Jeg røyker
Jeg trener svært lite
Jeg har slanket vekk minst 45 kilo etter maaaange år med overvekt. (jeg skriver minst 45, er nok noe mere nå, men jeg har ikke vekt :-) ) skal slanke vekk ca 15 kilo til.
Nå har jeg som mål å klare å løpe halvmaraton om to år.
Gud hjelpe meg, hva har jeg egentlig gitt meg inn på?
Jeg sitter faktisk her og lurer på om jeg er riktig vel bevart....
Men jeg har så innmari lyst til å prøve!
Ble inspirert til å prøve av ei dame som jeg så løp halvmaraton nå på lørdag.
Hun hadde sluttet å røyke for et år siden og fullførte med glans.
Hun kom i mål før gubben min ;-)
Jeg må kutte røyken, og jeg må trene.
Gubben hjelper meg med treningen.
For tiden er jeg i ketose, men håper på å gå ut av det i løpet av høsten en gang, og da fortsette med Atkins vedlikehold/generell lavkarbo/Lindberg. Vet ikke hva enda.
Noen som har lyst til å henge på.....halvmaraton 2011 (2,1 mil) ?
Hei og takk for oppmuntrende ord :)
Skal begynne med noe så enkelt som å gå en god tur før frokost i morra. Må ta dette litt pent og rolig nå i starten.
Når jeg har kjøpt meg nye joggesko skal jeg begynne å jogge så smått.
Formen kommer veldig fort, det vet jeg fra den gangen jeg jogget i en periode for 2 år siden :-)
ta det hele jevnt og rolig, men samtidig hold på motivasjonen. Dette kommer du til å klare helt fint.
Jeg skal løpe første halvmaraton om bare 8 uker jeg...litt nervøs, og merker at det er nært i tid og tungt når jeg jogger...arh!! Kommer sterkere tilbake neste år, og neste neste år!!!
Frykter at en enten HATER å løpe løp, eller blir hekta, sånn skikkelig hekta! Håper på det siste.
Jeg har hatt halvmaraton mål de siste 2 årene som har gått i vasken pga treningsskade og graviditet:p......
MEN jeg gir meg ikke så lett! Prøver igjen!
Lurer litt på om jeg skal melde meg på i Oslo i september, men jeg har bare løpt litt nå og da, etter jeg fikk fikk barn for 8mnd siden.
Formen er likevel grei siden det har blitt mange trilleturer, løper greit 10 km nå så jeg greier nok fint å gjennomføre hvis jeg tar meg sammen de neste 2,5 mnd.....:eek:
Tror det er veldig lurt at du setter deg mål som er såpass langt fram i tid. Blir mye mer seriøst enn mine halvhjerta mål...hehe
Lykke til! Dette greier du. Gleder meg til å følge med på hvordan det går med deg:)
Erleperle: Ja, det er sånn jeg tenker, jevnt og rolig, men samtidig et konkret mål!
Kjenner at det målet langt der fremme trigger meg veldig.
Jeg ble litt hekta av å være tilskuer i helgen jeg, da gubben løp sitt første halvmaraton. Fikk så lyst til å delta jeg også, og jeg ble så veldig motivert av dama som hadde fått påmeldingen i gave av to svigerinner pga røykeslutt for et år siden :-)
Lykke til om 8 uker!!! heia :-)
Celma: Prøv deg i Oslo i september du :)
Den formen kommer fortere enn man aner.
Husker da jeg gikk mange turer for to år siden....jeg ble å lei av å bare gå at jeg prøvde meg på litt småjogging en dag for morro skyld.
Ble skikkelig overrasket over at jeg klarte så mye som jeg gjorde.
Neste gang klarte jeg mere, og enda mere.....
Så fra å ikke jogge i det hele tatt, så klarte jeg 3 kilometer på bare noen få uker en sommer.
Det stoppet da høsten og mørket kom, desverre. Vi bor i skogen, og det er øde veistrekninger uten lys....ikke særlig koselig.
Må finne en løsning på det denne gangen.
Det er klart at du vil klare det;)
Selv har jeg satt meg mål om å gjennomføre mitt første halvmaraton i begynnelsen av september i år. Jeg liker å løpe, hater intervalltreningen:(, men den må til for å bli bedre.
