Kjære dere, her skal dere høre!
Jeg sliter med å gå ned i vekt igjen, har prøvd xenical etter anbefaling og på resept fra lege men det var ikke noe for meg. Jeg må vist gjøre det på den harde måten...
Det er veldig VELDIG viktig at dere tar i betraktning at jeg er kronisk syk og har ingen mulighet til å trene! Ikke en gang gå en liten tur hver dag!!!
Jeg lurer på hvordan jeg bør spise for å gå ned i vekt. Jeg må det nå for jeg merker at jeg har fått mer smerter i kroppen etter at jeg la på meg.
Jeg er ca 171 cm høy, veier 85-88 (opp og ned vekt) og jeg er 25 år i år.
På en helseside fikk jeg frem at jeg burde ha 2400 - 2800 kalorier per dag, men dette høres veldig mye ut for meg som har veldig lav forbrenning i forhold til "standardmennesket" og ikke rører på meg som vanlige mennesker da jeg har ME og Fibromyalgi.
Ok, men uansett... hva bør jeg spise? Masse frukt og suppe?
(Jeg har en lege som passer på meg, og tar jevnlig blodprøver...)
Dette er ikke noe sånt vanlig slankeprosjekt, jeg må gå ned i vekt for helsa sin skyld. Muskelmassen min har krympet veldig og jeg kan ikke bære på mer kilo nå. Har fått vite at 63 er et realistisk og godt mål for meg..
Hjelp!!!!! Jeg blir gal! Jeg vet jo ingenting om mat
Da har du nok havnet på feil forum... :D Lavkarbo er ikke noe særlig frukt, kanskje litt suppe... :rolleyes:
Jeg vil anbegfale å lese litt om de forskjellige filosofiene før du velger en av de, for det finnes flere retninger å velge. Og når du har bestemt deg må du satse alt på den.
Bøker kan også lånes på biblioteket for mer utfyllende informasjon.
Forøvrig er det mange som ikke trener når de går på lavkarbo og likevel går ned.
Hvis du har prøvd xenical som hindrer opptak av fett uten at det virket kan du prøve det motsatte. Spise mer fett og prøve å kutte ut karbohydrater. Det virker for mange og jeg antar at du er åpen for det siden du skriver på lavkarbo.
Kostholdet er veldig enkelt, men du må lære deg litt om hvor mye karbohydrater forskjellige matvarer inneholder. Tanken er at energimessig skal man få i seg 5-10% av energien fra karbohydrater, ca 25% fra proteiner og resten fra fett. Mange går ned i vekt på dette kostholdet dersom de er overvektige i utgangspunktet.
Grunnen til at det virker er at det synes å skje en del ting i kroppen hvis man spiser mindre karbohydrater. Karbohydrater øker blodsukkeret, hvilket øker insulinproduksjonen som igjen er hormonet som sørger for at fett blir lagret i fettcellene. I tillegg ser det ut til at en del får dårligere kontroll over metthetsfølelsen ved å spise karbohydrater noe som fører til fråtsing og mer karbohydrater, mer blodsukker, mer insulin og enda mer fett. En annen ting som ser ut til å skje er at kroppen regulerer sin forbrenning ved fettrik kost og at hvis man øker fettinntaket så øker forbrenningen av fett slik at man går ned i vekt uten aktivitet.
Hei dere! Takk for svar.
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne eller hva jeg skal gjøre... xenical gjorde meg bare skikkelig kvalm. Vet aldri om det hadde funket..
Er ikke noe satt på å spise frukt, men hørte at dette fungerte for ei venninne av meg. Hun sa noe om negative kalorier... eller noe sånt.
Huff, jeg sliter med hukommelse og konsentrasjon pga sykdommen min og derfor klarer jeg heller ikke lese så mye. Noe som ledet meg til å tenke at det ville være enklere bare å spørre om råd fra noe folk som er opptatt av kosthold! ;)
Ja, problemet er at det er en ganske omfattende omsnuing på ting man har lært... Så man må nesten lese hvertfall litt for å vite hva man vil.
Men når det er sagt så finnes f.eks Ketolyse-kurset både på DVD eller over internett. Gå inn på www.ketolyse.no og sjekk på nettbutikk.
Hei!
Du er nødt til å skaffe deg litteratur, kjøpe eller låne, les og lær, velg deg en filosofi.
Det jeg reagerer på er at du avskriver all form for trim. Er du lam?
