Dette provoserer meg enormt! Her søker vi på forumet anerkjennelse for det vi er og det vi har oppnådd, men så presterer vi selv å si når noen legger inn slankere bilder... "SÅ fiiin du er blitt!!!!" Vi VAR fine FØR vi gikk ned i vekt også...
Samtidig putrer vi på andre ikke-lavkarbofolk når de kommenterer det, og sier "Jammen, jeg var jo den samme som før, jeg er bare blitt litt tynnere". Vårt motto burde være at vi ER fine, UANSETT vekt og størrelse!
IKKE si "Såååå fiiin du er blitt!" for vi var/er jo fine nå også, selv med noen kilo for mye...
Jeg skjønner tanken din, men jeg blir ikke lei meg av slike utsagn. For de aller fleste mener jo ikke at man var stygg før liksom. Jeg synes det er kjempeherlig at mannen min skryter av av de 5kg jeg har gått ned synes og at jeg ser fin ut, for jeg vet hva som ligger BAK.
Samme her. Jeg ER også mye finere nå enn før, både fordi jeg ikke synes ekstrem fedme akkurat er vakkert, og fordi jeg var psykisk og fysisk langt nede og bar prég av det. Jeg kan godt si til folk "så flott du er blitt", fordi jeg rett og slett synes det er flottere med en relativt slank kropp enn en svært overvektig kropp. Men jeg mener jo dermed ikke at folk var stygge før. Man trenger jo ikke å ta alt i verste mening.
Og DU var også ett flott menneske for mange kilo siden, og du er det nå også!!! JEG mener bare at vi skal ha troen på at vi ER flotte mennesker uansett hvor i proseessen vi er! Vi skal ikke sette oss selv på hold og si: bare jeg går ned 10 kilo til, DA skal jeg....
Vi skal verdsette oss selv for den vi er...
Jeg er ikke fin uansett størrelse og vekt, og blir kjempeglad når noen sier at jeg har blitt fin, for det har jeg!! Og nei jeg var ikke fin før, men et varmt og godt menneske som nå, ja det var jeg. :p;)
Personlig ser jeg ikke helt problemet. Men har forståelse for at andre kan ta seg nær av det.. Men igjen tenker jeg at folk viser frem bilder for å vise endringen og da går jeg ut i fra at de ønsker kommentarer på hvordan de ser ut nå, ikke hvordan de så ut før.. Så da gir jeg en kommentar på hvordan de ser ut nå da:) Folk kan mistolke ALT og det blir veldig slitsomt å gå rundt og veie et hvert eneste ord, sånn i tilfelle.
:ja: Jeg er enig med deg. Men jeg må innrømme at jeg på et vis blir sår på andres vegne selv om det sikkert er ubegunnet. Broren min har alltid vært tykk; skikkelig tykkas. Men da han ble mageoperert og slank haglet det inn komplimenter og godord! Men jeg så jo at broren min var den samme likavel og hadde helst ønsket endel komplimenter da han var tykk... Da han trengte komplimenter.
Mannen min påstår at det å gi kvinner komplimenter er et minefelt! "Så fin du er på håret, har du klippet deg?" - kan utløse "Jaså, det var kanskje ikke så stas før klippen, da!" :rolleyes: Mennesker er flotte med kort og langt hår, mange eller få kilo - men ALLE liker da skryt :D Synes ikke vi skal være redd for å si "så fin du er nå" - det betyr jo ikke at man ikke var fin før også :)
Jeg tenker at når folk legger inn før og nå bilder feks, så ønsker de kommentarer på forandringen. Jeg hadde personlig vært veldig fornøyd med å få høre "så fin du er blitt", for man har jo virkelig jobbet for å bli "finere", og det betyr ikke at man ikke var fin før, men de fleste vil vel også selv synes at de er finere når de har kommet nærmere målet sitt.
Så jeg syns vel igrunnen "så fin du er blitt" er en ganske naturlig ting å si i hvert fall i forhold til før og nå bilder. Og jeg ville aldri selv tenkt at noen som sa det til meg mente at jeg ikke var noe fin før. Men der er vi selvsagt forskjellige, og jeg er forøvrig enig med mannen til Camomilla, det med komplimenter er en veldig vanskelig sak, for noen blir fornærmet nesten uansett kompliment, mens andre blir fornærmet hvis man ikke gir komplimenter.
Jeg savner å få komplimenter nå jeg, fikk alltid masse flotte tilbakemeldinger fra kollegaer spesielt før for 20 kg siden, og på veien ned. Fin på håret og fine klær og fint sminket. Mens nå er det jo nada :lol: de har blitt vant med sånn jeg er nå kanskje? Eller kanskje jeg ikke er så fin lengre, var jeg kanskje finere da jeg var overvektig?
Uansett, jeg tar imot de komplimentene som sommer på min vei, og tar de til meg.
Jeg er ikke enig med deg. Jeg var ikke fin da jeg veide 10 kg mer enn nå. Hadde jeg vært 30-40 kg overvektig hadde jeg ikke sett ut.
Jeg er selvfølgelig det samme mennesket inni meg, men jeg var ikke fin i kroppen.
Uansett synes jeg man skal se på komplementer som det de er ment som - nemlig en positiv kommentar til hvordan du er i dag, ikke som en negativ kommentar til hvordan du selv tror de mener du var tidligere.
Fedme er ikkje fint, det er usunt og helseskadelig.