Jeg kom over et treningsprogram for de som vil jogge ulike lengder i det siste bladet av I Form. Der var det 3 ulike distanser av 8 ukers treningsperioder.
Lykke til!;)
Jeg har også planer om halvmaraton, men hadde tenkt å legge det til 2010. Hadde det ikke vært for en (planlagt) operasjon for to uker siden tror jeg kanskje jeg ville prøvd meg denne høsten, men nå blir det for drøyt. Jeg startet på nullform i april, hadde flott formstigning, og tror jeg skal si meg fornøyd med det for denne sommeren :)
Jeg tror at problemet for meg ikke blir å komme i god nok form, kan man løpe f eks 5 km kan man som regel løpe 10 også med litt senket tempo, man må bare komme forbi formterskelen der man kan hvile mens man løper. Det store problemet tror jeg blir å tåle belastningen på ledd og sener. Det har jeg erfaring med fra tidligere perioder der jeg har jogget en del og vært i god form, at det er fysisk tilstand som setter begrensninger. Da kunne jeg legge ut på løpetur og måtte gi meg etter kanskje 10-15 km pga smerter i knærne eller hoftene. Jeg tror det krever målrettet tilvenning over lang tid for å tåle belastningen med en halvmaraton, og sannsynligvis bør man drive styrketrening for å gi problemområdene ekstra styrke. Jeg har bare ikke særlig kunnskap på det området. Hvis du har eller får tips blir jeg glad om du deler :)
Åja, det var sant! Her kommer det jeg egentlig skulle si. Grete Waitz har laget treningsprogram for folk som vil løpe halvmaraton. Det går over 18 uker, og du finner det her:
Så flott, Dreamy!! Dette klarer du - for når du har klar å slanke deg, så klarer du dette.
Slanking er det vanskeligste av tre ting (halvmaraton, slutte å røyke og slanke seg)
Og jeg snakker av erfaring....
Har gjort alle tre - men det vanskeligste å holde over tid - er slanking!
Så dette klarer du, stå på!:)
Jeg skal løpe neste år, i år skal jeg være barnepike - min datter fødte 10.mai og skal løpe (!):eek:
Og kanskje løper jeg med deg i 2011 - litt lang horisont for meg:)
Og dette skulle jeg også si:
Lykke til med å stumpe røyken!
Jeg sluttet for snart to år siden, og er ufattelig fornøyd med den avgjørelsen. Og jeg trodde jeg var blant dem som aldri ville kunne slutte, jeg følte at røyker var en del av identiteten min. Jeg hadde prøvd å slutte flere ganger tidligere, med liten suksess, men plutselig en dag så bare gikk det. Nå er jeg ikkerøyker med like stor selvfølgelighet :)
Det du skriver om belastning på ledd og sener har jeg også tenkt mye på....
Jeg sliter med svak rygg, og stivhet/stølhet i hofter, noe jeg har hatt etter at jeg fikk barn, altså i flere år.
Jeg må trene opp styrken ryggmusklene ikke minst, og andre muskler, og jeg må skaffe meg skikkelige sko før jeg kan begynne å løpe.
Det med målrettet tilvenning er det jeg tenker på når jeg setter meg som mål å klare halvmaraton om to år, for jeg startet på nullform denne uken.
Dessuten har jeg røyket i 20 år, så lungene må også få en en målrettet tilvenning ;)
Jeg har heller ikke mye kunnskap på området, men jeg har en samboer som kan mere, og er veldig intressert i kosthold og trening, så han skal hjelpe meg.
Jeg kommer til å skrive i bloggen min om hva jeg gjør og ikke gjør, så du må gjerne følge med der, og kom gjerne med spørsmål hvis det er noe du lurer på.
Ellers er samboer aktiv i forumet på [url]www.kondis.no[/url], og jeg vet at han har fått mye hjelp og mange tips derfra.
Kanskje det er noe for deg også?:
[url]www.kondis.no[/url]
Jeg skal sjekke ut Grete Waitz-linken, tusen takk :)
Lillemor: Du skriver at slankingen er det verste....
Jeg prøver å se det for meg, men jeg ender bare opp med å synes at røykekutt er det tøffeste :o
Jeg er overbevist om at jeg med tid og stunder skal klare unionsmaraton i Rømskog, som forresten sies å være Norges tøffeste halvmaraton med mange og harde bakker, men røykingen er for meg en super-mega-hard bakke!
xtra:
Jeg gleder meg virkelig til å bli kvitt røyken, og jeg SKAL klare det, men jeg gruer meg som en hund også, for det største røykebehovet mitt sitter i det mentale hvis du skjønner?