ME og fibromyalgi vil bare gjøre deg bedre med moderat intensitet. Jeg vil anbefale vanntrim eller svømming i oppvarmet basseng, belastningen på ledd og senefester blir minimal samtidig som varmen i vannet godgjør musklene. Lett trim vil gi mindre smerter på sikt, behovet for smertestillende blir mindre. Du skriver at du mister muskelmasse,- ikke la det skje! All bevegelse er bra for deg. Flere her inne sliter med samme problematikk og sitter inne med masse erfaring.
Hukommelse og konsentrasjonsevne kan og må trenes opp. I det minste ved å løse kryssord eller sudoku. Lesing er også en fin ting for kosentrasjonen, samt at man gjærne lærer noe samtidig. Du er altfor ung til å gi opp og skylde på dårlig husk og sykdom! Lykke til!
ME kan jo sette folk helt ut, så jeg har forståelse for at du sliter med å fungere. Hva du kan og ikke kan gjøre avhenger jo helt av hvilken form du er i. Er enig i at det er uheldig å miste muskelmasse, men hvis du ikke klarer å bevege deg, er kostholdet det første du kan forandre, og så ta bevegelsen etterhvert.
Det verste du kan gjøre i din tilstand er å spise mye karbohydrater (brød, pasta, ris, poteter, frukt, sukker osv)! Beste du kan gjøre er å ikke spise karbohydrater, og få i deg fett og proteiner og grønnsaker (alle typer naturlig fett). Ikke drikk brus eller spis sjokolade bare for å få i deg energi! Lykke til;)
Du bør absolutt prøve en eller annen form for lavkarbo. Lavkarbokosthold har vist seg å kunne kurere mange sykdommer, eller bedre sykdomsbildet betraktelig.
Hei,
Sliter selv med kroniske smerter etter en ulykke. Dess mer jeg rører på meg dess verre blir smertene, gikk rimelig greit ned 10 kilo og det var mildt sagt en lettelse… smertene er de samme men mobiliteten har bedret seg betraktelig. Har fortsatt igjen en 10-15 kilo men da ser det ut til at jeg faktisk må øke aktiviteten. Bassengtrening høres veldig fornuftig ut. Selv vurderer jeg på å anskaffe meg ei tredemølle, da kan jeg avslutte dagens gå tur hjemme i min egen stue før smertene tar helt innersvingen på meg, :D Les deg opp på de ulike filosofiene innen lavkarbo og finn en som passer deg, bøker kan du eventuelt låne på biblioteket.
Jeg valgte ketolyse etter anbefaling fra ei bekjent av meg som også er innmobil og har hatt fantastiske resultater. I tillegg så er reglene for hva du kan/ikke kan ganske tydelige, noe som hjelper når man er et aktivt medlem av kortidsminneforeningen…
Jeg har ME og spiser lavkarbo, og jeg er MYE bedre når jeg ikke spiser karber. Jeg orker ikke å bevege meg så mye, men jeg orker å spise med ned i vekt:lol:
Glem kalorier, spis deg mett på fett og kjøtt og noe grønt, da er du på god vei.
Og ikke prøv deg på noe egenkomponert... Jeg har prøvd mange ganger, og det går galt hver gang. Finn deg en filosofi og følg den, les boka som hører til fremlengs og baklengs til du kan alt utenatt!
Man kan faktisk bli så satt ut av ME at man kan sitte i en stol og ikke komme seg opp fordi man er så sliten. Jeg har flere kvelder sittet en halvtime og lurt på hvordan det var at man gikk frem for å reise seg, kroppen reagerer ikke selv om hjernen vil.
Bruker man for mye av det man har av krefter, så blir man sliten, og får svi for det med sengeliggende dager.
Jeg sliter veldig med å gå tur, jeg prøver å komme i gang, men det er tungt, fordi jeg må ha hviledager i mellom. Sliter jeg meg for hardt ut over tid, så ender jeg opp liggende i senga uten å orke annet enn å sove 16 timer i døgnet, jeg har vært der før, og det var grusomt!
Når man har ME skal man brukes maks 80% av kreftene.... Lettere sagt enn gjort..
Jeg er sjokkert over hvor nedlatende og åpenbart misforstående du svarer :confused: De rådene du kommer med å "ikke la det skje" høres ut som om jeg har noe kontroll på sykdommen min. Jo takk skal du ha, jeg velger jo å være så syk ikke sant? Og at du tror at hukommelse som følge av sykdom kan "trenes opp" er så naivt at jeg vet ikke engang hva jeg skal svare altså...
