Jeg har gått på ketolysekuren siden september, med små pauser ca hver 3 måned. Det går kjempefint, og jeg har gått ned ca 16 kg.:)
Jeg synes det er veldig hyggelig når min mann og mine venner legger merke til min vektnedgang, for de kjenner meg godt. Men de siste dagene har jeg hatt så mange rare opplevelser med folk jeg kun vet hvem er, som nærmest kaster seg over meg med kommentarene sine. "Så fin du har blitt, nå som du har slanket deg". "Du var så stilig i klærne dine på 17. mai nå som du har blitt så tynn". Hva svarer man på sånt? "Så jeg var ikke fin før jeg slanket meg, altså...":(
Jeg blir gal av dette! Jeg er jo den samme jeg, det er bare ca 16 kg mindre fett på meg. Personligheten min er fremdeles den samme, og jeg er den jeg er. Uansett.
Opplever dere dette i hverdagen? Hvordan takler dere dette?
Flere som har hatt opplevelser som dette? Er det meg som er rar? :confused:
Beklageligvis så er vi nok mange som opplever dette :ja:
Noen ganger vet jeg at de sier det kun for å være hyggelige... For å understreke at du har vært flink. Det kommer bare så feil frem...
Som ei sa til meg i fjor: Få se på deg, Gerd.... Så fiiiiin du er blitt, du må jammen ha gått ned mye !.....og så fikk jeg en goood klem.... Men jeg reagerte, som du, på uttalelsen....Og jeg nevnte det litt sånn forsiktig, at jeg er jo den samme som før.... Bare i mindre utgave.... Det gjorde henne ille til mote... Så det var jo ikke sånn ho mente det da,.......
Jeg har stort sett bare hatt positive opplevelser, men så bor jeg langt fra tjukke slekta, heldigvis kan man kanskje si :p
Jeg har nemlig en ganske stor familie, og bortsett fra mine nærmeste (mor, far og søstre), så har jeg alltid blitt tillagt ganske overdrevne følelser for min egen overvekt, som jeg har bært på siden skoledyktig alder (mens jeg nå er mer eller mindre slank).
Og jeg får nesten inntrykket av at tanter og gammeltanter og inngifter tror at det er mitt livs største sorg :rolleyes:, og antar dermed at den største lykke i verden er å få positive kommentarer om kroppstørrelse.
Jeg føler meg heller redusert på andre måter når sånne situasjoner oppstår, for det er nesten som om dette er overordna hvordan jeg har det, hva jeg driver med for tiden og om jeg trives med det.
Det forlater en med en følelse av endimensjonalitet, og er mer trist enn hygglig, og fører til at jeg prøver å unngå situasjoner som konfirmasjoner o.l fordi jeg bare ikke orker alt det overfladiske pjattet. Sukk!
Godt å høre at det ikke bare er meg! :) Jeg vet at jo at folk mener det godt, altså, men jeg tenker at: Har de ikke noe bedre å bruke tida si på?:confused:
Jeg går jo på ketolyse for å få bort magefettet, for å stabilisere PCOS'en min og for forhåpentligvis å kunne få barn snart... Men dette har jeg ikke lyst til å dele med alle, kun mine nærmeste, og så dere på forumet her, da :D
Tror jeg bare skal finne fram mine store gensere og slapsete joggebukser, så kan ikke folk se at jeg går ned i vekt... Men det er jo kjedelig det også da...:rolleyes:
Jeg har enda ikke fått en slik kommentar. Det eneste jeg får høre, er at jeg har blitt så tynn, og at nå må jeg ikke bli tynnere. Det hørte jeg forresten for 13 kg siden også.
Blir irritert når andre forteller meg når jeg ikke skal gjøre noe mer med MIN kropp.
Er helt med deg på den, Photobscura! :p Jada, vår største lykke i livet er å bli tynne, og vi kan ikke bli lykkelige før vi er tynne... Det betyr ikke noe om man har snill kjæreste/mann, man driver med noe man trives med og er et godt menneske, dersom man ikke er slank... :lol: Underlig verden vi lever i!
