Hei! :)
Jeg begynte på en lavkarbodiett på søndag da jeg hadde lest litt i en inspirerende bok og tenkt at det "det skader vel ikke å prøve"!.
Jeg veiet meg for å følge litt med på dette, jeg kan vel godt si at jeg var litt skeptisk til at jeg ville gå ned ved å snu på alt jeg noengang har lært om slanking...men da jeg veide meg igjen i dag tidlig så jeg at jeg hadde gått ned 4,8 kg, på fem dager! Dette er kilo jeg ikke har klart å få av før selv ved å trene beinhardt og nærmest sulte meg på lavkaloridietter der jeg uansett ender opp kvalm, vondt i hodet og med dårlig humør....
Det som er så fantastisk er at jeg spiser meg jo mett og god på deilig mat! Jeg spiser mye egg, kylling, fisk, rent kjøtt, og er ikke lenger redd for rømme, fløte, smør, ost osv. Jeg har tilogmed kost meg med bringebær og pisket fløte hver eneste dag.... :hearts:
Er dette for godt til å være sant? Kommer jeg snart til å slutte å gå ned og se at dette også kun var en tullediett? Jeg tror ikke det, og jeg er så glad!
De her inne som har gått ned mellom 40 og 60 kilo med et slikt kosthold kan nok garantere deg at det ikke er en tullediett. :p Men husk at det heller ikke er en DIETT i den forstand at man begynner på den og slutter for så å gå tilbake til et høykarbo-kosthold. Det er en livsstil, selv om man oftest kan øke litt på karbene etterhvert. Og man RASER ikke ned så mye som du har gjort nå, hele tiden, i begynnelsen går man fortere ned siden man mister væske i kroppen. Men du vil nok gå ned jevnt og trutt, og ikke minst få god helse, masse energi osv. :D
Ja, jeg trenger ikke å gå ned en kilo hver dag for å være fornøyd, bare jeg kan gå ned og samtidig ikke gå sulten så er jeg mer enn fornøyd! Dere som har gått ned såpass mye er jo en utrolig inspirasjon!
Jeg gikk ned 5kg på 3 dager den første gangen jeg la om til lavkarbo, og det var garantert bare vann, jeg tisset 4 ganger i timen døgnet rundt og fingrene var ikke til å kjenne igjen, eller for å snakke om anklene. Og ja, jeg kan gå opp 3-4kg i løpet av en dag og ned igjen på en natt, kroppen min samler veldig lett vann. Ellers går jeg sakte ned i vekt...
Jeg har riktignok vært på en "slankekur" som bestod av mye trening og lite kalorier fra mars til nå, og har på disse månedene gått ned fire kilo... jeg håper at vannet man går ned når man begynner å slanke seg gikk i denne perioden..
Men vann eller ikke... jeg ser jo i speilet at magen og lårene er mindre, og jakken jeg ikke har kunnet bruke på to år var blitt romsligere og den så ut som et pølseskinn på meg før jeg begynte med denne lavkarbo! :)
Jeg forstår jo også at det i begynnelsen er "lett som en lek" og kiloene på vekten renner av og at det før eller siden vil stoppe litt opp og gå saktere men sikkert... MEN FOR ET KICK DA DERE! og for en motivasjon! :D :D jeg er glaaaaaaad
Så herlig å lese dette! :) Gratulerer så mye med en pang-start! :heia:
Forskjellen på lavkarbo og lavfett er jo akkurat det at man ikke behøver å være sulten, og heller ikke ha dårlig samvittighet for alt man putter i munnen!
Det er jo så fantastisk - vi kan spise masse god mat, slippe å være sultne og grinete, slippe å ha dårlig samvittighet for alt vi putter i munnen og i tillegg til å gå ned i vekt får vi masse energi, bedre humør, bedre... ja, alt blir bedre liksom :lol: Vi blir en oppgradert versjon av oss selv! he he!
Først og fremst gratulerer med en knallstart! Blir bittelitt oppgitt over kommentaren om at dette "mest sannsynlig bare er vann". Hallo? Vi er her for å motivere hverandre, ikke være gledesdrepere (selv om det helt sikkert ikke var ment sånn). Jeg gikk selv ned i høyt tempo så snart jeg kuttet ut karbohydrater. Det er garantert ikke bare vann som har forsvunnet. Hvorfor? Dersom du ikke hadde vært i ketose, hadde du ikke mistet noe særlig vann. Dersom du er i ketose, er det umulig å ikke forbrenne ditt eget kroppsfett. Så uansett hvordan du vrir og vender på det, så har du mistet fett. Lykke til videre. Gøy å ha deg med oss :)
Fantastisk!
Gratulerer så mye.
Jeg gikk ned 1/2 kg på 4 dager da jeg begynnte denne uken.
