Det kan jeg selvfølgelig ikke vite noe om, og jeg er med på at det er lite sannsynlig at jeg legger på meg 400 gram fett fra en dag til en annen (gifteringen er dog like løs som vanlig, standardmålet mitt på om jeg har mye vann i kroppen eller ikke).
Jeg vet at det er normalt at vekta svinger fra dag til dag, men jeg har veid meg daglig i to år og ser godt effekten av hva jeg spiser på relativt kort tid. Det er dog ikke før de siste 5 ukene jeg har veid, målt og notert alt jeg putter i meg, men det er jo pussig da, at vekta går jevnt og trutt ned når jeg ikke spiser særlig mer enn 2000 kcal pr dag, mens den går opp eller ikke rører seg når jeg spiser mer.
Poenget mitt var for øvrig ikke at jeg veier 400 gram mer enn i går, men at jeg syns det er litt trist at en del brukere her inne tar en veldig nedlatende holdning overfor oss som mener at kalorier faktisk også har noe å si - for oss. Er det så vanskelig å akseptere at ikke alle fungerer likedan? Jeg syns det er drøyt å kalle andre for hysteriske og spiseforstyrrede når vi bare prøver å finne ut hva som fungerer best for akkurat våre kropper.
Hva folk oppfatter som nedlatende er jo svært forskjellig.
Mitt inntrykk er at dette forumet har noen deltakere som har opplevd selv hvilke problemer man kan få hvis man lar kaloritelling bli en viktig del av den daglige aktiviteten. Mange kan helt sikker veie seg både før og etter tannpuss hver dag, samt følge nøye med på absolutt alle kaloriene man putter i munnen uten fare for å utvikle helsefarlige hangups. Det er imidlertid på sin plass å gjøre oppmerksom på risikoene ved en slik praksis. Deretter får jo selvsagt enhver gjøre det som passer en selv best.
Det er fryktelig nedlatende å insinuere at andre har tendenser til spiseforstyrrelser kun fordi at de vil justere kostholdet og finne en løsning som passer for dem.
Det er ingen tvil om at større opptak av kalorier enn man forbrenner fører til vektoppgang, og mindre opptak av kalorier enn man forbrenner fører til vektnedgang. Vil man gjøre noe med vekten kommer man ikke utenom å justere forbrenningen, justere kaloriopptaket eller begge deler.
Og det at man angriper noen som vil justere kaloriinntaket vitner om at man ikke har forstått noe særlig om kroppens balanse. Hele poenget er at så lenge man er overvektig har kroppen et stort reservelager med energi som kan tappes. At folk som løper maraton på lavkarbo ikke kollapser tyder på at energien som kan frigjøres er ganske stor, og sikkert mer enn nok for de fleste som leser på forumet her. Vi vet at vi må ha et visst nivå av nødvendige byggestener som proteiner, fettsyrer, vitaminer og mineraler for å opprettholde muskelmasse og kroppsfunksjoner. Får man det er det absolutt ingenting i veien for å la det resterende energibehovet komme fra fettforbrenning. Hvor grensen går er helt sikkert individuelt og nokså sikkert variabelt over tid for den enkelte personen. Det er helt essensielt å unngå at kroppen går inn i krisemodus og begynner å bryte ned muskelmasse for å redusere forbrenningen. Dette unngår man ved et minsteinntak av næring. Utover det er det et stort slingringsmonn i hvor mye man trenger å spise.
Jeg tenker på hysteri som en slags massesugesjon, når man hauser hverandre opp og man lar seg rive med. Som f.eks i forhold til populære band eller gode tilbud. Det er jo ikke nødvendigvis negativt å hoppe på et godt tilbud, men hvis man hadde stoppet opp og tenkt på hva man trenger er det ikke sikkert det hadde vært nødvendig.
Da legger vi veldig forskjellige ting i "hysteri". For meg er hysteri et begrep som historisk sett blant annet er blitt brukt til å argumentere mot at kvinner skulle få stemmerett eller inneha offentlige posisjoner, og som lukter hersketeknikk på lang avstand.
For øvrig lurer jeg på hvor dette kaloritellingshysteriet egentlig utspiller seg. Er det så mange diskusjoner om kaloritelling her for tiden?
Hysteri (av gresk hysteraos = livmor) er opprinnelig en medisinsk diagnose satt av menn med de formelle kvalifikasjonene i orden. Lidelsen rammet naturlig nok kun kvinner, siden den hadde opphav i livmoren.
Om man velger å definere hysteri som massesuggesjon syns jeg fortsatt det er rimelig nedlatende. Det blir det samme som å antyde at folk ikke klarer å ta sine egne valg og bare hiver seg med på første og beste motebølge.
Jeg er ihvertfall ikke blitt "suggerert" til å kutte ned på kaloriinntaket, det er noe jeg har kommet fram til etter å ha fulgt nøye med på matinntak og vekt, lese om og diskutere andres erfaringer her inne.
Spiseforstyrrelser har jeg heller ikke.
For øvrig lurer jeg fortsatt på hvor disse massesuggererende kaloritellingstrådene ligger.
Ja, det beskriver vel stort sett 90% av vestens befolkning?
Denne tråden er jo et av eksemplene, sammen med veldig mange andre hvor det nå på forsommeren har dukket opp stadig flere spørsmål om hvor mange kalorier ditt og datt inneholder.
