Hm... jeg jeg trasker sakte men sikkert nedover og ser at hofter, rumpe og puppene blir mindre... men IKKE magen... åhhå blir gal,trener ihvertfall en time om dagen med gå/jogge tur og forskjellige mage øvelser hjemme med ball og matte... men magen blir... åhhå... den MÅ bort før uke 27 for da skal jeg på ferie med ei vennine og noen gutter, jeg vil se bra ut i bikini ellers vet jeg med meg selv at med min selvtilitt kommer jeg ikke til å dra om jeg ikke føler meg ok...
Noen forslag til å få stremmet opp magen?? Jeg har ikke vært veldig stor men har gått ned 6 kg og skal ned 5 til...
Jeg er helt enig med Carisma her!
På grunn av tull med blodsukkeret så gikk jeg opp halvparten av det jeg hadde gått ned for over to år siden, og i fjor sommer veide jeg nesten nitti kg, likevel ga jeg jamnt faen, og kjøpte meg mitt livs første bikini, men jeg kjøpte også en liten søt shorts i stedet for bikinitruse, og plaska rundt i havet hele sommeren.
Det var damer som var en halv gang større enn meg som villig slengte bikinitoppen og bød fram hva naturen hadde gitt dem rundt på svabergene, så jeg følte meg ikke så alene i flesket mitt :p. Dessuten var jeg der som regel med min daværende kjæresten med sine 183 cm (jeg er 167) og knappe søtti kg, så vi var sikkert et vakkert par :lol:
I sommer skal jeg fortsatt løpe rundt på øyene (har ikke råd til badeferie, så det blir som alltid øyene i Oslofjorden) i bikini; over ti kg lettere, men denne gangen med en flabby i stedet for stor mage :p
Stress kan gjøre at man lagrer/ikke blir kvitt fett på magen, så slutt med det først og fremst. ;)
Så, hvis du gjør crunches eller situps, så bytter du dem ut med mer effektive øvelser som planke, "dead bug", etc. Prøv også å suge magen inn så hardt du kan så lenge du klarer. Lettere om man begynner liggende på rygg.
I stedet for lange gå/joggeturer, kjør korte, intense intervalløkter.
Denne har jeg faktisk brukt endel, da kjenner jeg det godt i magen.. men åhhå den går ikke bort.. men da vet jeg ihvertfall at jeg gjør noe riktig så fortsetter med denne;)
Hihi, den på bildet der er en yoga-øvelse også! En avart av kobra:
Jeg trener tantrisk yoga (når jeg bare får meg til å gjøre det), da skal man rulle opp til denne posisjonen, og holde i åtte sekunder.
Nå kan jeg pinlig lite om yoga, men stillingen på bildet du postet er noe HELT annet enn planken :)
Planken er en isometrisk øvelse hvor man holder kroppen stiv som en (nettopp) planke, for å styrke muskulaturen som holder ryggraden på plass. Ingen rulling ;)
Men man kan jo ikke punktslanke bort fett... trening kan gi deg muskler. Du kan ikke stramme opp muskler - de kan enten krympe eller vokse...
Det er i hvertfall ikke no vits i å ta situps og mageøvelser til du dåner... det er fettprosenten som må ned, og da er det bedre med mer høyintensiv trening.
Ja da, men det er en avart (husker ikke hva den heter), yoga ER isometri.
Da jeg gikk på yogakurs, så læreren "and now, if you got a sweaty back from the cobra, you're gonna love his bigger and meaner brother!"
SÅ, det vi gjorde, er som du beskriver, og som bildet ditt viser. Vi holdt øvelsen i åtte sekunder, åtte rep. Klart, i tantrisk yoga kan du holde en øvelse i en time om du er hypp :p
De gangene jeg trente magemusklene ble jeg bare TYKKERE rundt midjen! :eek: Jeg hadde fra før av sikkert såpass innsunkne magemuskler at når jeg begynte stramme dem opp så presset de liksom det utenforliggende fettet utover OG gjorde meg tykkere. :p
Det er hovedsaklig korrekt :)
Men jeg har ingen tro på høyintensiv trening for fettreduksjon heller. Kostholdet tar seg av den biten. Mageøvelsene er for å styrke midjen. Intervalltreningen for å styrke hjerte og karsystem.
Og når man er "ferdig" slanket, så sitter man igjen med en frisk og sterk kropp - i motsetning til en tynn men dvask kropp :D
Iom at det er en isometrisk øvelse, så foreslår jeg å holde den maks til man begynner å miste trykket/ikke klarer å holde spennet i ryggen lenger. Kanskje et par sett, med gode pauser imellom. Heller kort tid med 110% innsats enn lengre, halvbra "repetisjoner".
Dere jenter er så redde for "det lille ekstra "rundt magen,som i deres øyne er kjempestort. Men de aller fleste menn jeg kjenner liker at jenter (damer) har ei kosepute. Det finnes da ikke ikke noe bedre enn å stryke på ei kosepute. DET er avslapping det.
Og den gutten som ikke vil ha deg om det er noen kg formye, er ikke noe å samle på uansett. Det står sikker 100 i kø som gjerne vil ha deg som du er.
Klar det er deilig å bli kvitt det som hindrer deg i knyte skoa på folkevis, bli kvitt det som gjør at du puster som en kval i trappa. Men ikke se deg blind på beinranglene i reklamen. Du er den du er, og et fantastisk menneske.
Mvh Grovsnus
ha en fin bikini (du kler den garantert)
Ikke for å trå på noen tær eller noe, men slike svar som Grovsnus kommer med er noe av det som provoserer meg mest når jeg får slengt i trynet. Det er faktisk ingenting jeg hater mer enn når folk sier jeg burde være fornøyd med det jeg har og ikke være så streng mot meg selv på diett/trening.
Jeg trener da vitterlig for å utnytte det potensialet kroppen min har. Og det er jo ingen tvil om at jeg ikke hadde trent/gått på diett om jeg allerede var fornøyd med kroppen min.
Og det er bygget inn i oss at personer som ser tynne/veltrente ut blir oppfattet som mer tiltrekkende. For all del, jeg kan sette pris på en dame med et par kilo ekstra, så lenge personligheten er bra, jeg velger ALLTID det fremfor en dum bimbo med bra kropp. Men det ideelle, er jo selvfølgelig å ha bra personlighet OG bra kropp fysikk. Og ikke for å være frekk eller noe, men de jeg kjenner som foretrekker ei jente med såkalt "kosepute" er som regel de som har litt ekstra og bære på selv, ikke det at det er noe galt i det, men selv så liker jeg at alt er rimelig stramt og fint, og jeg håper at en gang i nær fremtid så er fysikken min på et punkt hvor jeg kan forvente å finne meg ei jente med det jeg ser på som "den perfekte fysikk".
Mitt råd, stå på, kom deg på en skikkelig hard diett med et enda hardere treningsprogram så vil du se resultater og føle deg bedre i løpet av et par uker :)
*Edit, ser at svaret mitt var litt krasst, men jeg blir bare så provosert når folk alltid sier jeg skal være fornøyd når det HELT klart er mulig å få fremgang. Men for all del, ikke la det utvikle seg til noe anoreksia, det er ikke pent. Finn en balanse som passer deg. Det er nok av gutter der ute som vil ha deg for den du er, perfekt fysikk gjør det bare litt lettere for deg å velge og vrake ;)
Jeg syns Grovsnus sin kommentar var helt på sin plass og veldig positiv og hyggelig jeg da. Hovedpoenget er vel kanskje at diett og trening først og fremst være noe man gjør for eget velværes skyld, og ikke først og fremst fordi man skal se bra ut for andre.