"Feite" folk er ikkje "fine", dei er usunne og ser også slik ut, meg iberekna for nokre månader sidan.
"Feite" folk kan vere "flotte" mennesker. Men da er det det innvendige som tel, på samme måte som "tynne" mennesker kan vere "stygge" innvendig og framstå som lite atraktive.
Det er det innvendige som tel mest uansett.
MEN, for eigen del treng "feite" menneske å slanke seg for helsas skyld. Og da får vi ein bonus på kjøpet, vi blir "finare", i alle fall utvendig.
Det er veldig trist for mennesker som er veldig overvektige, men det er kunn ein sjølv som kan gjere noke med det. Og gå rundt og lyge for seg sjølv og andre om at "feite" menneske er fint, blir heilt feil. Det finst sjølvsagt finare og styggare feite folk som det finst finare og styggare tynne folk. Sånn er det berre.
MEN, alle overvektige blir finare og sunnare av å slanke seg. Det gjeld meg og det gjeld deg.
Men så er det noken som påstår at dei trivest med å vere overvektige. Da vil eg heller sei; dei har gitt opp. Det er ingen som med handa på hjertet kan sei dei trivest med å vere usunne og overvektige. Eg trur at om dei fekk ei mirakelpille som gjorde dei slanke i eit vips, så hadde dei teke i mot. Men å slanke seg blir for uoverkommelig. Dei vanane som har gjort dei overvektige blir for vanskeleg å kvitte seg med, difor "trivest" dei med å vere overvektige. Men ikkje kom og påstå at dei/vi er "fine" når vi er overvektige. Vi er ok menneske, men ikkje fine.
Eg meinar sjølvsagt ikkje at ein skal gå rundt å fortelle alle overvektige at dei er stygge, ein treng vel ikkje å fortelle ein overvektig noke som helst, dei veit sjølv. Både at dei er overvektige og at dei BURDE slanke seg. Om dei endeleg greier det, må det vere på sin plass og gi ros og sei dei er blitt fine også for å motivere til å halde fram.
Det finst mange årsaker til fedme, noken er sjukdom som folk ikkje kan hjelpe for. Andre er rett og slett dårlige spisevanar, sukkeravhengigheit ol. Uansett, det er vanskeleg å slanke seg for alle. GI ROS NÅR NOKEN GREIER DET. Fortell dei kor "fine" dei er blitt. Gi dei lønn for strevet og slutt å leve på løgner. FETT ER IKKJE FINT.
No kan eg vel rekne med at noken her inne meinar at eg er "stygg" innvendig, men heller ærleg enn å lyge for folk.
OG eg er ein person som har slitt med vekta heile mitt voksne liv. Mest pga sukkeravhengigheit og litt pga lavt stoffskifte. Grunnen er egentleg likegyldig. Det er ikkje lett for noken, men det går ann.
Stå på folkens, bli sunne og flotte. :)
Det var da fælt til innsikt i andres følelsesliv da? Er det DU som bestemmer når andre er fine? Nei, tror ikke det. Kanskje du er litt misunnelig over at andre faktisk har det godt med segselv, på tross av litt spekk?
Litt overvekt er det vel ikke noe problem å trives med, men jeg har også vansker med å tro at folk som er f.eks. 30-40 kg overvektige trives med det og synes det er helt topp - sånn innerst inne. Det setter jo begrensninger både i klesveien og når det kommer til fysikk, både hva man orker av fysisk aktivitet og f.eks. ombord på fly og andre trange steder.
Husker jo godt Eli Rygg fra Portveien 2 på BarneTV, tykk og blid og god og mange år senere sto hun frem og fortalte at hun slettes ikke trivdes som overvektig selv om hun utad ga uttrykk for det.
Når en selv legger ut sammenligningsbilder før-nå, tror jeg det er ganske safe å anta at man ønsker å understreke forskjellen og påpeke en forbedring/fremgang. :) Ellers er jeg enig i at det er ubehagelig med komplimenter som kommer hektet fast i en slags retroaktiv fornærmelse. Sånne "Ja, NÅ var du fin på håret! NÅÅÅ!" :rolleyes:
Men.. og jeg mener det er et stort men her...
er ikke vi veldig hårsåre
snare til å vri og vrenge på det meste
Hvorfor ikke kalle en spade for en spade ;)
Jeg er stor, har alltid vært det, ihvertfall nesten
Jeg får ofte høre kommentarer som...: så fin du var i dag da
, skal jeg da tenke...var jeg ikke fin i går da?
Har jeg vært hos frisøren så får en jo gjerne høre, så fin du ble,
skal jeg da tenke...var jeg ikke det før jeg klippet meg da?
Har jeg vært i syden, så får jeg gjerne høre.
herregud så fin og brun som du er da,
skal jeg da tenke...er jeg ikke fin ellers??
Hadde jeg greid å tatt av 30 kg, noe som faktisk er en realitet at jeg burde ha gjort, så tror jeg faktisk jeg hadde blitt kjempeglad om noen hadde sagt..så fin du er blitt :ja:
For jeg hadde da faktisk gjort en kjempejobb for å fått til det,
og hvem har ikke lyst til å bli berømmet for en knalljobb da :confused:
Det er jo faktisk blitt sånn at folk nesten ikke tør kommentere
sånne ting lenger, akkurat pga at det kan bli missforstått og tatt ille opp,
isteden for å bli tatt for det det er, en positiv oppbakking, som det det var ment som.
