Jeg har som dere vet slanket meg mange kilo, og er nå fornøyd med mitt nye jeg.
Jeg spiser fremdeles mat med lite karbohydrater, har faste måltider og spiser lite utenom.
Målet mitt er å holde vekta fremover, uten å gå verken opp eller ned.
Føler meg fremdeles på "forskningsstadiet" når det gjelder hvilken mat, og hvilke mengder jeg kan spise uten at det legger seg på sidebena.
Nå er det jo snart jul og det kjevles og bakes rundt om i de fleste hjem.
Når man så kommer på besøk settes det frem mye godt og det forventes at man smaker på maten.
Ifjor kunne jeg med god samvittighet si nei takk, jeg var da halvveis i slankingen og hadde mange kilo igjen.
Det ble da vist stor forståelse for at jeg ikke ville ha noe, og jeg fikk mye ros for hvor standhaftig jeg var.
Nå er saken noe annerledes, jeg er slank, for ikke å si tynn og sier fremdeles nei takk.
Men da kommer det en regle om at jeg jammen må begynne å spise litt, at jeg har tatt av nok og er altfor streng med meg selv!
Kanskje det, men jeg har slitt med vekten i årevis og endelig nådd målet mitt.
Jeg har spist gode kaker i fleng i mine velstandsdager og vel så det.
Derfor ønsker jeg ikke å spise gode kaker for andres skyld.
Nå blir det slik at jeg kvier meg for å besøke andre rett og slett pga maten.
Noen synes det er ekkelt å sitte rundt bordet og spise mens jeg sitter med kaffekoppen min, men det gjør ikke noe at andre koser seg.
Jeg koser meg selvsagt innimellom jeg også, men da med mat som jeg synes er veldig god og har lyst på.
Dette var noen tanker fra meg i adventstiden, noen kjenner seg sikkert igjen.
Vet ikke om du er ute etter råd, jeg... men jeg har iallfall noen innspill :)
Hvis du ikke vet hva du skal si til folk som sier sånt.. så si som du sier her.. At du har slitt med vekten i årevis og endelig har nådd målet ditt. Også kan du evt. slenge på "så.. jeg spiser ikke slikt noe særlig lengre"
Har de sagt det? At de synes det er "ekkelt"? Isåfall.. så barnslig! Og om de synes det er så ekkelt at du ikke spiser kake (!!!) - så er det deres problem, og absolutt ikke ditt.. :)
Sånn, nå har jeg synset litt om innlegget ditt, enten du liker det eller ikke! :)
Jeg blir litt irritert når jeg hører hvor lite forståelsesfulle folk kan være, men det var vel ingen overraskelse egentlig. Jeg tror vel de fleste bare er ubetenksomme eller dumme - ikke slemme. Vel, noen kan til og med være misunnelige på deg. Det skal mye standhaftighet og hardt arbeid til for å gå ned så mange kilo.
Kanel! Du har vært utrolig flink og vær veldig stolt av resultatet ditt! Du kan jo benytte anledningen til å fortelle om hvor energisk, opplagt, sunn, sprek du har blitt! Og hvor godt det føles psykisk! Kaffen smaker meg bedre enn noensinne og det gjør meg ingen verdens ting at andre spiser kaker, kan du jo si! [color=#800080][/color] Og så kan du jo ta med noen kjempegode proteinbarer, Lindberg-bar eller hjemmelagde julekaker eller konfekt som du selv kan spise. Det blir kanskje mye baking og dyrt også, men du kunne ta med et lite olivenglass fylt med konfekt og så spise et par av dem selv sammen med kaffen. Da får folk kjenne hvor god sunn mat kan være! [color=#800080][/color] Ha en standhaftig og sterk jul, kanel! :klem: marianne
hvis du forklarer at du rett og slett ikke har lyst på kaker o.l. lenger, så kanskje de lar deg gjøre som du vil. tross alt! at du lar være å spise kake betyr ikke at du ikke får i deg nok mat!!!!!!!! det burda jo familien di forstå også! :)
Signerer de kloke ordene som er kommet over her. :)
(Marianne: Tilber dine kule på krigsstien svar! knegg )
I tillegg så er jo julen nøttenes tid... De fleste har skål med nøtter og mandariner fremme i julen,- du kan jo også si du gjerne tar en mandarin og noen nøtter..:)
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og er nesten lettet over å ha cøliaki nå...:p -aldri så galt at det ikke er godt for noe ikke sant? :D
En lur ting å gjøre dersom noen sier noe du synes er på kanten uten å være frekk selv er å be dem om å gjenta det de sa... SOmoftest hører de selv hva de sa og finner det for ubehagelig til å gjenta det.. og du vil ikke høre mer...:) Dersom de fortsetter så kan du svare noe genialt, men kan også bare spørre dem om de hører hva de sier... :)
...bare noen tanker fra meg... det er veldig kjedelig å få slike komentarer... men det går nok bedre enn vi frykter..:)
Jeg pleier å ta med en pose mandler, en 85% sjokoladeplate eller en pose nøtter.