Tja... Det er vel heller sånn at hva som oppfattes som tiltrekkende er ganske forskjellig fra person til person. Heldigvis. Dessuten er det store kulturelle variasjoner mht hva som oppfattes som attraktivt i et samfunn. Selv foretrekker jeg en mann med en litt myk og god mage framfor en som er overtrent. Og det er en preferanse som var der også før jeg begynte å legge på meg og ble tjukk. Så jeg vet ikke helt om den teorien din holder helt vann.
Ikke for å tråkke på dine tær altså... Men her fremstår du som noe endimensjonal og nesten litt komisk. Hva skjer den dagen en av dere plutselig ikke har "den perfekte fysikk" lenger?
Hm....appropos provokasjon.... takk for at du er ærlig, det er viktig:p
Jeg er enig i at man burde jobbe for å oppdage sitt potensiale, og det er mange som har godt av å bli kjent med seg selv ved å jobbe seg gjennom motgang - det er kanskje det man vokser mest på i livet. Samfunnet vi lever i har visse idealer for hva man oppfatter som vakkert. Og jeg vet at mange tenker som deg Gundrosen, noe som også er skapt av samfunnet. Verden kan være grusom, og vi må forholde oss til den på en eller annen måte. Vi kan velge å strebe etter disse idealene (som ofte er konstruert på utspekulerte måter for at vi skal bruke pengene våre), eller vi kan velge den andre veien, og frigjøre oss fra disse idealene (hvertfall til den grad det er mulig) som kanskje gir oss litt mer innhold i hverdagen, for ikke å snakke om betydelig mindre stress (husk - stress gir deg dårlig hud:p).
Jobb for å bli kjent med deg selv, oppdag hva som engasjerer deg, ikke la slike uttalelser som disse over lure deg til å tro at du får et bedre liv av å være tynn og pen. For all del - hvis du vil jobbe for å blir tynn og veltrent, og det gjør deg lykkelig - gjør det! Men ikke forvent at andre skal gidde å ta hensyn til dine estetiske hang ups.
Selvfølgelig føles det bra å gå ned i vekt hvis man er overvektig - det er den beste boosten ever! Men man er da fremdeles samme mennesket? Tror du at å bare gå ned 3 kg til er det som skal til for å gjøre deg lykkelig? Da er det antakelig noe annet du burde ta tak i istedet... noe som er mye vanskeligere, som handler om livskvalitet og ærlighet overfor seg selv.
Å løpe etter kroppslig "perfeksjon" ser jeg på som totalt uinteressant, og mennesker med dette fokuset er alltid de kjedeligste jeg treffer - der kan du snakke om meningsfulle samtaler! Jeg syns synd på de som jager etter denne tilstanden av perfeksjon - for gjett hva - det er en illusjon! Hva skjer når man er forbi dette korte tidsrommet hvor kroppslig perfeksjon er "mulig" å oppnå? Skal du legge deg ned å dø? Bli superdeprimert? Bare opphøre å eksistere? Vil du elske barna dine mindre om de blir overvektige, narkomane eller dårlig i gym? Skal du skille deg fra kona og bli sammen med en 22 åring? Gå gjennom 40års krisa og måtte ta oppgjøret med deg selv, og finne ut at det ikke er utseendet som er viktigst likevel? Hvorfor ikke gjøre dette litt tidligere i livet så slipper du alt det forbanna maset.
Ved å akseptere deg selv og din kropp (det er faktisk din kropp, og den du skal ha resten av livet) må du jobbe deg gjennom ting som er vanskelig - da kan du snakke om utvikling og oppnå sitt potensiale! Som mennesker som kan bidra med noe her i verden, og kanskje hjelpe andre til å ooppnå sitt potensiale. Frigjør deg fra forventingene om perfeksjon, og lev livet slik du vil. Livet er heldigvis så mye mer:klem:
(Jeg gidder ikke engang å gå inn på anoreksia, tvangsforing og helvete som følger med - det er nemlig konsekvensen for de som ikke klarer å stoppe med bare 3 kg til.)
Nei veitu hva, Gundrosen! Dette er triste saker, og det er faktisk mest trist i ditt henseende, av to grunner:
Så det er bare tjukkaser og folk med dårlig selvbilde som bør trene og gå på diett? Du vet at diett kommer av ordet "dieta" som betyr livsstil? Denne type endringer er for livet, og det handler om helse også, ikke bare utseende.
Jamen du er frekk! Du drar jo alle over en kam, dette er, som Trillian sier ganske endimensjonalt, og om du tror at jenter kommer til å like deg bedre, og at den rette dukker opp bare du får den kroppen du tror du må ha for å tiltrekke henne, ja, da har du satt livet ditt på hold, min gode mann.
Jeg f.eks, har motsatte preferanser av hva Trillian, jeg liker tynne deilige råkkegutter, gjerne litt skrapa og anemiske og langhåra og skjeggete. Men det betyr ikke at det er en sånn jeg kommer til å ende opp med til slutt.
Jeg har forresten aldri hatt dét problemet at jeg ikke har kunnet tiltrekke meg de mennene jeg har ønsket oppmerksomhet fra, om jeg så har veid rundt hundre eller nå som jeg er forholdsvis slank.
Som eksen min sa; Det er ikke hvor stor kroppen din er som betyr noe, det er hvordan du bærer den!
Og uansett; Helse foran struttepupper og stram mage :p
Jeg har motsatt erfaring, de som har litt å dra på (både fysisk og psykisk) streber etter de mest perfekte. Kanskje for å bevise noe for seg selv, men kanskje mest for å ha noe å imponere med. De tror det å ha en show-off dame/fyr vil gjøre dem bedre i andres øyne.
@Ignite, Alle har kanskje egne preferanser, men det er grunn til at vakre folk blir oppfattet som vakre av den store allmenheten, det har rett og slett med hvordan menneskene oppfatter "vakkerhet". Selvfølgelig finnes det unntak, men jeg jeg snakker om flertallet.
Og fakta er at vakre jenter ofte kan velge og vrake, nå er kanskje ikke bare trening/diett alt som skal til, men alle kan øke sjansene sine med det motsatte kjønn KRAFTIG med å komme i sin toppform.
@Fetpåmidten, hehe, jeg foretrekker selv når folk er ærlig mot meg, så jeg prøver bare å gjøre det samme tilbake. Ellers må jeg si du hadde et meget bra svar :)
Selv så har jeg bare trening/diett som en liten interesse i min hverdag, jeg har 100% fokus på det der og da, men ellers tenker jeg lite på min egen kropp og det å komme i form, jeg har ting som er mye viktigere i livet.
Men for all del, jeg er veldig opptatt av kroppslig perfeksjon, og det ligger alltid i bakhodet. Jeg har lyst til å få maks utav den kroppen jeg har fått. Og som en bonus vil det sannsynligvis gi meg lengre levetid og gjøre livet lettere og kjekkere å leve.
Ang. en fremtidig kone, så er det ikke nødvendig for meg at hun er veldig veltrent, men jeg ser gjerne at hun støtter meg mot mine mål ang. trening, jeg tror faktisk helt seriøst jeg aldri kunne vært sammen med ei som spiste på mc donalds hver dag og som ga regelrett faen i kroppen sin. Men jeg kunne gjerne funnet ei som var klar for å bedre sin livstil og hjulpet henne godt på vei.
@Photobscura, Ja, jeg er nok rimelig overfladisk på akkurat det område, for ærlig talt så trener jeg og spiser sunt mest for utseende sin del. Helse er en kjekk bonus, men hadde det ikke hatt noen effekt på hvordan utseende mitt forandret seg så hadde jeg heller spist sjokolade og pizza hver dag og heller levd et par år mindre.