Synes faktisk det er for ille også jeg da.
Det er ikke dermed sagt den som sier en sånn setning mener at en var stygg før :nei:
Men men..dette var bare tanker som fløy gjennom hodet på meg akkurat nå.
Kan ikke bare vi jenter klare å ta et komplimang og takke for det, istede for å vri og vende på det slik at det blir negativt da!!
Vist folk sier til meg at så slank og fin du er blitt betyr vel ikke det at jeg var stygg før,de som sier det mener det godt:)Synes det er supert å høre jeg !
Trenger ikke lage mer drama ut av et utsagn en å ta det til oss positivt mener nå jeg da:DEllers mener jeg den som tolker det feil som har et problem ikke den som gir koplimanget/(er det slik det skrives mon tro...komplimang:confused:)
Ja ja dere er fine hele gjengen synes nå jeg ;) Både før ,etterpå og siden:)
Helt enig! Jeg tør knapt nok gi komplementer til noen lenger jeg. Lille Gubben er elendig på komplementer og de gangene han prøver å gi meg ett så må jeg bare ta det med godt humør - han ordlegger seg så snodig av og til. :) Men jeg skjønner hva han mener og hvordan han tenker og setter pris på det. :)
Jeg har blitt veldig flink til å ta det i mot, det var jeg kanskje ikke før, men nå sier jeg takk i stedet for å vri og vende på det.
Men det har jo forsåvidt en del å si på hvem og hvordan, men jeg gidder ikke bruke opp energi på å forstå motivene bak det, og noe tar jeg til meg, og noe passerer mest, men jeg takker alltid!
Og Aud Jorun, jeg er både enig og uenig. Det at fedme ikke er bra kan vi alle være enige om, men det er ikke ensbetydende med at folk som lider av fedme ikke kan være vakre og flotte, og sogar stråle ekstra en dag. Det er ingen motsetninger her, synes jeg. Jeg følte meg ofte flott selv da jeg var tredve kilo overvektig, og mener og mente at jeg sånn ellers tross overvekten hadde både utseende og det at jeg kledde meg bra på min side, det var ikke det samme som at jeg godtok at jeg var såpass overvektig som jeg var, og da aller mest for helsa sin del.
Men det å anerkjenne folk når de har tatt tak og gjort en endring er fint, men man skal heller ikke tro at man vet alt om folk selv når de er overvektige. Det er mange som sliter hardt med å gå ned i vekt, og ikke klarer det, men likevel er superflinke -og kanskje aldri får den anerkjennelsen.
Men ett er sikkert, om man så er feit eller mager -har man null utstråling eller sjarm så kan man i grunn se ut som man vil uten at man nødvendigvis blir særlig attraktiv uansett hva man gjør.
Jeg syns jeg er finere nå enn før! Og det er fordi jeg føler meg bedre, er mindre oppblåst og kan derfor kle meg i andre klær enn før. Jeg er finere i klær som markerer midjen i stedet for klær som henger og slenger og gjør meg større enn jeg er. Og når jeg FØLER meg finere så oppleves jeg nok finere også.
Og jeg vet om noen som er 30-40 kg overvektige som er finere (penere/vakrere) enn noen tynne. Og de tynneste syns jeg ikke er fine i det hele tatt! Det ER forskjell på utseende - noen ER "finere" rent utseendemessig. Sier bare George Clooney... :rodme: Men om de er bedre mennesker selv om de er finere? Nei, det tror jeg nok ikke.
Jeg ser at det finnes fine overvektige mennesker og stygge tynne mennesker, det finnes overvektige og tynne "slemme" mennesker og overvektige og tynne "gode" mennesker.
Men er da ikke automatisk "god" selv om man er rund? Man MÅ ikke være bitch selv om man er tynn heller :p
Jeg er heller ikke med på at ALLE er flotte mennesker - jeg vet om noen jeg ikke orker å være i samme rom med i lengre tid enn jeg må, JEG syns de er slemme/ekle/ufordragelige mens andre synes kanskje de er flotte.
Uansett - hurra for at vi er forskjellige!!! :heia::heia::heia:
Njæ, joda, de er jo forsåvidt pene begge to, men ikke noe jeg snur meg etter. Jeg heller nok mer mot disse senete langhåra rocke(ikke metal)gutta, altså. Ellers er jo Johnny Depp i mine øyne en av verdens vakreste skuespillere. Og vakrest på nittitallet. :)
og...en ting til
når alt kommer til alt, det er personligheten som gjelder uansett ;)
Det hjelper ikke om man er tynn og pen hvis man er en hoven blei.
Ser dere diskuterer forskjellige sexsymboler lenger opp her :p
Husker den gutten som var mest higa etter her i bygda,
kunne ikke tenkt meg å tatt i han med en ildtang en gang :cool:
Fytti katta for en ufordragelig fyr, som trodde han kunne ragge alle pga sitt bedre utseende :cool:
Se på Hans Erik Dyvik Husby f.eks for en likandes kar,
og det uansett vekt :ja:
Han blir bare penere og penere for hver gang jeg ser han,
og det er mest pga hans oppførsel og måte og være på ;)
Så til syvende og sist er det vel personligheta og ikke utseende som
teller mest, og dess finere personlighet dess finere blir personen uansett kjønn og vekt.
