< Tilbake til oversikten

Frå kaloritelling til lavkarbo! Hjelp!

#1

Mikro sa for siden:

Hei! Eg er ei jente på 22 år som har telt kaloriar i over eit år no, absolutt alt eg har mumsa i meg i 400 dagar er dokumentert og skreve ned, kvart einaste lille gram (har stort sett brukt eit dataprogram). No er eg som dykk sikkert forstår KJEMPELEI!!! Eg er ikkje overvektig, men eg vil no klare å halde vekta utan å slite meg heilt ut, og helst gå ned 3-4 kg max og så bli der. Eg er veldig lav, 157 cm og veger 49-50 kg, og eg har eit relativt lite (og lett) skjelett, så kvart gram eg legger på meg setter seg på kroppen. Eg ser absolutt ikkje tynn ut sjølvom eg veger relativt lite. Eg må verkeleg jobbe for ikkje å legge på meg! Kaloritellinga går på psyken (og helsa) laus, og er no klar for ein ny livsstil. (Eg kan ikkje hugse sist eg spiste nøtter, sjokolade, kremfløte, avocado, olje/smør og l.) Alt har handla om å få maten magrast mogleg. Olje har eg aldri brukt, har berre brukt vatn i panna, kesam istadenfor smør i kaker osv. Savner god mat! Eg er hobbybakar og hobbykokk, og gler meg til å sette i gang:)

No har eg som dykk forstår litt vanskelig med å bytte ut kaloritelling med karbotelling...

Eg er 22 år, 157 cm, 49-50 kg, mitt dagsbehov er ca. 1500 kcal.

Det eg lurer på:

  1. Bør eg følge ei bestemt retning/filosofi, eller berre generelt lavkarbo? Kor mange gram bør eg isåfall halde meg til? Eg har forstått at eg som ikkje skal gå ned så mange kg ikkje bør gå i ketolyse! (Eg er livredd for Atkins og andre litt meir ekstreme filosifiar, etter å ha lest om folk som har dødd av det osv.)

  2. Korleis kjem kroppen min til å venne seg til ei slik omvending? Kroppen min har omtrent ikkje fått i seg smør/olje på eit år++, og har fått i seg lite kaloriar. Korleis kan eg vere sikker på at eg ikkje legg på meg når eg plutseleg får i meg MANGE kaloriar, når kroppen er vant med 1000-1600 kcal dagleg) Altså igjen, korleis veit eg kor mange gram karbo totalt eg kan få i meg for at eg ikkje skal legge på meg?

  3. Går det an å i enkelttilfeller kombinere lavkarbo og lavkalori? Altså, viss eg i nokon situasjonar får eit forklaringsproblem når eg ikkje kan ete brød eller anna høgkarbomat hos mamma eller i selskap, kan eg då den eine dagen heller ete kalorifattig mat, for så å gå over igjen på lavkarbo dagen etter, eller bør eg berre ete så lite karbo som mogleg når eg "må", og så heller fortsette som vanleg med lavkarbo og mykje fett og håpe det går bra med ein liten utskeielse? (Kjem då isåfall til å overstige gransa.)

  4. Kan ein ete ubegrensa med kaloriar så lenge karbohydratane ikkje overstiger grensa? Har utruleg vanskeleg med å tru det, siden det fins så mykje mat som har null gram i seg. (Så i teorien, viss eg et mange kilo med kjøtt, olje, ost osv, så vil eg ikkje legge på meg sjølvom kaloriane tilseier la oss sei 10 000?)

Tar imot alle svar og erfaringar med STOR TAKK! :)

Med vennleg helsing (eks?-) kaloritellaren


#2

Gracella sa for siden:

For å ta det siste først:
Nei, du kan nok ikke spise ubegrenset med "null-karbo-mat". Det er gjerne mat som inneholder mye proteiner, og et stort overskudd av proteiner i kosten vil gjøres om til glukose i kroppen... og det fører igjen til blodsukkerøkning og påfølgende insulinutskillelse og fettlagring.

De fleste lavkarbodiettene har som grunntanke at man skal spise seg behagelig mett. Det er kanskje vanskelig i begynnelsen, for høykarbomat kan man ofte spise mye av før man kjenner noen metthetsfølelse.

