Har lest flere tråder her inne om det samme: folk som går på en sprekk. Og jeg lurer på hvorfor? Nå er jeg riktignok ganske fersk i gamet, med mine tre uker på ketolyse, men hittil har jeg ikke følt for å spise noe som helst "sprekkeverdig".
Null søtsug, null "fysen på no godt".
Så når søtsuget ikke er der, så ville det vært en meget meget bevisst handling om jeg dyttet i meg noe jeg ikke skal! Jeg sitter her og vurderer om jeg skal ta en liten ketolysepause i jula for å kunne snuse på en halv pepperkake eller noe, men det kunne ikke falle meg inn å sette tenna i en sjokolade nå.
hmm...ja.. det kan du spørre om.. jeg har gått i 2 uker nå.. og e ikke sulten eller har noe søtbehov..
Håper det varer :D
det jeg har litt lyst på... e chips... så lurer på om det e en type jeg kan spise til litt kos en lørdags kveld..
Hvor lenge har du tenkt å gå på kuren... ? stoppet vekten din litt og? min stoppet etter 11 dager.. da hadde jeg tatt av en del! Så har beg å måle cm :)
Godt, og for meg snart høyaktuelt spørsmål, siden jeg begynner på ketolyse om noen dager :)
Jeg tror det kan være mange ting:
Hvis det skjer noe som skaper psykisk stress så vil de som er vant til å håndtere problemer med (over)spising fra før av være mer tilbøyelige til å hive seg over sjokoladen.
Man føler at "man går glipp av noe" når alle de andre velter seg i karbo-mat/godteri - og selv om all fornuft tilsier at man ikke gjør det så kan den følelsen sitte lenge i. Jeg tror også at mange har pleid å belønne seg selv med søtsaker (ref. kosepoengene på Grete Flode). Nå er denne muligheten for belønning borte - og følelsen av å ha mistet noe verdifullt er der og tynger en ned. Belønningen er selvsagt bedre helse, men det kan jo ikke puttes i munnen.
Og følelsen av savn blir gjerne godt fyrt opp under av de rundt deg som synes sååå skrekkelig synd på deg fordi du ikke kan spise kake/godis/brød/poteter etc. Interessant at om man sier man er allergisk mot ett eller annet så forstår alle det, men hvis du sier at brød ikke er bra - ja, da er du klar for innleggelse.
Søtstoffer. Man opprettholder suget ved å spise ting med søtstoffer i - aspartam, xylitol, sucralose osv. Dette er sikkert individuelt, men jeg skal ligge unna alt av søtstoffer mens jeg er i ketose fordi jeg rett og slett ikke tar sjansen på å få i meg noe av det over. (Og aspartam har jeg ligget unna lenge uansett).
Sikkert like mange meninger som det er brukere på forumet om dette, blir gøy å følge denne tråden :)
Noen ganger er det vanskelig å spise såpass annerledes enn de andre gjør, feks i lunsjen på jobben, kanskje er man på fest og har fått i seg alkohol, og så står potetgullbollene der. Kanskje man er hos "bestemor" og hun serverer kun kake og blir fortørnet om man ikke vil smake engang.. Mange muligheter til å sprekke..
Det er mange grunner til at man er overvektig, og det er mange forskjellige personligheter og mennesker med veldig ulike sosiale relasjoner. Dersom man har til vane å spise bort følelser, så er det lett for å gå på en sprekk når man opplever noe som frembringer de følelsene en helst ville spist bort. Så helt idéelt sett, så skulle disse personene helst gått til terapi ved siden av diett for å lære å håndtere og bearbeide og forholde seg til følelsene sine.
Noen spiser fordi de kjeder seg og det er gammel vane, og om man da kjeder seg og "har det i systemet" så er det lett for å gjøre det uten å tenke, - som på autopilot. Noen mennesker har vansker for å stille opp for seg selv og sette grenser i forhold til andre mennesker og klarer ikke si nei når de er sammen med andre (det er mye pizza, chips, kaker, vafler osv. i sosiale settinger).
