alene sa for siden:
Hei!
Er det mange her inne som kun legger om kostholdet og får det til å funke eller er det noen som må ty til slankepiller som ett tilskudd?
Jeg selv har hittill prøvd the hard way men nå skal jeg prøve slankepiller for å få fart på vektreduksjonen og som en motivasjon.
Gøy å høre hva dere mener om temaet.
magdalena sa for siden:
The hard way.. Er bare det som har funket,og både pengboka og min egen selvtillit har godt av og la disse slankeproduktene ligge der de hører hjemme,i butikkhyllen. Men skal innrømme jeg har lyst og prøve Alli,men foreløbig så går jeg kun på fett:D Og det fungerer godt foreløbig.
sirimor sa for siden:
For 3-4 år siden, brukte jeg Reductil i et halv år. Dengang veide jeg vel ca. 10 kilo mer enn nå, og ville aldri i verden fått disse av legen. Så de ble kjøpt på nett...
Men, min erfaring er at det funket jo, men ble en slags sovepute. For når pillene tok slutt, gikk jeg raskt opp i vekt igjen.
Med andre ord, jeg hadde ikke lært meg "the hard way" hvordan det skulle gjøres. Derfor ble vedlikeholdet helt umulig.
Yonah sa for siden:
Jeg vil ikke bruke piller, jeg må legge om kostholdet uansett til lavkarbo og det er vel ikke så mange piller som funker og i tillegg funker når man spiser fettrik mat?
Uansett, her er det skikkelig mat som gjelder og ingen sulting som på lavkaloridiett.
Hver og en må velge det som fungerer for en, men det fleste av oss kan vel være enige om at er man overvektig, så må man legge om kostholdet. Det nytter lite å knaske piller og gå tilbake til samme gamle kosthold etter pillene er spist opp.
martine sa for siden:
Eneste jeg kommer til å kombinere med Ketolyse er de vitaminene som er anbefallt og Cocosa, tvinge det i meg...
Det som gjør meg skeptisk til Alli ift mitt kosthold er at siden min kropp drives av Fett, jeg tilfører den minimalt med energi i form av karbohydrater, samtidig som jeg følger et treningsregime som tapper meg for krefter... Hvordan skal da Alli som fungerer på samme måte som xenical, opprettholde mitt nåværende energinivå med Ketolyse? Nei, dette får heller koste blod, svette og tårer... for jeg nekter å drite på meg midt i salen på Elixia, el på jakt etter go`helg tilbud på Kiwi...
alene sa for siden:
Jeg er helt enig i sistnevnte taler. Man må legge om kostholdet og tenke på hva man putter i munnen. Så enkelt er det tror jeg. Men som jeg sa så kommer jeg til å ta ibruk xenical som går på fettet i kroppen og det du spiser. Det setter nok en fart på det hele tenker jeg. Så får vi se. Fikk de av legen min som mente at på grunn av helsen min så må jeg gå ned 10- 15 kg minst. Som en kick start så er nok disse pillene en greit supliment til endret kosthold.
Carisma sa for siden:
10-15kg anbefalte legen tabletter for?!? Guriland, det er jo ingenting!
Ingen lege jeg har møtt har anbefalt meg tabeltter, og jeg har mer enn det for å si det mildt.
Yonah sa for siden:
Nå vet jeg ikke hva slags lavkarboretning du har ment å ta, men tror neppe du kan spise masse fett på xenical uten å gå med konstant diarè... Lavkarbo er ofte ikke lavkalori..
alene sa for siden:
Carisma: Jeg vet ikke noe om din bakgrunn så må jeg si at når legen gir meg det så er det nok en helsemessig grunn til det og det er det!
Imse: Jeg vet ikke helt hvilken lavkarbo rettning jeg kommer til å gå på men med de pillene vet jeg at jeg ikke kan spise fet mat for som du sier så kommer jeg til da å tilbringe mye tid på do.
Carisma sa for siden:
PCOS, insulinresistens borderline diabetes, høyt blodtrykk, forespeilet metabolsk syndrom... Tja, nok av ting en useriøs lege kunne satt meg på slankepiller for også ja. Poenget mitt er at alt for mange leger velger den enkle løsningen med tabletter fremfor å ha tiltro nok til sine pasienter om at de faktisk kan klare å legge om livsstilen på egenhånd.
Gerd sa for siden:
Her inne på Lavkarbo.no er det ikke policy å anbefale slanketabletter.
(Det finnes flere innlegg om det her inne. Søk på bruker Nille og les hva hun skriver)
Selv valgte jeg "the hard way" som nå er "the easy way"
Hverken piller eller maten gjør noe med "topplokket". Det må man ofte jobbe med i tillegg: Endre vaner, ta andre valg...
Ikke lett, det vet jeg.... Men det går :)
alene sa for siden:
Carisma: Jeg er enig med deg iat alt for mange leger tyr til tabletter i mange situasjoner. Jeg er sikker på at du kommer til å klare å gå ned dine kilo som du trenger på din måte. For å ta litt om helsen min så har jeg problemer med lungene. Derfor er det viktig for meg å gå ned minst 10-15 kilo.
Uansett så skal ikke jeg bruke pillene som en sovepute da jeg vet at man med disse pillene må være veldig påpasselig med hva man spiser.
Lykke til til dere alle!! Dette klarer vi alle sammen!
grønn sa for siden:
For meg funket ikke lavkarbo i det hele tatt...
Jeg ga opp, klarte å holde vekten uten å gå verken opp eller ned en god stund. Så fikk jeg reductil av legen. Følelsen av å slippe å en stadig sultfølelse, og rask oppnåelse av metthet, samt opprettholde og til og med kanskje øket forbrenningen, har gjort at jeg har gått ned mye på relativt kort tid.
