Noen forskere i Huston har undersøkt effekten av to typer dietter på morsmelk.
Med utgangspunkt i at det ikke finnes forskning på hvordan man kan og bør gå ned i vekt mens man ammer, satte forskerne 7 ammende mødre på to ulike dietter ved 2 adskilte anledninger. De to diettene som ble prøvd bestod av 30% karbohydrat og 55% fett, eller 60% karbohydrat og 25% fett. Diettene hadde likt energiinnhold.
Dietten ble fulgt i åtte dager. Hypotesen til forskerne var at høyfettdietten ville føre til lavere melkevolum. Det gjorde den ikke. Både melkevolum, laktose og proteininnhold i melk var uforandret. Fettinnhold of energiinnhold i melk og melkeinntaket hos barna var høyere på høyfettkostholdet. På høyfettkostholdet økte energiforbruket og proteinforbruk hos mødrene. Dette førte til at mødrene på høyfettkosthold hadde større negativ energibalanse (forbrukte mer energi enn de inntok) enn på høykarbohydratkosthold.
Jeg har bare lest abstraktet fra artikkelen ennå, så jeg vet ikke hvordan forskerne tolker resultatene, men funnene virker positive. Dette reflekteres i at forfatterne som jobber under “Departement of Agriculture” understreker at funnene deres;
“…do not necessarily reflect the views of policies of the US Department of Agriculture.”
Artikkelen er publisert i siste nummer av "American Journal of Clinical Nutrition.
Men! En ting jeg lurer på angående dette temaet, dersom man går fra "vanlig" høykarbokosthold, og brått begynner med lchf-kosthold mens man ammer, og også går ned i vekt, kan det da ikke skje at man frigjør en del miljøstoffer som er lagret i fettcellene som kan gå over i morsmelka? Ikke som en advarsel mot lavkarbo, jeg tenker mer at man enten burde ha gått på lchf over tid, gjerne før man ble gravid, eller at man kanskje gikk for en mildere variant mens man ammer, sånn at man ikke går så mye ned i vekt. Bare en tanke :)
Dette er et veldig godt og spennende spørsmål, men noe jeg ikke kan nok om.
Jeg har søkt litt i medisinsk litteratur, men har ikke klart å finne noe. Det nærmeste jeg fant var en studie som viste at damer som gikk ned mye i vekt på lavkalorikosthold og som mistet mye beinmasse fikk økte nivåer av bly i blodet. Siden bly blir lagret i skjelettet blir det frigjort når skjelettet brytes ned. Men selv om det ble vist økte nivåer av bly var nivåene innenfor det som blir regnet som trygt.
Det er samtidig ikke så enkelt å overføre resultater av nivåer av eventuelle gifter i blodet hos damer til det fosteret blir utsatt for. Morkaken filtrerer vekk mye så spørsmålet vil jo alltid være hvor mye gifter, tungmetaller eller lignende fosteret blir utsatt for.
Hadde vært spennende om noen visste noe om dette, for jeg fant ingen ting som styrket eller svekket eller denne teorien.
Slanking generelt frarådes når man ammer, kroppen trenger de ekstra ressursene for å opprettholde melkeproduksjonen. Mange snakker også om at slanking fører til at gifter frigjøres. Men det er ikke til å stikke under en stol at mange opplever økt melkeproduksjon i jula, den tiden da de fleste tar ting helt med ro og spiser mye mer fett enn til vanlig. Ribba hennar mor gjør godt på flere områder. :)
Det er da vel ikke ukjent at slakining generelt kan spille inn veldig under amming, jeg tålte nesten ikke noe føe jeg fikk mindre mjølk. Men jeg tror jeg fint kunne spist lavkarbo/høyfett under amming uten at det gjorde noe.
Det som er mere bekymringsverdig er at gifter i kroppen frigjøres og kommer ut med mjølka, dette er vel bevist også. Men samtidig er det flere kvinner som går ned i vekt av amming alene og går ned både 10 og 15kg under ammeperioden.Jeg har ikke opplevd det, jeg har ammet ungene 10-20 timer i døgnet i 1- 1 1/2 år og lagt på meg 10-15kg under ammeperioden ( pga høykarbo/lavfett)...
Jeg har ikke mere referanser enn at det advares på helsestasjoner, hos jordmor ( jeg fikk beskjed om å vente med å slanke meg etter alle 3 fødseler) osv. Jeg har selv ikke klart å finne referaser, men de fleste av oss har blitt advart mot dette.
Men jeg tror ikke generell lavkaro/høyfett gjør noe, så lenge man går sakte ned i vekt. Det er jo stor forskjell på nutrilett og lavkarbo/høyfett.
Det jeg vet om dette, er at man ikke skal være i ketose når man er gravid eller ammer.
Så derfor må man jo opp litt i karbohydrater, og samtidig noe ned i fett. Jeg er gravid nå, 31 uker, og spiser omtrent 100 g karbohydrater om dagen og moderat med fett. Jeg har vært to ganger hos Dr. Hetland på Lindbergklinikken. Nå trengte ikke jeg å gå ned de store mengder, men heller unngå å legge på meg for mye under svangerskapet så ikke barnet blir så stort. Jeg har holdt meg ganske bra unna sukker og raske karbohydrater, og det går helt strålende, pr dags dato har jeg lagt på meg ca 8 kg.
