Heidilla sa for siden:
Etter å ha brukt lavkarbo-sidene flittig det siste halve året, føles det på tide å gi litt tilbake... Om ikke annet kan jeg i det minste skrive litt om de erfaringene jeg har gjort meg - kanskje kan det være til nytte for noen?
Jeg har alltid vært stor og overvektig. Jeg husker i 1. klasse på barneskolen da vi stod i rad og rekke på helsesøsters kontor - alle de andre i klassen veide 30 kg +/-, jeg veide 52. Jeg har aldri spist mer usunt enn alle andre - dvs. at jeg alltid har spist "normalt sunt norsk kosthold."
På mitt tyngste veide jeg ca. 140 kg. Det var da jeg var 19 år. Jeg ba fastlegen om hjelp til å finne ut hva som var galt med meg, og ble henvist til utredning på sykehuset. De fant ikke noe alarmerende på prøvene, og jeg fikk bare beskjed om at jeg ville ha godt av å gå ned litt i vekt. Som om jeg ikke visste det fra før...
Så ble jeg student og flyttet hjemmefra, og droppet automatisk ned på ca. 125 kg - det var ikke like mye mat i kjøleskapet på hybelen som hjemme hos mamma ;) På den tiden var jeg så tung at jeg likevel ikke merket at jeg gikk ned i vekt... Rart med det.
Tre-fire år etter hørte jeg for første gang om PCOS. Etter å kjapt ha skummet gjennom en artikkel, kunne jeg så godt som sette diagnosen selv - jeg hadde alle symptomene. Våren 2006 gikk jeg på ny til fastlegen. Forklarte at jeg hadde hørt om dette syndromet, og ba om en henvisning til gynekologspesialist for å ta en ultralyd av eggstokkene. Fastlegen min mente imidlertid at dette kunne hun se kun ved å ta blodprøver. Så det gjorde hun, og igjen fikk jeg samme beskjed - det var ingenting galt med disse. Motivasjonen gikk litt ut av meg, og der og da droppet jeg diskusjonen med henne.
Sommeren 2007 skiftet jeg fastlege, og ba på ny om en henvisning. Denne gangen fikk jeg det jeg ba om. Heldig for meg ble jeg henvist til en gynekolog som er ekspert på PCOS. Ved første samtale med henne i oktober 2007 tok det henne under fem minutter å stille diagnosen...
Så begynte endelig min prosess. Endelig kunne noen forklare meg hva jeg måtte gjøre anderledes - dvs. hvordan jeg måtte spise anderledes. Min livsstilsendring har bestått i trening, lavkarbo-kosthold og Herballife-produkter. Mye og mangt kan menes om slike pulver-baserte måltidserstatninger, men det har vært til stor hjelp for meg. Jeg er tilhenger av "whatever works for you"-filosofien...
I januar 2009 begynte jeg å nærme meg målet - 40 kg ned. Men de siste kiloene satt hardt. Jeg var en tur hos en kostholdslege for å få noen tips, og hun ba meg blant annet sjekke ut lavkarbo.no. Etter det har jeg brukt oppskriftene her inne jevnt og trutt, og lært masse av å lese om folks erfaringer. Nå er målet nådd, og neste mål er å løpe halvmaraton i slutten av september, for å feire hva jeg har oppnådd! I tillegg skal jeg sammen med en annen starte en kursgruppe til høsten for andre med samme tilstand som meg :D
Så til dere alle: Tusen takk for inspirasjon og alt dere har delt av både gleder og sorger og oppskrifter - det har gjort meg rikere på både kunnskap og rikere på matopplevelser! ;)
Og et lite PS: Om dere mistenker å ha PCOS - ikke gi dere med et negativt svar fra fastlege. De har dessverre som regel for mye å oppdatere seg på til at de har tid til å tilegne seg kunnskap om de litt mer uvanlige tilstandene. Sørg for å få en henvisning videre, og ikke gi dere!:)