Til dere alle som nærmest fordømmer oss som prøver slike metoder, og sier f.eks. at vi kommer til å legge på oss igjen så snart vi slutter med pillene, vil jeg bare si: Ditto !!! Det gjør dere også når dere slutter med lavkarbo !
Når eller mens man når ønsket vekt, så må ALLE uansett måte man har slanket seg på, endre kosthold og treningsvaner, det gjelder ikke bare alle andre kurer enn lavkarbo.
Jeg er klar over at dette er et lavkarbo-fellesskap, men jeg synes man kan være litt forsiktig med å uttale seg negativt om andre metoder. Det er, om dere liker å høre det eller ei, omstridte meninger om dette kostholdet.
Gerd sa for siden:
Det kommer jeg aldri til å slutte med. MIN kropp har det bedre uten stivelse og sukker :D
Så enig så enig :D
Photobscura sa for siden:
The easy way :D
For meg er det ikke noe som er enklere enn å leve høyfett og lavkarbo!
grønn sa for siden:
Dere er flinke og standhaftige dere som klarer å leve resten av livet på et utradisjonelt og uvanlig kosthold. Men vi skal ikke lete lenge her inne på forumet for å finne spørsmål om erstatninger for ditt og datt, og historier om de som har gått ned i vekt på lavkarbo og nå er på-an igjen, for de har lagt på seg igjen, akkurat som med andre slankemetoder.
Jeg tror derfor ikke at lavkarbo er enklere enn andre ting!
Carisma sa for siden:
Det er ingenting som er enkelt her i verden. Men man ender hvertfall ikke opp med ødelagt fordøyelse, sosialangst pga mageproblemer og så videre pga det.
Gerd sa for siden:
Jeg, personlig, syns lavkarbo er enklere å forholde seg til etter vektnedgang. Og for min del en mye enklere måte å slanke seg på. (etter 25 år med diverse kurer)
Jeg syns heller ikke at hjemmelaget mat av helt,rent kjøtt,fisk osv.. og ferske grønnsaker er utradisjonelt heller :)
Jeg er veldig enig i at det er mye spørsmål om erstatninger ;)
Og jeg tror, og har erfart, at skal vektnedgangen man har hatt, holde... ja da må man endre tankegang på mange områder :) Hodet bør være med i prosessen :ja:
:)
Photobscura sa for siden:
Det avhenger akkurat av hvem du spør.
Mange går rundt med den oppfatningen av at de "må" ha noe, eller "ikke klarer seg uten" noe. Det er jo helt på tvers av vår natur, og handler kun om avhengighet. Når man kun knytter kos opp mot noe å putte i munnen, så skjønner jeg at det ikke er lett. Men jeg er fullstendig ærlig når jeg sier at det er lett for meg, kanskje fordi jeg aldri har hengt meg opp i at dét og dét er "ulovlig", men heller fokusert på hvilke valgmuligheter jeg har. Det er akkurat så vanskelig som du gjør det til selv ;)
Jeg blir faktisk himla syk av å spise såkalt normal og tradisjonell mat, og det er mye vanskeligere å skulle takle en hverdag med masse plager som forsvinner bare jeg spiser som naturen har ment at jeg skulle gjøre.
Klart jeg har spist en og annen sukkerfri sjokkis, men det er ikke viktig for meg. Det som er viktig for meg er å være frisk.
grønn sa for siden:
Carisma:
Jeg har ingen av de problemene du nevner og går ikke på lavkarbo!
Og mange med meg, er jeg sikker på...
Photobscura sa for siden:
Men nå er dette et lavkarboforum, hvor folk spiser etter diverse prinsipper innenfor begrepet, nettopp på grunn av diverse helseplager, og så klart, overvekt som gjerne har en del livsstilssykdommer med seg på lasset.
Yonah sa for siden:
Så bra at du ikke har noen problemer med tradisjonelt kosthold ( hvis du med det mener poteter og korn).
Men de fleste av oss som er her inne er jo her fordi tradisjonelt kosthold gjør oss feks syke, overvektige, osv.
Jeg må spise lavkarbo resten av livet for å unngå diabetes 2, fordi jeg tåler ikke å spise mat som gir meg blodsukkersvingninger, som feks potet og helgrovt brød. Det er dette som har gjort meg overvektig, kroppen min skjønner ikke noe av kaloriteorien, ellers hadde jeg vel gått ned masse allerede som har levd på kaloriunderskudd i noen år... Men saken er at jeg har lagt på meg 20kg de siste 2 årene.
Jeg synes ikke det er vanskelig å leve lavkarbo / høyfett og trenger ikke masse erstatninger, jeg hadde klart meg på bare smør, kjøtt og fisk, ost og salatgrønnsaker! Men jeg har valgt å ta en bit 86%sjokolade nå og da og ha en boks splenda i skapet sammen med johannesbrødkjernemel til pannekaker. Dette bruker jeg ikke ofte, men jeg har det til nå og da.
Såklart skal jeg ned mange kilo, men jeg kan ikke bruke lavkalori ( kroppen forstår ikke det med mindre jeg spiser under 1000kcl i døgnet annenhver uke, hvilket ødelegger matabolismen) , og det vil jeg ikke, da går jo blodsukkeret opp og ned som en jojo... Jeg skal og må leve på ren mat uten sukker, mjøl og stivelsesrike grønnsaker resten av livet.