Den har jeg også fått! Og når jeg sier at jeg skal ned enda 7-8 kg, i første omgang, så tar folk helt avgårde: NEEEI, det må du ikke! Du får anorexia etc. Når jeg svarer at jeg veier nesten 80 kg, så blir det stille. For det er jo MAAAAAASSE det i forhold til mine 170 cm og lette benbygning... ;):p
Der var du kjapp, siterte meg før jeg rakk å redigere innlegget mitt :p
Ja, men det er dét som er så fint med å være voksen! Det er ingen som kan påtvinge deg omgang med folk du ikke liker, om du så er i slekt med dem eller ikke, og så lenge favorittpersonene i slekta enten er borte, eller er de jeg ser hver jul, påske, sommer, en helg dann og vann (mamma, pappa og søstre :hearts:), så synes jeg det holder. Veldig befriende å kvitte seg med samvittigheten som knyttes opp mot familiære anledninger, man må faktisk ingenting -så får jeg heller bare være familiens sorte får, men jeg er en veldreid sau i det minste :lol:
Jeg får ofte høre at nei nå må du ikke bli tynnere nå har du blitt altfor tynn.....jeg vet jo det best selv og har 6 kg igjen når jeg sier det å herregud pass deg så du ikke får spiseforstyrrelser...uff blir så lei av det.
De sier også å så fin du har blitt....var jo ikke stygg da heller:rolleyes:
hvis jeg er syk så sier de at det er sikkert fordi jeg ikke spiser nok:)så jeg forstår dere....
Hmm ... Kanskje det er jeg som er rar? For jeg synes det er helt greit at folk kommenterer at jeg har slanka meg. Blir glad når de ser det. For jeg trives jo ikke som tjukk. Og jeg synes ikke jeg er fin, kroppslig sett, når jeg er tjukk. Så jeg er jo egentlig helt enig med dem.
Men vi er jo alle forskjellige, og det er det som er så vanskelig. For hvordan skal man vite hvem som vil ha kommentar om slankinga og hvem som ikke vil ha det?
Jeg ser den, for meg handler det stort sett om folk jeg er i slekt med, gjerne overvektige (:p) som selv ser så stor verdi i det å være slank at det overskygger alt annet. Tenk deg selv, et menneske du knapt kjenner, som du kanskje møter hvert jubelår på et slektstreff eller en eller annen høytidelig anledning, som ikke er i stand til å konversere høflig med et forholdsvis ukjent menneske (selv om de tror de kjenner meg :rolleyes:), og som gjør et stort nummer av at jeg har gått ned i vekt. Jeg synes det er både uhøflig og ubehagelig, mest fordi det kommer i helt feil rekkefølge, om du skjonner :o.
Derimot, folk som kjenner meg godt har en tendens til å si litt mer "riktige" ting. De beste kommentarene jeg har fått er ting som "du har blitt så lett i stega", "du stråler", "du har virkelig tatt bo i kroppen din", "du ser ut som du trives så godt med deg selv nå", "du ser så frisk ut"! Sånne ting er gull, fordi det har en større dimensjon, synes jeg da :)
Men jeg liker meg selv bedre når jeg er tynnere enn det jeg er nå, og det vises på utsiden også. Så for meg så vil det om ikke være ei persnolighetsendring med nedgangen, i hvert fall være ei humørendring :ja:
Photo: enig i at de go'kommentarene du har fått er mye bedre enn tåpelig fiksering på vekta di framfor hva du har foretatt deg siden sist. Så absolutt.
Så det er helt klart nyanser i denne problemstillinga :ja:
En dame jeg kjenner har gått ned mye på Eurodietten, og nå fylte hun nettopp 60. Jeg fikk høre av datteren hennes at veldig mange av de som holdt tale til henne på dagen hennes, fokuserte veldig på dette med slankingen. Hvor flink hun hadde vært og hvor fin hun var blitt. Den eneste som ikke nevnte det med et eneste ord var mannen hennes.
Jeg kjenner at jeg synes tanken på det er litt trist. Man fyller 60 år, folk skal holde tale med en god dose skryt i - og det de kommer med er hvor flink hun er som har slanket seg.
Jeg kjenner damen godt selv; hun er omsorgsfull, utrolig dyktig i jobben sin, tar vare på alle rundt seg, lager god mat, har støttet den ene datteren gjennom mye psykisk sykdom osv osv - men det man fokuserer på er vekta. :(
Og jeg tror ikke folk mener jeg har fått en finere personlighet når de sier at jeg er blitt så fin, jeg tror de mener jeg har fått en finere kropp. Og at jeg kler klærne bedre.