Noen har familie og venner som ikke er så forståelsesfulle og synes det er vanskelig å ikke spise det resten spiser pga press. Noen synes det "blir for fanatisk" å følge kuren/planen til punkt og prikke og tar litt lett på det å sprekke, men synes det er kjipt etterpå når de begynner å tenke over konsekvensene eller ser konsekvensene. Osv. Det finnes veldig mange grunner. Men det beste av alt er jo når man ikke har slik ballast med seg i bagasjen, og bare kjenner at det fungerer fint og trives med det!
Jeg synes også dette er et veldig godt spørsmål. Jeg har hatt to sprekker på tre år, den ene gangen i fylla hos foreldrene mine hvor det ikke fantes NOE lavkarbovennlig i kjøleskapet, og det eneste som var i nærheten var en smørgåstårta dynka i rømme og majones og reker. Jeg spiste et stykke i ren ulvehunger.
Andre gangen spiste jeg en hel liten bøtte med Haegen dasz, rett og slett fordi jeg var laaaaangt nede i en dårlig mentalsuppe. Men sprekk ... Jeg bestemte meg for at nå skal jeg f**n meg ha en bøtte god is. Det smakte sånn passe bra, men jeg tror jeg bare heller ville ha vondt i magen enn i sjela, eller noe sånt :rolleyes:.
Det kunne aldri ha falt meg inn å sprekke sånn til hverdags, det er faktisk bare ikke verdt det.
Men jeg har trøstespist ost og nøtter, det må jeg innrømme. Nå trøstehekler jeg.
I dag har jeg spist vafler, boller og pizza. Hvorfor? Fordi jeg hadde så UTROLIG lyst på, at jeg rett og slett bare gjorde det. Fordi det var hyggelig å spise det samme som venninnen min da vi var på cafe. Fordi det rett og slett var DEILIG å slippe å pakke lunsj, og heller raske med seg en pose boller. Fordi jeg kom hjem fra jobb kl 21, kjempesliten, og bare hadde lyst at gubben skulle ha grandisen klar til meg. I tillegg er jeg nå så nærme målet mitt at jeg ikke er like sterkt motivert lenger. Dette var mine grunner i dag. Gode eller dårlige, men det var mine grunner ;) (siden dere spurte)(Ja, og i tillegg: fordi jeg hadde lyst å gi litt faen ;) )
Jeg sprekker ikke på søte ting. Jeg vil ha loff med brunost, pommes frites, pizza fra Pizzastua, bakt potet med skagenrøre, revete gulerøtter til fisken........
Ting jeg spiste sjelden før, men likevel savner sårt!
Har egentlig hatt få sprekker, men heller hatt perioder der jeg ikke har vært i ketose, så da har det ikke vært så nøye, liksom.
Tror vanen er det verste. Sitte foran tven med noe digg, forsyne seg av det som blir satt frem i selskap......
Jobber med å endre på det, men det tar tid, vet jeg!:rolleyes:
Det viktigste er å ikke la en sprekk psyke en ut, men bare fortsette som før og ta lærdom av det!:D
Noen har vel lyst på det man ikke kan ha :)
Husker når jeg spiste lavkalori, drømte jeg alltid om mat med masse fett.. (rømme, fløte osv). Når jeg spiste lavkarbo drømte jeg om pasta, ris og brød..
For meg er det å vite at jeg ikke kan få en bestemt type mat, nok til å få lyst på det. Det er noe med at det utilgjengelige frister...
Nå har jeg chips i skapet, fordi vennene mine spiser det når de er på besøk. Jeg har noen fryktelig søte sjokoladebarer fra Russel Stover (som jeg har skjønt jeg ikke skal stole på) også. Å vite at de er der i tilfelle jeg får lyst på dem, gjør det for meg mye lettere å holde fokus. Jeg vet at om jeg skulle måtte ha noe, så kan jeg få det. Dermed er det ikke lenger like utilgjengelig og frister ikke like mye. Rart kanskje, men sånn fungerer jeg.