Kula sa for siden:
Hvis du ikke hadde noen problemer med tradisjonelt kosthold, hvorfor hadde du da et (mislykket) forsøk på å gå ned i vekt ved hjelp av lavkarbo?
martine sa for siden:
Vekt er så utrolig Individuelt - Alt fungerer ikke på Alle. men det som fungerer er å lytte til magefølelsen hva som er rett, ikke stole blindt på de korte løsningene, ta Tiden det tar til hjelp, å fokusere på målene underveis.
Reductil og Xenecal er kjempefine løsninger, også sammen med Alli - spørsmålet er om det harmoniserer med hva din kropp trenger for å holde seg frisk. man må også tenke at man tilfører kroppen et kjemisk stoff som vil endre ditt fordøyelse og forbrenningsmønster, er det Sunt?
etter min oppfatning skal man ikke ukritisk takke ja til alt som tilbys på markedet - men vi er voksne mennesker som alle har gjort sin vurdering av sine valg våre mål er jo de samme.
Fetpåmidten sa for siden:
Noen ganger blir jeg så lei av å si det samme om igjen og om igjen, men det kommer jo nye medlemmer hele tida, så hvorfor ikke:p
JA - vi er alle forskjellige - men det er de samme fysiologiske mekanismene som må påvirkes hos alle for å gå ned i vekt.
Vi har alle et hjerte, to lunger, blodårer, nyrer osv. Størrelsen på organene varierer fra person til person, men funksjonene er de samme. Dette gjelder for forbrenningen/metabolismen vår også - det er individuelle forskjeller på følsomhet for ulike matvarer, men det er de samme mekanismene som gjør at vi blir overvektige og at vi går ned i vekt.
Det er to hovedfaktorer som styrer fettforbrenningen og fettlagringen vår:
Det er igjen to (tre) hovedfaktorer som styrer disse:
Utenom disse kan man ha sykdommer som påvirker de samme faktorene på andre måter. Men det er ikke sykdommer som gjør at stadig flere mennesker blir overvektige i dag.
Når det gjelder slankepiller - jeg har inget ønske om at alle må følge det eller det kostholdet, kun interessert i fakta. Og jeg syns alle fortjener fakta, slik at man kan ta et informert valg. Syns det er veldig dårlig gjort overfor den som spør å ikke dele bekymringer, være seg kosthold eller piller.
Disse slankepillene skal binde mye av fettet du spiser, og ta det med seg ut av kroppen ufordøyd. Det blir i praksis en sultekur/lavkaloridiett. Preparatene er basert på den tanken at det er fett som gjør deg tjukk. For det første er det feil, og for det andre er det livsfarlig å ikke få i seg nok fett. Men selv om man ikke går opp i vekt av å spise fett (uten karbohydrater tilstede vel og merke), så kan man fint gå ned i vekt ved å kutte kalorier - og fett er lettest å kutte på sultekur, for det er den mest energitette maten. Greit. En ting er vekttap. Men det er mer enn bare energi vi får fra fettet - kolesterol f.eks (kolesterolmangel er livsfarlig, og kroppen lager kolesterol av fett), og essensielle fettsyrer, fettløselige vitaminer. Jeg tenker at den eneste grunnen til at man ikke får skader av dette er at man har et høyt fettinntak fra før.
Nei, det kostholdet som er mest ekstremt for samfunnet (på mange måter er lavkarbo det), er ikke nødvendigvis det som er mest ekstremt for kroppen vår. Det mest slitsomme og ekstreme for kroppen er et kosthold basert på korn og mye karbohydrater.
Iset sa for siden:
Helt enig med Fetpåmidten over her. Bra innlegg.
Jeg er jo vektoperet (2,5 år siden) og har fått en god hjelp i det. Grunnen til at jeg valgte en operasjon var fordi jeg hadde gått ned og opp i vekt hele livet og aldri klarte å holde vekten. På mitt største var jeg rett og slett livstrett og det var vondt å bevege seg. Jeg hadde også utviklet diabetes (som jeg ble helt kvitt kort tid etter operasjonen) og slet veldig med psyken. Min datter var da 3 år og det sier seg selv at jeg ikke var verdens beste mamma i denne tiden. Så det var operasjon eller det å gjøre ENDA et, sannsynligvis, kortvarig forsøk på å gå ned, som endte i enda større overvekt. Jeg orket ikke mer!
Nå er jeg nesten 70 kg lettere og livet er jo helt forandret. Fantastisk, er vel det første ordet jeg tenker på. Men jeg prøver å leve etter Lutz' prinsipper da, for helsens skyld, selv om jeg merker at det å være slank er blitt en farlig hvilepute. "Jeg trenger jo ikke å tenke på vekten, jeg kan ta det kakestykket der", for jeg har jo gått ned jevnt og trutt hele tiden. Er begynt å bli med bevisst nå, og lavkarbo er den gunstigste måten å leve på for helsen min og ikke minst for å holde vekten. Jeg merker STOR forskjell, spesielt i psyken, når jeg spiser karbohydratrikt kontra karbohydratfattig.
Bee sa for siden:
Jeg er så enig så enig.
