Har akkurat lest en artikkel av Margreth Olin som jeg syntes var veldig bra og som jeg ville dele med dere. Margreth Olin har akkurat laget en film om ungdomsskoleelever ved Hauketo skole i Oslo. Hun skriver om barn, skole og ressursbruk i denne artikkelen: www.dagbladet.no/kultur/2004/12/04/416530.html
Jeg ble spesielt rørt over det hun skriver om seksårs-reformen i skolen. Om hvordan barn mister "kongeåret" i barndommen ved å begynne på skolen som seksåringer, det året de mestrer ting på en helt annen måte enn fire- og femåringen, og kan sole seg i glansen av det. I stedet er de nå blitt de minste på skolen, uten å ha fått med seg den erfaringen å få ha vært "konger".
:hylgrine: tørker tårene med tanke på at mitt vakre lille barn skal i møte med det stor slemme skolesystemet
Så, når jeg har kommet forbi det emosjonelle:
Margaret Olin,- det er hun som laget "kroppen min" ikke sant? Hun er kjempeflink! :ja:
Når det gjelder skolereformen, så er det tidlig å begynne på skolen når de er så små... (poden min vil være 5 år siden han ikke har bursdag før i desember...)
Men jeg stoler jo også på at de til en viss grad har en viss peiling på hva de driver med og slapper av med kunskapen om at det er mest lek... en slags førskole første året. :)
Jeg har vært i Frankrike og sett der... der begynner de med en blanding av skole og bhg. når de er 4 år, og lærerne er råstrenge.. de må lære seg å sitte skikkelig og dersom de ikke gjør det, så sparker de til stolen eller smeller linjalen i bordet så de skvetter opp og sitter riktig... de skal disiplineres...:rolleyes: (Jeg var dypt sjokkert når jeg var der... )
Noe av det som bekymrer meg mest i skolesystemet i dag er det hun skriver til slutt om at der ikke er rom for å legge opp en individuell plan dersom barnet kjeder seg fordi de kan mer, for de vil ikke skape et skille... men det ER et skille allerede,- og en kan ikke likebehandle alle i alle situasjoner... Når det gjelder velferdsordninger, så er det Ok med universelle ordninger, og det er ok, at skolen skal være en universiell ordning også... men ikke inne i systemet... DER KAN DE IKKE LIKEBEHANDLE!! like lite som en kan oppdra barna sine helt likt,- det ville være blodig urettferdig! Og en lager faktisk like mye skille (les: tapere) når en heller sender de "treige barna" til PPT... :rolleyes: Da holder de alle på samme nivå, og prøver å hente inn igjen de svake ved å sende dem til ppt (og de får et annerledeshetsstempel på seg som de tar opp i seg.... de skaper seg jo en identitet i den alderen..)
6-års alderen er en alder da barn ikke burde begynt på skolen!
Orker ikke forklare/utdype, men er helt enig med Margaret Olin. Kunne sagt mitt om barnehager og SFO som oppbevaringsplass for foreldre også, men vet det sårer mange som må ha barn der, så jeg vil ikke...
Ok - jeg får tenke og skrive mer om det en gang jeg har overskudd da :)
Det er både positive og negative ting å si om barnehager og SFO, og det er selvsagt stor forskjell på de ulike barnehagene og skolene seg i mellom. Mine negative erfaringer har ikke nødvendigvis noe med deres erfaringer med barnehage/SFO å gjøre. Jeg tror bare man skal være kritisk til sitt tilbud og stille krav. For det er mye som ikke er bra, og det er så viktig for barna våre at de har det bra alle de timene de er der. Undersøk, snakk med barna, tenk og still krav! Det er mitt råd.
På mange måter tror jeg barn hadde det bedre den gang alle mødre var hjemme og de kunne leke ute hele dagen med alle de andre som var hjemme...
Det er min ønskedrøm for barn da :) , men kanskje ikke for mødrene :rolleyes:
Jeg er lærer, og må dessverre informere om at det ikke lenger er slik at det skal være like mye lek som skole for seksåringene.... :(
Clemet (som de aller fleste lærere er :mad: på) innfører i disse dager en ny læreplan, hvor en av forandringene er at 1.klasse skal være veldig mye mer skole enn b.hage.