Og nei, jeg tror ikke jenter kommer springende om jeg får meg en veltrent og bra kropp, men det vil unektelig telle som et pluss om jeg en gang treffer ei jente jeg liker. Så lenge du ikke har for mye muskler og kun ser veltrent og sunn ut så tror jeg det er svært få jenter som ser på det som negativt ;)
@Carisma, Ja, de streber kanskje etter det, men hvor ofte ser du egentlig en feit slask sammen med ei flertallet i samfunnet vil oppfatte som svært attraktiv? Det skjer absolutt, men da har de gjerne litt mer penger enn folk flest ;)
Det er en hårfin linje mellom å være sunn og å være sykelig opptatt av eget utseende. De fleste jenter lukter det på mils avstand om man har vippet over den grensa...
Nei, det er ikke en forutsetning. Med unntak av på oslo vest, så er det ganske vanlig å se par hvor dama er klart penere enn fyren. Fordi jenter ser på mer enn utseendet, mens menn ofte er mest opptatt av innpakningen.
@Carisma, Kunne ikke vært mer enig, det er ingenting som er verre enn gutter som kun går rundt og flexer og prøver hardest mulig å vise frem kroppen sin. Selv bryr jeg meg ikke om den slags, da er jeg mye mer opptatt av klær og mote, og det er ingen tvil om at fine klær kan gjøre opp for en ganske slapp fysikk. Nei for meg så ligger det dypere ting enn som så bak treningen. Jeg kan fint innrømme at jeg lenge hadde komplekser med min egen kropp, men etter at jeg har komt i gang med trening og diett å tenker jeg nesten ikke på det. Det er selvfølgelig alltid mulig å se bedre ut(og jeg trener hardt mot det) men sånn i grunn så er jeg ganske fornøyd med min egen kropp nå. Jeg snakker aldri om det med mindre jeg treffer på jenter som jeg ser helt klart har en felles interesse for det. Men nå skal det nevnes at jeg er ganske godt belest innenfor "social dynamics" og har en rimelig grei forståelse over hvordan jeg skal håndtere verbal kommunikasjon ;)
Det er faktisk helt sant at jenter ser på mye mer enn kun det fysiske, men jenter har det i bakhodet og det er en grunn til at folk fortsatt sier sånn "Hvordan i huleste klarte han feite mannen der å få hun hotte dama" Folk blir overrasket og det var vel egentlig bare det som var poenget mitt, at det ikke er normalt.
På en hard diett og et hardt treningsprogram så føler man seg ikke bedre etter et par uker, man føler seg ganske jævlig. Kroppen fikser ikke begge deler.
Du har helt sikkert rett - men hvem er det hun egentlig øker sjansene på? Husker før jeg traff min nåværende kjæreste, gikk jeg mye ut med ei venninne. Denne venninna var ganske så populær blant gutta, og kunne bare plukke de hun ville fra dansegulvet. Hun var slank og veldreid og visste å vise seg fram. Selv hadde jeg null interesse av å bli kjent med disse gutta. Ikke at jeg var så overvektig, men myke og runde former hadde jeg mer enn nok av, ikke noe vaskebrett på magen her nei. Men hvis de bare var på utkikk etter det ytre mistet jeg raskt interessen.
Det var derfor jeg la merke til kjæresten min nå. For han så meg, øynene mine. Og var interesse i mitt indre. Ikke det at utseende ikke teller, men det er ikke det vesentligste. For meg var i alle fall disse guttene bare tomme folk jeg ikke gadd å bli kjent med.
Merkelig, jeg har kjørt på med mitt livs hardeste treningsprogram, sammen med den strengeste dietten jeg har vært på og jeg føler med utrolig. Kjempemye energi til overs, føler meg lykkelig, nesten euforisk til tider.
Men for all del, alt med måte, ikke press deg for langt. Ta gjerne en uke å se hvor hardt du kan presse deg, kjenner du at det blir for mye så trapper du heller ned.
Men jeg ser gjerne at du kommer med fakta på hvorfor det ikke skal fungere med et hardt treningsprogram sammen med en hard diett, jeg har lest et par tidligere poster av deg og så at du linket til t-nation. Om det er noen som kan anbefale skikkelige harde treningsprogram sammen med de tøffeste diettene så er det gutta på t-nation. Du kan jo f.eks. sjekke ut time carbed diet, om jeg ikke tar helt feil så linkes det til et rimelig hardt treningsprogram sammen med den dietten(som forøvrig er en variasjon av den dietten jeg er på nå)
Mitt treningsprogram og kosthold er utarbeidet i samhold med min osteopat, som absolutt kan anbefales om du har råd til det. Jeg foretrekker å gå til osteopat fremfor personlig trener, rett og slett fordi jeg har et så godt forhold til min osteopat, men personlig trener er kanskje mer gunstig om du ikke har noen tidligere skader du sliter med.
@Vibeke-67, Jeg er helt enig med deg, jeg velger som sagt alltid ei jente med personlighet foran ei med utseende, men alle er ikke ute etter det samme, og den kalde sannhet er desverre at flertallet(iallefall av gutter) er ute etter ei med best mulig fysikk.
Alvorlig talt; hvis du har masse overskuddsenergi og føler deg bra, så er du ikke på kanten av hva kroppen tåler. Mulig vi har forskjellige oppfatninger av hva som er "hardt".
Sa foressten feil istedet når jeg nevnte timed carb diet, det var visst iron addicts jeg hadde det i fra, men jeg vet det har vert snakk om det på t-nation tidligere. Men det kan du iallefall sjekke ut her; www.ironaddicts.com/forums/showthread.php?t=3398
Og hvis du trener så hardt at du ikke føler deg bra så er du dum. Da er du nok sannsynligvis overtrent og i en tilstand hvor kroppen din ikke presterer optimalt. Jeg vil da anbefale deg og trappe ned. Mitt treningsprogram er satt opp med tanke på maks fettap, og så mye muskelbygging som mulig. Dette er riktignok et par hakk over hva osteopaten anbefalte, men til nå så har det som sagt godt meget bra og selv osteopaten var overasket over hvor god fremgangen har vert med tanke på tidligere skader og det at dietten min består av såpass lite karbohydrater.
Men for all del, om du vil pushe deg så hardt at kroppen ikke trives kjør på. Det er din egen kropp og ingen skal fortelle deg hva du skal gjøre. Men det er faktisk mulig å finne en balanse hvor du har en aktiv livstil, trener hardt, spiser riktig og fortsatt har tid til å gjøre det du liker å setter pris på i livet etterpå.
(nå skal det sies at jeg ikke streber etter en bodybuilder kropp, og selv om jeg liker mange av prinsippene på t-nation så er det svært få der inne som har en fysikk jeg synes ser bra ut, så om du mener jeg ikke trener hardt nok for å oppnå det så har du kanskje rett, men jeg har da vitterlig aldri sagt at jeg vil se slik ut)
*Edit, HAHAHA, likte foressten måten du danset rundt forespørselen min om å komme med fakta, jeg la ikke merke til det før nå. Godt jobbet :P
Hehe, jajah, jeg ser det er store kulturforskjeller :). Jeg tror vitterlig vi vanker i forskjellige verdener, og det er greit.
