Jeg har et spørsmål når det gjelder anbefalninger av lege. Som dere ser av min signatur har jeg en hel del ekstra kg, og dette vises naturligvis veldig godt. Det er ikke noe tvil om at det er en kraftig overvektig pasient som sitter i stolen på legekontoret, for å si det sånn.
Tidligere i sommer hadde jeg en vikar for fastlegen, og jeg tok opp vektreduksjon, i forbindelse med at jeg leste om lavkarbo, og da særlig ketolysekuren. Denne legen frarådet dette på det sterkeste, og mente jeg kom mye lengre - og sunnere ut på andre siden - med et "normalt" kosthold med fem om dagen, og regelmessig mosjon.
I dag kom min vanlige fastlege tilbake, og jeg var inne for en prat igjen (dog i forbindelse med noe annet). Jeg nevnte lavkarbo for henne også, og snakket da om ketolysekuren. Hun ble veldig positiv, og mente dette virkelig var det rett for meg. Hun hadde overhodet ingen betenkeligheter, og mente jeg gjorde noe virkelig bra for meg selv. Hun ville gjerne ha kontakt fremover for å høre hvordan det gikk, men ikke ut av bekymring for meg som pasient, men av egeninteresse som lege.
Hvorfor spriker anbefalningene så voldsomt? :confused:
Jeg føler dette er en stressfaktor. Jeg stoler fullstending på min vanlige fastlege, men syns det er ubehagelig at en annen lege (som jeg i og for seg ikke har noen grunn til å ikke stole på) er såpass negativ til lavkarbo. :confused:
Fastlegen min er både relativt ung og meget oppdatert. Han nærmest jublet da jeg sa at jeg hadde begynt på ketolyse!:heia:
Han syns det var kjempelurt og ville støtte meg så godt han kunne!
Heldigvis!:D
Enkelte leger er regelryttere og anbefaler etter statens retningslinjer nærmest som en ryggmargsrefleks.
Det er tydelig at denne vikaren ikke er særlig oppdatert, så hadde jeg vært deg hadde jeg hørt på fastlegen din. Ikke minst er det jo både oppmuntrende og viktig å ha en fastlege som støtter deg i noe såpass viktig!
Min fastlege anbefalte også ketolyse på det varmeste, iom at jeg er insulinresistent og ikke klarer å gå ned på "5 om dagen og mosjon". Så nå er det labvkarbo/ketolyse og mosjon, DET hjelper!
Jeg syns det er rart at de sa så vidt forskjellige ting. Jeg har ingen problemer med å støtte meg til fastlegen min, men jeg syns alikevel det var merkelig at han vikaren var helt anti. Trist for de som møter sånne leger og slår fra seg lavkarbo totalt da..
Hvis du søker litt rundt på nettet vil du finne at dette representerer sånn ca verden rundt oss :) Halvparten er med på det og syns det er en god ide, den andre halvparten er VELDIG i mot. Det er liksom ingen middelvei der... :rolleyes:
En ukjent legevikar som ikke kjenner DEG vil kvie seg for å komme med anbefalinger som kan oppfattes som litt utenom det vanlige. Leger ønsker også å føle seg trygge og holde seg på den "sikre" siden når de kommer med anbefalinger til relativt ukjente pasienter. Ikkeno rart i det.
Min lege er også hoppende glad over at eg går på ketolyse og vil ha meg inn for å sjekke hvordan det går, hun er ganske så ung så heldigvis åpen for sånne ting.
Og hun ser jo at det virker også ;)
Jeg tror det er de unge, gjerne nyutdannede, som er mer åpne for sånne ting. Det samme med f.eks. lavt stoffskifte.
Min lege syns det er litt vel ekstremt å kutte karbohydrater. Det var det han hadde å si om det for noen år siden. Men når jeg i ettertid har klaget over vekta, at å spise "normalt" og regelmessig samt trim, bare får meg til å gå opp, og jeg da har sagt at det er kun lavkarbo som får meg til å føle meg bedre og i alle fall stå stille, så har han heldigvis ikke sagt noe negativt på det.
Vel, det er meget stor forskjell på leger - noen gjør jobben sin, andre ikke.