Ja, det blir jo bare trist, da. Det er jeg enig i. På en sånn dag er det helt andre ting enn vekt som bør være i fokus. Med mindre dama selv har snakka mye om slankinga gjennom prosessen, og selv har satt ord på hvor tøft det har vært og hvor flink hun synes hun er.
Har opplevd det samme, altså typen, neimen så fin du har blitt! Dvs at eg ikke var fin før, og det var eg heller ikke, det må eg ærlig innrømme. Greit nok å være overvektig, men eg var langt forbi overvektig og var rett og slett ikke fin kroppslig. Og det skinte kanskje igjennom at eg ikke var fornøyd med meg selv.
Men eg har fått mange fine kommentarer også, det skal sies, og det er uten tvil de som varmer mest.
Reagerer når eg får den type kommentarer som nevnt øverst her, for det er ikke koselig å tenke på at man før ikke såg så bra ut og at man pr definisjon ikke var fin.
Tar det med en klype salt og vet at de som kjenner meg kommer med kompliment som varmer helt inn i hjerterota :)
Jeg blir utrolig provosert av dette, for det er sånt man får spiseforstyrrelser av! Hva i all verden har kroppsformen akkurat den dagen/uka/året å si for hva man kan prestere som person?!
Ettersom jeg har gjort en stor innsats og noen bevisste valg hver eneste dag i snart ett år nettopp for å gå ned i vekt, da synes jeg det bare er kjempekoselig at andre ser det! Kommentarene gjør meg glad og stolt!
Det er fra sine nærmeste man skal ha det sies det :D Mamma sa en gang at det var bra jeg tok sol for brunt fett var jo penere enn hvitt fett.... :rolleyes:
Det har selvfølgelig ingen verdens ting å si, og det er det vel heller ingen som har sagt.
Jeg spesifiserer jo det at jeg tror folk kun har fokus på min kropp, og ikke på meg som person. Mulig jeg er naiv. Eller har vært forskåna for en del ting. For jeg har aldri blitt tatt for å kunne mindre i de periodene hvor jeg har vært (eller "er" er vel mer riktig å si nå) tjukk.
Jeg skjønner ikke helt hva som provoserer deg, Carisma.
Da jeg gikk ned satt jeg pris på kommentarer fra venner og kjære, men vekttapet mitt føltes som en privat kamp og da andre overdrev skrytet føltes det som å bli invadert i et personlig rom. Jeg ble sint,provosert og lei meg! Kanskje fordi vektproblemet var personlig og jeg likte ikke å bli påpekt at andre skal ha rett til å mene noe om det. Jeg synes selvsagt også jeg er finere når jeg er slankere, men det er likevel trist å innse at jeg i 20 år(er 32 nå)har blitt kategorisert/avfeid som feit og at folk dermed ikke har "sett"meg, eller tillagt meg "tjukk" som et karaktertrekk. Jeg er jo ikke karaktersvak, (som man tillegges som tjukk)og om man er tjukk eller ikke er gjerne urettferdig fordelt. Noe som gjør det ekstra provoserende.
Da jeg gikk ned var det tidvis sjokkerende og ubehagelig å plutselig bli sett på, føle seg vurdert. Selv om det er noe man savner når man er ekskludert.
Helt enig i at i en sånn sammenheng hører det ikke noe steds hjemme å fokusere på slankingen. :mad:
Jeg håper at jeg veier 35-40 kilo mindre på 60-årsdagen enn jeg gjorde på 50-årsdagen min, men jeg vil bli skikkelig lei meg hvis noen talere begynner å trekke frem størrelsen på kroppen min ved festbordet! :eek:
Veldig bra sagt, og veldig enig! Kjempekjekt med kommentarer av nære, men med en gang bekjente sier noe, kjenner jeg lett kan føle meg personlig angripet. Jeg ønsker ikke nødvendigvis andre sine meninger om MI vekt, med mindre jeg oppfordrer til en samtale om det selv. Spesielt ikke i offentlighet! Da vil jeg bare synke ned i jorda.. :p
Men samtidig, alltid litt kos å bli sett av andre. Men det er absolutt mer behagelige måter å si det på, enn den der "så fiiin du har blitt!!"