Du vet, kosen om morran, kosen om kvelden, etter middag.....
Du har vært kjempeflink som har klart det...beundrer og misunner deg virkelig!
Tro meg, slanking er det verste over tid!
Å slutte å røyke er noe du må være standhaftig på over mye kortere tid og plutselig, så tenker du ikke slik på det mer.
Men bruk de hjelpemidler som finnes, det er mitt råd:) Da går det mye lettere - og siden du har en aktiv samboer (går ut ifra at han ikke røyker?) Så får du masse støtte der, samt at det ikke er like lett å sprekke.
Når du starter med treningen - husk at du frå hurtigere bedre kondisjon enn sterkere muskler. Da er det fristende/lett å ta det litt for hardt i starten.
Og da kommer belastningsskadene:mad:
Gå i terrenget er det beste i starten, unngå asfalt til å begynne med - det er veldig tøft for sener og ledd.
Gode sko - er et must!
Litt styrketrening er klokt - bruk bladet I Form som du allerede har. Der står det masse fornuftig.
Eller kommer en langt med sunn fornuft og med å lytte til kroppen:)
Lykke til! Og ja, kanskje treffes vi i Rømskog 2011 - det er noe å tenke på....
Sikkert ikke dumt å finne seg likesinnede på et treningsforum. Jeg tror jeg skal prøve det, takk for link! Det ville aldri falt meg inn av meg selv, tror jeg, det er noe med hvem/hva man identifiserer seg med, og siden jeg ikke er et sporty menneske i eget hode er det på en måte uaktuelt å delta i noe treningsforum. Men det er jo bare tull :)
Ah, den som kunne hatt råd til personlig trener! Men jeg tror at om jeg hadde hatt de pengene ville de glatt gått til andre ting ;)
Når det gjelder røykeslutt:
Jeg var også mest mentalt avhengig av røyken, det var derfor jeg trodde det ville bli helt umulig å slutte. Men faktisk gjorde det sluttingen lettere da jeg først fant tilnærmingen som funket for meg, jeg hadde ikke særlig med abstinenser. Det var godt, det er nok mye tyngre hvis man må slite med begge deler.
Begynn med å kutte ut de faste røykene så bryter du vanen. Ikke tenn en røyk på samme sted som du sitter, gå til en fast røykeplass, utendørs (Da blit det LETT å slutte på vinteren! :D) Og ikke røyk i bilen. På den måten tenker du over det hver gang du tar en røyk.
Og bruk røykeplaster for å ta brodden av det fysiske suget. Og vær forberedt på humørsvingninger :lol:
En kollega av meg (røykfri i snart ti år) sa nettop i lunsjpausa at "hadde jeg visst hvor lett det var å slutte hadde jeg gjort det mye før!" Og jeg skjønte hva han mente :ja: Selv om jeg for 3 år siden aldri hadde trodd jeg skulle slutte. Men plutselig var jeg røykfri, nå i snart 2 år.
Det handler om å bryte mønster ja.Jeg sluttet i Januar etter å ha røyka 30 om dagen i 40 år. Begynte med å gå på trappa når jeg skulle røyke,veksla mellom plaster og røyk en periode.Kjøpte også den elektriske røyken fra sunn røyk,som jeg hadde med på fest denførste tida.Den hjalp faktisk. Men alt ialt så sier også jeg, hadde jeg hvisst hvor enkelt det var så hadde jeg gjort det for lenge siden.Når jeg ser hva du har klart Dreamy,så er jeg ikke i tvil.Dette klarer du!!!!
Lillemor: Samboer røyker ikke nei, så han her flink til å komme med rosende kommentarer så fort jeg klarer å redusere på røykingen.
Denne uken har jeg faktisk røyka bare halvparten av det jeg pleier hver dag, og DET ser jeg på som et STORT fremskritt.
Jeg har kuttet ut den første røyken om morran helt, og jeg røyker mye mindre utover dagen.
Takk for gode råd om trening :)
xtra: Jeg tror at belastningen på ledd og sener kan skape slitasjeskader, men jeg vet faktisk ikke om jeg har det....Merker ikke noe til det nå, selv om jeg hadde plager med knærne da jeg var veldig overvektig. Men for sikkerhets skyld tar jeg det pent og rolig.