Et av de vakreste menneskene jeg vet om er en tidligere kollega av meg. Hun (har ikke sett henne på maaange år) var 30 kg overvektig, hadde masse acnearr i ansiktet, tynt og livløst hår etc.
Men - for meg var hun vakker. Det lå i strålende øyne, en egen godhet som lyste av henne, væremåten hennes, hun lyste opp rommet ved å være tilstedet :) Jeg la knapt merke til overvekt, arr eller noe annet.
(Og bare for å si det, jeg snakker ikke om tiltrekning av noen art - hadde allerede truffet mannen i mitt liv da vi jobbet sammen).
Jeg har jo gått ned 80-85 kg siste 1,5 årene, og får daglig flere kompliment på utseende, og får stadig høre "så fin/ flott du er", "så fin/ flott du har blitt" og jeg gidder ærlig talt ikke henge meg opp i dette og tolke det i verste mening. Det er ikke alltid lett å vite hva man skal si, og det å si at noen er fine eller flotte betyr ikke automatisk at man ikke var det før.
Det jeg irriterer meg mer over er folk som sier noe sånt som: "livet ditt må da være helt annerledes", "du må jo ha fått det sååå bra", "er ikke livet deilig nå?" osv i samme tralten.
Helt ærlig så er livet mitt akkurat som før, jeg har litt begrensninger i kosten, jeg finner meg lettere klær, og det er litt lettere å trene, men det er like mye tiltak og komme seg på senteret som før. (Forøvrig gikk jeg på spinning og hadde ikke problemer med lange/ harde timer selv med en bmi på 56.) Jeg har akkurat de samme vennene som betyr like mye for meg som før, familien min er den samme, jobben er den samme og alt jeg foretar meg er som før. Kroppen min har blitt mindre, men JEG har alltid hatt det bra med meg selv. Blir sur på folk som går rundt og tror at jeg må ha hatt et miserabelt liv før bare fordi jeg var feit...
For min del utelukker ikke den ene typen den andre!
Jonny Depp, han var vakker (og en god skuespiller) allerede i Edward Saksehånd.
Kenau Reeves: Den mannen blir ikke eldre av en eller annen grunn - og det gjør ham stilren pen i mine øyne.
Jeg er såpass gammel at jeg vet at utseende ikke betyr noe (annet enn som førsteinntrykk), og at et godt hjerte ikke alltid kommer med et pent utseende.
Men man må jo få lov til å gi komplimenter til mennesker rundt seg.
Og vi (spesiellt her i Norge) må bli flinkere til å ta imot komplimenter!
Hvis noen sier at du f.eks kler et plagg, si takk! Eller enda bedre : tusen takk :)
Å begynne å rakke ned på seg selv da (som vi er veldig "flinke" til) setter senderen i en ubehagelig situasjon og vedkommende vil antagelig ikke gi deg (eller andre) flere komplmenter etter hvert.
Tenk på hvorfor du gir andre komplimenter. Jeg gjør det i alle fall ikke for å understreke at vedkommende ikke var fin/bra nok tidligere... (Og finnes slike mennesker rundt deg, så bør du ikke ta til deg hva de synes!)
Jeg har nok en ganske smal smak i menn hva angår utseende (og den blir enda smalere når de skal ha personlighet, intelligens og sjarm i tillegg :wacko:), men når det kommer til "stjerner", så har man ikke så mye å gå ut fra annet enn hva man ser i film/intervjuer etc, så jeg synes det er helt greit å ha en overfladisk vurdering av dem. Men alle disse som er nevnt er jo også helt eminente skuespillere, og velger nok ikke roller fra øverste hylle utelukkende på grunn av utseende.
Jeg blir kjempeglad når noen kommenterer hvor fin jeg har blitt :snill: Jeg tror IKKE de mener at jeg ikke var fin før, men rett og slett at jeg er ENDA finere nå :p hehe. Litt for høye tanker om meg selv, kanskje? :p
Jeg tror, i likhet med flere her, at dette er en måte å prate på. En hverdagslig måte å kommentere på hyggelig vis. Det ligger nødvendigvis ikke noe annen tanke bak i retning av at man ikke var fin før.
Jeg tror vi får det litt enklere i denne verden hvis vi ikke tillater oss selv å spekulere i hva som k a n menes, men rett og slett ta i mot et hyggelig bemerkning med et smil og et takk!
Det som uansett er viktigst er hvordan vi selv føler oss og klarer å gi komplimenter til mennesker rundt oss for å være nettopp hyggelige.
Det er kanskje ikke så lett å gi kompliment til folk som har blitt veldig slanke hvis man ikke har jevnlig kontakt med vedkommende? Husker ei som hadde blitt 1/3 av sin opprinnelige størrelse gjennom operasjon og dermed gått ned masse på relativt kort tid. Jeg kjente henne ikke godt, vi hadde vært på noen møter sammen og funnet tonen. Da jeg møtte henne 40-50 kg senere kjente jeg henne for det første ikke igjen, for det andre var tonen totalt fraværende, dette gode smilet vi møtte hverandre med. Nå var det heller et kort nikk til meg og jeg kjente henne ikke igjen før noen fortalte meg hvem det var. Og jeg kommenterte jo endringen, men husker det var svært vanskelig å vite hva jeg skulle si! Hun hadde blitt veldig, veldig tynn, endret seg fundamentalt!
