Det lurer jeg på, etter denne artige (?) diskusjonen om bl.a råveganisme.
Jeg var selv vegetarianer i åtte år, ikke fordi jeg trodde jeg var så himla sunn, men av etiske årsaker.
Men det ble litt vanskelig etterhvert, og jeg må innrømme at jeg nå er en lykkelig kjøttspiser :p
Ja, jeg var veggis i 3 år (1995 - 1999). Ikke fordi jeg syntes så synd på dyrene, men fordi jeg mente jeg var sunn... :rolleyes: Jeg kan takke den perioden for min overvekt og dårlige livskvalitet de påfølgende år frem til juli 2007 da jeg begynte med lavkarbo.
Jeg har jo skjønt i ettertid at det krever utrolig mye planlegging og pirking i kostholdet for å være balansert og sunn på vegetarkost. Det skulle jeg visst da, men jeg er glad jeg havnet her jeg gjorde, livet er jo såre enkelt på lavkarbo ;)
Ja, var det i noen år fra 96, har aldri vært glad i kjøtt, syns egentlig det er ekkelt, konsistens osv. Da jeg hadde familie så lagde jeg kjøttmiddager til dem. Nå spiser jeg kylling, men syns det er ubehagelig å lage til. Tenker også mye på det industrielle dyreholdet vi har, at det er dyreplageri.:( [color=blue][/color]
Vokste opp som veggis, og min mor var meget skuffet da jeg i en alder av 17-18 begynte å spise kjøtt. Nå spiser også mora mi kjøtt, men ikke lam eller fugl.
Men tålte du det da sånn uten videre? Har noen venner som har vært veggiser siden de var 14-15, nå er de +/- 30. De påstår de ikke tåler kjøtt etter å ikke ha spist det på så lenge... :confused:
Det er jo bare tull. Men når du ikke spiser kjøtt på en stund så vil de enzymene som brukes til å bryte ned animalsk føde slutte å produseres, men funksjonen er jo der, og kommer tilbake når du spiser kjøtt igjen. Man kan få vondt i magen og sånn i en periode. Det er uansett ikke lurt å gå fra å være veggis til å hive innpå en blodig biff. Man bør gjøre det gradvis. F.eks begynne med fisk, kylling, og så sakte men sikkert matretter med litt kjøtt i, jeg gjorde det over litt tid, og hadde ingen plager å snakke om. Og det selv etter seks år som vanlig veggis, og to år med sjømat.
Ja, det er vel kanskje det som skjer. For de påstår hardnakket begge to at det kommer opp igjen.
Men jeg det er kanskje litt psykisk også. Historien er egentlig litt morsom. Mora hadde en sykdom som gjorde at hun gjorde rare ting innimellom (Det var skumlere å operere enn at hun behold defetken). Serverte steik med pisket krem og sånn... Det eneste hun fikk til ok var fisk, så det ble mye fisk... etterhvert begynte de å juge på seg å være vegetrerianere for å slippe de grusomme kjøttrettene :lol: Også ble de det bare etterhvert.
Jeg var i 6 år fra 1997 til 2003 (da ble jeg gravid og følte kroppen måtte ha kjøtt). Jeg ble det imidlertid av motsatt grunn enn din, jeg gjorde det av etiske årsaker. Men jeg kan signere det du sier om dårlig livskvalitet og helse. Jeg la på meg 35 kg på de seks årene. :rolleyes:
Jeg begynte forresten rett på mengder av kjøtt fra dag 1, merket aldri noe ubehag og tålte alt. Jeg vet ikke helt om jeg tror på at noen ikke tåler kjøtt etter mange år ... :skeptisk:
Hahaha, sært.
Jeg husker godt selv da jeg sto der med den første kjøttbiten i hånda, var helt underlig å stå med den foran munnen og saakte putte den inn og begynne å tygge. Det skjedde ikke stort, i grunn. Det var bare en liten bit elgkjøtt (såkalt tjælknøl, tilberedes omtrent som roastbeaf). Men jeg hadde jo bestemt meg, er ikke så lett å ikke spise kjøtt på min diett, gitt :o
Ja, jag har vært vegetatianer (i tre, fire år), men spiste også sjømat. ;)
(var ingen egen rubrikk for den, gitt)
I fem el seks år før det spiste jeg litt kjøtt og fisk, men mest vegetarisk.
Hvorfor jeg spiste sånn var en blanding av studentøkonomi og mange venner og bekjente som var veggiser.
Og at jeg mente (og mener ennå) at mennesker "alltid" har spist både planter og dyr, og da også kan leve bra på begge typer kosthold.