Når jeg ser at andre har tatt av, som jeg gjerne vet har slitt veldig med vekta, så har jeg veldig lyst til å si noen oppmuntrende ord.. Men det er vanskelig å vite når man er for pågående, så jeg sier som regel ikke noe.. Det kan også være dumt.. Ei venninne av meg sa det at ingen kommenterte vektnedgangen hennes før hun hadde tatt av 17 kg. Noe hun fant deprimerende, da hun ønsket litt oppmerksomhet og skryt.
Jeg er helt annerledes enn de fleste, ser jeg. Jeg har aldri noensinne tenkt noe negativt om alle kommentarene jeg har fått. Jeg har faktisk vært enig i dem, sikkert pga. det enormt negative selvbildet jeg hadde tidligere som er helt forandret nå. Jeg skjønner at andre reagerer negativt på sånt, men jeg gjør det ikke. For jeg HAR blitt mye finere nå enn da jeg var ekstremt overvektig. Men jeg synes selvsagt det er for mye fokus på vekt i dagens samfunn, og det er ikke bra.
litt off topic men fikk lyst til å fortelle denne historien:
Jeg hadde besøk av en "venninne" hun er veldig liten og slank, aldri hatt ett kilo for mye. Hun begynte å snakke om ei jente hun kjente som hadde lagt så mye på seg. Og hun syntes sånn synd på henne: "Tenk, hvor tynn å fin hun var, og nå har hun lagt på seg sikkert 20 kilo" Kjente jeg ble litt provosert, men orket ikke å komentere det, men sa heller at ja, jeg kunne kjenne meg igjen i den situasjonen. Da fikk jeg til svar; "jammen, du har da vel aldri vært sånn.. pen....og tynn... , har du? " :eek:
For å si sånn så er det ikke første gang denne damen har servert meg sånne meldinger. Så jeg tar meg rett og slett ikke nær av dem lengre. Som dere ser beskriver jeg henne som "venninne" i anførselstegn. :ja:
Nomma: sånne folk forstår jeg meg ikke på. Det vrenger seg i hele meg av tanken på å si sånne ting, så hva får folk til å buse ut med sånt? Jeg skjønner det ikke.
Sånne kommentarer får jeg også slengt i ny og ne av mine gutte"venner". Mens venninnene mine er mye bedre på det, sier at uansett vekt så er jeg en veldig pen jente..
Kompisene mine er så sykt teite på dette, akkuratt som om at de er sure på meg som har lagt på meg og ikke er pen for DEM lengre liksom! Gud forby at MIN vekt skal påvirke DERES hverdag..
Jeg hadde et par veldig gode guttevenner før, de var heoldigsvis stikk motsatt på det. Når jeg hadde en dårlig dag var det bare å henge med en av de for å føle seg på topp igjen :)
Hvis disse guttevennene dine er på samme alder som du, kan det forklare mye. Mange - kanskje de fleste - gutter på omtrent tyve år er bare barn. Det er forferdelig mange løse deler inni hodet som skrangler rundt. Innen vi gutter fyller tretti har ofte disse delene festet seg ordentlig.
Takk og pris kjenner jeg ingen menn, eller tror heller jeg noen gang kommer til å pleie omgang med noen menn som bruker et eneste sekund på sånt søppel (min subjektive mening -no pun intended ... tror jeg :p).
Jeg deita en fyr som fulgte med på Jakten på kjærligheten, men der går jaggu grensa! (Eller kanskje før det, da det viste seg at fyren fortsatt hadde mange løse deler som skrangla godt oppi skallen, tross fylte førti :p)
Jeg ser at dette innlegget har engasjert mange, og det synes jeg er flott. Men jeg blir også litt trist...
Jeg synes det er urettferdig at overvektige må være gjenstand for kommentarer til stadighet, og ikke bare av positiv art. Men når det først er "positivt", så er det utelukkende om at man har gått ned i vekt... :mad: Gutter er som regel litt mer "tankeløse", i den forstand at de gjerne snakker før de tenker, jenter pleier å være bedre her, men ikke alltid, dessverre for både Nomma, Scartz og sikkert flere også :klem:
Ikke misforstå meg, det er hyggelig når man får fine kommentarer fra de som er nærmest, det synes jeg virkelig, for de bryr seg om deg. Men de menneskene som er ute i periferien i mitt liv trenger ikke å kommentere dette. De kan bare registrere at jeg er i samme samfunn som dem, og that's it! Jeg er ikke fan av såkalt "bygdesladder", og mener at det MÅ jo kanskje være andre ting å snakke om enn hvem som er slank eller tjukk? :confused: I min verden er det iallefall sånn.