Ja, jeg kjente at jeg ble litt provosert av hovedinnlegger, som kun har holdt på i få uker,:mad: så da MÅTTE jeg bare snakke litt fra levra, høhø. Men i dag er jeg tilbake på lavkarbo, og det er jo ikke noe problem så lenge det ikke sklir helt ut! :D
Jeg har sluttet å røyke, men festrøyker. Det er fordi jeg veit at om jeg nekter meg sjøl det helt, så blir det det eneste jeg tenker på. Mens jeg sluttet tillatte jeg meg også å ta en (EN) røyk når jeg sleit som mest. Tanken på å aldri mer skulle røyke gjorde meg superstressa. Aldri mer er lang tid... :cool:
Sånn er det vel med lavkarbo også. At etter en stund, når humper i veien både matmessig og ellers i livet stresser oss, så er det ofte veldig langt fram til målet. Og en liten kake kan vel ikke gjøre så mye? Det jo bare å starte igjen i morra? :rolleyes:
Da jeg begynte med dette var jeg veldig engstelig for at jeg hele tiden skulle ha lyst på "forbudte" ting, sånn som det har vært på tidligere "dietter".
Enn så lenge syns jeg det går hoppenes bra, men jeg ville høre hva jeg egentlig kan forvente meg fremover.
At Matitt føler seg provosert beklager jeg. Jeg håper jeg kommer meg til et punkt hvor jeg føler at jeg kan unne meg en og annen vaffel, jeg og. Så lenge det er en bevisst handling, er jeg fornøyd. Jeg vil ikke være styrt av søtsuget lenger i hvert fall! Når det er en bevisst avgjørelse, som i at "Nå vil jeg unne meg dette her og nyte det" syns jeg igrunn ikke at det kan kalles en sprekk heller.
Takk for mange gode svar! :)
PS: er forresten veldig fornøyd, var på første overnatting hos slekt P. K. (på ketolyse), hvor det både var pottis og sjokkis på bordet, og det gikk veldig fint. Selv om de eneste sjokkisene som lå igjen i skålen var mine absolutt favorittsjokkiser.
har ikke hoildt på så lenge selv, men synes jo det er helt utrolig at man tross alt kan spise så mye godt, når man skal slanke seg også.
Så ostechips (mange oppskrifter på det her inne) er en veldig god erstatning for chips / potetgull for meg, og deilig kos på en fredagskveld.
I går hadde vi en liten feiring hjemme, og da lagde jeg oppsirools av mandarinost, med pisket krem med litt bringebær i og strødde litt valnøtter på. Fantastisk godt :p. Det hadde liksom vært noe annet hvis jeg ikke kunne spise noe av godsakene, og da trenger jeg heller ikke sjokeladen......så langt i alle fall.
Minstemann ville foresten spise oppsirollsene enn marsipankakestykket han fikk servert ;)
Ellers så er min største prøvelse så langt og ikke spise frukt. Og det kan nok bli noen utfordringer når jeg f.eks. skal være bortreist hos slekt i flere dager o.l. Men til daglig går det greit. Det er mere mannen som spise normalkost som sikler på "min" rømme og fløte ;)
Jeg savner spesiellt pasta. Ellers er det ikke mye jeg savner. Rent kjøtt av alle typer kjennes godt for kroppen. Ellers knaske på nøtter mellom måltider eller når man ikke vil lage til noe måltid. Lavkarbo er lik fysisk og psykisk stabilitet i mitt liv. Følelser er fint, men ikke om de overstyrer kroppens signaler :)
Mine små sprekker har vel for det meste vært av sosiale grunner.
Altså i selskap, på kafe med venninner etc. Jeg skal leve med dette i det lange løp, og da ønsker jeg ikke å være fanatiker. Det vet jeg at jeg aldri klarer å gjennomføre uansett.
Men det er helt greit synes jeg. Jeg hadde ikke klart å se på dette som en livsstil som skal vare for resten av livet, istedenfor en tidsbegrenset diett, dersom det ikke var rom for en liten sprekk en sjelden gang i blant. Dessuten blir jeg flinkere og flinkere til å være smart under sprekkene. Ta to vaffelhjerter i stedenfor to vaffelplater, forsyne meg med melonen istedenfor kakene på kakebordet, skyve poteten rundt på tallerknen og bare ta et tygg eller to av den istedenfor å spise hele. Osv.
Det handler om å føle seg normal tror jeg. For mat er så utrolig viktig i sosiale sammenhenger.
Jeg er på generell lavkarbo, ikke i ketose, og kaller det utskeielser :). Det er jo helst i sosiale lag det er mye enklere å velge noe de andre har satt frem enn jeg har hatt med meg. Potetsalat til koldtbord og spekemat må jeg liksom spise. Spiser mindre sånt enn tidligere og har kuttet ut loff og brød helt.