Husker da jeg kom til en lege jeg hadde tidligere (jeg var i begynnelsen av 20årene, veide 125 kg, 168 cm høy) og fortalte for første gang til et annet menneske om at jeg hadde 'litt problemer med bulimi og overspising' og at jeg gjerne ville få kontroll over vekten min. Da så han på meg, med den forakten enkelte kan få når de ser en overvektig person, og fnøs at - Nei, dette var noe jeg måtte ordne selv, ettersom jeg selv hadde fått meg i en slik situasjon:eek:. For det var jo bare å spise mindre og trene mer. Idiot! :mad: Jeg er fremdeles litt bitter på ham - tilliten til legestanden blir ikke akkurat større etter noe sånt.
Min nåværende lege kjente ikke til lavkarbo da jeg begynte, men ble etterhvert meget interessert når hun så hvor godt det hjalp og slik som - hennes ord - jeg strålte på kur:).
Leger er (eller føler seg) ofte bundet av de offisielle anbefalingene. En lege jeg kjenner har selv gått på ketogen kost over tid, vet at det funker og er generelt svært positiv til denne type kosthold. Men hun sier at hun ikke kan anbefale det fritt til pasienter som ber om råd mot overvekt. Hun er imidlertid støttende om noen spør spesifikt om lavkarbo, da stiller det seg annerledes. Nå vet jeg ikke om alle tenker slik som henne, men jeg tror nok at når leger gir anbefalinger etter offisielle retningslinjer, så er det ikke alltid fordi de er utdaterte, ikke bryr seg eller bare er sta, det kan like gjerne være et utslag av av de er svært samvittighetsfulle.
Hæ? Samvittighetsfulle? Når de gir råd mot bedre vitende er det kun fordi de er feige! De tar ikke sjansen på å stikke hodet frem og forfekte noe som "the establishment" oppfatter som kontroversielt. Pyser!
Jeg tror det er mye av årsaken, og at det rokker ved den virkelighetsoppfatningen de har blitt innprenta. De er ikke åpne for at det kanskje ikke helt stemmer siden det "alltid har vært sånn" :rolleyes:
Det var temmelig krast. Jeg syns i alle fall ikke den beskrivelsen passer til hun jeg brukte som eksempel i forrige innlegg.
Det er veldig lett for den som står utenfor å synse om hva den og den burde gjort. Det stiller seg raskt annerledes når man selv har ansvar for andres menneskers helse og lykke.
Jeg ønsker ikke å si noe om leger generelt heller, jeg syns bare vi skal være åpne for at det ikke nødvendigvis er likegyldige og/eller dumme leger man møter på i slike situasjoner.
Jeg syns da ikke at ordet "feig" er så forferdelig krast. Hvis legen du referere til er en venninne av deg, er det klart at du kjenner flere sider ved henne enn denne ene som her diskuteres.
Jeg har ikke beskyldt leger som handler slik du beskrev for å være likegyldige og/eller dumme. Men feige, det er de!
Min fastlege var også veldig positiv når jeg fortalte at jeg skulle legge om til lavkarbokosthold ! :) Dette var i forhold til min fibromyalgi diagnose. Men har også maaange kilo for mye, så dette kostholdet er jo en vinn vinn situasjon :D
Er jo helt tydelig at fastlegenes anbefalinger spriker veldig. Det er deilig for oss som har en søttende lege bak oss. Og kanskje dere som ikke har det klarer å få legen til å åpne øynene litt for lavkarbo nå h*n ser hvor godt det funker for dere ;)
Min lege oppfordret meg til å kutte ut sukker og brødmat. Så det finnes noen der ute.
Nå er han ikke så overbegeistret for høyfett og ketogent kosthold, men veldig åpen for et kosthold med lav gi.
Grunnen til at jeg har havnet på dette forumet er at min fastlege som er i 50 årene anbefalte meg å legge om til lavkarbo mat.Så han er oppdatert. han spiser også lavkarbo mat selv å gått ned i vekt. Men d skal også sies at en bør finne en livstil som passer seg selv.;) noe funker til noen, mens d ikke funker til andre. noen spiser lite og ofte, noen lavkarbo.