Og lavkarbo er for livet, ikke bare en kur du grønn. :p
tveitan sa for siden:
Jeg har hatt Fibromyalgi i mange år. Begynte med lav karbo og trening på grunn av overvekt,men oppdaget veldig fort hvor gunstig det var for sykdomen.Når du erfarer det ,er det ikke vanskelig å innse at dette må være min livsstil heretter. Da har jeg det bra.Og jeg spiser meg god og mett hver dag .Har ingen problemer med denne livsstilen,og har redusert medisinbruken betraktelig.:o
FrøkenG sa for siden:
Veldig inspirerende å lese andres erfaring rundt lavkarbo og gratulerer så mye til dere som er i mål og klarer å holde det. Jeg er nesten i mål etter å ha hatt to kortere perioder med ketolyse. Det jeg lurer på er hvordan jeg skal gjøre det når jeg har kommet helt i mål. Kroppen min fungerer bra på lavkarbo så ønsker å fortsette med det. Jeg liker også det å kunne ta meg et vanlig kakestykke, ta noen glass vin eller spise det jeg får servert når jeg er bedd bort. Er det ok med en utskeielse i ny og ne når jeg er ferdig med ketolysekuren og i mål? Lever dere som går på lavkarbo vedlikehold 100% lavkarbo eller hender det at dere har en sprekk?
Jeg ønsker også barn etterhvert og hvordan bør jeg da (hvis jeg er så heldig å bli gravid en gang i tiden) spise? Bør jeg da gå over til karbohydratrik kost under graviditeten eller er det greit med lavkarbo?
På forhånd takk for hjelpen! Er utrolig glad for at dette forumet finnes. Det har hjulpet meg mye både med svar på spm og gode oppskifter.
Gerd sa for siden:
Hverdagen min er lavkarbo. Jeg spiser det som blir servert når vi er borte, men prøver å velge bort det jeg ikke tåler, eller som er veldig høykarbo :) Slik har jeg levd i over et år, og vekta er stabil :)
Jeg har funnet min livsstil og mitt kosthold. Og selv om jeg spiser en kake i bursdag, så har jeg ikke sprukket eller skeia ut. Det er en del av livet :)
Så klart kan du leve lavkarbo om du blir gravid. Men du bør vel ikke være i ketose :)
Linda63mod sa for siden:
Jeg har drevet med lavkarbo siden januar i år og gått ned totalt 4 kg - og opp igjen 3 to ganger - p.g.a. selv-valg (konfirmasjon, reise). Men; er det noen som har erfaring med Reductil SAMTIDIG med lavkarbo?
(Jeg er i ketose nå, men "raser" ikke ned i vekt, slik som man leser om at andre gjør... det går så sakte... og når jeg da en gang skeier ut med brød eller pizza - så går jeg opp igjen det som jeg har gått ned)
Takknemlig for svar. :)
Yonah sa for siden:
Reductil el.l. har jeg ikke prøvd, og har heller ikke tenkt å prøve, det er svindyrt og jeg har mere tro på strikt lavkarbo.
Nå vet ikke jeg hvor mange ganger du har skeiet ut siden januar, men å skeie ut feks en gang i måneden kan nok ødelegge mye.
Det går fint an å være i ketose uten å gå ned i vekt, at man er i ketose betyr ikke at man spiser helt riktig egentlig. DU kan være i ketose og spise for lite fett, og fett er viktig for å lykkes tror jeg.
Jeg raser heller ikke ned i vekt og jeg skal ned minst 60kg. Jeg begynte siste uka i mars og har gått ned 5kg og da har jeg spist strikt hele veien og spist masse fett. Jeg har hatt en sprekk, og da spiste jeg litt sjokolade og en liten porsjon grov spaghetti.
Kanskje du først og fremst skal se på hva du spiser og kanskje skrive ned her hva du spiser slik at noen kan se om det er noe du gjør galt. Medlemmene her inne sitter med enorm kunnskap og ikke minst erfaring.
Perdita sa for siden:
Jeg må også skyte inn at jeg syns LCHF er the easy way, jeg har gått ned på andre måter før med mye mosjon og lite mat, og det er så fantastisk deilig med lchf, jeg spiser meg mett når jeg er sulten på kjempegod mat, i tillegg har jeg ikke godtesug! Hurra sier jeg bare, og dumt at jeg ikke turte å legge om til det før... :D
Ignite sa for siden:
Helt korrekt, det er altfor mange her som tror dette er en KUR og ikke en LIVSSTIL. Særlig på vårparten er dette påtrengende, da mange nye er veldig ivrige etter å komme inn i bikinien sin.
Perdita sa for siden:
Jeg må forresten også få tillegge at jeg ikke føler meg så spesielt flink eller stanhaftig denne gangen i forhold til alle mine kalori-kurer før, jeg har det VELDIG BRA! Kroppen min har det supert, jeg føler meg så mye bedre enn før, magen min er i bra form, huden min har det fint energien min er jevn og høy, det er så mange bonuser ved kosten at jeg føler at vektnedgang bare er en liten del av det.
tulla sa for siden:
Skal du først gå på Reductil tror jeg det er lurt å spise lavkarbo i stedet for mye karb.. Søstra mi gjorde det en stund, men økonomien satte en stopper etter et par/tre måneder. Men hun sier Reductilen hjalp henne igang igjen. Skal du være i ketose samtidig, da har jeg null kjennskap til hvordan det vil gå :o LYKKE TIL uansett hva du velger!:)
arkine sa for siden:
jeg har prøvd reductil både med lavkarbo og lavkalori ,, raste ikke ned i vekt på noen av de .
de første 14 dagene kunne jeg vel merke at jeg følte meg mettere enn vanlig,men når kvelden kom så virket det som virkninga var borte
og på meg virker det som reductil virker fjorten dager også merket jeg ingen forskjell
men er nok inne på tanken om og kombinere det igjen , bare for og ha prøvd en gang til...
Kitt sa for siden:
Reductil er en av tingene jeg har prøvd før jeg tilfeldig dumpet borti dette forumet.