Jeg prøver bare å si at dette er et lavKARBO forum, ikke et lavkaloriforum. Man spiser til man blir mett, og holder korbohydratene på et minimum, så ordner kroppen seg sjøl, stort sett. Kalorier er en villedende betegnelse da det er helt umulig å måle hvor mye kroppen bruker, i tillegg til at kroppen behandler de forskjellige kaloriene på vedlig forskjellig måte. Hvis man teller kaorier vil jeg si man lever på en helt annen lur enn f.eks ketolyse, atkins osv.
Sten Sture Skaldeman sier han nå for tiden sjelden teller kalorier, men at når han gjør det ligger han på omtrent 2000 kalorier om dagen. Noen ganger 3000, andre ganger 1500
Hans konklusjon er at den som er sterkt overvektig har en stor grad av frihet, mens den som ligger nær normalvekten må holde et våkent øye med hver eneste parameter, også kaloriene.
s.207 GI-NULL
Det er her vi ikke blir helt enige, tror jeg. Min erfaring er at hvis jeg spiser fett til jeg blir mett, blir det for mange kcal og jeg går opp i vekt eller i beste fall står stille. Men det kan godt være som Tulla nevner, at dette først og fremst gjelder når man ikke er særlig overvektig.
Det er umulig å måle, men med litt erfaring vil man jo se hvor det bærer hen og hva som er for mye, akkurat som med karbohydrater. Jeg ser for eksempel at 15 gram karbohydrater per dag antakelig er litt for mye for meg hvis jeg vil gå ned i vekt. Jeg ser også at noe særlig mer enn 2000 kcal også er for mye, samtidig som jeg ikke opplever at kroppen regulerer dette selv - dessverre.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så vanskelig å akseptere at vi fungerer forskjellig. Alle kjenner vel noen som spiser karbohydrater til det tyter ut av ørene på dem uten å legge på seg et gram (jeg har to eksemplarer her i huset), og vi godtar uten videre at vi selv har annerledes forbrenningsmønster enn dem. Hvorfor kan det ikke være like stor forskjell oss lavkarboere imellom?
Hm, etter problemer med vektnedgang på ketolyse etter endt svangerskap har jeg nå fått bekjed av Torkil om å redusere inntaket av mat. Ligge på mellom 1600 og 1800 kalorier. Ser også at slike råd ofte gis på ketolyseforumet, og da som regel at man bør ligge mellom 12- og 1600 kallorier.
For meg ser det ut til å gå riktig vei, men kan ikke uttale meg så mye da jeg nylig fikk denne infoen.
Jeg har egentlig holdt meg litt borte fra denne tråden, for jeg syns den har utviklet seg i en mildt sagt latterlig retning, men du tok nesten kaka nå.
Dersom du leser hovedinnlegget èn gang til, hva ser du da??
Leser du de samme ordene som jeg har skrevet?
Det står at et moderat kaloriinntak samt ketlysekuren får kiloene til å ramle av, altså er dette en erfaring JEG har gjort meg.
Det står ikke et eneste ord om at jeg TELLER kalorier.
Og, tror du at hele jordens befolkning fungerer likt på absolutt alle områder?
JEG kan ikke leve på et skyhøyt kaloriinntak og samtidig gå ned i vekt.
Det er en eneste grunn til at jeg veier det jeg gjør i dag, og det er at jeg ikke selv stopper å spise når jeg egentlig er mett. Dermed funker det meget godt å ha en liten begrensning i bakhånd, jeg TELLER ikke kaloriene, jeg vet ikke nøyaktig hvor mange kalorier jeg til enhver tid får i meg, men jeg gjør meg et visst anslag. Når kvelden kommer trenger jeg ikke være sulten for å ha lyst på noe godt, eller på mer mat, jeg kan fint spise uten å være sulten. Tenker jeg litt for lenge på det jeg vet jeg har i kjøleskapet så kommer sultfølelsen automatisk. En innbillt sultfølelse.
Jeg sulter meg ikke, på 1500-1700 kalorier daglig er jeg METT. Dermed er det en grei løsning for meg å gå ut fra nettopp dette, jeg trenger ikke så mye mer mat.
Men, selvsagt, noen dager går jeg over dette kaloriinntaket, og det gjør meg ingenting.
Jeg har funnet den løsningen som passer for MEG, uavhengig av hva alle andre måtte mene eller gjøre.
Så jo, enten jeg bevisst spiser 1500 kalorier eller jeg spiser 3000 kalorier går jeg like mye på den samme kuren som alle andre på dette underforumet;)
Jeg kan heller ikke leve på et skyhøyt kaloriinntak og samtidig gå ned i vekt. :confused: Men teller ikke kalorier, bare har en sånn nogenlunde oversikt.. Teller heller ikke karbo, kjenner kroppen godt nok nå til å slippe. Herlig befriende, syns det nesten er mer "slitsomt" å telle karbo enn kalorier så lenge jeg er bevisst hva jeg spiser.:)
Slik er min kropp også. Jeg må også passe på at kalori inntaket ikke er for lavt, da stopper også vekt nedgangen.( 1200 kalorier er for lite for meg)
Jeg må i tilegg ha litt mere karbohydrater enn det står i boka om Ketolyse for å kunne gå ned.
Det er nok sikkert store individuelle forskjeller også på ketolyse om kva som fungerer for den enkelte. Me får backe opp kvarandre her inne. Flott forum iallefall:D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