jeg har i dag redusert inntak av karbohydrater, går ikke ned i vekt, men går heller ikke opp. han mener jeg nå har funnet en balanse. jeg ammer fortsatt, men veldig lite. etter amme slutt skal jeg også få reduktil får å kanskje få av noen kg også. jeg har brukt sommeren til å lære meg å leve med lavkarbo mat og synes det går bra. men har ikke klart å leve helt som ketolyse sier, da også en grunn til at jeg ikke går ned i vekt, men fikk en komentar på at jeg måtte ha tatt av mye å d har jeg jo ikke, så kankjehar jeg krumpet å bygget muskel masse:D har vært flink til å gå turer og svømme;)
Det er ene og alene mangel på kunnskap/interesse som får leger til å fraråde lavkarbo kosthold. Om de hadde satt seg inn i det er jeg overbevist om at de hadde "sett lyset" :)
[color=purple][/color]
Ernæringsdelen av legestudiet er allerede så liten og mangelfull at de egentlig like godt kunne latt være. (Dette har jeg fra flere leger uavhengig av hverandre). Vet at Torkil reiser (eller har reist) rundt og informert og holdt kurs for leger. Og de yngre legene er mer oppdatert. Min lege og et par utenlandske (forholdsvis unge) vikarer på samme kontor er også veldig positive og har kunnskap.
Ikke glem at lavkarbo ikke passer for absolutt alle.
Hvis ikke hadde det ikke vært hundrevis av spørsmål som " hjelp jeg går ikke ned" på dette og andre forum.
Dessuten er det mange som er tynne selv om de går på høykarbo.
Min fastlege har ingenting prinsppielt i mot lavkarbo, men er veldig skeptisk til høyfett. Jeg har rimelig dårlige kolestrolverdier, og han ble tydelig stressa ved tanken på massevis med fett.
Men, som han sa: det er verdt ett forsøk, vi får følge opp med jevnlige blodprøver.
Min bror jobber som fastlege, og har tidligere vært blant de som har anbefalt typisk fem om dagen,masse mosjon og lite fett. Rett og slett fordi han ikke visste bedre. Men da han så at jeg gikk ned 22 kilo på ketolyse, og fikk en generelt veldig mye bedre helse, satt han seg grundig inn i ketolyse/lavkarbo, og nå er det det eneste han anbefaler til sine overvektige pasienter, og med svært gode resultater!
Selv har jeg gått til privat trener en stund, og han satt opp en kostholdsplan til meg som bestod av: 100g cottage cheese til frokost, evt ett knekkebrød med magert pålegg. to knekkebrød med magert pålegg til lunch og fisk evt magert kjøtt med 100g ris eller en potet til middag. kveldsmat var forbudt,og jeg skulle ikke spise noe etter klokken 18.00. I tillegg måtte jeg gå tur på 3 kvarter før frokost, og trene minst 5 dager i uka. vel gikk jeg ned 2 kilo i vekt,men jeg gikk rundt og var kronisk SULTEN, svimmel,trøtt,vondt i hodet konstant osv...Mistet konsentrasjonsevnen på skolen, og hadde verdens korteste lunte ovenfor min sønn. Det sier seg vel selv at dette ikke gikk i lengden,og jeg sprakk omtrent daglig ved å spise sjokolade og annet godis, noe som igjen førte til at vekta gikk opp. Som alenemor er det ikke akkurat lett å skulle gå tur på 3 kvarter før frokost, og trene 5 kvelder i uka når jeg i tillegg er fulltidsstudent, men dette fatta bare ikke treneren min. Han sa at det var ene og alene min feil at jeg ikke gikk ned i vekt siden jeg ikke holdt meg tilkostholdsprogrammet hans,og ikke fikk trent så mye som han krevde.Så da tok jeg saken i egne hender og begynte med ketolyse, og raste rett og slett ned i vekt! Fortalte til treneren at jeg var begyntpå ketolyse, og han bare fnyste av meg og sa at vi trenger karbohydrater for å leve! og at jeg kom til å bli slapp og svimmel. Men hallo? Jeg var jo slapp og svimmel da jeg gikk på hans diett! Jeg har aldri vært så opplagt og frisk som etter at jeg begyntepå ketolyse! Så nei,man skal ikke alltid høre på hva "ekspertene" sier..
Jo det gjør det. Nå generaliserer jeg fælt, men "lavkarbo" er et så vidt begrep at jeg er helt skråsikker på at absolutt alle finner et ideelt kosthold innenfor de rammene.
De som ikke lykkes, eller rettere sagt vi, har bare ikke funnet vårt kosthold ennå. Ingen er like - og dersom vekttap er målet (for det er det jo ikke for alle lavkarbo'ere) gjelder det å finne sin toleranse. Prøve seg fra - noen kan spise mye av meierprodukter andre kan ikke spise noe ol.
Så jeg hevder også - lavkarbo er for alle!! Alle får bedre helse og de som ønsker det går også ned i vekt om man er villig til å følge prinsippene og prøve og feile litt:)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
