
Cho sa for siden:
.....................
Cho sa for siden:
.....................
Carisma sa for siden:
Har du lest denne brosjyren? Den ligner ketolyse, men er mer for å leve med LCHF i hverdagen. Kan jo være et sted å starte tilnærmingen?
www.lchfnorge.no/lavkarbo3minutter.pdf
Gerd sa for siden:
Jeg hadde tatt og sendt en PM til Torkil jeg, og spurt han til råds :ja:
:klem:
Photobscura sa for siden:
Ketolyse er jo en form for LCHF, så for å ta inn prinsippene så er det jo ikke dumt å starte med å lese boka :)
Men du må ikke være livredd for å legge på deg, om du spiser ordentlig og lavkarbo så vil du jo kanskje gå litt opp om du er undervektig :o
Photobscura sa for siden:
Da kan det kanskje være greit med ketolyse, ettersom reglene er så klare og enkle. Håper du finner ut av det :blomster:
Photobscura sa for siden:
Det spørs veldig på hvilken sykdom det er snakk om ...!
martine sa for siden:
dette har jeg i utgangspunktet ikke kompetanse til å svare på - men jeg vil bare si som Gerd nevner, send Torkil en mail - få igang en kommunikasjon med noen som innehar kunnskapen om hva kroppens reaksjoner kan være ved å gå på en kur som Ketolyse.
men jeg vil allikevel bare stille et spørsmål - Ketolyse er en meget ekstrem og stram lavkarbo kur - den fokuserer på et høyt fettintak og minimalt med karbohydrater. men det finnes mange kurer innenfor lavkarbo segmentet - de er også kurer som man må følge konsekvent - men virkemidlene er ikke like "ekstreme" - har du overveid disse? jeg tenker spesielt på Fedon, evt en egenkomponert lavkarbo diett etc.
Ønsker deg lykke til videre,
Photobscura sa for siden:
Jeg synes ikke Ketolyse er særlig ekstremt.
agathe85 sa for siden:
hei,
Jeg har hatt spiseforstyrrelser i mange år. Begynte på atkins i april og det har virkelig hjulpet meg mye. jeg klarer å ha et mer normalt forhold til mat, og slipper den evige kaloritellingen som har preget hodet mitt i åresvis. Så svaret mitt er absolutt ja.
Bulldog sa for siden:
Atkins og Ketolyse er i utgangspunktet veldig like, men der Ketolyse defineres som en kur som skal avbrytes når målet er nådd, så er Atkins mer en permanent løsning. Atkins har en sk "stige" hvor man legger til 5g karbohydrat pr dag pr uke, og stopper når man når det punktet hvor man holder vekten. En veldig ryddig løsning på noe som kan være et stort problem - gjeninnføring av karbohydrat i kostholdet.
Dere får ha meg unnskyldt hvis jeg roter eller har glemt noe; det er vel to år eller så siden jeg gikk på Atkins :)
Bulldog sa for siden:
Fet fisk, fett kjøtt, litt olje, smør (om du tåler det), det holder som fettkilder, det. Det er ikke nødvendig å spise enorme mengder fett - det som er viktig er at du ikke spiser magert.
Svane sa for siden:
Jeg tenker litt høyt, og beklager hvis jeg med det tråkker i noe følsomt. :blomster:
Jeg tror at litt "strenge" kurer, uansett program, appellerer til de med spiseforstyrrelser, nettopp fordi det gir en "enkel løsning". Man slipper å forholde seg til mat og valg hele tiden, man "bare" forholder seg til opplegget, og så er det trygt på et vis. Dette tror jeg også er en av grunnene til at pulverkurer appellerer til mange.
Jeg har selv en form for spiseforstyrrelse, jeg overspiser. For meg har det også vært veldig greit å følge et "opplegg". Men jeg tror at uansett, så skal vi ikke glemme at spiseforstyrrelser mest av alt er psykisk, og egentlig ikke kostholdsrelatert. Spiseforstyrrelser forsvinner ikke om vi følger en eller annen kur. Uansett hvilken, egentlig!
Noen spiseforstyrrelser er kanskje så "milde" hvis man kan kalle dem det, at det går seg til hvis man over lang nok tid greier å følge et opplegg der spiseforstyrrelsen undertrykkes. Men jeg tror oppriktig at for de fleste (meg selv inkludert) så er spiseforstyrrelser noe som tar mer tid og krever mer enn at vi følger en kur en periode.
Det skumle er at vi blir flinke på å følge kurer, planer, skjemaer og opplegg. I slike perioder kamuflerer vi spiseforstyrrelsen. Det syns jo ikke. For man spiser normalt, ikke sant? Og dermed innbiller man seg lett (både seg selv og andre) at spiseforstyrrelsen er borte, man har full kontroll. Og så har man ikke det.
Felles for de fleste med spiseforstyrrelser er at det er spising og mat som styrer hverdagen for oss. Og derfor er det egentlig litt betenkelig å følge et opplegg som igjen blir altoverskyggende i hverdagen. For det demper ikke spiseforstyrrelsen. Tvert i mot. Det trigger spiseforstyrrelsen, tror jeg. For da tillater vi oss igjen å la mat, spising, måltider, oppskrifter, osv være en vesentlig del av hverdagen.
Rent fysisk er det bra at man følger et slikt opplegg slavisk, men det jeg prøver å si er at spiseforstyrrelser er alvorlig nok til at vi ikke må innbille oss at det blir borte bare fordi vi fant en kur vi ikke hadde prøvd ennå.
Lavkarbo er sunt og godt kosthold, som kroppen trives med rent fysisk. Men det er IKKE en "kur" mot spiseforstyrrelser. Har man en spiseforstyrrelse bør man få hjelp til å jobbe med det SAMTIDIG som man følger lavkarbo (eller et annet opplegg som passer for den enkelte).
Dette ble langt, håper dere bærer over med meg.
arnakristin sa for siden:
Hei,
Var på jakt etter noe helt annet da jeg kom over denne i bladet Mat og Helse og siden jeg leste denne tråden i går tenkte jeg at jeg måtte dele denne:
Pasienter med langvarig spiseforstyrrelser, www.matoghelse.no/helse/2009/05/28/pasient-med-langvarige-spiseforstyrrelser.aspx
aslaug sa for siden:
Kjære Svane!
Du hadde et veldig godt innlegg her, må bare si meg helt enig med deg!!
Og jeg har hatt hele spekteret med sf gjennom livet!
Lavkarbo kurerer ikke sf, men for meg har det ført til et mer avslappet liv. Teller ikke kalorier, spiser meg god og mett på mat jeg ikke har tørt å spise de siste 30 åra, og jeg holder vekta!:D
[color=blue][/color]
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.