Vi er dem vi er, uansett. :) Håper alle får en fin dag videre :stortsmil
Nå aner ikke jeg hva Paradise hotell er, men mulig at det har stor påvirkningskraft? Mener du eventuelt at et slikt tv-program påvirker menn/gutter mer enn kvinner/jenter?
Historien har vel vist at menn neppe ender opp noe særlig mentalt tilbakestående i forhold til kvinner. Selv om unntakene er mange, kan man vel si at vi har våre sterke og svake sider på hver vår kant?
Jeg er ganske ny her inne i forumet, men jeg kjenner igjen mange av kommentarene dere skriver om.
Har nå endelig klart å redusere vekten min og er utrolig stolt av meg selv, men jeg vet at jeg har noen kilo igjen før jeg er der jeg vil være.
I det siste har jeg også fått kommentarer om at nå må jeg ikke bli for tynn og det sårer litt:( for jeg vet selv at jeg ikke trives med vekta enda.
Ellers så kan jeg fortelle at det ikke bare er meg i min familie som går ned i vekt med Ketolyse. Min mor 65 og lillesøster har begge gått ned menge kilo og de er utrolig flinke til å gi hverandre og meg skryt for det vi har fått til.
Stå på alle sammen, vi er kjempeflinke, disiplinerte og utrolig dyktige i det vi gjør.
Nei, men jeg tror det påvirker på forskjellig måte. Jentene sitter og ser på gutter som sikler på og kommenterer kroppen til en haug med jenter i bikini, og måler segt sjøl utfra kommentarene.
Gutta ser at det er greit å sikle på en haug med jenter i bikini (og enda snakke dritt om de!), og sammenligner folk rundt seg med de damene. ja, de har sammenligna med pornostjerner før, men det er liksom mer legitimt når det går på vanlig tv... :rolleyes:
Ekskjæresten min pleide å si til meg at det spilte ingen rolle hvor stor kroppen min var, men hvordan jeg bærte den, og jeg tror det ligger mye i det.
Nå er jeg ikke mann (do'h), men jeg tror at menn som kvinner finner glede i å se på pene ting, en fantasi eller glede over noe vakkert og tiltrekkende er ikke det samme som en virkelig vurdering av en partner, hadde det vært det ville skillsmissestatistikken vært langt høyere enn den er i dag ;)
Og faktisk - jeg tror motebildet og eksponering av silikondojer eller tilsvarende setter mer press på kvinners selvfølelse enn menns idealer.
Sannheten er vel at denne dama har en sosial-intelligens lik null. Hun har desverre aldri lært seg folke-skikk. Jeg har lite lyst til å ta på meg oppdrager-rollen. Hun er da 27 år. :eek:
Skjønner så godt at dere som har hørt "så fin du er blitt" blir forundret, såret og overrasket. Det er ikke så lett for alle å kommentere og/ eller rose noen har gått ned mange kilo, men skulle ønske flere hadde veid sine ord først.
Selv har jeg mest positive opplevelser med tilbakemeldinger.
Flere har sagt " såå flink du er/ har vært"!
Slike kommentarer hjelper veldig på min motivasjon.
De fleste av mine nærmeste vet vel at jeg gjør dette for helsas skyld og ikke for at jeg drømmer om å bli en lekker sylfide. ( satt litt på spissen da..hehe).
Jupp. Folk er rare. Jeg er rar. Ikke lett det der med "vekttap og sånt"...
Kommenterer folk det for mye blir jeg litt smålei meg, kommenterer folk det for lite lurer jeg på om vekttapet har stoppet og kommenterer ingen det lurer jeg på om jeg har lagt på meg igjen?
Jeg er en av dem som ikke hadde en vekt når jeg startet og som fortsatt ikke har noen vekt. Jeg anslår mitt vekttap til å være en plass mellom 20 og 30 kilo (utifra gamle klær). Jeg har holdt på siden slutten av november i fjor. Jeg har bevisst valgt å ikke eie en vekt siden jeg alt for lett blir opphengt i tallenes tale. Jeg vil heller la speilbilde og en følelse av velvære bestemme når jeg har kommet ned i trivselsvekt. Andre som har valgt den vektløse varianten?