Jeg må da være noe inne i granskauen vakker da jeg aldri har hatt problemer med draget, uansett størrelse, men det er helt greit for meg :lol:
Jeg lurer også litt på hva du mener med hard diett jeg, da. Jeg spiser etter forholdene 0-5% kh, ca 15-20% protein og 80% fett. Noen kan anse det som hardt, jeg bare kjenner -åj, nå var jeg sulten, ja da er det vel bare å smekke sammen noe mat og spise. Hardt? Tjæææ. Men det funker i alle fall for å holde vekten langt nok nede sånn at jeg slipper å få LADA og ta insulinsprøyter resten av livet, å holde migrenen unna sånn at jeg faktisk kan være ute i sola og lese bøker og se film, og holde allergien i sjakk så jeg kan snuse inn vårlufta og kose med katten min. Ja, og så blir jeg slank da, det er jo også helt kult, jeg har mindre å bære på, det er lettere å finne klær, og så videre, men det var jammen på mitt slankeste at jeg ble singel, gitt :rolleyes:
Ja, og så jeg tar noen skikkelig harde gåturer rundt i kvartalene og løfter noen skikkelig tunge vinglass nå og da.
Sorry, dette ble litt fjåsete, men jeg synes denne tråden ble riktig så festlig.
Hehe, vi har nok kanskje litt forskjellig bakgrunn og motivasjon bak trening og kosthold iallefall ;) Og ja, det kan godt stemme at du er naturlig vakker, det er nok av dem, desverre er ikke alle så heldige.
Jeg vil absolutt kvalifisere dietten din som hardt. Det er kun et fåtall personer som har viljestyrke nok til å holde seg på en slik diett over tid. Hvis det funker bra for deg så er det knallbra Photobscura :)
Jeg ser heller ikke på det som veldig "hardt" akkurat det å være på diett, jeg synes faktisk de fleste måltidene jeg spiser går rimelig raskt og greit å lage(og ikke minst smaker veldig godt), det som er vanskelig er å holde seg unna fristelser. Men så er jeg en som tidligere levde for sjokolade og søtsaker da :P
Jeg liker også å høre at du trener for andre ting enn utseende, det finnes jo unektelig mange gode grunner for å trene bortsett fra det å se bedre ut, men det er kanskje slike ting som kommer litt senere i livet. Jeg er enda ganske ung og på et punkt hvor det å ta seg bra ut gjerne er litt viktigere enn hos majoriteten på forumet og det er helt greit det, får bare tilpasse meg etter forholdene.
Uff, denne tråden sklei ganske greit ut, men det var godt å få det ut og få diskutert litt med mennesker som tydeligvis har andre synspunkter enn meg :)
Du er en diplomatisk mann i alle fall, Gundrosen. Det skal du ha :)
Jeg tror ikke viljestyrke har noe med det, jeg tror det handler om vilje -til et bedre liv, og at det handler om avhengighet. Om jeg slår kneet hardt inn i en bordkant vet jeg at det gjør vondt, akkurat som at dersom jeg spiser en masse brødskiver e.l, så vet jeg at det vil føre til store ubehag for meg -derfor gjør jeg det ikke. En annen ting er at det blir en vane når man har holdt på en stund også.
Og jeg føler meg veldig komfortabel i min egen kropp og med mitt eget utseende. Men, ja, du er nok inne på noe der -det kommer gjerne med alderen :)
Hahahaha, ja, nå har det bare tippa over.
Nei, tja, klart, men setter jo pris på pene ting generelt! Det må jo jeg også innrømme, jfr Johhny Depp, haha.
Men, når alt kommer til alt, så handler det om mye mer, når man ser at noen er komfortabel med seg selv, bærer seg med akkurat passe med selvtillit (der finnes det en hårfin linje, arrogante selvopptatte mennesker er ikke særlig tiltrekkende uansett hvor smellvakre og deilige de er).
Det er en pakkeløsning.
@Photo, hehe, ja vi har kanskje forskjellige synspunkter, men jeg klarer da å respektere andre mennesker om de kommer med skikkelige argumenter og begrunnelser for deres valg :)
Og selv om jeg ser at flere her inne blir provosert av mine svar så håper jeg dere tar det til dere og lærer noe nytt, om ikke annet enn hvordan den store allmennheten forholder seg til trening, kropp og kosthold.
Kan ikke si at du akkurat provoserer meg da, men hva nytt skal jeg ha lært da? Er det ditt syn som er representativ for den store allmennheten? Synes bare det du formidler blir så utrolig enkelt, vi mennesker er vel skrudd sammen på en litt mer avansert måte enn det? Hvis ikke så tror jeg at jeg har valgt bort å kjenne den store allmennheten. De jeg kjenner er ikke så opptatt av den "perfekte" ytre kroppen, men av hele menneske. Så kanskje du har noe å lære?
Takk for at du lærte meg at størstedelen av guttene i hele verden vil ha tynne jenter som er pene. :heia:
Jeg regner med at alle har samme definisjon på vakker og pen som du, sa da kan jeg vel bare gi opp.
(Ja, for det betyr vel at kjæresten min egentlig ikke liker meg? Eller fant jeg avvikeren fra denne allmenheten du snakker om? Hurra, i såfall!)
Føler jeg gjentar meg selv her, men la gå. Poenget mitt var enkelt og greit at alle mennesker(iallefall guter) er skrudd sammen slik at vi setter pris på et flott ytre, noen i større grad enn andre. Sier ikke at alle jenter må se bra ut for å finne seg en å være sammen med, men at sjansene øker betraktelig.
@Areola, og ja, alle har i grunn samme definisjon på vakker og pen. Man sier seg gjerne fornøyd på grunn av at man blir blendet av en utstrålende og flott personlighet, men evolusjonsmessig så er det visse trekk hos det motsatte kjønn vi finner svært attraktivt, en veltrent og sunn kropp er ett av dem, dette er pågrunn av at vi menn instinktivt ser på kvinner og dømmer dem etter hvor gode mødre de vil bli(merk at nestne ingen gutter tenker over dette, det ligger kun i instinktene våre) derfor er det visse fysiske trekk som tilsier hvordan de vil takle å føde et barn, dette er grunnen til at få gutter finner svært tynne jenter attraktive, og også de som har for mye å bære på, jenter som er veltrente og gjerne med litt store hofter er de som evolusjonsmessig var mest egnet til å føde barn og dermed de mest attraktive. De fleste andre er desverre forbundet med ansikstrekk noe som vi ikke kan forandre så mye på, men når det kommer til menn så sier man ofte at markerte kinnbein er et typisk trekk en "attraktiv" mann har, og dette er noe man lett kan oppnå med en lav fettprosent om man skulle være så uheldig og ikke ha det genetisk. Men når det kommer til hvordan kvinner tiltrekkes av menn så har det fysiske mye mindre og si, kvinner blir mye mer tiltrukket av handlinger og om du klare å vise at du er "alpha male" og en som kan passe på sin kone så er du ganske godt på vei. Men nå sklei diskusjonen virkelig ut her. Om du virkelig er interessert i å lese om hvordan vi oppfatter det motsatte kjønn og hvordan du skal klare å håndtere det så kan du sende en PM, jeg har nok av lesestoff på det emnet.
Så du kan nok fint trøste deg med at kjæresten din virkelig liker deg, og synes nok at du er kjempeflott, men om dere en gang skiller lag og du spør han et par år senere om å velge ut 3 jenter som han synes er svært attraktive (kun basert på utseende) så er sannsynligheten stor for at han velger 3 jenter det store flertallet av samfunnet ser på som "attraktive"
Så la oss bare være takknemlige for at vi er såpass oppegående at vi kan se forbi det ytre og finne en partner som har et dypere bånd enn kun det fysiske. For ellers så hadde det vært en kjip verden for alle oss "normale" folk.