Jeg hadde så og si ingen effekt slankende de første 3 månedene og sluttet. Prøvde en runde til, samme resultat.:confused:
Så oppdaget jeg at de ikke skal brukes sammen med antidepressiva. De opphever virkningen av hverandre eller noe sånt! Jeg brukte antidepressiva mot smerter og skjønte jo plutselig hvorfor jeg hadde hatt det ikke så bra en stund.:eek:
Like før jeg kom bori lavkarbo prøvde jeg for siste gang! Mistet totalt evnen til å sove og ble nok en gang så hard i magen at en fødsel var behagelig til sammenlikning!:eek::eek::eek:
Nei, det eneste som ble slankere med Reductil her i huset, var lommeboken min, og den trengte så absolutt ingen slankekur!:p
Hillelille sa for siden:
Tror ingenting på slankemidler. Det eneste jeg tror på er sunt kosthold i kombinasjon med mosjon.
Jeg vet at mange her tror på lavkarbo som utelukkende faktor i vektnedgang, men for å være helt ærlig - å gå ned f.eks 10 kg på ett halvår med lavkarbo er faktisk lite i forhold hva det ville vært om man i tillegg trimmet litt. Å tro på trening som utelukkende faktor er også etter min mening tullete. Det må være kombinasjon mellom disse for å lykkes. Og mer trim er aldri noen dårlig idè.
Karboblokker, fettblokkere osv er bare vas, spar pengene. Reductil er vas, spar pengene, appetitten reduserer seg selv med godt kosthold.
Kanutten sa for siden:
Nå er det faktisk mange som ikke ER i den sitasjonen at de klarer trimme så mye...
Og for de andre?? Tvert imot sier jeg... Pappa har gått ned 20 kilo ved å ta karboblokker...
Men både han og jeg er skjønt enige om at selve kaboblokkerne virker nok ikke, men det at det blir et regime funker... Man blir mer bevist på hva man spiser...
scartz sa for siden:
Ang slankepiller tror jeg bare piller på resept fungerer, og da skal man være under observasjon av lege.. Men det løser jo ikke kostholdsproblemene på noen måte, de er jo fortsatt der etter man slutter på pillene.
erleperle sa for siden:
En her som sier vi ikke skal snakke så negativt om andre slankemetoder. HELT ENIG!!! Mange her sier selv at de ahr prøvd alt og endelig funnet noe som funker. Så bra! Men for andre kan det være en annen kur funker. Selv om lavkarbo er tingen for de fleste her inne, så er det ikke for alle. Og heller fokusere på det positive!!!
Jeg er overbevist om at lavkarbo er noe som fungerer. Jeg er overbevist om at et lavt karbo inntak resten av livet vil være til hjelp mot overvekt. Andre kan ha sine egne meninger. det finnes faktisk folk som har hatt vellykkede kurer med lavkalori og holdt vekten. Så lenge det funker for personen er det jo bra!
Ang piller...jeg er nok en potensiell misbruker. For jeg nøler aldri med å ta piller. Hadde jeg fått tak i, hadde jeg ikke nølt med å tatt. Om jeg så måtte ha kuttet med på fettet og heller levd høyprotein, hadde jeg gjort det!
Jeg får ikke tak i, har for lav bmi til det, og syns det er veldig surt. Hvorfor ikke få hjelp på veien? Forstår det der med å endre livsstil, men en kan jo endre livsstil og gjøre det the hard way, men få et par spark i rumpa. En liten hjelp bare. Også når mål er nådd bare holde seg til den livsstilen en har lært å leve med.
Svane sa for siden:
Det du skriver her er nettopp grunnen til at slike piller er reseptbelagte og forbeholdt de med mange kilo for mye. Pillene gir deg ikke noe spark i rumpa. Pillene gir deg en lettvint periode, hvor du betaler et legemiddelfirma for å slanke deg. Ingen har noen gang fått ny livsstil av å bruke piller. Tvert i mot. Pillene blir en sovepute, du trenger jo ikke anstrenge deg hele tiden, blir kiloene plagsomme er det jo bare å hive seg på en pillekur. Eller noe annet som garantert får vekk 10 kilo i en fei.
Og når det da blir så enkelt, så kan du spise hva du vil hele året, bortsett fra en intens periode på våren hvor du skal ned de kiloene du har lagt på deg i løpet av året, slik at du kan møte bikinisesongen slank og lett.
Og hva kaller vi dette? Jo-jo-slanking. Ned i en fei, tilbake til vanlig kosthold, opp noen kilo, full fart ned noen kilo før ferien...
Du skriver at du sikkert kunne blitt pillemisbruker. Jeg kjenner ikke deg, men jeg tipper at du, i likhet med de fleste, har minst like lett for å bli mat-misbruker. Pass deg for kombinasjonen. Misbruke mat 10 måneder i året, for så å misbruke piller 2 måneder i året, det er ikke bra!
For de som er mye overvektige kan det hende at piller, eller operasjon, eller noe annet er helt nødvendig, for i det hele tatt å komme i gang med vektreduksjon. Noen får derfor diverse slankemidler av legen, og får oppfølging av legen underveis. Jeg er sterkt i tvil om dette er noe som bør anbefales i det store og hele, men i enkelte tilfeller mener jeg at det KAN vurderes. Hovedregelen bør uansett være at det er livsstilsendring som gjelder.
Legemidler skal brukes der det er helsemessig riktig å gjøre det. Det er helsemessig riktig å gå ned i vekt hvis man veier 50 kilo for mye. Men det er ikke av helsemessig betydning å gå ned alle 50. Selv 5 kilo ned, eller 10 kilo ned, bedrer helsa. For en som kanskje veier 10 eller 15 kilo for mye vil det være uheldig å kjøre på med piller, for da ender det lett med jo-jo-slanking, som nevnt over. Og det er helsemessig ugunstig! Legemidler skal gi bedre helse, ikke dårligere. Så vær glad for at du ikke får slankemidler av legen. Legg om livsstilen og ta tida til hjelp. Da når du målet ditt på en sunn og fornuftig måte, og sjansen for å gå opp igjen er mye mindre.