Har selv gått ned fra 95 kg til 63 kg en gang. Mange sa "gud så tynn du er blitt, nå må du ikke bli tynnere". Men det tok jeg meg ikke nær av i det hele tatt. Tvert imot, jeg tok det som et kompliment, endelig fikk jeg ros for all jobben jeg hadde lagt inn. Klart jeg tok meg bedre ut som slank enn som tykk. Har observert flere venninner som har tatt av en del kilo, og de blir mye flottere å se på. Synes ikke det er noe å stikke under en stol. Ikke at folk synes overvektige er stygge å se på, men klart det hjelper på utseende å gå ned i vekt. Klærne sitter bedre og man ser generelt bedre ut.
Så for mitt vedkommende må folk godt øse over meg med komplimenter når jeg går ned! :D
Det er akkurat sånn jeg også tenker. Full forståelse for at ikke alle takler å høre det eller er enige, men jeg vet med meg selv at JEG er mye, mye finere nå enn som sykelig overvektig, så jeg blir bare glad når folk sier det for jeg vet de har rett og at de mener det godt.
Det er jo dessuten litt dumt om man skal gå rundt og være redd for å gi folk komplimenter fordi alt skal misforstås. Gravide er jo også ofte hårsåre sånn; om man sier "oj så stor du er blitt, nå har du vel ikke lenge igjen" så er det svært få som faktisk mener at man er blitt feit. Allikevel blir man sur. Jeg blir egentlig litt paff jeg, av hvor snurte folk blir av kommentarer som man innerst inne vet menes godt.
Kan bare si at jeg er veldig enig med deg Iset :ja:
Et gammelt utrykk sier " det er ikke hvordan du har det men hvordan du tar det". Folk er selvfølgelig forskjellig, men jeg velger å tolke tilbakemeldinger som positivt ment.
Jeg fikk mange komplimenter jo mer jeg gikk ned i vekt, og det tok lang tid før jeg lærte meg å takle det. Jeg fikk sjelden kommentarer for at jeg var pent kledd, så bra ut osv når jeg var stor.
Dessverre er det noen få som tydeligvis synes jeg har blitt et bedre menneske som slankere, og jeg har ved et par anledninger uttrykt at jeg faktisk er den samme personen innvendig. Jeg var da minst like bra nok for dem før, som jeg var 25 kg mindre.
Det høres ikke godt ut å føle at man ikke har vært "god nok" som overvektig. Må innrømme at jeg aldri har oppfattet at noen synes det om meg. Ikke venner og venninner i alle fall. Har alltid følt meg respektert - tykk eller tynn. Selv om jeg sikkert ikke stiller på første klasse hvis jeg skulle måtte finne meg en ny partner.. :rolleyes:
Visse personer i min familie, og mannens, har aldri lagt skjul på at jeg ikke har vært "bra nok", fordi jeg var overvektig. Klart og tydelig, for å si det slik..
Hoff.. trist når folk skal være sånn :nedfor: Men jeg tenker at man må heve seg over det rett og slett. Jeg var heller ikke "god nok" for min svigermor. Men så var det heller ikke henne jeg skulle være god nok for. Så det tok jeg lang fart og dr** i. Selv om det selvfølgelig var sårende når hun hadde sagt til mannen min "du kunne fått mye bedre enn henne". Men det sier jo mer om henne enn om meg tenker jeg. I dag er vi på grei talefot. Jeg har ikke giddet å henge meg opp i det for å si det sånn.
Men det var vel kanskje en avsporing fra hovedinnlegget... hvor det mer var snakk om hvordan man takler tilbakemeldinger når man går ned i vekt. Uansett tror jeg ikke at man blir bedre i feks svigermors øyne fordi om man taper noen kilo. Det sier mer om svigermors verdier.
Ble rotete dette...men håper jeg blir forstått riktig :D
Jeg blir veldig glad når folk skryter av hvor flink jeg har vært, for det er jo mye jobb å gå ned i vekt. Mest glad blir jeg for kommentarer som: "Nå stråler du", "du ser så fornøyd og glad ut", "du ser så opplagt ut". For det synes virkelig utenpå at jeg er mer fornøyd med livet, jeg orker mer, føler meg friskere, er mer med i sosiale sammenhenger.
