Chunky hadde et svært bra og svært forklarende innlegg i en tråd lengre nede om sammenhengen mellom ketose, fettforbrenning og matinntak.
Men - det får den gamle kaloritelleren i meg til å fort bli litt bekymret. Jeg spiser jo mye ost, smør og fett kjøtt. Jeg forstår ikke helt hva jeg skal spise ellers (ingen egg her), spiser jo salat til lunch og litt grønnsaker ellers også, men jeg kan ikke ha de store, mettende mengdene av grønt uten å få for mhye karb. Kalorimessig ligger jeg jo langt over det jeg skulle hatt for å gå ned (1200 kcal erfaringsmessig) og selv om jeg legger til det metabolske fortrinnet, så er jeg fortsatt noen mil foran. Dersom jeg likevel må ned på 1500 kcal om dagen, så vil jeg få mer mat og metthet ved å velge lavkalori fremfor lavkarbo.
Så hva kan jeg spise som gjør meg mett, er lavkarbo og samtidig har mindre kalorier?
Jeg har til tider spist helt rågalt mht på kalorier. Jeg har en øvre grense på 1800-2000 kcal, men lite karbs (30-40 gram kanskje, varierer fra dag til dag).
Jeg har ligget nede på 600 kcal på en dag! Og det uten å være sulten.
Bomkålgrateng f.eks. 3,4 gram karb og 64 kcal på 100 gram. Jeg kjøper de i ferdigposer og lager. Jeg får 4-5 måltider av det. Jeg har som regel noe annet til, eks. en skive laks eller 2 grillskiver etc i tillegg til mer grønt, og jeg blir stappmett - glemmer sogar min egen tommelfingerregel om spising hver tredje time.
Om jeg deler posen i 4, er altså hver posjon bomkålgrateng verdt ca 120 kcal og ca 6 gram karbo. Litt i meste laget for ketolysere egentlig. Så hiver jeg sammen en skive laks (ferdigfilet må vite - 125 gr). Den er ca 200 kcal. Og voila, jeg har ett ganske mettende måltid for meg verdt 320 kcal ca. Legger du til grønt må du nesten vite hvor mye karbs ca det er. Jeg pleier ikke bry meg så meget om det, tar det på gefÿlen litt. Noe grønnsaker har så liten næringsverdi at det er nesten ikke verdt å ta med de ekstra kaloriene for det er så lite, men man kan jo gjøre det bare for å vite.
Så er det jo noe fett i gratengen og godt fett i laksen. Så får man dekket litt fettbehov.
Kjøttdeig f.eks. En hel pakke på 400gram har ca 800 kcal. Ingen karbs. Jeg får to-tre måltider av den. Jeg kan jo f.eks steke den opp på morgenen og ha tacosalat, kjøttdeigrøre med løk og grønnsaker, kjøttdeig med blomkålmos osv. og fremdeles ha en god del kcal igjen av dagskvota mi. Syns du det er for mye kcal har man alltids svinekjøttdeig og kyllingkjøttdeig, og ja karbonadedeig (bannet jeg i kirka nå?), selv om de to førstnevnte er veldig uapetittelig når de er ferdigstekte.
Kylling skal jo liksom være alle slankeres beste mat. Jeg kan ikke fordra kylling, så jeg spiser det ikke selv, men det er kalorifattig når du spiser den uten skinn og metter godt pga høyt proteininnhold. Å spise bare denne er jo litt dumt da man burde ha en god fettkilde til den. Noen kyllingvinger eller kyllingklubber med litt dipp laget av litt rømme eller kesam går jo an. Man trenger jo ikke å bruke hele boksen.
Jeg så forresten Jamie Oliver lage sitronmarinert kylling med stekt asparges, aubergine, squash og avocado i noe slags gratengform. Jeg kan ikke tenke meg til at det smakte godt, for jeg er veldig kresen:p, men low kcal og low carb blir det jo.
Om noen er uenig i det jeg har sagt, så spiller det ingen rolle, det funker for meg :p
Jeg ligger på maks 20 karber for å være i ketolyse. Men jeg klarer ikke spise så lite som du. Eller, jeg klarer nok - men da er jeg ikke mett, og da kan jeg vel like gjerne sulte meg ned i vekt på lavkaloriprodukter?