Og som deg: jeg har trent intenst i 6 uker uten at jeg gikk ned ett eneste gram.
Nå spiser jeg meg mett, sykler på ergometersykkelen hver kveld og dette gir resultater.
Først og fremst tusen takk for så mange hyggelige og oppmuntrende heiarop fra alle! så koselig! :love:
Bare for å avslutte hele den "det er mest sannsynlig bare vann"-diskusjonen; jeg tror det er forskjell på folk og man skal kanskje være litt forsiktig med å være ekspert på andres kropp bare fordi man har opplevd noe selv.. Hvis noen syns det er litt provoserende å lese at noen har gått ned såpass mange kilo på så kort tid når man selv sliter litt i begynnelsen/opplevde at det var mest vann, så var det heller kanskje min måte å motivere nye folk til å se at dette kanskje kan være løsningen for de! Jeg føler meg så lettet og veldig takknemlig for at jeg fant informasjon om denne kuren som gjør at jeg en gang for alle kan legge fra meg den oppfattelsen av at hvis jeg skal gå ned i vekt må jeg slutte å spise mat og være sulten sliten og lei! Jeg føler nesten at jeg sitter på en hemmelighet her som jeg bare vil rope ut til alle de der ute som ønsker å bli kvitt de kiloene som gjør at de ikke føler seg vel - det finnes en god metode! :)
Chunky: jeg har lest litt av det du har skrevet rundt på forumet her og det virker som du kan litt om dette! Jeg har et lite spørsmål kanskje du (og andre såklart!) kan svare på...
Når man går på en diett som består av lite karbohydrater, ingen sukker, mye proteiner og fett, vil kroppen forbrenne kroppsfettet istedet for karbohydratene den får inn. Hvis man da en gang i uken skeier ut med f.eks "lørdagsgodt", vil dette snu alt på hodet og man settes tilbake til start eller er det rom for en slik liten utskeielse i uken? Jeg ser nemlig for meg at dette kan være en diett jeg fint kan følge fremover men jeg håper jo på at en liten treat en gang i uken hadde gått ann..... hihi:flau:
Du spør egentlig feil person, for jeg kjørte et veldig strengt regime inntil jeg var i mål selv. De første 5 månedene rørte jeg ikke noe som minnet om søtsaker, med unntak av to poser salt IFA (1 g kh per pose). Jeg har også styrt klar av godterierstatninger (som jeg synes det er alt for mye av her på forumet - så fikk jeg sagt DET også ;)). Etter at jeg var i mål har jeg vel i sum spist det som i mitt tidligere liv tilsvarte en halv lørdagsdose - eller mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredagsdose for den saks skyld... :rolleyes:
Men du behøver slettes ikke høre på meg når det gjelder akkurat dette. Det finnes utallige eksempler på de som har planlagte utskeielser, og likevel klarer å holde seg til et ketogent kosthold. Jeg er ikke en av dem. Jeg sluttet å røyke for 10 år siden, og visste at jeg kom til å gå rett tilbake til 20 om dagen hvis jeg tok så mye som en eneste en. Det holdt i 5 år. Og så fikk jeg rett.... Hvor dum går det an å bli, liksom?
Jeg oppdaget det samme med IFA-en, som jeg tok for ketoseånden. Søtsuget som forsvant totalt etter en uke i ketose, kom tilbake som et ekspresstog. For meg blir det som en Grethe Roede-diett hvor man skal pine seg selv hele tiden. Det har jeg ikke jeg viljestyrke til. For det som er helt sikkert, er at du vedlikeholder søtsuget når du spiser godteri[erstatninger] jevnlig.
Det siste ankepunktet mitt, er at det skal mye til å holde seg under de 70-130 grammene med karbohydrater som er nødvendig for å opprettholde ketosen når du spiser "ekte" godteri. Da er du satt et par dager tilbake på dietten - ikke nødvendigvis vektmessig, men når det gjelder effektivitet. Hvis du har god tid, er det ikke sikkert det har noe å si. Det er ditt valg. Det viktigste er uansett hva man spiser i hverdagen.
Så fantastisk at du har gått ned så mye på fem dager. Det må jo være svært motiverende. Jeg begynte på mandag, men kjøpte ikke vekt før på torsdag. På tre dager gikk jeg ned 2.1kg. Hurra, men skal nå holde meg litt unna vekten for den vil nok variere en del fra dag til dag. Skal prøve å veie meg hver mandag.
For å svare på dette, kan jeg utdype det som "alle" vet om ketose med noe som kanskje ikke alle vet.