Gundrosen: Herregud, hvem døde og utnevnte deg til allmektig innehaver av alle sannheter? Hvis du tror dette er slik verden funker, så bør du komme deg ut av den stygge lille flokken mennesker du omgir deg med. Og da snakker jeg IKKE om utseendet, men om innsiden!
Og du snakker om å trene for å gjøre deg mer attraktiv for damene? beklager, men den nedlatende tankegangen du har både om menn og kvinner får damer til å ta beina på nakken enten du veier 50 eller 150kg!
Har du prøvd å spise deg mett på fett? Å aldri være sulten, ikke noe søthunger?
Kan hilse og si at jeg spise sånn som Photo og det er alt anna enn hardt! Jeg spiser meg mett og spiser først når jeg blir sulten igjen og slipper å fly kjøkkenet rundt på jakt etter sukkerholdig mat, for DET er hardt det!
Jeg er Helt sikker på at min Kjæreste ikke hade sagt nei takk hvis jeg fikk strammet opp og gikk ned disse 20kg + .. å det har han også sagt. selvfølgelig er forholdet bygget på helt andre ting enn utelukkende utseende, MEN man ønsker seg en flott partner, man ønsker at andre skal synes at partneren sin er flott... Overfladisk absolutt. men det er sant... Så derfor sliter jeg vettet av meg på Elixia hver dag, lever på en Diett ingen tror fungerer... å bare gleder meg til målene er oppnådd, slik at man har oppnådd sitt fulle potensialle.
HVIS en mann må velge ei dame utifra første inntrykket så tror jeg nok at han velger ei lekker smekker ei. Men JEG har selv erfart at jeg som fyldig er myyye mer attraktiv i lengden enn meg som tynn. Passelig pølse er best, om den er av ku eller hest.... pleide bestemor å si. :p OG det er jo en undersøkelse som bekrefter at personer med noen kilo for mye er myyyye lykkeligere enn de radmagre.
Personlig vil jeg heller ha en mann med kosemosemage enn en med vaskebrett, de er for fikserte...
OG en annen sak! Hvorfor ikke trives med den kroppen man har mens man er underveis til en lettere variant av seg selv enn å mislike sitt eget kroppsbilde å ha en hverdag som er bare vondvond??
Hvis man IKKE elsker seg selv for den man er, hvordan kan man da forvente at andre skal elske en?? Tror det er det viktige, at man er glad i seg selv for den man er, uansett hvor mange kilo man bærer på...
Gundrosen?? Hvis du har evne til å elske deg selv underveis, uansett vekt i stedet for å elske den personen du skal bli når du er ferdig slanket, så tror jeg du vil få det bedre med deg selv... SAMT ha et mer åpent sinn for andre og deres vekt...
Ok, det er faktisk såvidt jeg gidder å svare på denne posten, men siden folk her inne tydeligvis ikke klarer å lese så skal jeg si det tydelig en gang til; Jeg trener for å bedre min fysikk og utnytte kroppens potensiale, at det bidrar positivt med det motsatte kjønn ser jeg på som et pluss, men det er absolutt ikke derfor jeg trener. Jeg trener fordi jeg føler meg bedre uten de ekstra kiloene, jeg liker å se muskler komme frem fra det som en gang kun var ett lag med fett. Jeg driter regelrett i om andre synes jeg ser bra ut. Jeg trener for mitt eget velvære alt annet er en bonus.
Jeg har heller ikke påstått å sitte på sannheten ang. alt, men det jeg snakker om her har jeg faktisk peiling på, både teoretisk og praktisk. Men ja det er sant som dere sier, dere jenter bryr dere ikke så mye om utseende, dere er mye lettere å manipulere enn som så. Nå har jeg ungått å nevne dette lenge pga. den negative responsen det alltid bringer frem, men om dere vil vite mer om deres egen psyke og hvordan dere blir tiltrukket av menn så kan jeg anbefale dere å lese "The venusian arts" Jeg kjenner typen på forumet og dere vil sannsynligvis skrike ut om at dette er bullshit og ikke funker, eller gjerne dere bare nøyer dere med å kalle meg kynisk og overfladisk, men jeg har sett det nok ganger i aksjon til å vite at dette faktisk fungerer, jenter er meget kompliserte skapninger, men så lenge du leser deg opp så kan du faktisk få hvem du vil uansett hvordan du ser ut, så det har aldri vært poenget mitt med treningen. Poenget mitt var enkelt og greit at ett bra utseende hjelper deg godt på vei, ingen jenter ser på det som negativt uansett.
@Imse, flott for deg, men den almenne oppfatningen av diett er at det er hardt, det er en grunn til at folk spiser som de gjør. Folk mangler viljestyrke. Jeg synes heller ikke det er "hardt" med diett, jeg har null problemer med å spise meg mett på fett og proteiner istedet for karbohydrater, men det er en grunn til at folk ler og ser dumt på meg når jeg sitter å spiser rent kjøtt(ja jeg overdriver for å få frem poenget mitt) i matpausen mens de andre sitter med brødskivene sine. Om du ikke klarer å se dette så er du rett å slett dum. Sorry, jeg hater å være så direkte, men når du kommer å påstår at det ikke er vanskeligere å være på diett enn å ikke være det så provoserer du bare.
@martine, takk, endelig en som klarer å se det fra min vinkel.
@Kanutten, selvfølgelig, alle skifter preferanser når de snakker med personen, utseende hjelper deg i grunn mest på førsteinntrykket. Men jeg har da aldri påstått noe annet.(når det kommer til jenter; les ovenfor)
Jeg levde mange år og var kjempefornøyd med kroppen min(som da var godt over 100kg), men en gang sier det bare stopp og du begynner å tenke hvordan ting hadde vært med perfekt fysikk, det er der jeg er nå. Jeg skal trene så hardt at kroppen når sitt naturlige potensiale, prøve dette ut, har det en positiv effekt; flott, da var det ikke forgjeves, føles det ganske likt, så skal jeg finne en balanse mellom lykkelig og sunn, selv er jeg såpass glad i søtsaker at jeg vet jeg er lykkeligere feit, men noen ting må rett å slett ofres. Jeg har også merket en såpass mye hyggeligere holdning blandt fremmede etter at jeg tok av de uønskede kiloene at for meg så er det liten tvil om at det å holde seg i form definitivt gir deg en "edge" i sosiale sammenhenger.
???????? Sliter vettet av deg for å glede deg til målene ??? Hva og hvis du ikke oppnår disse målene, hva med å være glad i seg selv slik du er, underveis??? Og gald i seg selv NÅ og samtidig være inneforstått med at mannen din elsker deg slik du er NÅ???
Vil heller være lubben og nyyyte både dagene og mannen min jeg...
Er slett ikke alle som klarer å tenke slik. Synes egentlig folk her på forumet er ganske respektløse når det kommer til det. Kan ikke dere respektere at ikke alle er fornøyd med sin egen kropp? Om det er den motivasjonen vi trenger for å holde oss sunne så synes jeg slett ikke det er det verste. Jeg ser på det som veldig motiverende og ha et mål, jeg hadde aldri klart å være på diett om jeg ikke hadde ett konkret mål å se frem mot. Akkurat nå er mitt mål, tilnærmet perfekt fysikk(slik jeg ser det for meg; noe àlà Michelangelo´s David statue) og hvis det er det som skal til for at jeg kommer meg inn i en ny sunnere livstil som med all sannsynlighet vil bedre min livskvalitet i mange år fremover så synes jeg rett å slett ikke det er rett at dere skal komme her å bryte ned min motivasjon med å si at kroppen er bra som den er.