Jabba sa for siden:
Flott innlegg!
Carisma sa for siden:
Du kan få massevis av produkter som er "et spark i rumpa". Men du må følge reglene for produktet og tro at det virker. Ei tidligere klasseveninne kjøpte slankepiller fra "nytt og nytting", fikk med bruksanvisning på at hun måtte kutte ut alt fett og alkohol samt spise til faste tider. Pillene var selvfølgelig humbug, men hun gikk ned 15 kg på noen mnd. Fordi hun ble bevisst på hva og hvordan hun spiste. Og hadde tro på at de virka. Og det er jo greia med de fleste slankeprodukter.
Nicpins sa for siden:
Hva er det som er så "utradisjonelt" med å spise kjøtt, fisk, grønnsaker, egg og meieriprodukter? Jeg spiser det samme som bestemora mi spiste i oppveksten jeg, på en gård i Nord-Norge for ca 90 år siden. DET er vel TRADISJONELT det vel? :rolleyes:
Yonah sa for siden:
Jepp, det er tradisjonsmat! Man åt faktisk kjøtt, fett og mjølkemat som basis for 100år siden, iallefall her i trysil. Osteskiver med smør på var helt vanlig mat. Og tjukkmjølk til.
scartz sa for siden:
Ikke den dag i dag, nå er det brøøøød, poteter, ris og pasta.. :(
Utradisjonelt og uvanlig er kanskje feil ord til å beskrive lavkarbo, men ganske utilgjengelig i mange situasjoner...
scartz sa for siden:
Men nå tenker jeg veldig butikk/ferdigmat. Altså, jeg forstod hva personen mente med det innlegget, men mener det kanskje ble sagt litt feil.
Photobscura sa for siden:
Mmm. Tjukkmjølk! Mamma lagde selv av skummetmelk og tettegras. Sprø greier :p (Og så hadde vi sukker i. Vel, sunt er det ikke :o).
Ellers stiller jeg meg helt bak uttalelsene deres. Å si at en idé vi har hatt om kosthold i seksti år, kontra de hundretusen bak der, så blekner tradisjonsbegrepet litt.
grønn sa for siden:
Hva spiste de før i tiden for å unngå mangelsykdommer? Tenker da på de sterke anbefalingene her på forumet på å spise ketolysetabletter f.eks?
scartz sa for siden:
Problemet er vel at den dag i dag har ikke grønt og kjøtt den samme næringen som før, pga masseproduksjon?
tulla sa for siden:
Mye mulig de spiste mye kjøtt og fett på landsbygda (les: gårdene) for 100 år siden.
I Oslo øst f.eks rundt Akerselva spiste de brød (gjerne bare en brødskalk) med sirup på. Brødskalkene dyppet de ofte i tynn kaffe med sukker i..
Potet ble brukt til veldig mye, blant annet laget de potetgrøt.
Risengrynsgrøt var luksus, og kokte de suppe var det sjelden de hadde kjøttbiter i den. De "heldige" kunne enkelte ganger ha råd til lapskaus. Det var festmåltid. Tradisjonsmat som det skrives om i denne tråden har nok ikke vært lik overalt i landet. Husk at fattigdommen var stor blant f.eks fabrikkarbeiderne. Ikke alltid det ble spist så mye grønnsaker heller...
danish sa for siden:
Grønt har vel aldri hatt så mye næring at det gjør noe. Kjøtt er omtrent likt før, bortsett fra at det inneholder litt mer mettet fett og litt mer Omega-6 (såvidt jeg husker).
Joda, fet mat er tradisjonsmat, men det er helt urealistisk med de mengdene mange her spiser. Smør og kjøtt (spesielt biff) var dyrebart, og er kun blitt billig i nyere tid p. g. a. billig kraftfôr. Byggmel var en basisvare, særlig i retter som talggrøt. I tillegg spiste de, som nevnt, mye poteter. Poteten er en mye bedre basisvare enn mel her til lands, p. g. a. høy proteinavkastning (av høy kvalitet, som biff). En typisk middag hos forfedrene mine var å steke sideflesk, brune poteter i fettet og hive oppi noen egg og brødskiver for å suge opp fettet. Mmm. Dessuten tror jeg de spiste talggrøt, som består av masse talg, litt byggmel, melk og brunost.
Det var jo mangelsykdommer på denne tiden, særlig i byene. Rakitt var vanlig. Dessuten har vi aldri hatt særlig med magnesium, med mindre du var heldig nok til å spise kveite (som er den beste kilden, uten sidestykke). Vi unngikk mangel på B-vitamin og proteiner mest fordi vi drakk melk, som var billigere enn kjøtt.
Svane sa for siden:
"Før i tiden" er og blir et litt vanskelig begrep å forholde seg til. Snakker vi om tidlig på 1900-tallet? Eller snakker vi om 1800-tallet? Eller om middelalderen? Steinalderen?
Kosten som "vanlige mennesker i Norge" spiste varierte gjennom tidene. Dessuten kommer spørsmålet om hva som er "vanlige mennesker". Bønder? Fabrikkarbeidere? Overklassen? Underklassen?
Det å bruke "bondekost" som argument for hva som er tradisjonell kost for oss er like feil som å bruke et hvilket som helst annet kosthold. Jeg mener at det er så godt som umulig å si hva som er "vanlig kost" for mennesker, siden dette har variert så mye med tid, sted og kultur.