Jeg tror jo egentlig ikke at det er umulig for meg å slutte, men jeg gruer meg bare veldig til det ;):o
Halvmaraton er jeg dum nok til å ikke grue meg til i det hele tatt, men å kutte røyken, det er jeg dum nok til å grue meg til.
Det er typisk deg det Lena, sier samboer. - En slitsom runde på over 2 mil er liksom ingenting, men å kutte røyken.....
Samboer bare smiler av meg og hjelper til med trening så godt han kan :-)
Røykeslutt for meg fungerer best om jeg får trappe ned over litt tid, så kroppen og hodet mitt venner seg til å ikke røyke. Kutter jeg tvert da sprekker jeg garantert, abstinensene blir for overveldende.
Carisma: Jeg misunner dere som er røykfrie allerede!!!
Men, jeg jobber med saken, mye på sammen måten som du skriver. Røyker ikke alle de vante røykene, røyker ikke i bilen osv....som skrevet over så har jeg halvert søykingen min denne uken :)
tveitan: Ja har du klart å slutte, da skal jaggu jeg klare det også :):):)
Dæven steike, 30 om dagen i 40 år, og så klarte du å slutte!!! imponert
Jeg har røyka ca halvparten (+/-) over halvparten så lang tid, så jeg tenker at jeg absolutt bør fikse dette :-)
Jeg mente ikke å være spydig altså, la til et smilefjes med glimt i øyet for sikkerhets skyld :-))
Det var leit å høre at du ikke kan trene, du som har trent så mye og sikkert liker det godt.
Jeg satser på å fullføre....men det er klart, hadde jo vært artig om jeg ikke kom sist da :p
Nå tror jeg ikke det er så mange jenter som løper halvmaraton på Rømskog, og de jeg så løpe der den 4 juli så veldig spreke ut, så jeg må nok jobbe hardt skal jeg klare å unngå sisteplassen ;)
Gubben min løp på 2:02, vinneren løp på 1:20 (herreklassen)
Jeg håper på å klare det på maks 3 timer, da blir jeg fornøyd :-)
Har egentlig ikke greie på hva som er realistisk for meg å klare....så vi får se.
Men i all hovedsak er det viktig for meg å gjennomføre dette.
Jeg har aldri trent noe særlig, jeg har røyka i 20 år, så for meg hadde det vært en enorm seier å bare klare det.
Det er en kjempeseier å fullføre, og i første løp tror jeg det er best å ha et overkommelig mål. Etterhvert som treningen går fremover kan du heller justere målet.
Jeg har trent siden mars nå (etter to år uten trening), og formen kommer. Jeg har bare 7 uker igjen til løpstart. Men det langsiktige målet er å fullføre et hel maraton.
Røyken høres det ut som du har en plan med. Å ha kuttet de verste vanerøykene er sterkt gjort. Fortsett sånn så går forbruket ned etterhvert. Målet ditt når du, og med litt ekstra trening går jo de siste kg også. Mer muskler og mindre fett er jo en fin effekt av denne utfordringen.
I de mindre løpene er det jo naturlig at det er få som stiller, hvertfall i kvinneklassen. Du forsvinner ikke mengden, men du får fred til å løpe for deg selv. Ønsker du et større løp så er jo Oslo maraton også et alternativ. Der finner du garantert noen på ditt nivå. Sjekket listene for 2009, og allerede er det ca 6000 påmeldte.
Hei:)
Jeg har gjort det og for ca 10 år siden. Det sitter i hodet. Du må bare finne en god nok grunn for deg til å ville slutte. For meg handlet det om å ta tilbake kontrollen over tiden:) Jeg røykte når jeg hadde tid og gjerne flere for jeg viste jo ikke når jeg hadde tid til en røyk igjen:mad: Skjønner du hvordan det styrte mye av tiden. Nå skal det og sies at jeg ble gravid i tillegg;)
Problemet nå er vel heller det at jeg er så antirøyk som det går an. Lykke til med å stumpe røyken din, og er viljen der så klarer du det:D
Ja, det sitter mye i hodet, absolutt!!
Jeg koser meg med røyken, og den kosen blir det verste å kvitte seg meg.
