er det nok mye psykisk at jeg ikke har godt av slike matvarer. Jeg prover spise en avocado om dagen og prover bruke fete oster og kjott med fett paa.
Men - jeg har ogsaa bestilt South Beach-boken og vuderer skifte til den filosofien. Det er ogsaa lite karb, men mye mindre fett.
Vet du, jeg har det AKKURAT som deg. Mye av grunnen til at jeg har vansker med å bruke fett, er vel fordi man er opplært til at fett er farlig. Gammel vane er vond å vende, og når man aldri i sitt 30-årige liv har spist sæterrømme, kun lettrømme, føles det helt helt feil å innføre det nå. Og attpåtil for å gå ned i vekt...
Jeg ser at jeg går ned mer om jeg spiser fett, men jeg sliter likevel med å faktisk skjønne at det går ann. Jeg blir litt kvalm av alt fettet også, sikker mest psykologisk, men det er også en barriere for meg.
Jeg kommer fortsatt ikke unna å være oppmerksom på hvor mange skiver ost jeg skjærer, etter mange år med GR-fokus.
Jeg tror det vanskeligste med dette er at man vet jo at man gaar ned paa Grete Roede ogsaa - det er aa holde seg der etterpaa som er vanskelig.
Jeg gaar ned en kilo i uken naar jeg trener daglig og spiser 1200 kalorier om dagen. Problemet kommer naar jeg er ferdig og er lei av aa vaere sulten konstant, da jeg legger paa meg - for jeg klarer meg ikke paa saa lite mat. Det er grunnen til at jeg prover meg paa lavkarbo - jeg vil holde meg nede i vekt. Men en stor del av meg vil heller telle kalorier... Det vet jeg jo at funker for aa gaa ned.
Man må rett og slett tenke på at man skifter fra karbo-forbrenning til fett-forbrenning.
Uten karbo, eller med veldig liten mengde karbo må kroppen hente energien sin fra fett, derfor er det viktig å tilføre kroppen nok fett for at kroppen skal få energi.
Det holder ikke med at kroppen kan hente energi fra lagret kroppsfett, det er ikke nok.
Dette forklarer jo også til en viss grad hvorfor man kan føle seg sliten, slapp, orkesløs, "treg i hodet", svimmel osv når man spiser for lite på lavkarbo.
Selvfølgelig behøver ikke dette være hele forklaringen, for samtidig trenger kroppen riktig mat, og riktige næringsstoffer.
Forestill dere en bil som skal gå uten bensin, eller en besinbil som får diesel på tanken....det funker ikke :-)
Problemet ligger vel også i at man skal skille mellom godt og dårlig fett...
Jeg har også problemer med å innta fett i store mengder, pga sperren i hodet:p, men jeg har, etter mye om og men, begynt å spise smør istede for margarin. Jeg liker ikke tine ekte meiersmør, men kviteseidsmør går an.
Problemet med smør er at har du det på benken så blir det jo bare smørje av det og har du det i kjøleskapet blir det hardt som...ehh ja...smør;)
Jeg har også akseptert fløte i kosten, men bare bittelitt i slengen. Bruker kanskje en pakke fløte i uken, og da har jeg hatt i eggene mine, eller spist som nødkvelds for å komme opp i ett akseptabelt nivå av energi.
Det går seg til, det har jo bare tatt ett halvt år:p
Vet man? Jeg går ikke ned på grete roede, libra og andre "karbokurer". Nesten ikke gram engang :nei:
Men når det gjelder fett og lavkarbo. Det er jo et valg, det er helt frivillig. Og velger dere den måten må dere øke på fettet på de fleste retningene. Klarer/vil man ikke det, så er ikke det rett kur. På samme måte som man må kutte fettet på Roede o.l. Man må "ofre" noe på alle kurer, selv om de fleste ikke syns det å spise litt fetere et er offer :D
Og der er jo ikke snakk om at dere skal pøse på, det skal være passe mengde fett. Og den må ikke komme fra fløte, det finnes mange andre fettkilder.
Jeg har smør i kjøleskapet og bruker ostehøvelen på det:ja: det funker bra det:)
Jeg gikk ned første gangen...da jeg hadde gått opp igjen alle mine den gangen 30 kg...endte jeg med å stå stille på samme vekt i over et år...enda jeg fulgte filosofien( noe jeg hadde koll på etter å sverge til GR i 13 år)
Enig...og hvis man spiser til man blir uvel, har man kanskje spist nok på det måltidet? Man skal ikke spise seg proppmett...noe man fint klarer med mye karbo i kosten...da orker manb mer mat uten å bli uvel og man blir fortere sulten...derfor er man også alltid sulten på GR...:cool:
Jeg har smør i kjøleskapet og bruker ostehøvelen på det:ja: det funker bra det:)
Jeg gikke ned første gangen...da jeg hadde gått opp alle mine den gange 30 kg igjen...endte jeg med å stå syille på samme vekt i over et år...enda jeg fulgte filosofien( noe jeg hadde koll på etter å sverge til GR i 13 år)
Enig...og hvis man spiser til man blir uvel, har man kanskje spist nok på det måltidet? Man skal ikke spise seg proppmett...noe man fint klarer med mye karbo i kosten...da orker man mer mat uten å bli uvel og man blir fortere sulten...derfor er man også alltid sulten på GR...:cool:
Det handler ikke om at jeg spiser meg så stappmett på fett at jeg blir kvalm altså, da har dere misforstått litt.
Jeg mener bare at jeg blir litt uvel av å bruke så mye fett i maten, fordi det blir så mektig. Hovedgrunnen til dette er nok psykologisk; det er en stor omveltning for meg at fett nå er "tillatt" i kosten, da jeg har holdt meg til magre produkter og små mengder fett i alle år.
Men jeg går ned i vekt og jeg har det fantastisk bra. Som kroniker er jeg bedre form enn på lenge, så jeg er ikke i tvil om at dette funker. Det er bare ikke alltid like lett å få med hodet på forandringen...
Er ikke så sikkert at det bare er psykisk!
Når kroppen har fått lite fett i mange år, kan den trenge ganske lang tid på å venne seg til det igjen!:eek:
Øk fettmengden nesten mikroskopisk fra dag til dag samtidig som du prøver å vende tankegangen, så skal du se du ikke blir kvalm etter hvert!:D
Jeg tilhorer nok dem som ikke er insulinresistente (legen testet iallefall for diabetes i fjor og den var supernegativ, uten at jeg husker tallet). Derfor er det vanskelig aa skulle vri hodet vekk fra det jeg vet funker. MEN - og det er jo derfor jeg prover dette - kroppen min og humoret mitt foles bedre paa lavkarbo. Men naar jeg ikke gaar ned heller, saa tenker jeg jo automatisk at det er for mye fett - og da blir jeg enda mer "mentalkvalm" av aa spise fett.
Jeg skal gi ketosen et par uker til, fordi jeg ser det funker for mange og da er det rart jeg skal vaere den eneste som ikke gaar ned. Men trolig blir det skifte til South Beach - for naa begynner det aa bli saann at jeg heller gaar sulten enn aa orke spise fett, og da funker det iallefall ikke.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