Jeg vil anbefale deg å ta en tur på biblioteket og låne bøker om lavkarbo(f.eks Lindberg, Optimal ernæring, Bedre uten brød, osv.).
Du vil nok finne en filosofi som passer til deg og som du kan følge.
Lykke til! :)


#3

Gracella sa for siden:

Hvor ofte er du i slike situasjoner? I utgangspunktet vil jeg si at "Nei, en dag på og en dag av går ikke bra". Men nå snakker du som om du har tenkt til å være i ketose...:confused:
Er du på noe à la Lindberg så er det et mindre problem at man f.eks spiser 1/2 brødskive eller noen skjeer med ris.
(Ofte er det nok å bare ha litt på tallerkenen, men trenger ikke spise det)

Ellers er nok det beste å si i fra til slekt og venner at man av helsemessige årsaker har kuttet ut raske karbohydrater. Du vil bli overrasket over hvor mange som faktisk vet noe om lavkarbo (og hvor mange som vet at fett er farlig!!!! :rolleyes:).


#4

Chunky sa for siden:

Hei og velkommen til forumet!

Denne synes jeg det er litt viktig å svare på.

For det første. Du er ikke bare slank, men helt i nedre sjiktet av normalvekt. BMI er på ingen måte et nøyaktig mål, men problemet er først og fremst at personer med muskler får for høyt tall i forhold til reell kroppsbygning. For personer med noenlunde normale kropper er BMI et helt greit mål. Kraftig eller spinkel benbygning er en myte. Det er faktisk ikke spesielt stor forskjell på folk.

[ATTACH]6359[/ATTACH]

Du har en BMI på ca 20. Det er svært lavt, og på grensen til undervektig. Hvis du går ned ytterligere 3-4 kilo er du ifølge BMI undervektig. Jeg tror ikke noen her inne vil bidra til det. Det ville vært uansvarlig. Har du målt fettprosenten din? Det gir et mye mer nøyaktig mål. Kvinner bør ligge på 15-25%. Jeg har selv en BMI på 21,5 i følge skalaen, men fettprosentmålingen viser at det relle tallet er noe lavere, omtrent på ditt BMI-nivå vil jeg tro. Og jeg skal i hvert fall ikke lenger ned.

Så til spørsmålet om du kommer til å holde vekten eller gå ned. Det kan ingen svare på. Noe av det beste med lavkarbo er at kroppen tilpasser seg ditt behov for næring. Undervektige går gjerne opp, og overvektige går ned. Med mindre du velger både lavkarbo og lavkalori (ikke gjør det!) er mitt beste tips at du antageligvis vil holde vekten og ikke gå så mye ned. Men du kan nesten forvente at du raskt vil føle deg mye mer opplagt og i bedre form. For ikke å snakke om livsgleden ved å boltre seg i fantastisk god, naturlig mat :p

Så til spørsmålene dine:

  1. Hva??? Har noen dødd av Atkins? Det er fullstendig nytt for meg. At noen har dødd MENS de gikk på dietten skal vel noe til å unngå, men det betyr ikke at de har dødd AV den! Det er tross alt litt flere som dør i verden UTEN å gå på Atikins :) Tro, meg det er ufattelig mye reinspikka skremselspropaganda ute og går. Når det gjelder diett, synes jeg du bør vurdere forskjellige vedlikeholdsdietter, f.eks Lutz eller Lindberg.

  2. Det vet du ikke før du har prøvd, men tro meg - kroppen din vet hva den vil ha. Det kan ta alt fra noen dager til en måned eller mer før kroppen er tilvent et nytt kosthold, spesielt hvis du har levd på en sultdiett i dvalemodus. Det finnes faktisk ikke studier som viser at det er mulig å legge PÅ seg utover normalvekt når man lever lavkarbo. Så statistikken er i hvert fall på din side.

  3. I din situasjon er alle muligheter åpne. Så lenge du ikke går over på et permanent høykarbokosthold får du neppe noen problemer. Ikke la være å spise, uansett! Da mister du bare muskler, går i dvale og får varig redusert forbrenning. Og den grensen du snakker om er for eksempel ca 70 gram daglig ved å følge Lutz. Det holder til både ett og flere tradisjonelle måltider hvis man velger bort det aller verste.