Men jeg skjønner jo det sårende i å plutselig å skulle bli vurdert offentlig for utseendet. Jeg har stort sett vært heldig tidligere med at folk har holdt for seg selv hva de har tenkt om vekta og utseendet mitt, og heller sagt noe pent om andre sider ved meg. At de nå velger å også si noe positivt om utseendet mitt, synes jeg er hyggelig.
Åh, ja, Solange. Det er sånne komplimenter som er gull! Å bli slank handler for meg om så mye mer enn utseendet, med tanke på hvor syk jeg var før jeg gikk ned i vekt :)
Det kan jo henge sammen med at veldig mange har et utrolig problematisk forhold til selvfølelse, utseende, mat og andre ting.
Har f.ek venner som hele tiden drar fram negative sider ved seg selv og sine ting bare for at noen skal si at nei, det stemmer da ikke, buksa sitter fint, leiligheten er kjempefin, jobben din høres da morsom ut osv. Dette er jo fordi de egentlig er utrolig usikre på seg selv. Kommentarer som kommer ut på en annen måte enn de føler passer inni sitt hode blir feiltolket og blåst opp til det ugjenkjennelige. Og ALT blir analysert. Ikke lett da å ikke selv analysere å lure på hva de EGENTLIG mener siden de er så opptatt av sånt.. :rolleyes: Og jeg går mye heller uten en kommentar enn en som føles like falsk og overfladisk som disse da er. :o
Jeg har flere ganger fått spørsmål om jeg bruker steroider. Det syns jeg er ganske fornærmende, fordi det antyder at jeg ikke har bygd disse stakkarslige musklene med min egen innsats, men liksom skal ha jukset meg til dem.
Folk er rare. Og ofte ganske utrivelige uten egentlig å mene det...
For meg så har det veldig mye å si HVEM som gir meg "så pen du har blitt!" komplimentet :) Du merker fort hvem som sier det på den gode måten, og hvem som sier det på den slemme måten...
Bli glad for det gode kommentarene syns nå jeg!
Det er faktisk mange som fortsatt får de dårlige, dessuten er det ikke så lett å vite hvordan man vil legge frem et kompliment som faktisk skal tolkes på en fin måte hos mottaker - vi jenter er så nøye når det gjelder hver minste tøddel i hvordan ting blir lagt fram. De fleste mener det godt, og ta det nå til dere at dere ser bra ut!! Lagre hvert gode kompliment og glem de dårlige!
Dessuten regner jeg med at det faktisk ikke bare er størrelsen de kommenterer, men hele holdningen og utstrålingen som kommer når man har gått ned og føler seg bedre på alle måter - både vektmessig og helsemessig!
For min del handler det ikke om å bli fornærmet for ting folk mener fint, men at dette med kropp føles så privat, at det er særs ubehagelig når noen kommenterer det.
Men jeg skjønner at jeg er heldig, for både mannen min, familien min og vennene mine er veldig flinke til å gi komplimenter, så jeg føler meg egentlig ikke stygg selv om jeg er stor.
Jeg opplevde faktisk på fest her om dagen å få en komentar på at "Nå har du jammen blitt tynn!" Dette var av en vennine, og forann alle som var i rommet. Hun fortalte faktisk at flere guttene hadde gått til henne etterpå og sagt at det skulle hun ikke ha sagt. De mente nemlig at ved å si noe sånt ville jeg få inntrykk at det var noe galt med vekten min før. Hun ble selfølgelig lei seg og unnskylte seg til meg etterpå. Komentaren hennes gjorde meg ingenting, men jeg ble overrasket over at det faktisk er guttene som var så fintfølende når det gjaldt emnet slaning. De møtte meg nemlig bare med komentaren "så bra du ser ut", istedet for å fokusere på at grunnen til at jeg så litt ekstra fresh ut er at jeg har gått masse ned i vekt. De har tydeligvis skjønt noe: at det uansett ikke er bra å komentere vekten til jenter uansett. :P
Det var veldig snilt gjort av dem :) Syntes venninna di burde tatt hensyn til deg, og ikke gaule ut om vekta forran alle..
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