Har blitt en del feiringer de siste par ukene her, men jeg har ikke gått opp mer enn kanskje 0,4 kilo fra laveste vekt i løpet av de 6 ukene jeg har holdt på.
Tror jeg er litt avslappet siden jeg har satt påske som mål, og allerede hadde gått ned 4 av 9 kilo etter 4 uker. Regner med litt strengere regime igjen noen uker nå så jeg holder fokus på at jeg fremdeles skal ned og ikke vedlikeholde. Hadde jeg skullet ned 30-40 kilo ser jeg for meg at jeg ikke ville tillatt meg noen sånn utskeielser på en god stund ennå.
En ting som jeg stadig lurer på, er hvor store disse sprekkene er/kan være... Jeg har ikke holdt på med dette lenge jeg heller - og lærer stadig.
Skulle gjerne visst hvordan blodsukkeret mitt reagerte på ulike mengder av karbohydrater - og såklart avhengig av hvor raske de er...:) Kroppen skulle gjerne vist meg en graf:p og dessuten hvor mye fett den finner på å lagre da;)
Min definisjon av en sprekk når det gjelder ketolyse er å spise noe som gjør at man går ut av ketose. De eksemplene du nevner ville jeg heller se på som å opprettholde søtsuget (og øke sjansen for en sprekk) :)
Det er egentlig sjelden jeg tenker at NÅ vil jeg ha en sprekk. Fokuset på mat har endret seg drastisk etter at jeg begynte med lavkarbo, og mat har blitt noe jeg må ha for å holde maskineriet i gang - og ikke noe jeg skal belønne meg med eller kose meg med.
Men, jeg merker at hvis jeg går for lenge uten å spise - kommer suget etter karbohydratrik mat som bestilt. I ferien blåste jeg i lavkarbo i noen dager, og da var det litt tøft å gå tilbake til normal LCHF igjen. Jeg blir så forferdelig fysen og sulten av høykarbomat, og kroppen bare skriker etter mer. Det går heldigvis over etter et par dager og det er sånt som gjør at jeg ikke sprekker så ofte heller.
Tja si det. jeg har gått på dette i 2 mnd, og heldigvis ingen sprekker. jeg trodde jeg kom til å sprekke fort, siden jeg sliter med trøstespising når livet går meg imot, og livet har gått meg veldig imot det siste halvåret, men hver gang jeg har lyst å trøstespise tenker jeg at det er ikke verdt prisen.....så jeg har egentlig trøstespist hodekål.... jeg er helsikes sta og har bestemt meg at dette er min sjanse, ellers er operasjon neste, men det vil jeg ikke. vil være stolt over at jeg har klart det helt selv.
Huff jeg har sprukket mye i det siste jeg... særlig i helgene.
Det kan være i sosiale situasjoner i blant men mest er det når jeg synes synd på meg selv å vill "unne meg noe" - en skikkelig dårlig uvane må jeg si. Synes liksom jeg fortjener å kose meg når jeg enten har vært veldig flink en stund eller når jeg er deppa over no...
Det jeg ikke klarer å motstå er: nr.1 salte potetgull nr 2. salt lakris og 3. pizza... Hva kan man stille dette intense salt-suget med??
Synes ikke ostechips gjør samme nytten...
Er ikke det søte som er problemet hos meg men det salte.
Nå har jeg gått opp 2-3 kg og er ikke fornøyd asså...skal starte på ny med et litt strengere kosthold snart enn bare generell LCHF mat.
Ketolyse kanskje.
Jeg sprakk med vilje nå i helga med to store stykker sjokoladekake og to glass melk. Det smakte himmelsk og jeg nøt hver bit! Dagen etter var jeg ferdig med sprekken og da var det tilbake til ketolysekost - ikke noe problem egentlig - men jeg kjente jeg var litt mer sulten dagen derpå.
Jeg gjorde det med vilje da jeg har hatt stillstand i 5 uker og vil teste ut om en bitteliten pause vil sette fart på vekta igjen - nedover altså.
Tips til salt snacks: Baconsvor (den til venstre på bildet i linken) og (lettsaltede) peanøtter, evt. andre nøtter. Men ikke i ubegrensede mengder! :)
Når det gjelder ostechips, har du forsøkt å lage de av Kavli sin Jalapeno-ost? Den blir ganske sterk og god på smak, og veldig god i konsistensen. Noe helt annet enn vanlig norvegia... :)
Hvorfor?