Sånn som nå...
Jeg har kuttet den første røyken om morran, jeg må gjøre noe annet først.
I dag har jeg stellet meg til morran, vasket klær, tatt oppvask og spist frokost.
Nå sitter jeg og tar dagens første røyk og kaffe.
Men det blir med en røyk nå, jeg tar ikke to, eller tre som jeg har gjort før.
Jeg må vente MINST en time før jeg tar neste røyk....
Og det sliter på det mentale!
Blir nesten litt trist her jeg sitter og bare kan røyke en eneste en!!
Men jeg vet at jeg kan venne meg til det, over tid, jeg kan lære hodet mitt å tenke og føle annerledes.
Neste røyk jeg har tenkt å kutte er den siste om kvelden før jeg legger meg, og neste forandring blir at jeg må gå ut for å ta den første røyken hver dag.
Slik har jeg tenkt å fortsette å kutte til jeg ikke røyker mere.
Jeg må ta dette over langen jeg, klarer ikke å kutte brått.
Halvmaraton er en stor motivasjon for meg.
Jeg vil gjerne klare dette og da står røyken i veien :-)
Jeg vet jo at røyk er skadelig for meg og mine omgivelser også, men på et vis så klarer jeg å skyve det langt bak i hodet, orker liksom ikke ta det helt inn over meg, det blir liksom for tøfft å takle...hvis du skjønner?
Hvordan går det med treningen, Dreamy? Melder du deg på halvmaraton 2011, så gjør jeg det. :D Jeg har Sentrumsløpet på 10 km som mål i år, så da kan jo halvmaraton være mål neste år.
Licota og Viclin: Helt ærlig....jeg trener svært lite om dagen, og jeg røyker for mye.
Men håpet er alltid lysegrønt ;)
Fra spøk til alvor....jeg sliter virkelig med å redusere røykinga, og det har nok å gjøre med at hverdagen er litt strevsom for tiden.
Samme med treninga....
Men jeg gir meg liksom aldri likevel!
Har det i hodet hele tiden at jeg skal og vil løpe halvmaraton.
Godt du ikke har gitt opp tanken. Hva med å melde deg på et kortere løp i år, for å "forplikte" deg litt, og samtidig få opp motivasjonen?
Jo mer du trener, jo mer vil du kanskje få lyst til å slutte og røyke, for å få bedre pust. :)
Jeg røyker kun på fest, men merker sååå forskjell om jeg sykler eller noe dagen etter. Da har jeg ikke pust i det hele tatt.
Det er ikke lett å slutte og røyke altså. All ære til deg når du klarer det. :)
Ooh, drar opp denne! Hvordan går det med treningen? :) Skal løpe halv i Oslo Maraton i september selv, og tro meg, det er ikke så ille som det høres ut. Løp også i fjor, da løp vi tre sammen som alle SKULLE løpe sammen hele veien. Det gikk så sakte da vi vekslet på å stivne, at jeg kunne tatt en runde til da jeg kom i mål etter nesten 2.50 :D Jeg både røyker OG har MS, men kjører på likevel. Kutter alkohol fram til etter løpet (ikke at det er så ofte jeg drikker likevel men...) men har ikke sjans til å kutte røyken, som jeg klarte å gjøre i fjor fra 1. august og til løpsdagen.
Etter de siste dagers erfaringer med lavkarbo, utholdenhet og løping, så GLEDER jeg meg til å stå på startstreken :D
Ser at denne er litt gammel og kanskje litt glemt - men prøver å trekke den opp.,
I en anfall av galskap (og nederst i en vinflaske....) meldte jeg meg på halvmaraton i Oslo i september.:eek: Dette skjedde i april eller noe sånt, og tanken var klart at her skulle det løpes. Det har det ikke blitt så mye av, av forskjellige grunner, dels og latskap.
Nå har jeg plutselig oppdaget at det egentlig ikke er så mange uker til. Jeg har drittlegger - og fysioterapeuten er veldig skeptisk til prosjektet mitt - men jeg vil!!!!
Så nå jobber jeg med å trene - både styrke og utholdenhet. Jeg får neppe løpt veldig langt før den store dagen, men jeg satser på en generell formøkning fram til da. + litt vektnedgang - lettere å løpe med noe færre kilo......