*Edit, ser nå at jeg la opp til et svar ala; "Hva om du aldri oppnår målet ditt da?" Så tenkte jeg kunne svare på det før det kommer.
Og det får jeg rett å slett håndtere når den tid kommer. Slik det er nå så ser det ikke ut til at det kommer til å bli noe problem å komme i den formen jeg vil. Men skulle jeg mot formodning aldri klare det, så kommer jeg faktisk til å ta en operasjon. Sikkert mange som er imot det, men jeg føler faktisk så sterkt for det og jeg er sikker på at vil gi meg den lykken i livet jeg er ute etter. Respekter at alle ikke tenker likt.
Jeg har slitt med et anstrengt forhold til mat i lang tid, jeg har vært en tapt sak ift vekt. Har overspist, spist i smug, har aldri hatt noe forhold til metthetsfølelsen, man stopper aldri å spise... det bare fortsetter. Det finnes ikke tvil om at jeg er en Flott jente, å at jeg har båret kiloene mye bedre enn hva man egentlig skulle tro. men man har alltid hatt en usikkerhet forbundet med egen størrelse.
Så for meg handler dette om to ting; Oppnå mitt potensiall, få en kropp som matcher personligheten. - å for meg handler det om å gå ned disse 20 kiloene slik at jg kan kjøpe meg klær i vanlige str, ikke være den som skyr treningsenterene i frykt for å kanskje like å komme i form. Det andre er å få kontroll - å få et normalt forhold til mat.
Min kjæreste er glad i jeg er Nå - men jeg tror vi vil få det enda bedre når jeg har oppnådd de to forestående punktene.
Jeg føler det jo på den måten at DU ikke aksepterer at man er lykkelig med det man er, selv om man er på vei til en lettere og sunnere versjon av seg selv! CARPE DIEM som ei flott dame her på forumet sier!
Som jeg nevnte over her; Man kan ikke endre det man ikke erkjenner. Erkjennelse handler om mye, for meg handler det mye om aksept.
Jeg var på mitt største for tre år siden, jeg skal på ingen måte si at det var særlig kult, og da jeg forsto at jeg kom til å bli syk, og endret livsstil, så gikk jeg også ned i vekt.
For meg som hadde slått meg til ro med at jeg rett og slett bare var en overvektig person, var det da jeg måtte ta det store oppgjøret -nemlig å akseptere hvordan ting var.
Før det så var bare kroppen, tja en kropp, en funksjon uten hofter og midje eller noen voldsomme kvinnelige atributter å skilte med, jeg likte jo meg selv veldig godt, det var ikke det, men jeg forholdt meg i grunn ikke så voldsomt til hvordan kroppen min så ut. Da jeg skjønte at den kom til å endres, var det viktig for meg å ta innover meg hvordan den faktisk så ut, og hvordan den kom til å se ut framover, sånn at jeg faktisk SÅ at den endret seg!
Jeg leser om så mange her inne som har droppa flerfoldige klesstørrelser, men som fortsatt så den samme personen i speilet som i utgangspunktet. Jeg har sett det hele tiden, hvordan jeg har endret meg, hvordan kurver og former har trådd fram. Det førte til at jeg fra å bare liksom ha ha en kropp, forholdt meg til kroppen min, og elsket den hele veien ned til den vekten jeg er i dag.
Ikke en faktabok i verden kan argumentere mot at jenter, og gutter som elsker kroppen sin er ikke har et forttrinn mot de som hater kroppen sin, uansett hvordan den ser ut ;)
Om du leser hele tråden så håper jeg du ser motsigelsen i det du akkurat sa. Forskjellen er jo at jeg respekterer at dere er fornøyde med dere selv, bare at jeg ikke klarer det selv. Mens dere prøver å pushe deres synspunkt på meg. Det eneste jeg har prøvd å gjøre er å opplyse dere om at ikke alle i samfunnet tenker slik som dere gjør her på forumet. Samfunnet er mye mer kritiske i forhold til overvekt og kropp enn det dere tydeligvis er her inne. Det har jeg fått opplevd av egen erfaring. Og det er en grunn til at overvektige blir mobbet på skolen. Jeg synes absolutt at folk skal få trene og spise sunt for å få en bedre kropp om de vil, om dere er fornøyd med deres egen kropp så er ingenting bedre, men respekter at andre ikke er det.
*Edit, om du ser helt tilbake til første post så var trådstarter tydeligvis ikke helt fornøyd med kroppen sin, og ville gjerne fikse litt opp på den, hvem er da egentlig dere som tror dere kan komme her å si at hun skal være fornøyd? Hvis hun vil forbedre kroppen la henne nå for helvete gjøre det, ikke kom med noe bullshit om at alle er like innvendig og at hun burde være fornøyd slik hun er nå. Folk tenker forskjellig, og noen har større trang til en finere fysikk enn andre, om enn det kun gir en overfladisk selvtillitt. Jeg er 100% sikker på at hun vil føle seg bedre om magefettet forsvinner, jeg har gjort det selv og føler meg ubeskrivelig mye bedre.
@Photo, Kjenner meg godt igjen i hele posten din, eneste er nok at jeg som gutt sikkert fikk litt mer fokus på å bygge muskler og dermed også litt mer fokus på hvordan kroppen ser ut, men jeg kjente meg veldig igjen i det første avsnittet :)
Hvis Du føler du finner selvrealisering i det å oppnå og strebe etter det "perfekte", er det ditt valg - å det bør respekteres av alle. det er en enorm prestasjon å bruke den tiden, innsatsen og de offrene dette krever.
man kan jo stille det retoriske spørsmålet - Hvorfor ønsker man å gå ned i vekt når man er fornøyd med den man er? Fordi man streber og jobber mot noe - bedre helse, en mer markert fasong, mer energi etc.
Poenget er at Individuelle valg bør respekteres uansett hva målet er.
Takk Martine, endelig noen som klarer å se utenfor den tette lille lavkarbo.no boblen :) Mulig det er fordi du er ca. like gammel som meg at du klarer bedre å sette deg inn i hvordan dagens samfunn behandler oss som har litt ekstra å bære på, men uansett, godt å se at noen iallefall klarer å se det slik jeg ser det.
Jeg vil bare si stå på Martine! Om du skulle trenge noe hjelp med diett eller trening er det bare å sende en PM. Jeg elsker å hjelpe likesinnede på vei mot målet :) Jeg har selv gått gjennom hele perioden og vet at det ikke er alltid like lett, men om du er målbevisst og jobber jevnt mot målet så skal du se at du klarer det til slutt.
Her ble det voldsomt til debatt... men spennende å lese hva folk mener og står for.. Blir til tider sint og andre kjenner jeg mer veldig igjen i det de sier... uansett.. Jeg ble forrig uke dumpa FORDI jeg var for FEIT..., kan ikke si det hjelp på selvtilitten nei. Blir ingen bikini i år om jeg ikke klarer å gå ned de kg.. høres kanskje teit ut for noen,og skulle ønske jeg var av de som kunne bli fornøyd med den kroppen jeg fikk utdelt, men desverre streber jeg år etter år etter å bli tynnere og penere... Lurer på om man noen gang egentlig kommer til å bli fornøyd..
Nå ble jeg faktisk lettet, jeg visste jeg ikke var alene her inne på forumet. Håper alle som var imot meg tar dette til seg og lærer noe om å være trangsynte.