Da er man hyggelig som har med seg noe - samtidig som en kan spise av det selv med god samvittighet!
Jeg skjønner begge sidene i denne saken, jeg.
Har en mor som reagerer negativt på at jeg ikke vil spise det samme som dem - og det gjør meg rasende at hun ikke støtter meg på veien til en sunnere kropp.
Samtidig er det sånn at å samles rundt litt mat er en viktig del av sosialt samvær - og det er vel ikke sånn at en mister sansen for denne gleden selv om en lever på lavkarbo?
Så jeg synes det er hyggelig å ta med litt - så koser vi oss alle med noe!
Det er nettopp dette som var mitt problem tidligere-man skulle stadig treffes, og kose oss med et eller annet.
Mange bekker små gjør litt av seg i det lange løp.
Og jeg koser meg med kaffen...
Det er litt vanskelig å få folk til å forstå at dette faktisk er en LIVSSTIL og ikke en midlertidig diett.
Jeg har fått mange spørsmål om jula: "Jammen du skal vel spise poteter og kaker i jula???" NEI... Når jeg har kommet så langt, har jeg ingen intensjoner om å ødelegge det fine grunnlaget jeg har lagt nå!! Dermed basta :)
Er ikke så lett å forklare til de som spør sånn og ikke skjønner at dette faktisk er noe jeg VIL!
Jeg skal hjem til mamma til jul og da jeg fortalte at jeg har blitt Atkinser, sa hun heldigvis bare: Så fint, men hva kan du spise, hva skal jeg kjøpe til deg, er det noe julegodt jeg kan lage til deg? Snille mammaen min :love: Som svar på det siste spørsmålet, sendte jeg henne noen oppskrifter jeg har funnet her inne :D
Jeg tror at folk får et dypt stikk i sin egen ( dårlige)samvittighet og føler seg dømt over sine dårlige kostholdsvaner når vi takker nei til den maten de spiser. Så de blir rett og slett fornærmet (har ingenting med dummhet/slemmhet å gjøre , bare en naturlig reaksjon på noe som de oppfatter som et angrep på deres livsstil) og ønsker at vi skal spise som dem.
I kanel sin situasjon ville jeg sakt noe slikt som dette: ( vet jo ïkke om det stemmer for kanel).
"Jeg har vært overvektig lenge og er redd for å legge på meg igjen hvis jeg begynerer å skeie ut med kaker og slikt som jeg førte til at jeg ble overvektig ".
Dette for å gjøre folk oppmerksom på at du overhodet ikke angriper dem, men er engstelig for din egen reaksjon på få i deg feil mat.
:ja: Jeg er helt enig med Begod. Det er jo litt rart at noen syns at maten/kaka smaker bedre om du spiser den også :p
Hos mor & stefar (som selv går på Lindberg) får jeg høre at jeg er "fanatisk" fordi jeg sier neitakk til vafler med rømme og fruktose syltetøy, - eller eplekake med krem (IKKE med fruktose). Vel, det er helst stefar da. Mor skjønner og strever litt sjøl stakkar -, fordi han "ikke er så nøye" men tar av likevel !! Når han byr på kake sier jeg, med svæææææære øyer :eek: "Jeg ???? Kake ????? Nei æ'rru gæær'n eller ?? Fanatiskere spiser ikke kake vel ???" :eek: Først ble han sur, - men nå flirer han bare. (merkelig nok slutter han ikke å by meg.....)
Hos venner er det som regel jeg som har med mat... til alle ( :rodme: ). Jeg er vennekretsens offisielle kokke !! Og da blir det lavkarbo da !
Hos sønn lager HAN maten, og han vet hva mamma spiser, - men glemmer det av og til :p Jeg har som regel med dessert/kake selv....