Dessuten sitter mye av utholdenheten i hodet - dvs. hvis man ikke er helt utrent. Har en mann som tidvis driver med triathlon, så jeg ser hvor mye som faktisk sitter i hodet. Og vi skal løpe sammen - koselig.
Så hvis vi kan prate litt sammen her så blir jeg glad! Og hvis noen har litt tips til lure treningsmåter framover blir jeg enda gladere. Får nemlig litt angst av altfor stringente programmer (og særlig når de går over 18 uker og sånt, ettersom jeg er way beyond det allerede!)
"De" sier at om du klarer å løpe 5 km sammenhengende, så klarer du et halvmaraton også :D All trening er bra trening, en kort tur er bedre enn ingen tur! Goood tid enda (forteller jeg meg selv hver dag...:engel_ikk)
Den kjøper jeg! :D Kommer til å trene en del (?) før slutten av september - men ikke for mye løping, fordi jeg da ødelegger leggene mine totalt. Så får jeg heller ha det vondt etterpå.
Var forøvrig interessant å løpe sammen med mannen her forleden - det har aldri gått så lett å løpe når jeg har gjort det alene. Så kanskje jeg burde være mindre sær og satse på å trene med andre!?!?
Jepp! Merker selv at jeg pusher meg hardere og løper raskere om jeg trener sammen med andre. Vekker konkurranseinstinktet, MÅ være først :cool: Eller iallefall henge på i akseptabel avstand.... :D
Jeg har i utgangspunktet et særs dårlig utvikla konkurranseinnstinkt - men ser jo at det med å henge med blir viktig. Og iallfall ikke bli den som sinker.....
Enten tren med noen som er raskere enn deg som du "må" henge på, eller med noen som er i dårligere form, slik at du kan nyte å løpe fremst og "måtte" holde deg der :D
Ellers er det viktig å sørge for å få noen km inn i bena, samt intervalltrening, da trenger du ikke så MANGE økter. (Bedre med en lang og en intervall, enn noen halvlange) Vi skal jo bare lide i to-ish timer den 25. :D Jeg ligger på en 17-18-kilometersøkt i uka, samt en intervalltrening på typ 20 minutter, pluss to styrkeøkter for bedre stabilitet og core. Underverker for teknikken, som har minst like mye å si som hvor LANGT man klarer å løpe.
hmmmm - du har sikkert rett...... Jeg ser for meg at en eller to lange turer omtrent er det jeg får til av den typen trening før slutten av september. Er litt redd for at jeg syns det er så fælt at jeg ikke orker tanken på å gjøre det flere ganger....:confused: Kanskje bare min vanlige egen-sabotasje, som jeg får prøve å se bort fra.
Trener noe styrke/balanse, så satser på at det bidrar til stabilitet og core.
Det er jo iallfall en positiv innstilling. Jeg tror jeg skal løpe i helga - men er (i egne øyne:D) flink til å trene for tiden, styrke i dag og bosu på tirsdag + at jeg planlegger mer av det samme i helga.
Men i morgen tenkte jeg å drikke rødvin :eek: Det må være rom for litt utskeielser underveis, ellers blir ikke livet levelig! Dessuten er det en maraton i frankrike som frister sånn etterhvert - den går gjennom vindistriktet medoc (tror jeg det er). Så da bør man både kunne løpe og drikke vin:p
mulig det blir mer motiverende, men duverden så tungt hvis det blir for mye :D Har ikke prøvd før, men var på sykkeltur for noen år siden og drakk noen halvlitere før siste etappe en av dagene, og da var bakkene tunge da! og dette var i et omrde hvor det stort sett ikke var bakker....
Første intervalltrening har jeg også gjennomført - løp en tur med mannen i helga, i tillegg til en laaang sykkeltur. Satser på at alt hjelper:cool:
Tjohei - jeg gjorde det! Søndag løp jeg halvmaraton for første gang, og det gikk helt greit. Ble litt kjedelig etterhvert, men jeg kom meg gjennom uten å gå nesten noen ting.
Ble ferdig på 2.24 - løp fra mannen stakkar :D (men jeg har generelt trent mer enn han i høst, om enn ikke så mye løping).
Leggene mine har vært tilnærmet ok etterpå - skikkelig vondt i lår/hofter i etterkant, men det har gitt seg.
Så kanskje, kanskje jeg skal gjøre det en annen gang og?!?!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