Jeg har også tenkt endel over dette med b.hage i det siste. jeg har en gutt som akkurat har blitt 2 år. jeg er hjemme med ham en dag i uka, og de andre dagene er han hos en superfling, omsorgsfull og snill dagmamma. Der er han sammen med en jevnaldrende jente og familiens snille barn på 6 og 11.
Jeg priser meg lykkelig over denne dagmammaen, for min gutt er en forsiktig liten krabat, og barnahage ville ikke vært bra for han når han er så liten. Jeg er personlig litt lei av all opphausingen av b.hagens fortreffelighet - at det nesten er et overgrep å ikke la barn ta del i den sosialsiserings- og læringsprosessen som foregår der fra de er ett år gamle.
Alle ser på som en selvfølge at vi skal søke b.hage plass fra høsten av - for "alle" begynner i b.hage senest når de er tre...
Men jeg mener at barn har så mange år i institusjon (b.hage, skole,SFO) foran seg at jeg skjønner ikke hvorfor det haster slik.
For vår del er det dessverre slik at dagmamma-venninnen hans skal begynne i b.hage fra høsten av - og jeg vil jo ikke ha han alene hos dagmamma.
Og kanskje er det sånn at han vil bli mindre forsiktig av å gå i b.hage -at det vil være bra for han? Eller vil det være å ta lite hensyn til hans behov, og kanskje kaste han på dypt vann i et tøffere miljø en hva som godt er?
Vel - dette tenker jeg mye på om dagen....
Uffda...:(
Vi har hatt en pode som er endel forsiktig av seg som person og som er en betrakter og en tenker... Han var hejmme med oss til han var nesten 2... men da var han klar for å begynne... Vi har veldig god erfaring. Jeg tror det har mye å si at vi som foreldre ser barnet og tar hensyn de første årene, og at bhg personalet er obs på dette... At de prøver å skjerme barna som leker rolig for seg selv for de som herjer mer, og følger med... Jeg skjønner godt tankene dine,- men jeg tror det kan være heldig også under de rette forutsetninger! :) Men ikke med hvilket som helst personale... (det er finnes bhg jeg aldri ville plassert poden i..)
Jeg tror du skal følge magefølelsen din! Jeg har i hvert fall ikke tro på herding ved å sette barn i barnehage. Men jeg tror nødvendigvis heller ikke at han vil ha vondt av å gå i enhver barnehage. Finn ut mest mulig hva dere har av muligheter, oppsøk aktuelle barnehager, dagmammaer, og snakk med dem, føl litt på stemningen der og magefølelsen deres. Finnes det f.eks. Steinerbarnehage der dere bor? Montessori? Evt. kan du/dere søke litt mindre stilling på jobben selv. Kanskje en kombinasjon av barnehage/dagmamma/hjemmeværende foreldre er løsningen for ditt barn?
Jeg skjønner godt at du er i tenkeboksen, Zoë - barna er det viktigste vi har.
Med en så reflektert og forståelsesfull mamma er jeg sikker på at gutten din vil få det bra uansett!
Takk Marianne og Lise for tanker rundt min problemstilling!
Det var veldig godt å lese at gutten din har det bra i barnehage, Lise. Min gutt er rolig, tenkende, betraktende, humoristisk og glad - men når vi er sammen med barselgruppen, forsvinner alt dette, og tilbake er står det en liten gutt som roper på mamma , og bare vil sitte på fanget. I gruppen er det nemlig en ordentlig tøffing av en barnehagegutt som koser seg med å dytte de andre over ende og ødelegge rolig lek....
Det er nok sånn at min bekymring for b.hage er farget av dette.
Skulle ønske det var sånn at jeg kunne vurdere b.hager og plukke ut den jeg liker. Men her er det 2/3 barnehagedekning, og en må ta til takke med den plassen vi evt. får.
Jeg er heller ikke for herding, Marianne. jeg synes slett ikke det bør være de overkjørende barna som skal være idealet.
Men det er klart at jeg vil at lillegutt skal ha det bra sammen med andre barn, og være i stand til å håndtere konflikter med litt tøffere barn.
Det som er det aller viktigste , er å akseptere han akkurat sånn som han er.
Litt vanskeligere kan det være å finne den riktige balansen mellom å gjøre akkurat det, og å hjelpe han til å strekke seg litt uten å pushe for mye.
Har nå lest artikkelen, og den var så bra!
Skal skrive den ut og henge den opp på oppslagstavla på jobben.
(Selv om den egentlig burde henge på oppslagstavla til Kristin Clemet! ;) )
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