Det enkleste er å først tenke på hva som skjer når du ikke spiser i det hele tatt (faster):
Det som kanskje ikke alle vet:
En gjennomsnittsperson trenger ca 200 gram sukker per dag til hjernen og andre glukoseavhengige celler. De første par dagene i faste vet ikke kroppen om matmangelen er kortvarig eller langvarig. Da plyndres musklene for proteiner for å skaffe til veie dette sukkeret. Det trengs ca 150 gram muskler per dag for å lage nok sukker. For å gjøre om proteiner til sukker trenger leveren dessuten fett som energi. Dette må nødvendigvis kommer fra kroppen når man faster. Den delen av fettet som ikke kan brukes til energi, blir til biproduktet/avfallsstoffet ketoner.
Det som alle vet:
Den første tiden utnyttes ikke disse ketonene spesielt godt i kroppen - det er ganske store individuelle forskjeller på hvor lang tid det tar å omstille seg til å få fullt utbytte av ketonene. Men etterhvert som kroppen innser at det ikke kommer noe sukker (karbohydrater), starter den å bruke ketoner som energi i stedet. Det er dette som kalles å være i ketose.
Det som kanskje ikke alle vet:
Ketoner kan erstatte en god del av sukkeret, men ikke alt. Når man er i ketose, reduseres sukkerbehovet til ca 130 gram per dag (pluss/minus). Resten av energien kommer fra ketonene. Hvis man spiser under 130 gram karbohydrat per dag - f.eks bare 60 gram, vil leveren fortsatt måtte omdanne proteiner til sukker. Dess mindre karbohydrat, dess mer fett må forbrennes for omdanne protein til det nødvendige sukkeret. Kroppsfett brukes før fettet vi spiser.
Hvis vi i stedet for å faste, tar til oss proteiner gjennom kosten, vil vi dermed forbruke eget kroppsfett uten å plyndre musklene. Vi faster og spiser samtidig - det beste av alle verdener :)
Merk: alle disse tallene er ca-tall. Mer fett i kosten øker for eksempel kroppens evne til å forbrenne eget fett. Det er naturligvis også individuelle forskjeller. Men som en pekepinn på en gjennomsnittsperson, kan tallene over brukes. Det sier også litt om hvor mye muskler man mister over tid når man sulter seg. Kanskje en tankevekker det også?
Så bra at det ikke gikk helt rundt for deg av det jeg skrev :)
Da kan jeg jo ta resten av hemmeligheten bak lavkarbo med en gang. Så har du alt på ett sted.
Det jeg skrev over om ketose gjelder bare for de sukkeravhengige cellene (hjernen, hjertet, røde blodlegemer, celler i nyrene m.m.) . Kroppen trenger naturligvis energi til andre celler og basisfunksjoner også, men disse kan bruke energi fra fett direkte. De trenger ikke gå veien om sukker, og tapper derfor ikke musklene på samme måte. Et par viktige punkter til denne delen av forbrenningsprosessen:
Det er begrenset hvor mye fett som til enhver tid kan frigjøres fra fettcellene i kroppen. Resten må vi få gjennom kosten. Den viktigste regulatoren for fettfrigjøring og lagring er insulin. Cellene kan ganske enkelt ikke lagre fett uten insulin. Et lavt insulinnivå gir dermed maksimal fettforbrenning, og et høyt insulinnivå gjør at cellene lagrer fett. Insulinnivået er direkte styrt av hvor mye karbohydrater vi spiser.
Når kroppen ikke klarer å frigjøre nok fett fra egne fettceller til basisfunksjonene, sender den signal om at den trenger påfyll (sult). Men når vi spiser mye karbohydrater, frigjøres det ikke fett fra cellene, og vi blir sultne selv om vi har masse fett tilgjengelig på kroppen. Det er derfor overvektige ikke bobler over av energi. Og det er derfor antall kalorier i maten ikke spiller noen rolle. Tenk bare på hvor mange kalorier vi bærer på kroppen som vi ikke får brukt når vi spiser "normal" kost.
Det er enklere for kroppen å bruke fett fra sine egne fettceller enn fra fett vi spiser. Derfor brukes kroppsfettet først, uansett hvor mye fett vi spiser (forutsatt at vi ikke er i "fettlagringsmodus" som følge av høyt insulinnivå). Derfor er rådene om å spise så og så mange ganger om dagen bare gyldig hvis du spiser mye karbohydrater. For oss lavkarbomennesker holder det å spise når vi er sultne og spise til vi er behagelig mett. Fine kroppen ordner resten.
Hadde jeg bare visst denne hemmeligheten før maaaaange år siden.
Jeg er helt overveldet, og egentlig llitt stum, hehe....
Ja, dette er jo utrolig enkelt egentlig.
Tusen hjertelig for meget opplysende forklaring på dette.
Hadde aldri trodd at det egentlig er såpass logisk og enkelt....
Det stemmer ikke. Hvor mye vann kroppen holder på er avhengig av størrelse, kosthold, glykogenlagre, og ikke minst kroppsfett. En sterkt overvektig person kan lagre ganske voldsomme mengder vann.