Assa.:D
Syns det dyreetiske og ressursbruken p.g.a. overdrevent kjøttkonsum er viktig. :ja:
Nei, aldri vært veggis. Men er ikke overbegeistret for alt av kjøtt, og spiser ikke innmat. På kulturhistorie hadde noen fine begreper, som kan være interessante i en slik debatt;
Sarkofag: mennesker som spiser kjøtt, men ikke vil vite hvor på dyret det kommer fra, eller "se" hva de spiser. Foretrekker type kjøttdeig, burger og annen foredlet/tilberedt mat. Dette er typisk for amerikanere.
Zoofag: Mennesker som spiser alt av kjøtt, og gjerne innmat. Vil gjerne vite hva de spiser, og gjerne ha servert hele stykker, f,eks hele fisken, eller hele kyllingen sli at de ser hva de spiser. Franskmenn er typiske for denne kategorien.
Jeg er nok noe midt i mellom. Vil vite hva jeg spiser, men helst ikke se det i øya....
En sjelden gang, og kun da det merket med svenskt kjøtt. Nærmeste grensebutikk snes ikke jeg har så bra kjøtt... Og de har vannvittig mange danske produkter. Dansk klling spiser jeg IKKE ( pga måten de holder klling på der).
Blir bare til at jeg handler ølkorv der og trkisk *oghurt og fløte..
Skakke tulle med sånt. :rolleyes: Sambo er fra sør-rogaland, og der har de villsauer gående i et knaus-område. Problemet er at det er unaturlig høyt svinn av de. Folk rett og slett stjeler de! :eek:
Skjønner, vi har nok større og bedre butikk nærmest oss- de har mye svenskt og selvsagt mye dansk. Kylling kjøper vi ikke i sverige uansett (eller jo, har kjøpt kyllingfilet noen ganger- må innrømme at jeg ikke vet hvor den kom i fra :rolleyes:)
Hadde jo selvsagt vondt i magen i begynnelsen, men det gikk relativt fort å venne seg til kjøtt altså. Og det var jo ikke akkurat de største mengdene jeg spiste i begynnelsen heller (og fremdeles spiser jeg i grunn ikke så mye kjøtt).
Det er pga dyreholdet hun ikke spiser fugl.
Lam fordi det er et "barn", sau spiser hun ...
Nå er det utrolig mye med min mors idealisme og såkalt logiske tankegang som man kan stille spørsmål ved, og det har jeg gjort gjennom årene (derfor hun spiser kjøtt nå faktisk :p), men jeg har vel bare godtatt at hun har sine særegenheter (og jeg har garantert mine) og de får vi bare leve med :)
Jeg spise rikke kaviar, fordi jeg ikke orker å trykke i meg fiskeegg :D Altså, jeg veti det er det samme med vanlige egg, men av en eller annen grunn har jeg fått hang-up i de fiske eggene :lol:
Det er vel ikke helt det samme med vanlige egg, for når høner legger egg uten å ha hatt seg med en hane først, blir det vel aldri kyllinger av de eggene uansett? Eller er det noen som har fortalt meg skrøner nå? Heh.
Asiatere har forresten svært lite etiske skrupler med hva de spiser. Jeg blir dårlig. Bla. spiser de ganske store andefostre, som fremdeles ligger inne i eggene sine. Herlig.
Hahaa, det skal ikke være lett det der. Jeg synes forresten denne ;) smileyen ser utrolig sarkastisk ut, og oppfatter ofte innlegg der denne blir brukt som sarkastiske og frekke, ja litt belærende. Fnis. Jeg trodde lenge det bare var jeg som var sær, men etter en tråd om den smileyen på et forum fant jeg ut at veldig mange deler samme oppfatning. :lol:
(Neida, det betyr ikke at jeg tror folk er ute etter meg om de blunker til meg i et innlegg altså, jeg kan finne på å bruke den selv også av og til). :p
Ha ha! Morsom du!
Jeg så intervju med Anne B. Ragde en gang, og hun ble selvfølgelig dratt med til en grisefarm. På slutten av intervjuet mått hun innom Narvesen for å kjøpe pølse - for hun hadde blitt så sugen på pølse etter å ha sett alle de grisene! :lol: Jeg syntes selvfølgelig det var vanvittig morsomt!
Jeg har alltid ansett den smileyen som litt lur og avvæpnende :o. Så, tilgi meg om noen synes jeg er sarkastisk, jeg bruker den nemlig ganske ofte ... ;) (Hehe). Min eventuelle sarkasme tror jeg kommer mer fram rent verbalt, altså!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.