Jeg regner med å holde samme kostholdet når jeg ammer.
Jeg vet forøvrig at hvis man av ulike grunner ikke klarer å spise og ta til seg næring under svangerskapet (f eks hvis man kaster opp mye), så blir man jevnlig sjekket for om man er i ketose siden det er forbundet med risiko for barnet.
Så hvis man passer på det, er det ingenting i veien for å gå kontrollert ned i vekt når man ammer mener jeg.
Men hvilken risiko er det forbundet med å være i ketose når man er gravid? Vi snakker jo om kostindusert ketose, og du nevner oppkast, noe som vil tilsvare ketose provosert fram av sult!
Jeg kan ikke for alt i verden tro at det er risikabelt å være i ketose når man er gravid og ammer (med mindre det er hold i teorien om miljøgifter -som igjen avhenger av hvor lenge man har vært i ketose). Hvordan skulle det da ha gått med f.eks eskimoene? Eller våre forfedre?
Problemet med dette temaet er at det er så mange meninger, men ingen kan vise til referanser. Selv om man blir anbefalt div fra helsevesenet, kan det likegjerne være etter "førevar" prinsippet, som basert på faktisk kunnskap. Da er man jo likelangt. Mulig at de sjekker for ketose i frykt for ketoacidose i forbindelse med svangerskapsdiabetes.
Men jeg ser overhodet ingen problemer med å være førevar når det er snakk om noe så viktig. Det har blitt anbefalt mye forskjellig gjennom tidene når det gjelder svangerskap, og dette har også endret seg etter hvert som ny kunnskap vokser fram.
Kroppen vil nesten alltid ha en viss produksjon av ketoner, og for 20.000 år siden var det umulig for mennesker å kontrollere mengden ketoner de produserte, og hadde ikke kontroll over tilgang på mat til en hver tid.
Dette er jo tross alt litt vanskelig å forske på... :detektiv:
Fetpåmidten har et godt poeng her - dette er vanskelig å forske på.
Men man går nok mest etter førevar-prinsippet.
Jeg velger faktisk å stole på legen min her jeg, for hun virker som har god peil på temaet. F eks anbefaler hun meg å fortsette med metformin når jeg ammer, selv om det i pasienthåndboka anbefales å ikke bruke det. Selv om man ikke har funnet noe i melken, så er det så strenge regler vedr forskningen før man kan si at det er greit.
Men som sagt før, man kan jo fint gå ned på 100 karber, når karbene kommer fra grønnsaker over jorden, og andre lansomme karbohydrater. Ikke noe sukker er viktig tror jeg, jeg var litt løssluppen med sukkeret en periode, og da gikk jeg raskt opp i vekt. Nå går jeg opp ca 1 kg i måneden.
Men jeg ville aldri ha tatt risikoen på å leve ketogent med mye fett når jeg var gravid eller ammet. Jeg velger den sikre veien. Det som er litt morsomt, er at den sikre veien for meg - dvs Lindberg - også er for alternativt for det tradisjonelle mathelsenorge.
Det er forsket utrolig lite på hva man bør spise når man er gravid og ammer. Det meste går på hva barnet kan ta skade av, men hva er bra for mor?
Min erfaring nå er at jeg har så stabilt nivå på hormonene som jeg aldri har hatt før (får jo ikke PMS)
Jeg har ingen sånne ete-kick
Jeg har ikke lagt på meg annet enn det som er naturlig
Målinger av barnet viser at hun blir under 4 kg. Noe som er helt naturlig, siden forrige mann var 3800kg.
Men rådene vi får som gravide er ganske rare.
F eks får far råd om å ta med kjeks, sjokolade og søt saft under fødselen slik at den slitne kvinnen kan få litt næring under en krevende fødsel.
Eller om barnet er litt stille anbefales det å drikke søt saft og spise sjokolade og se om ikke det hjelper litt.
Nei - dette sporer nok litt av, men ikke rart vi blir usikre når det for det første forskes så utrolig lite på dette, og for det andre vil man gjerne gjøre det beste for den lille både under graviditet og når vi ammer.
Det er påvist at eskimomødre har rundt 500 ganger så høyt PCB-innhold i melka si som norske mødre. De lever ofte ketogent samt at de spiser mat med miljøgifter.
Av fettløselige miljøgifter er kvikksølv en farlig en! Minamatas disease er ikke akkurat festlig, og det er derav noen av kostholdsrådene for ammende på fet fisk etc kommer. Metykvikksølv konsentreres opp i barnet i magen og barna blir født med noe som ligner cerebral parese. Om man har opplagret miljøgift i kroppen og "løsner" dette ved slanking kan man også få negative reaksjoner til foster og ammende barn.
Som ammehjelper anbefaler jeg ikke å gå under 100KH i ammeperioden, ei heller et ukentlig vekttap over 1 kg.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