Ja, dette er noe jeg lurer fryktelig på. Jeg vet jo at det du sier stemmer, normalt sett. Men hva med når man spiser ketogent, men likevel har høye insulinverdier? Hvordan skjer det egentlig? Jeg har vridd hjernen min rundt det der, etter noen blodprøver jeg tok i fjor høst, for selv om alt er bedre enn det var før kostholdsomlegginga, så indikerte blodprøvene at jeg fortsatt var insulinresistent. Jeg teoriserer via alt fra at kroppen min ikke tåler melkeproteiner, og bryter det ned til glukose, til gud vet hva. Om jeg blir satt på metformin så vil jo ikke glukose taes opp i tarmen i noen grad, men hvor kommer den eventuelle glukosen fra når man er i ketose?
Hvordan kunne jeg først gå ned tjue kg -ca en tredjedel av overvekten min, for deretter å stå stille i to år?
Siden det er du som spør skal jeg legge meg litt i ekstra i selen, trippelsjekke alle detaljer, og forsøke etter beste evne å finne et ordentlig svar. Jeg har veldig mye info om det du spør om. Stay tuned :)
Hurra! Veldig gjerne, for lavkarbo er livsstilen min for resten av livet. Jeg har det strålende på alle måter, det er bare denne siste lille nøkkelen som jeg gjerne skulle fått fingrene mine i, dette er det eneste jeg ikke har klart å forstå mekanismen bak. Men jeg vet du er konge på å finne ut av ting. Venter i spenning :spent:
Jeg lurer også på det, og venter i spenning!
Men en teori jeg har er at når man er insulinresistent har man et overskuddslager av ubrukelig insulin i kroppen, som sirkulerer i blodsystemet som gammelt skrap i bane rundt jorda... :rolleyes: Det vet ikke hva det skal ta seg til, og kroppen vet ikke hva det skal brukes til, så det bare blir der. At det rett og slett er rester etter høykarbolivet som vi ikke klarer å riste av oss.
Jeg driver og leser meg opp på Metformin, insulinresistens, leptinresistens, studier og forskning rundt glukoneogenese generelt, og et par andre mer eksotiske områder nå med tanke på det du har fortalt, men det er ganske store områder, og jeg må i hvert fall late som om jeg gjør litt annet også :)
Spennende er det i hvert fall. Photobscura - kan du si litt mer om blodverdiene og eventuelle hormontester fra forrige runde til nå? Hva har du målt, og hvordan det har utviklet seg? Greit om du PM-er meg om du ikke vil poste det her. Men det vil være til stor hjelp. Det største problemet er å sile ut hva jeg ikke behøver å bruke tid på.
Jeg ville også blitt sjeleglad om du Chunky - eller noen andre - kunne finne noen forklaringer på hvorfor vektnedgangen stopper fullstendig opp for noen (uten påvist, eller mistenkt insulinresistens) - mens den for andre (som deg selv) fortsetter utover målvekt. Jeg startet samtidig som deg - og har omtrent samme mål i antall kilo som det du hadde. Siden begynnelsen av juni har jeg ikke gått ned et gram - tross mange ukers fettfestival - forsøk på å redusere kalorinntak eller øke trimmengden. Det står bom stille. Faktisk veier jeg nå opptil et kilo mer enn i månedskiftet mai/juni. Har vært standhaftig til tusen, og spiser ikke "erstatningsmat". Og, BMI'n er fortsatt på drøye 25, så jeg har nok ikke nådd optimal vekt for min kropp. Jeg skjønner at ting tar tid - og har uansett funnet et kosthold som skal være mitt i uoverskuelig fremtid. Men jeg skulle jo så inderlig gjerne ruslet ned de siste kiloene...
Det samme gjelder også for meg, min litt for store standhaftige kropp!!
Jeg venter i spenning på svaret ditt, Chunky:)
Jeg har fulgt ketolyse-kosthold siden september 2008 og kroppen min nekter å gi slipp.....kun litt i starten. Men siden jeg har det så godt, er dette mitt kosthold for livet og jeg fortsetter.
Men som de andre her, kunne jeg virkelig ha tenkt meg å bli kvitt noe mer av overvekten.
Jeg sto opp innmari sent, og måtte løpe innom jobb for å levere korrektur, men her er hva jeg skrev i den tråden om forberedelse til glukosebelastning:
C-peptiden min var rett i underkant av 900.
Setter kjempepris på hva du prøver å finne ut :) Kan være til hjelp for mange frustrerte sjeler.
hei alle sammen.Det er utrolig inspirerende å lese dette;)jeg gikk opp 30 kg etter at jeg fikk min sønn,og nå er det på tide å gjøre noe med dette,men trenger hjelp hvor finner jeg lavkorbo dietten?noen som vil hjelpe meg?;)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