Det finnes så vidt jeg kan se kun ETT fellestrekk for hva folk har spist i verden siden steinalderen: de har spist det som var tilgjengelig.
Derfor finner vi også stor forskjell i "tradisjonell" kost innad i Norge. Hva man spiste i nord kontra i sør, på landet kontra i byen, langs kysten kontra på innlandet, det avhang av klima, blant annet. Av jordsmonn. Av befolkningstetthet.
Jeg syns derfor det er rimelig meningsløst å snakke om hva vi mennesker liksom er "ment å spise". Mennesker er kanskje den mest tilpasningsdyktige arten som finnes. Vi er ment å spise det vi finner, og som ikke tar livet av oss.
Kula sa for siden:
Mener du virkelig det? Da jeg levde etter det prinsippet veide jeg 30-40 kilo mer enn i dag.
roadahead sa for siden:
"- nå har ikke jeg lest alt om lavkarbo, og har derfor et spørsmål til deg:
etter en viss tid på max 15g karbo pr dag, kan man øke til 25.Er det ikke sånn? - Men etter kuren hva er da max? - jeg klarer fint å holde meg under 15, er ikke sulten eller noe, men når kuren er over kunne jeg tenke meg å spise mye mer frukt (ble paff av å se hvor mye karbo som var i frukt) og å unne meg en bolle med f.eks musli&melk.
Hvor streng bør man være når man omsider blir fornøyd med vekten og bare vil holde den der?
-og har det noe å si om man ikke spiser så mye fett? - er ikke noe glad i fett. Kan ta litt bacon til egget, men andre ting med mye fett er jeg ikke noe glad i.
-og hvordan får man tickern på siden?
Liv:) sa for siden:
Det er jo fordi du har tilgang til alt for mye mat i forhold til hva naturen mente du skulle ha tilgang til. Om man går tilbake til steinalderen er det sannsynlig å tro at de spiste det de kom over, og så kunne gå i lange perioder uten mat, samt at de brukte sommeren til å fete seg opp slik at de hadde reserver å tære på i løpet av vinteren.
Urmmennesket spiste antagelig mye mer fett enn vi gjør, og langt mindre karbohydrater, og de karbohydratene de spiste kom fra bær.
Hvilke andre dyr finner du som har endret kostholdet sitt så dramatisk siden arten oppsto? Ingen. Og ved å endre kostholdet vårt på den måten vi har gjort, har vi ødelagt jordens mulighet for en bærekraftig utvikling. Hadde vi spist det samme gjennom alle disse årene fra mennesket ble menneske, hadde vi ikke vært så mange mennesker på jorden, og da ville alle kunne leve på HFLC-kosthold.
Kula sa for siden:
Helt enig med deg! (Og dermed tok du jo livet av din egen påstand.)
Det er jo ikke meningsløst å snakke om hva vi "er ment å spise" når en mengde mennesker pådrar seg alvorlige helseproblemer pga kostholdet sitt.
Svane sa for siden:
Jeg snakker om hvilke matvarer vi genetisk er "ment" å spise. Vi er ment å sikre artens overlevelse, og det gjør vi gjennom å være mest mulig allsidige. Kan vi ikke fordøye rått kjøtt, så lærer vi å koke eller steke det. Kan vi ikke fordøye kornet, så finner vi en måte å behandle det på som gjør at det gir oss næring, til å overleve, og til å formere oss.
Jeg tror ikke en gang at vi genetisk sett er ment å være slanke. Jeg tror at vi genetisk sett er laget for å tåle både overvekt, undervekt, og ikke minst perioder med mye eller lite mat. Derfor har vi også evnen til å lagre fett, slik at vi skal være rustet til perioden med lite mat.
Problemet er at tilgangen på mat i dag er alt for god. Vi må ikke anstrenge oss for å skaffe mat. Men at vi er ment å tåle både kjøtt, fisk, poteter, kornprodukter, grønnsaker osv, det er jeg ikke i tvil om.
Du tåler jo kornprodukter også, hvis du ikke spiser for mye av det. Veldig mange har spist brød hele sitt liv og ikke lagt på seg.
Svane sa for siden:
Jeg er uenig. Menneskets overlevelse som art er betinget av at vi kan spise svært variert føde. Hadde det ikke vært for poteten tror jeg at Norge som samfunn ville hatt en langt dårligere utvikling. I noen land lever mange nesten utelukkende av ris. Optimalt? Nei. Men overlevelse.
Utviklingen i kosten har vært helt naturlig. Hva ville alternativet vært? Problemet i dag er fattigdom, overbefolkning i mange områder på jorda, og styresett som skjevfordeler ressursene. Hadde det vært bare 1 million mennesker på hele jorda hadde det ikke vært noe problem.
Men paradoksalt nok så risikerer vi at det som gjør oss til en suveren art, vår evne til tilpasning, kan også være vår ende. Vi har utviklet medisiner som tillater at svært mange mennesker overlever, som ved "naturlig utvalg" ville dødd. Og vi har tilpasset oss de matkilder som var i det området der menneskene levde. Av naturlige årsaker var ikke olivenolje og appelsiner dagligdags kost i Norge for 100 år siden, eller for 500 år siden.
Og derfor er mennesket en av de artene som har vokst mest, bredd seg til alle kontinenter, alle breddegrader, og som dominerer jorda i dag. Med andre ord: overlevelse
Areola sa for siden:
Men har vi virkelig tilpasset oss så veldig i løpet av 100 år, eller tror vi bare at vi skal reagere på maten som vi gjør nå, fordi det er den maten vi liksom MÅ spise, for alle andre spiser slik? Vi tror vi har tilpasset oss maten vi spiser nå, og ser ikke det at vi kunne hatt
så uendelig mye bedre?