Nei, men kjære! Du må jo gi Connery honnør for versibilitet! Jeg fikk for min egen del enda høyere tanker om han etter at jeg kom over det. :D
Jeg liker jo som sagt langhåra menn, men den bodysuiten blir litt over the top for meg. Men jeg må innrømme at jeg har hatt det som profilbilde på fb. Jeg elsker det! :D
Uff ja,signerer! :o
[size=3][/size]
[size=3][/size]
Sånn ellers: gi meg et kompliment og jeg blir GLAD:rolleyes:Det hender det kan skinne gjennom at folk ikke likte hårsveisen eller kroppen før-men det gir jeg fullstendig blaffen i. Alle kan være ekstra flotte en dag, ære være alle som tørr og vil gi komplimenter! Jeg hadde gladelig tatt imot mange flere av sorten! ( for alt mulig altså-jobb, utseende, hår, klær etc);):DDet var nå mine tanker, vi er jo så forskjellige:)
Enkelte tar seg i alle fall best ut når de er utstyrt med underhudsfett. :o
Og, jeg synes det er mange kvinner som er større enn meg som er mye finere enn meg! Her handler det mye om stilsikkerhet, selvsagt, men kanskje aller mest om å se ut som om man hører hjemme i sitt eget skinn - å være fortrolig med den kroppen man har. Å ikke se ut som om man hele tiden prøver å si unnskyld for sin egen fremtoning.
Selv er jeg faktisk litt gretten over at sideflesket mitt er borte, for nå ser ikke midjen min så smal ut i forhold til resten av skrotten lenger. :p
Jeg skjønner ikke problemet. Vi er vel alle enige om at fedme ikke er bra for helsa?! Og da snakker vi altså fedme, ikke litt overvekt. Om det er attraktivt kontra det å være tynn får i tilfelle bli en smakssak. Det blir litt som at det er en selvfølge at menn må være veltrente og muskuløse for å være attraktive for andre, og det er ikke tilfelle for alle det heller, gitt.
Skal man ikke få lov til å både være, føle og få tilbakemelding på at man er fin selv om man er feit? Det synes jeg er veldig trist i alle fall, og på grensen av det sorteringssamfunnet vi tidvis alt er. Å føle seg vel med seg selv nå, uansett, er ikke ensbetydende med å resignere. Jiis ...!
Det folk kommenterer på et bilde er da selvsagt utseende og ikke det indre... Utseende handler om former, farger, stil og personlig uttrykk. Man trenger ikke drive og skrive side opp og ned om at folk er flotte mennesker på innsiden, hver gang noe dreier seg om det ytre. Det høres mest ut som trøst for å kompensere for dårlig selvtillit. Det burde være selvsagt at det finnes vakre personligheter i mindre vakre kropper.
Jeg tror folk har behov for å føle seg ålreit på både innsiden og utsiden.
Og personlig så synes jeg at personlige trekk hos mennesker flyter utover om de er for fete og polstrede med dobbelthaker og bilringer. De forsvinner liksom. Derfor synes jeg normalvektige ser best ut, og så er det vel også en appell ved at man ser friskere ut. Dette blir å dra alle over en kam, dvs generalisering (det store bildet), da jeg hverken kan eller vil plukke på enkeltpersoners helse eller skjønnhet og at det er mange flere faktorer enn fettprosenten som spiller inn.
Dette er min ærlige mening og jeg tror ikke alt for mange er uenige, selv om det til tider kan være vondt og sårende å ikke være forenelig med sitt eller andres idealer. Man trenger heller ikke å se ideell ut for å være lykkelig. de færreste er perfekte og det finnes folk med adskillig verre skavanker.
Hva tenker DU når du ser bilde av en som har fått bitt av halve ansiktet sitt? Tenker du at oi, han hadde fin personlighet, eller at det var et godt menneske? Neppe. Et fotografi gir gir kun en type informasjon, nemlig det visuelle.
Tror heller ikke at folk slanker seg for å få bedre personlighet eller intelligens, men for å se bedre ut/få mer energi og få mer ut av et aktivt liv/bli kvitt sykdommer og plager, og finne tilbake til det som finnes under alt fettet.
Helt enig. Undervekt blir av folk flest ikke betraktet som vakkert.
Skjønnhetsidealer er ikke statiske. De forandres med tiden, og er også kulturelt betinget. Noen skjønnhetsbegreper er tillært, slik som f.eks. at hvite sokker er stygt når man ikler seg mørk dress. Det anses som pent å ha hvit skjorte til mørk dress, men altså ikke sokker. Det er ingen logisk visuell sammenheng her. Smak og behag, hva som er pent, fint og flott er vanskelig å diskutere siden det ikke finnes noen fasit, men det er mulig å trekke noen generelle linjer.
At de fleste mennesker oppfatter enkelte individer av motsatt kjønn som attraktive, henger sammen med hvordan vi formerer oss og har selvsagt med artens overlevelse å gjøre. Mye tyder på at det viktigste kriteriet for å bli oppfattet som attraktiv er å ha et utseende som signaliserer at man er frisk. Hvite tenner, frisk hudfarge og en sterk og funksjonell kropp er egenskaper man ønsker å videreføre til egne barn.