Spørsmålet mitt er vel egentlig hvor strengt dette er. Dersom jeg likevel må telle kalorier høres det for meg ut som lite mat i 1500 kcal fet mat, mot mye mat i 1500 kcal lavkalorimat.
Fett metter bedre enn lavkalorimat. MEN; det tar litt tid før kroppen instiller seg på rett sult/mett frekvens.
Forøvrig er jeg enig i at det hørtes ut som lite mat :ja:
Takk for hyggelig tilbakemelding. Jeg tror jeg må presisere et par ting slik at inntrykket ikke er at lavkalori og lavkarbo er tilnærmet likeverdig. Det er ikke ett fett om man spiser et par hundre kalorier mindre på et høykarbokosthold, eller noe mer på et lavkarbokosthold. Det kanskje viktigste med lavkarbo er å sette kroppen i forbrenningsmodus fremfor lagringsmodus. Jeg har ikke funnet noen undersøkelser som viser at man kan legge på seg av betydning på lavkarbo. Men det er heller ikke gitt at man går jevnt og trutt ned i vekt for evig og alltid (av årsakene jeg nevnte i innlegget mitt).
Så hva ligger i forbrenningsmodus og lagringsmodus? At fettcellene åpnes eller lukkes er en bevisst forenkling fordi det gir et greit bilde av hva som skjer. En mer nøyaktig forklaring er at det er spesielt to forhold som regulerer fettlagring og -forbrenning:
Det første er at fett transporeres gjennom kroppen og lagres i cellene som triglyserider. Dette molekylet er for stort til å bevege seg inn og ut av kroppens celler. Triglyseridene må derfor brytes ned til frie fettsyrer som er små nok til å passere inn og ut gjennom celleveggene. Insulin øker denne prosessen i fettcellene, men reduserer den i musklene. Det vil si at fettet kommer inn i fettcellene og kan lagres, men ikke inn i musklene for forbrenning. Dette er hva vi kaller lagringsmodus.
Det andre er at for å kunne lagres, må fettsyrene konverteres tilbake til triglyserider. Til dette trengs det et glyserolmolekyl. Glyserolmolekylet oppstår når kroppen bruker glukose som energi, og hvor mye av fettsyrene som kan lagres er derfor avhengig av glukosenivået i blodet - det vil si hvor mye karbohydrater man spiser. På et lavkarbokosthold blir derfor mindre mengder frie fettsyrer lagret (sperret inne om du vil) i fettcellene som triglyserider.
Det neste jeg nevnte i innlegget var sultbehovet. Undersøkelser viser som sagt at sulten blir redusert når man inntar mindre karbohydrater. Det samme gjelder søtsuget. Dette er en komplisert prosess, men kort fortalt passer uttrykket "less is more" veldig bra på et lavkarbokosthold. Økt energiinntak fører til økt aktivitetsnivå ved at mer energi blir tilgjengelig (fremfor å lagres), mens redusert energiinntak reduserer aktivitetsnivået. Det siste kalles gjerne å gå i dvalemodus. Det er derfor ikke gitt at å sulte seg på lavkarbo gir den gevinsten man er ute etter.
Så alt henger sammen med alt. Det jeg forsøkte å si med innlegget mitt var at et kaloriunderskudd er det som primært fører til vektreduksjon. Det betyr ikke at et kalorioverskudd fører til økt vekt på et lavkarbokoshold - det gir bare mer overskudd og energi, og fører til et økt aktivitetsnivå. Men du går ikke nødvendigvis ned i vekt. Hvilket kalorinivå som gir overskudd eller underskudd er både indiduelt og endrer seg over tid etterhvert som mån går ned. Det var hovedpoenget mitt. Håper det ble litt klarere nå :)
P.S. Ikke glem helsefordelene ved lavkarbo. Dette burde være motivasjon nok til å ha lavkarbo som livsstil gjennom et langt og sunt liv.
Men vil ikke det, uten modifikasjoner, si at ettersom sulten reduseres med lavkarbokosthold, må man også øke fettandelen ikke bare for å forbrenne fett, men også for å holde seg på ett energiinntak tilpasset sin egen kropp og aktivitetsnivå? Altså litt lavere enn man trenger for å gå ned i vekt og akkurat det man trenger for å holde vekta? Jeg bare lurer...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