Jeg sitter paa skolen og leser til midtsemester i morgen. Sov lenge idag, men holder likevel paa aa sovne over bokene - klarer ikke lese mer enn fire linjer uten aa glippe med oynene. Jeg er mett, jeg har spist som jeg bruker, men jeg er saa trott idag.
Jeg savner aa kunne ty til sukker for aa kickstarte konsentrasjonsevnen. Da jeg telte kalorier var jeg alltid flink til eksamensperioden kom, men sprakk som det holdt naar jeg trengte sukkerkick for aa lese. Jeg trives utrolig godt med det jevne blodsukkeret, men laereevnen min funker tydeligvis kun paa hoye glykoseverdier.
...tror jeg skal gaa aa kjope meg en iskaffe med splenda, det gir iallefall litt effekt.
Jeg -nser i -lle f-ll en sprekk som kompulsiv, som -t m-n nærmest føler seg overstyrt til h-ndlingen det er både å kjøpe og spise den ''ulovlige'' v-ren, -t m-n k-nskje mister kontrollen litt rett og slett, eller -t m-n ikke kl-rer å si nei. Ikke -t m-n gjør en veloverveid -vgjørelse om -t f.eks ''På dette bryllupet sk-l jeg b-re spise det som blir servert, og ikke tenke l-vk-rbo/sl-nking. Det er vel mer et innl-gt hvileskjær ;)
Det er i -lle f-ll min betr-ktning.
(Og så må jeg bekl-ge -t dette blir litt -mputert, d- jeg m-ngler et p-r t-ster på grunn -v et ublidt møte med en kopp k-ffe :()
Kjipt med manglende taster. Et tips er å kopiere den bokstaven som ikke fungerer fra en annens tekst (i ditt tilfelle a), og så lime den inn med ctrl+v hver gang du skal skrive en a. Men det er uansett fullt lesbart, jeg skjønte med en gang at - var a.
Men til poenget, jeg er helt enig i differansen mellom sprekk som noe ukontrollert og hvileskjær som gjennomtenkt "innvilget pause". :)
Hvis du har et vanlig tastatur kan du koble det fra pc'en og skylle det i varmt/lunket vann en stund. Funker på cola au. Eller legge i badekaret og riste litt på det av og til. Husk at tastatur ikke har godt av aromaterapi eller såpe :) La det tørke over natta.
Har funket for meg ved et par anledninger, men anbefaler bare å prøve dette hvis du uansett må kjøpe et nytt for det er ikke garantert å funke :)
Jeg har laptop, har begynt å lime inn a-ene mine. Heldigivs er det kun a, bokstaen som uttales ''ku'', anførselstegn som lett kan erstattes med to '-er, totallet og caps lock som mangler.
Noen mener jeg kan skru løs tastaturet fra lapperten og skylle det, men jeg vet ikke. Knappene går helt fint å trykke på, jeg tror de bare har ''mista kontakten'', liksom. Så vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Dell kom med et rivende godt tilbud til meg, enten bytter de tastaturet mitt for to og halvt tusen, eller så gjør jeg det på eget ansvar for åttehundre spenn. Haha, dårlige greier.
Så jeg lurer på å spore opp en sjappe som selger brukt, ettersom Dell-pc-er er såpass utbredt, så må det vel ligge en gammel Dell Inspiron 1501 et eller annet sted med et velfungerende tastatur ...
Du kan jo koble til et eksternt tastatur (trådløst eller vanlig med USB-kabel). Selvsagt litt knotete når du først har en laptop, men det er vel den billigste løsningen, vil jeg tro... :)
Eneste du kan gjøre feil er ikke å sette flatkabelen (nr 3 på bilde) ordentlig på plass, eller miste kaffe oppi mens du holder på - så du må bytte hovedkort også :)
Edit: du kan ta ut tastaturet og prøve varianten med vask i varmt vann før du bestiller nytt. (Men om det blir helt dødt må du jo vente en stund på Dell før du får nytt så kanskje ikke verdt å prøve)
Photo: Dell er flinke til å guide deg over telefon. Jeg har bytta grafikkort selv, uten å egentlig vite frem og tilbake på en PC.