Ellers så må jeg jo selvfølgelig si at jeg er meget behjelpelig om det skulle være noe du også lurer på ross, bare send PM :) Det kan kanskje være greit å snakke med noen likesinnede istedet for bare de trangsynte her inne på forumet :P
Men stå på du også ross, du vil bli fornøyd! Man kommer til et punkt hvor kroppen ser såpass bra ut og du får såpass med komplimenter fra venner, kjente og til og med fremmede at du vil føle deg fantastisk!
Dumpet fordi man var for Fet.... ja... han dumpet deg ikke via sms også...? slik at stempelet idiot vil henge over han til evig tid.... skal man gjøre det slutt kan man gjøre det taktfullt, ikke ta det som sårer mest...
Men sommeren er her - Flørt, å bruk tiden på å finne deg en kjekkere Hunk som du kan vise frem, der han sitter i skyggen alene...
Haha, vi er tangsynte fordi vi nekter å godta at du syns vi er stygge og feite? :lol:
Men det er godt å se at noen sluker de amerikanskje medieidealene, og hjelper til å opprettholde spiseforstyrrelser :ja:
Forøvrig, jeg trodde verden varslik du fremstiller den jeg også da jeg var atten.. Så gikk det noen år og jeg oppdaga at jeg hadde gått glipp av en masse morro og fantastiske mennesker som faktisk likte meg, fordi jeg også mente at det ikke gikk an å like menesker som ikke var perfekte, og jeg var jo ikke det. :rolleyes:
Hadde ikke folk vært så innmari opptatt av kropp/ utseende, at det er allt som skal bety noe hadde selvsagt ikke selvbildet til mange jenter vært dårlig i dag.. synes det er synd det er så mye fokus på det. Men synes det er litt teit å gå ut på dette forumet hvor det er mange overvektige som sliter med kilone og IGJEN på peke at menn (ikke alle selvsagt) vil ha se tynne lekre damer... det får oss kunn til å føle oss enda tykkere.... kan bare snakke for meg selv men kan tenke meg at fler enn meg som tenker det...
Men egentlig burde vi hatt en klapp på skuldra alle sammen som er her inne, vi vil ihvertfall gjøre en forandring med livsstilen vår og det er jammen ikke bare bare og ha bestemt seg for det;)
Jeg har en litt interessant antitese i forhold til det at menn blir tiltrukket av kvinner som ser fruktbare og moderlige ut, altså slanke med smale midjer og kvinnelige hofter. Joda! Vi kan alltids skylde på instiktet. En annen ting er at mennesker evolusjonsmessig er omnivorske og spiser etter sesong, vi har gjennom århundrer levd på ren mat, og fet mat. Likevel da, så trosser vi instinktene og trykker i oss godteri og halvfabrikata. Ganske ironisk, da vi instinktmessigmessig burde forstå hva som gjør at vi holder oss friske, slanke og attraktive. Er det dette som forklarer bad boy-fenomenet? Jenter som faller for slemme gutter, gang på gang?
@Carisma, nei, dere er trangsynte fordi dere ikke klarer å godta at ikke alle er tilfreds med utsendet sitt og gjerne har visse ting de vil forbedre.
@Photo, nei, det kalles evolusjon, desverre så er ikke naturen helt beregnelig og ikke alt utvikler seg like raskt. Noen ting henger mer igjen enn andre.
Og nei, det som forklarer bad-boy fenomenet er at jenter instinktivt blir trukket mot "alpha males" altså menn som er "ledere", "bad-boys" har gjerne en veldig "alfa-male" holdning , selv om de kanskje ikke nødvendigvis er ledere, så har de flere av trekkene som er typisk for en "alpha male".
Sånn forresten, jeg tror ikke det er det folk mener, jeg tror i alle fall at det de fleste her, inkludert meg ønsker å komme fram til, er ikke at det er feil, men trist! Det gjør det fortsatt ikke til en dårlig sak å ønske å oppnå sitt beste potensiale, på ingen måte. Men det er trist å sette livet på hold og tro at alt blir bedre bare man oppnår noe tilsvarende perfeksjon. I mange tilfeller kommer det til å være noe man aldri slutter å jage, og dermed blir man heller aldri fornøyd. Det er ikke dermed sagt at det er greit å stå stille og slutte å ha mål som man vil nå, men lukt litt på blomstene på veien, liksom :)
Du skriver at det å holde deg i form gir deg en edge i sosiale settinger. Det kan så godt hende, men jeg tror ikke det har noe med andre å gjøre. Det har kun med deg å gjøre, og måten du ser på deg selv. Når man blir i bedre form så stiger selvtilliten, og det gjør at man oppfører seg på en annen måte enn man gjorde før. Og da får man jo såklart en annen respons fra andre mennesker! Men det begynte med deg og ditt syn på deg selv ;)
En perfekt kropp hjelper ingenting når man ikke har selvtillit.
(Og forresten, du kan ikke "få hvem du vil" bare du leser litt PUA-materiale. Den du får er ute etter det samme som deg fra begynnelsen av, dere har bare funnet ut av leken ;))
@JenJen, Haha, ja, som jeg nevner ovenfor så står det mye om det i "the venusian arts" som er en ganske kjent bok i PUA miljøer, og det er ingen tvil om at det fungerer. Ikke med alle, men om du er god nok så fungerer det utrolig nok på de fleste, har selv sett på folk som virkelig kan det og det er som å se på hypnotister. Men nå sklei vi veldig utav emnet i tråden her :P
Og ja, fysikken min gir meg nok bedre selvtillit, ingen tvil, iallefall om jeg ser tilbake på hvor lav den var i min tykkeste periode. Og det er absolutt positivt, men når fysikken min en gang blir så bra at jeg går rundt på stranden og jenter hvisker og tisker om hvor bra kropp jeg har så skal jeg være fornøyd(og ja, jeg har vært med nok jenter på stranden til å vite at det er akkurat slike ting de sitter og snakker om, akkurat som oss gutter)
@Photo, det kan godt være det ikke er sånn det er ment, men det er jo tydligvis slik det kommer frem. Poenget var jo bare at dere startet en stor diskusjon basert på at jeg sa at JEG personlig ble provosert av at Grovsnus sa at alle burde være fornøyde med sin egen kropp. Greit nok alle BURDE kanskje det, men når ikke alle kan/vil så synes jeg ikke dere skal pushe deres syn over på oss.
*Edit, må nesten komme med svar til ross også; Ganske enig, og det er kjempebra at alle i det hele tatt har kommet seg inn på dette forumet. Jeg er selv i akkurat samme båt, med et par kilo for mye. Jeg sa bare hva det var som motiverte meg og hvilket inntrykk jeg har fra sammfunnets oppfatning av kropp, helse og trening.
Det er nok ingen tvil om at jeg er en type menneske som ser på glasset som halvtomt, mens dere andre ser på det som halvfyllt.(eller blir det kanskje motsatt i slankesammenheng ;) )
PUA er faktisk ikke så veldig stor avsporing fra tråden sånn som den har utviklet seg. Det handler fortsatt om selvtillit, evnen til å ikke ikke være redd for avvisning, utfordre seg selv og risikere å gå på trynet gang på gang. Fake it till you make it funker helt utrolig bra :)
Jeg syns det er veldig bra at du har satt deg et mål, det har jeg også. Men målet ditt er å få anerkjennelse fra andre, og tro du meg, det merker jenter! Da går klysealarmen, og da hjelper det ikke med perfekt fysikk. Du har tapt før du i det hele tatt begynte ;)
Jeg mener ikke at man skal gi f*** i utseendet sitt, men at det er en del av en pakke, og de andre delene er også viktige :ja:
Hehe, sant nok, PUA er virkelig noe som kan hjelpe på selvtilliten.