  4. Nei, du kan ikke spise ubegrenset, men det er bare teori. I realiteten kan du spise så mye du vil fordi kroppen sier naturlig stopp. Forsøk å spise 10 000 kalorier uten karbohydrater. Det er praktisk talt umulig - i hvert fall over tid. Selv har jeg endt opp med 10-20% økt kaloriinntak, men ganske mye mindre mat i volum. Uten å forsøke å begrense meg overhodet. Fasit er 26 kilo ned på 5 måneder.

Og nå skal du høre noe ernæringseksperter ikke skjønner. På lavkarbo kan du holde vekten stabil uansett om du spiser 800 eller 2500 kalorier. Glem det du har hørt om "dagsbehov". Ditt dagsbehov er på mange måter hva du gjør det til - og da snakker jeg ikke om trening. Spis når du er sulten, og spis til du er behagelig mett. Kroppen ordner resten. Det er karbohydrater som ødelegger denne mekanismen.

Lykke til!


#5

Chunky sa for siden:

Er det ikke festlig med disse som dropper innom og ber om hjelp? Du bruker typisk et par timer på å gi et ordentlig svar - og siden hører man ikke noe mer fra dem.

Mister helt lysten til å hjelpe av sånt jeg :(


#6

Photobscura sa for siden:

Trøst deg med at andre kan komme til å lese tråden, og svarene dine er meget gode! Og ofte lærer man noe nytt selv når man legger litt innsats i å finne info som er ment for andre :)

Når det gjelder den saken jeg kjenner til som har vært om ei jente på seksten som påstås å ha dødd av Atkins, så har det senere vist seg at hun helt på egenhånd komponerte et opplegg med lavkalori/lavfett/lavkarbo i tillegg til å ha en nyresykdom, så det har lite med Atkins å gjøre.


#7

Chunky sa for siden:

Takk, Photo. Du har rett som vanlig :)


#8

pingu-72 sa for siden:

Vil bare si at jeg syns denne tråden var veldig interessant da, selvom det ikke var jeg som startet den :) Så takk for at dere litt mer erfarne gidder å svare!


#9

Mercudia sa for siden:

Vil bare benytte anledingen til å takke deg Chunky for meget gode svar. Har hatt stor glede av å lese det du har skrevet her på lavkarbo.no ! Gav også Photo en kompliment i samme ånd før i dag ;) (nevner henne siden hun er her nå)
Dere gir (andre) så gode svar at jeg slipper å spørre, så akkurat nå var det på sin plass å rette en takk til deg også! :)


#10

Chunky sa for siden:

Takk! Det var veldig hyggelig sagt :)


#11

Fata Morgana sa for siden:

Jeg, for eksempel, som er nytt medlem (men har snoket rundt i kulissene i lange tider, hehe) har nytte av at slike som dere mer erfarne, faktisk gidder å ta dere tid til å besvare spørsmål fra oss litt ferskere. Håper dere fortsetter i samme ånd. :)

deler ut imaginære blomsterbuketter til alle dere som gjør forumet til et flott og informativt nettsted


#12

Janis sa for siden:

Skriver under. Jeg har lest masse av det du har skrevet, Chunky. :)


#13

Areola sa for siden:

Og jeg, som har vært medlem i flere år, har minst like nytte av gode forklaringer :)
Nyttige ting kan ikke gjentas for ofte. :blomster:
Om jeg skulle ha utdannet meg innen ernæring, hadde du Chunky, blitt hyret inn altså :ja:


#14

Chunky sa for siden:

Vi to på på en ernæringsutdannelse. Det hadde vært noe det :)

Er redd vi hadde strøket, blitt bannlyst, og brent på bålet - og ikke nødvendigivis i den rekkefølgen :p


#15

Photobscura sa for siden:

Det finnes faktisk ernæringsfysiologer som er pro LCHF! Jeg vet om en :D (Men det er ikke akkurat sin skolemedisin hun prediker ;)).


Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.