Er forøvrig enig med deg angående sprekk. Det var vel derfor jeg lurte i utgangspunktet, fordi på meg virker det som om faren for noe sånt er veldig lav så lenge man følger denne kuren... Men ser jo at man kan komme inn i en ond spiral hvor man åpner for litt, og så gradvis mister taket.
Har hatt en del samtaler med familie og nære venner nå, som har problemer med å skjønne at jeg faktisk ikek har lyst på noe søtt, og at jeg ikke synes synd på meg selv hvis de koser seg med sjokolade foran meg.
For min egen del tror jeg godt planlagte "småpauser" må være løsningen. At jeg vet med meg selv at nå er det (feks) jul og da kan jeg spise den smultringen med god samvittighet, for over i morgen er det tilbake til gode vaner og ketomat. Må nevnes at dette enn så lenge er teoretisk :P
Men jeg merker nå at jeg trives bedre og bedre med lavkarbomaten, kroppen trives og jeg er en mer behagelig person å være rundt.
Takk takk! Jeg har uansett ikke råd til å kjøpe nytt keyboard, og jeg er også usikker på om det vil hjelpe, ettersom det ikke virker som det er noe feil med tastene, men at kontakten liksom ikke er der (eller no -i og med at tastene er helt fine å trykke ned).
Uansett, nå har jeg jo mulighet for å sjekke om det er noe annet feil, og eventuelt få vaska tastaturet, så tusen takk for linkene, jvb!
Dette opplever jeg særlig fra søstra mi. Vet ikke hva det er, men hun er en gedigen kose/trøstespiser, noe jeg i grunn aldri har vært i noen grad, og hun blir nesten ulykkelig over å ikke kunne servere meg noe som helst. Så nå har hun begynt å kjøpe inn mørk sjokolade når jeg er hos henne på kaffe, noe jeg synes er litt dumt, da jeg prøver å ligge unna alt med sukker i ettersom jeg fortsatt har litt å gå ned. Men tar et par ruter og lar resten ligge. Vi ser hverandre så sjeldent uansett.
Den der merker jeg at jeg gruer meg til neste gang vi besøker tante. Hun er av typen som gjerne baker to kaker fordi du kommer på besøk, og er ikke det bra nok for deg setter hun gjerne igang med en tredje... Stakkars tante, hun kommer til å få sjokk :D
Må også nevne et annet vennepar, som sist vi dukket opp på besøk disket opp med grønnsaksfat og oppskåren frukt, fordi vi hadde snakket om det evinnelige snop-maset bare man skulle ha noen på besøk. De ble litt lange i fleisen da vi ikke kunne spise frukten heller :P
Det er som regel sånn et tastatur med litt gris i seg oppfører seg. :) Du kan finne videoer som viser skritt for skritt hvordan man fjerner tastatur - www.youtube.com/watch?v=XabecfFe2XY - og om det fortsatt er litt skummelt er jeg nesten helt sikker på at du må ha en nerdevenn som har gjort dette før. :cool:
''Heldigvis'' har jeg ingen gjenlevende slektninger jeg ser særlig ofte, og de få gangene er det i tilfelle i selskap med min mor, som behørig har informert om min prediabetestilstand, og det er nok diabetikere i familien min til at ingen gjør særlig nummer ut av at jeg ikke rører kakefatet.
Og ingen av mine venner pleier å servere noe til kaffen, det er kanskje en generasjonsgreie og/eller at de fleste av mine venner er enten noe uetablerte eller temmelig casual, det er i grunn veldig greit. Da er det heller ingen som forventer det av meg.
Jeg skal se om jeg ikke får gjort det i kveld, og la det tørke til i morgen. Er så avhengig av pc-en :p.
Hva slags rengjøringsmiddel foreslås? :o
Ikkeno middel, bare skyll det godt - og det er viktig at det er ordentlig tørt når det settes på plass igjen, jeg pleier å la det ligge et par dager for å være helt sikker :) (pleier, ja... masse teite uhell med liten laptop og lekk vannflaske i veska :p)
Ok, takk for det!
Oi, et par dager, spørs om jeg klarer det, hehe. Men jeg kan kanskje legge den på badegulvet hvor det er varmefliser, og gå over den med hårføneren på lunk :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