Fete mennesker kan være flotte og ha utstråling som gjør at de oppfattes som vakre, men selvsagt ikke alle. De fleste vil nok oppfatte utseendet positivt til tross for fedmen, ikke på grunn av. Det er jo heller ikke forunt alle normalvektige å bli oppfattet som flotte og vakre. Desto større grad av fedme (eller undervekt for den saks skyld) man har, jo mindre attraktiv og flott vil man bli oppfattet som av folk flest. Tenk bare på ytterpunktene; en voksen anorektiker på 32 kilo i den ene enden og en person på 450 kilo som blir heist ut av leiligheten sin med en mobilkran i den andre enden. Ingen av disse to vil normalt bli oppfattet som å ha et flott utseende. De kan selvsagt være fantastiske mennesker, men flott utseende har de nok ikke. Heldigvis ligger de fleste av oss langt fra ytterpunktene.
Jeg syns det er hyggelig når folk gir komplimenter. Får jeg kompliment en dag, "så fin du er", tolker jeg det ikke negativt mot at jeg vanligvis ikke ser "pyntet" ut. Men at det var noe som kledde meg ekstra godt i dag :P
Når man har gått ned, er det koselig å høre at folk legger merke til det. MEN det kan jo sette i gang negativ tankespiral om at man ikke var fin før og at man må bli enda tynnere for å bli enda finere... Tenk hvis man da går opp igjen noen kg?
Så..det jeg egentlig sier, er vel at folk burde bli flinkere til å se andre og til å gi komplimenter til andre uansett VEKT. Hvorfor tenke inni seg at man ikke er fin, fordi man har noen ekstra kg, hvis man tross alt har tatt på seg f.eks favorittkjolen sin?
Alt handler ikke om vekt, og man kan stråle og se bra ut til tross for at man ikke er på idealvekta si. :)
Og dessuten så synes jeg faktisk at folk ser finere ut når de går ned noen kilo, om utgangspunktet er overvektig.. Å være normalvektig ser sunnere ut, og jeg tror nok at personen synes bedre om seg selv også. En stolt person er ofte en vakker person :)
Hvis du leser det som jeg har skrevet lengere opp så var det på vegne av broren min jeg skrev det jeg skrev, ikke meg selv. Han har alltid vært rundt og god, og jeg skal ikke akkurat påstå at det svermet damer rundt ham. Som voksen tok han operasjon, ble slank og DEN hunken! DA svermet damene! Også jenter i samme klasse som ham da han gikk på skolen. Han fikk mange tilbakemeldinger om hvor flott han var blitt og at de "visste" at han hadde DEN stilige personen inni seg under alt fettet. Broren min bare overså dem og svarte at "han var den samme som han alltid hadde vært". I dag er han gift med en av jentene som støttet ham og SÅ ham.
Innpakningspapiret sier lite om verdien på gaven inni pakken....
Ja men.. Og så? Det var jo ikke noen hemmelighet at han var stor før, og ble veldig mye penere av å ta av vekt..?
eg tiltrekkes ikke av overvektige personer selv om jeg er stor selv. Jeg ønsker å se sunn ut, og jeg ønsker også en mann som ser sunn ut. Det tror jeg de fleste er enige i. ALLE bryr seg om utseendet på en eller annen måte. Det er ikke VAKKERT å være veldig overvektig, uansett hvor flotte og vakre man er på innsiden..
Så alle overvektige ser usunne ut? Da tror jeg det er noe veldig feil med synet ditt... Mange overvektige lever mye sunnere enn tynne mennesker og det synes på huden, øynene osv.
Jeg er selv stor, har gått opp og ned på det samme sunne kostholdet i alle år. Alt i perioder hvordan kroppen og sykdommene mine er samarbeidsvillig.
Men jeg lever sunnere enn noen andre jeg kjenner. Mannen min er tynn, men han lever høykarbo og putter i seg massevis med kaker, sjokolade o.l hver eneste dag. Jeg lever da mye sunnere enn ham, men han ser automatisk sunn ut fordi han er tynn:confused:
Jeg føler meg vakker, jeg spiser sunt og jeg slanker meg ikke. Jeg prøver holde ymse sykdommer i sjakk ved lavkarbo. Det å gå ned i vekt er en grei bivirkning. Kroppen blir ikke akkurat yngere med årene og da skal jeg innrømme at det er lettere å håndtere en lettere kropp enn en tyngere en.
Jeg synes synd på deg som IKKE føler deg vakker og sunn nå... For det kan du umulig føle siden du er overvektig. Og Gud forby at du får en sykdom eller kommer ut for noe som som gjør at du kanskje ikke klarer gå noe ned i vekt, da kommer du til å forakte deg selv. :rolleyes:
Jeg gikk opp i vekt da jeg fikk barna. Noe skjedde da og det sliter jeg med fremdeles. Det var ting jeg ikke kunne ha forutsett, det bare skjedde. Så jeg anbefaler deg å ikke få barn, det KAN skje deg også. :rolleyes:
Alle dere ? Er ikke du en av oss her inne da ?
Forøvrig er det på langt nær alle her inne som spiser lavkarbo for å slanke seg. Her er det mange som spiser pga av helt andre helsegevinster enn vektnedgang, her er folk som sliter med å gå OPP i vekt, her er folk med forskjellige diagnoser hvor lavkarbo gjør hverdagen lettere etc.....
Jeg har alltid sett på meg selv som en med et helt OK utseende. Enten jeg har veid 112 eller 75.