Så var det svigers da...... Hun spør alltid "Når skal du begynne å spise normalt igjen da,, du har tatt av nok nå ??" Men som regel er det mat jeg kan spise der. har gitt henne beskjed om at hun ikke behøver gjøre noe spesielt for meg, - og det følger hun. Noen ganger er jeg heldig og kan spise alt, - andre ganger (som den minneverdige 17. mai med gravet laks (sukker) og fløtestuede poteter) er jeg ikke fullt så heldig. Det rare er at hun gjør alt hun kan for å finne passende mat når barnebarna (to niesene våre som også går på Atkins av og til) kommer på besøk..... men det, sier hun, er fordi de trenger det ! Jaja. Svigerinne (mor til niesene) passer alltid på at det er ting jeg kan spise. Til og med egen skål med pastasalat uten pasta og egen natreen søtet sukkerfri dessert og kake har hun laget til meg (blei helt rørt jeg).
Ingen maser på meg om maten mer. Og jeg lager uansett ikke noe nummer av det. Kanskje de ikke maser fordi de SER at jeg ser/føler meg 10 år yngre enn jeg var for et par år siden. Fordi huden min er milevis bedre og de ekstra kiloene er vekke ?? Vet ikke jeg ... Eller kanskje de bare er vatnt til det ?? Det er ikke noe tema lenger liksom.
Men på jobb, der er det stadig tema. Kommentarer som "men du kan da bare ta et lite stykkkake" går igjen HVER GANG det er kakeservering... og det er flere ganger i uka !! I dag skal en av de ansatte lage pastasalat til alle. Jeg ga beskjed i går om at hun ikke behøvde regne med meg, - siden jeg ikke spiser pasta... "Åjoda, i morgen kan du vel spise litt pasta!! - det er vel ikke sååå nøye. Eeeeen gang er vel ikke farlig". Jeg svarte bare høflig at nei, det er det jo kanskje ikke, takket for tilbudet og sa at jeg syns det var et flott tiltak, - men neitakk. Hun gikk hoderystende videre ! :p Men det er jo
hennes problem og ikke mitt da ! Fortalte det til sambo da jeg kom hjem, og han sa (sikert som sant er) at jeg ikke kan vente at alle skal skjønne hvorfor og hvordan jeg spiser. Jeg tør nesten ikke si at jeg blir sjuk av pasta, - men det blir jeg jo !! I ferien da jeg prøvde med på en pastamiddag var jkeg kvalm og uvell i flere dager etterpå !
Og hva er konkludsjonen min da ?? Samme som Begod, + at vi altså ikke kan vente at folk skjønner hva vi har gått igjennom/går igjennom for å nå målet vårt. At det å si neitakk (og gjøre andre litt forlegne) er en del av pakka ! Det blir en vane det også...
GOD JUL !! :D
Da jeg og min kjære satt på toget, på tur til Bergen fredag. Fikk jeg en komentar på vektnedgangen min.
Det var like før toget stoppa i Bergen og vi reiste oss opp for å "pakke sammen". Da så jeg at det satt 4 golinger bak oss på tur til julebord i Bergen.
Han ene var ganske beruset og strakk en nesten tom peanøttpose mot meg å sa: "Elisabeth, skal du ha litt peanøtter av meg?" "Nei, takk" sa jeg. "Jo, ta nå litt peanøtter, jeg synes du har vørti' (halling-dialekt) så mager, nå må du eta litt feitt!"
"Det er jo akkurat DET jeg har eti i flere måneder for å BLI så "mager" sa jeg.... Da bare glante han rart på meg lenge, og sa: "Koffer i all væra' har jeg så svær en maga då?"
"Du bør kanskje redusere litt på øl-intaket ditt da", sa jeg....
Det som ofte skjer når jeg er i selskap er at hvis jeg ikke tar noe så vet ikke verten sin arme råd for å finne noe som jeg kan spise. En gang så ble jeg servert knekkebrød med brunost og syltetøy:eek: istedenfor kake. Den beste løsningen er nok å ta med seg nøtter eller noe sånt.
Har dere lagt merke til hvor vanskelig det kan være å be om ett glass vann? som oftest blir de helt vanntro og sier, du har vel ikke tenkt å sitte her å drikke vann. Vi har brus altså, ikke det, hva med te eller kaffe? Neimen da skal jeg hente en øl til deg, ikke det heller, er du ikke voksen da mann..... I det siste så har jeg gått og funnet meg vann selv, selv om jeg er aldri så fremmed....
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