Jeg vil tro du hadde fått ett helt annet inntrykk av meg hadde du møtt meg. Jeg ser at jeg kan fremstå som litt overfladisk(og det er jeg gjerne også) Men jeg fremmer mine synspunkt veldig diskre i virkeligheten og er svært flink til å tilpasse meg forskjellige miljøer, så noen klyse skal det litt til for at jeg fremstår som. Men skal jeg være helt ærlig så bryr jeg meg svært lite om hva folk synes. Eller det vil si, jeg elsker om noen kommenterer positivt(skulle det være på min fremgang innen trening, eller min klæsstil), men skulle jeg få noen negative kommentarer så flyr de rett forbi.
For å si det sånn, se filmen "match point" hovedpersonen i den filmen, lever ut min livsfilosofi. Jeg er 100% for "fake it till you make it".
Ikke for å være krass eller tråkke deg på tærne, Gundrosen, men sånne kommentarer som dette gjør MEG utrolig provosert. :rolleyes: Det at skikkelig hardtrening funker på alle er noe forbanna stort sprøyt. JEG trente nemlig fem dager i uka, både på treningssenter og hos fysioterapaut, med individuelt oppsatt program og egen personlig trener, i FIRE MÅNEDER, og gikk ikke ned et eneste lite gram. Ikke følte jeg meg noe bedre heller, forresten.
Både treneren og fysio'n var helt på gråten til slutt, og ba om unnskyldning og var helt søkkandes forvirra, for de skjønte ikke at det var mulig.
Etter jeg begynte på lavkarbo har jeg stort sett ligget på sofaen, spist baconcrisp med bearnaisesaus og rast ned i vekt. 40 kg på 18 måneder. Har ikke trent et sekund. Den treningsopplevelsen ble så negativ for meg, både for kropp, psyke og selvbilde, at dithen skal jeg aldri igjen. Tenk å måtte oppleve å bruke så mye tid, krefter, blod, svette, tårer og energi på noe som "garantert" funker på ALLE, og så funker det tydeligvis IKKE på deg...?! :(
Dette var veldig trist, at man bruker så mye Tid og Energi på noe som ikke fungerer. men Alle regler er dessverre også med unntak. men på generell basis så tror jeg at "alle" har godt av et aktivitetsnivå der man bruker kroppen.
Har vert forhindret fra å skrive noen dager, men ser at mitt svar til Ross har laga storm i et vannglass.
Mitt poeng er at skal du slanke/trene deg til en bedre/letter fysikk så gjør det for egen del, ikke for alle "synserne".
At kampen er tung og lang for noen kjenner vi til fra alle innlegg her inne. Selv så gikk jeg på Ketolyse,i ett og et halvt år, og seinere Fedon uten å ta av noe serlig. Men i dag da da jeg gikk på vekta så fikk jeg bekrefta hvorfor buksene mine slenger rundt magen. - 10 kg siden jul. kanskje ikke det helt store resultatet, men jeg gleder meg.
Og idag laga jeg middag etter oppskrift fra den siste boka til Skaldemann, sitter her og skriver så svetten siler (bokstavelig talt), kjennes ut som det er skikkelg fart i forbrenninga.
Og hva vi liker ved andre mennesker er så forskjellig, da jeg skrev at gutter liker jenter med kosepute, så er min refreranseramme mine venner. Og venneflokker så forskjellige. ( Har hørt at det finnes folk som ikke liker Sputnik, men det er sikkert bare et stygt rykte:D )
Så la oss være forskjellige, og holde oss til en tone som er slik at vi gleder oss til å treffes, pågrunn av ulikhetene, ikke på tross av ulikhetene. Duverden hvor kjedlig det hadde vert om alle var like.
Så får dere alle ha ei strålende uke.
Mvh Grovsnus
Grovsnus;Tråden ble for stor,- for fort,- og mistet selvtilliten... og gjemte seg:p
Ser det går en rød tråd gjennom innleggene, men den er farlig tynn..
Men:
Her ble jeg både provosert og lattermild, jeg er glad jeg omgir meg med tolerante, intelligente og kjærlige mennesker i det daglige. Dette trollet blir elsket for sitt vakre indre, selv om hun ikke skjems over sine nær hundre kilo. Har ikke ramlet meg inn at jeg skal skjemmes over å kle meg naken hverken på strand eller bad. Klart jeg har steder på kroppen som helst skulle sett bedre ut, men det er jo bare avtrykk av et levd liv! Rynker, folder, valker, flekker og arr forteller en historie, en eldre kropp finner jeg mye mer spennende og attraktiv enn en ung og strøken en. Nettopp fordi det finnes mest bagasje på innsiden. Hva så om man mangler en pupp eller en fot, er det da vanskelig å finne en kjæreste?
Synd jeg ikke fant denne tråden før nå, skulle helst blandet meg i diskusjonen på et tidligere tidspunkt:rolleyes:
Kommer sent inn i diskusjonen her, men dette svaret fra en som kaller seg Stabby på Marks Daily Apple har en veldig god forklaring (les andre poster som han har skrevet også, han er en fantastisk kilde til informasjon):
Derfor elsker jeg mannfolk, dere er alltid så oppmuntrende:)
..men helt ærlig, veien til flat mage er sikkert umulig for mange. var syltynn, men hadde fortsatt ikke flat mage. nå er jeg mer "shaped" og fått mer former så magen flatet seg ut¨etter jeg ble eldre og kroppen ble mer veltrent og forandret. DITCH situps, det er waist of time og kan få magen til å se større ut ja. men jeg trener sjelden styrke. fokuserer på intervall gjerne planken hvis styrke blir inkludert, aldri situps. :)
spis mye fet fisk, avocado og mandler. dette skal redusere magefettet :D å spise ketogent er det eneste som har funka for meg.
Jeg prøvde å lese den linken der, mener han at dette er optimalt for å få bort magefettet? 25 % av kalorier er protein, 50 - 70 gram krbohydrater og masse fett fra core-fettkildene?
Er veldig intr i å få bort magefettet ;)
MDA er mest om å få tilbake helsen etter år med misbruk av kroppen sin. Om du konsentrerer deg om å bli frisk, vil resten følge. Jeg for min del blir tyngre og tyngre, men magefettet smelter sakte vekk.
Inkluder trening i livsstilen din også, helst med tunge vekter (les: mye, mye mer enn fem kilos håndvekter) i komplekse øvelser, og kutt ut unødig kardio (les: ikke løp som en forbanna hamster på tredemølle). Gå heller 30 - 45 minutter i raskt tempo hver dag og spurt så hardt du makter i intervaller en til to ganger i uka.
Få nok søvn, og sjekk om du har optimalt nivå av d-vitamin, og relaterte sporstoffer som magnesium, kalium og kalsium.
Jeg har nettopp begynt å kutte ned på karbohydrater igjen etter endt ammeperiode som har vart i 20 mnd. Jeg har gått ned fra 100 kg til nå 77 kg. Har normal BMI på 75 kg.
Så jeg prøver å legge meg på et bra nivå med kostholdet, men er usikker på om jeg får i meg nok fett.
her er matinntaket mitt i går:
Jeg trener hot yoga en dag i uka, og går ellers på tur med hund og er aktiv. men teningsnivået vil nok øke på framover, blant annet ved at skal begynne å sykle til og fra jobb.
Bare hyggelig - håper at jeg har vært til hjelp. Den siste artikkelen jeg linket til som er skrevet av Børge A. Fagerli tar opp noen veldig viktige punkt. Anbefales å lese den og vurdere seg selv kritisk om man ikke er "skyldig" i noen av de punktene han tar opp.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