Jeg er såpass gammal nå at jeg ikke slanker meg for å få selvtilitt. Jeg har en mann som elsker meg, sånn som jeg er. Jeg har venner som liker meg sånn som jeg er. Og jeg liker meg selv for den jeg er. Han/de/jeg likte meg når jeg veide 94, når jeg gikk ned til 75, når jeg gikk opp til 80, når jeg etter graviditet veide 112 og nå som jeg veier 94 igjen.
Slanke meg gjør jeg for at jeg ikke skal dø som 40-åring!:) SÅKLART er det en stor bonus å se slankere ut, kunne kjøpe klær i "vanlige" butikker osv. Men jeg kommer ikke til å ha et nevneverdig annerledes utseende om 15 kg gett. Ikke trenger jeg utseendet mitt til så veldig mye heller.
NEWSFLASH!!!! Jeg HAR barn... :rolleyes: Jeg veier 85 kilo og er 168 cm høy, og ja, det er stort. Det er ikke VAKKERT det man ser i speilet, når man har litt heng etter graviditet og i tillegg bilring. Kroppen ER ikke sunn med masse fett overalt.
Ja vi får håpe jeg ikke får noen sykdom som gjør at jeg blir veldig mye større ;) Takk for det!
Hva hvis noen som ser deg og anser deg som veldig vakker og forteller deg det?? Mistror du dem??
Det er dessuten mange som er slanke og føler seg ikke-vakker. Det å være slank er IKKE en garanti for å føle seg vakker. Skjønnheten sitter, tror jeg, stikk i strid med det du mener, på innsiden.
Det spørs hvor mange som har sunne kropper da? Er det i det hele tatt noen som bare er sunne? Å være slank er ikke det samme som å være sunn. Det kan være sunnere å være litt rund/overvektig, glad og fornøyd og aktiv.
Vi belaster kroppene våre med mye forskjellig. Ingen av oss lever slik vi er skapt til. Mangelfull søvn, kunstige og kroppsfremmede kjemiske stoffer fra alle kanter, stress over tid, luftforurensing, feil ernæring, forstyrrelser av hormonsystemet på grunn av kunstig lys rundt oss hele tiden, støy, en konstant strøm av inntrykk og informasjon...
Mitt poeng er at overvekt er bare en liten bit av et stort puslespill, personlig tror jeg det er mye mer usunt å være misfornøyd med seg selv, eller å føle at man ikke klarer å leve opp til forventninger som (innbildte eller reelle) man ikke klarer å leve opp til enn å bære noen kilo fett.
Vakkert, det er også et puslespill med mange biter for meg. Og noen biter er så sterke at de gjør hele mennesket vakkert. Det å være (eller ikke være) overvektig er ikke en av de bitene som klarer å tippe vektskåla der :)
Jeg gikk ned kiloene mest pga helsa, dvs jeg la om kostholdet pga helsa, også gikk jeg jo også ned.
Men jeg er mer fornøyd med meg selv og kroppen min som slank, men syntes jeg var fin før også. Det mest plagsomme var helsa faktisk, ikke overvekten.
Og jeg skjønner jo Kanutten sin bror, det gjør jeg faktisk. Utseende teller, men heldigvis ikke mer enn det indre.
Jeg har fått en sykdom som gjør at jeg blir tynnere, ikke noe gøy det heller. Normalvektig men syk :nei: Så håp heller på å forbli frisk du. Jeg ville gladelig veid mer og vært helt frisk :ja:
Dere trenger ikke å forsvare dere :) FLOTT at dere er fornøyde!! Ingenting er vel bedre enn det?
Sier ikke at en slank kropp automatisk er en sunn en, men lever man sunt så vil man også lande på en normalvekt. Og jeg sier ikke at alle overvektige er stygge. Jeg så ei nyyydelig jente i bassenget her om dagen som jeg synes var sååå mye penere enn meg selv.. Og hun veide sikkert 100 kg. Men TENK så flott hun hadde vært om hun hadde sett normal ut? Uansett, flott var hun :)
Jeg vet hvor ille det er å se seg selv i speilet og faktisk se fettet som hemmer en. Merker det godt på selvtillitten. Bare å ikke tørre å gå på fest fordi jeg er redd for å være den styggeste og største der. Det er kjempekjipt!!!
Forhåpentligvis så blir jeg normalvektig snart jeg og.. Og jeg tror at det kommer til å hjelpe myyye å kunne føle seg vel i forskjellige typer klær :) Det er sjeldent jeg finner det..
Så jeg var unormal da jeg veide 100 kg?
:nei:
Dette her sitter mer på innsiden av deg enn de stakkars kiloene du har for mye. Og vi forsvarer oss ikke, vi er bare uenig med deg.
Desverre er det ikke slik for alle at man blir slank om man spiser sunt, Kanutten skrev jo nettopp at hun er overvektig pga en sykdom.
Desverre tror jeg du representerer ganske mange menneskers syn på overvektige, og mange beskriver jo nettopp dette som problematisk. Blikket fra folk når man går på bussen f eks. Det berømmelige heisblikket.
Jeg synes det blir mer tydelig når man setter et barn inn i stedet for en voksen. Man elsker sitt barn for alt det det er, uansett kropp, vekt og utseende. Man legger til rette for at det får en god oppvekst, men om det blir overvektig, så ser man uansett skjønnheten i barnet. Man kan være bekymret for helsen, men det er noe helt annet enn å like/ikke like utseende.
Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg VET at det er mange her som lever sunt, men som likavel ikke klarer gå ned i vekt.
Hos meg er det pusten som forårsaket at jeg gikk opp i vekt, og dårlig pust som er årsak til at jeg foreløpig ikke klarer gå nevneverdig ned i vekt. Og den dårlige pusten skyldes IKKE at jeg er dårlig trent.
Jeg synes synd på deg siden jeg opplever deg som ei har lite omsorg og omtanke for andre og det de sliter med uansett vekt og årsak, og relaterer vellykkenhet med det å være tynn...
For min del er det sykdom som har gjort meg overvektig. Det er sykdommen som er årsaken til overvekten og ikke overvekten som er årsak til sykdommen.
Dessverre lever vi i et samfunn hvor tynne mennesker er lik sunn livsstil og feite folk er uopplyste og late individer som lever et forferdelig usunt liv:o
Jeg syns det viktigste er at man ser velstelt ut. Og at øynene er blide og gode... Jeg merker med meg selv at når jeg går ned i vekt, stråler øynene mine mer enn når jeg er stappmett og tung. (er fortsatt tung, men ikke så stappmett ;) )
Som andre sier; Tynne folk med døde, livløse ansikt, er ikke finere enn en overvektig person som smiler til verden. (Og visa versa.) Jeg syns ofte at veeeldig overvektige mennesker, har mistet gnisten. De har sluttet å ordne seg... Eller hvem vet, kanskje de aldri har ordnet seg, ikke vet jeg. Men da jeg økte mest i vekt, orket jeg ikke freshe meg opp så mye. Jeg så meg selv i speilet, og likte ikke det jeg så. Jeg fikk ikke lyst til å smile av det speilbildet akkurat. Men så begynte jeg konsekvent å sminke meg hver morgen, ordne håret og bruke mer riktige klær til min kropp. Jeg syns det var veldig vanskelig å finne fine klær, men jeg brukte litt tid på å freshe opp garderoben min. Jeg syns også det er viktig med velstelt hår. Rent og ikke med grå ettervekst som dere skjønner hva jeg mener. Jeg tror også man må smile til speilbildet sitt, for da blir man finerer.
Ei jeg kjenner som er overvektig, er en helt nydelig jente. Hun har gode, varme øyne og masse sjarm. Hun fikser seg fin på håret, og sminker seg pent. Jeg mener ikke at folk skal være forfengelig, men tror at det hjelper for seg selv om man gjør det beste ut av det man har, og så er det lov til å jukse litt syns jeg. (dvs med sminke eller bleke tenner og farve håret...)
Jeg syns det er kjempekoselig når mine venninner nå sier at jeg har blitt så fin. Jeg vet de mener det godt for å oppmuntre meg til å fortsette med denne kampen mot vekten. Jeg fikk også kompliments før, men får det lettere når jeg går ned. Men det tror jeg er mest fordi øynene mine smiler mye bredere når jeg føler at jeg lykkes med noe. Ikke mye å være stolt over at jeg bare går oppover og oppover på vekta. Alltid artig å nå målene man setter seg, sånn er det bare.
Håper jeg ikke har tråkket noen på tærene nå, det er ikke alltid like lett å forklare seg skriftlig.
Mariella, jeg føler meg ikke tråkket på tærne... Men jeg vil bare få legge inn at sminke, hårfarge osv kan forsterke allergi.
Det er derfor ikke bare å gni seg inn med alt dette for en som f.eks (som meg) hovner opp i halsen og kan bli kvalt.
Er jeg dermed ustelt fordi jeg kan ha litt ettervekst eller ikke sminker meg hver dag? Bare fordi jeg ikke er tynn? :o
oj, dette har jeg ikke tenkt på... Beklager. Jeg er selv allergisk mot mye sminke, men har funnet noen merker jeg tåler. Selvfølgelig skal du ikke bruke slike ting som er dumt for deg. Men når det er sagt, så er det mange måter å freshe seg opp på uten sminke. Kan klippe hår, sette opp hår, fine klær og sko osv osv...
Beklager om jeg setter noen i bås ved å si dette...
Jeg er faktisk helt enig i at så langt det lar seg gjøre, har jo klær og frisyre osv veldig mye å si.
Men hvordan kan en jeg møter på gate vite jeg er overvektig pga sykdom og har ettervekst pga allergi, lissom? Det er så lett å dømme et menneske ut fra noe man absolutt ikke har kjennskap til...
Men for meg er det viktigste utstråling, personlighet og RENSLIGHET! Det er lissom ikke så tiltrekkende med fett hår, møkkete klær og svettelukt:p
Vi mennesker sender ut signaler... Om vi ikke tar vare på oss selv, hva signaliserer vi da?
Om vi tar vare på oss selv, tror jeg andre får mer respekt for oss... desverre tror jeg det er sånn.
Vil bare nevne noe annet... Jeg vet at man ikke skal se overvektige opp og ned. Jeg vet at det ikke er pent. Men jeg tar meg selv i å gjøre det, desverre. Jeg er jo selv overvektig, og jeg tar meg ofte i å tenke: Er hun større eller mindre enn meg? Ser jeg sånn ut?
Jeg mener jo ikke noe vondt med det.
Jeg ser også flotte, slanke mennesker opp og ned. Mener ikke noe vondt med det heller...
Vi mennesker ser jo på hverandre. Både på det ytre og det indre.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