Jeg vet ikke hvor mange som sier de vil spise lavkarbo for alltid, bare for å slippe de illeluktende fisene de hadde før...
Dette kan vel også sies om røyking...?
Iset sa for siden:
Nemlig. Man finner alltid en god del folk som "slipper unna" med alt de spiser og foretar seg av uheldige ting. Men det er jo bare datapunkter (det gikk bra med meg, er jo verdens besteste argument). Og selv om folk ikke legger på seg av korn, hva med helsen generelt? Kanskje de sliter med feks. hodepine og muskelsmerter som de tror har årsak i noe annet, men så kunne de blitt helt bra ved å legge om kostholdet? Jeg synes de aller fleste mennesker i dag sliter med det ene etter det andre, og jeg tror MYE bunner i feil kosthold.
tulla sa for siden:
Flott innlegg i debatten :)
Bulldog sa for siden:
Kjæledyrene og produksjonsdyrene våre ;)
Nå er det vel strengt tatt vi som har endret det for dem, men allikevel...
Imp sa for siden:
Enig med deg.
Så har vi alle disse sykdommene vi får som gamle mennesker, hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, blodpropp med det som følger med det. Jo mer usunn livsstil, jo høyere risiko. Så selv om man ikke SER usunn ut, kan man godt være det...
Jeg har en kollega som drikker sikkert halvannen liter cola hver dag, spiser sjokolade og hvitt brød i massevis hver dag. Dama er syltynn og har ingen sykdommer, men ingen skal komme og fortelle meg at hun er sunn.
Imp sa for siden:
Så et svar til trådstarter. The hard way er vel et vidt begrep? For min del har det å legge om til lavkarbokosthold vært lettere enn jeg trodde, men spesielt etter at jeg begynte å følge en filosofi og lese litt mer bøker om emnet. Det å bare lese meg til på nettet hva jeg skulle spise var greit nok, men det blir ikke like utfyllende. Lettere med en kur/diett/kall det hva du vil, da "slipper" man liksom det ansvaret selv.
For meg er South Beach ingen hard way, det er bare moro at jeg endelig har funnet noe som funker, og som gjør at jeg ikke har lyst på brus, sjokolade, potetgull og pastagugge hele tiden...
Svane sa for siden:
Vel... hvis vi snakker om hva vi var "ment" å gjøre, så er det ikke tvil i min sjel om at vi ikke var "ment" å leve til vi ble 80-90-100 år. Vi var faktisk "ment" å ha en utrensking av svakelige individer også, men det har vi valgt å overprøve gjennom medisiner og behandling.
Jeg er forøvrig av dem som ser mer usunn ut enn jeg er. Jeg er jo temmelig stor, selvsagt, og med mitt tidligere kosthold er det ingen tvil om at de som så hva jeg spiste sikkert konkluderte usunn.
Men jeg er frisk som en fisk. Normalt blodtrykk, normalt blodsukker, normalt kolesterol, osv. Faktisk egentlig ganske lavt blodtrykk, ligger på 115 / 65 - 120 / 70. Jeg har derfor ingen økt risiko for hjerte-kar-sykdommer. Merkelig, ikke sant? Digre kjerringa på 120 kilo. Jeg er også i relativt bra form. Sterk til f.eks. løfting og bæring, bærer like mye som de fleste mannfolka både på jobb og ellers (og mer enn enkelte av dem). Utholdende og seig f.eks. til å gå, sykle, osv. Jeg går 6-8 km i skogsterreng, kjenner jo at hjertet jobber og puster, men ikke vesentlig mer enn andre og lettere individer.
Jeg er vel egentlig i kategorien "fit-fat".
Men kosten min før? Rundstykker med brunost på, brødskiver med syltetøy, masse potet, ris og pasta... klassisk høykarbo-kosthold. Og spiste MASSE. Sikkert tre ganger så mye som "normale" mennesker.
Og til tross for et slikt kosthold var faktisk eneste konsekvens at jeg ble feit. Og som følge av vekta har jeg litt problemer med knærne og ryggen. Men det er vekta, ikke kostholdet som er årsak til. Det vil bedre seg når jeg blir lettere.
Om noen er tynne og spiser usunt så betyr ikke det at kroppen deres nødvendigvis er usunn. Man skal ikke skue hunden på hårene.
Imp sa for siden:
Ja, du er frisk og fin NÅ, men mange år med et stort tillegg i vekten og i tillegg et kosthold basert på mange karbohydrater har neppe noe positivt å tilføre helsen din.
Du sier det jo selv, som følge av vekten sliter du med knærne og ryggen. Det er ikke barebare det heller, til slutt må man gjerne operere... Og siden vekten din er årsaken til dette, må jo kostholdet være en årsak til vekten, for uten høykarbokostholdet ville du ikke vært overvektig.
Men jeg ER enig med deg i at man trenger ikke være usunn selv om man ser slik ut (altså er overvektig). Du er jo i den fasen nå, og det er jeg og. Når noen ser meg spise et eple på gata, tenker de sikkert "hun der kunne fint unnvært det eplet så mye som hun har å gå på". Men det er deres problem da...
Linda63mod sa for siden:
Ja... savner melk jeg....:)
Yonah sa for siden:
Her i Trysil drakk man sjelden søtmjølk, de drakk nesten alltid surmjølk siden de kunne lagres uten å bli sur og råtten. Og den slags inneholder jo mye mindre sukker enn vanlig mjølk.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.