Jeg har tidligere vært et skikkelig overskuddsmenneske som elsker å gå turer og svømme, og som kunne huske så godt at jeg kunne fortelle deg en film i replikker som jeg hadde sett 5 år tidligere eller gjenfortalt en samtale jeg hadde i fjor!
Tror du virkelig at jeg "velger" å la det seile sin sjø?
Når jeg nesten ikke greier å komme meg ut av senga noen dager, hvordan forventer du da at jeg skal gå ned bakken, ta bussen og svømme?????
Nei du har bevist at det fortsatt finnes mennesker som tror man kan tenke seg frisk.
Beklager, men jeg blir både provosert og lei meg av en kommentar om at jeg "avskriver" aktivitet som om jeg skulle være lat! Takk skal du ha :nei:
Det er leit å høre at du er kronisk syk, og jeg håper du en dag vil oppleve at du blir bedre. Jeg er selv kronisk syk med hypothyreose (mistenker også ME), og vet litt om å ikke kunne bruke kroppen. Selvfølgelig skulle man ønske at man kunne trene og holde seg i form, men viljen klarer ikke alltid å overstyre muligheten. I de verste periodene mine har jeg vært mye sengeliggende, og noe så enkelt som en dusj har krevd fire-fem timers søvn etterpå og hvile resten av dagen. Det er nesten så kroppen blir lammet... Derfor er jeg veldig enig i det du sier om at du ikke kan trene. Kanskje kan du trimme litt en gang i fremtiden, men nå gjør det bare vondt verre. Det er som Imse sier, bruk mindre krefter enn du har (lettere sagt enn gjort av og til...) og gjør det med god samvittighet!!
Når det gjelder kosthold, så er det mye å velge i her inne. Jeg samarbeider med legen min om et bra lavkarbokosthold for meg, og det fungerer kjempefint! Vet at det tar litt tid og krefter å finne ut av disse filosofiene, spesielt når man er syk. Derfor tenker jeg at det sikkert er greit å starte "enkelt" med å kutte ned på karbohydrater fra brød, pasta, ris og potet, prioritere grønnsaker og kjøtt, samt få i seg nok fett til at du ikke blir sulten og "sprekker". Da har du iallefall begynt, og så går det an å lese seg opp og prøve seg litt frem underveis i prosessen også. Jeg er sikker på at du også finner noe som passer for deg. :) Inne på oppskriftsdelen av forumet er det MANGE gode forslag til god mat. Jeg har plukka litt der innimellom, og blir stadig positivt overraska!!
Dette skal vi klare ja!!! :)
En gang i fremtiden skal jeg klare å sette meg på en sykkel igjen!
Hadde jo vært så enkelt om jeg bare kunne beveget vekk fettet... sukk.
Men jeg skal prøve å sette meg inn i dette med kosthold basert på grønt og kjøtt og lite karbohydrater... jeg er en "sucker" for karbohydrater... brød, poteter og sukker!!! Så da må jeg bare streve med å finne gode alternativer!
Jeg fikk beskjed om å aldri gjøre mer enn 70 prosent av hva jeg klarer av legen min. Det er utrolig vanskelig... Man vil jo gjøre alt i verden, men dersom jeg gjør mer enn jeg bør og presser meg selv så ligger jeg bare dau på sofaen i mange dager etterpå... Så for meg å drive på og prøve å trene er jo bare det reneste selvmordet. Bare jeg tar bussen må jeg sove 2-3 timer etterpå mange dager. Finnes selvfølgelig gode og dårlige dager, men dersom en bruker de gode på alt man ønsker så får man plutselig veldig mange dårlige dager før en ny god en.
Godt det finnes folk som forstår, for ellers ville jeg ikke klart å leve med meg selv sånn!
Hei igjen!
Jeg beklager at innlegget mitt var litt kvasst i kanten, og at du føler deg støtt av det. Det var virkelig ikke meningen, og jeg håper du tilgir meg. Tanken var å inspirere til aktivitet og evt nytenkning, men jeg forstår at jeg har tråkket i salaten.
Bakgrunnen for at jeg synger ut er at jeg selv har disse diagnosene pluss enda noen til. Bl.a. ble jeg på et visst tidspunkt antatt bundet til rullestol resten av livet, så jeg har en viss erfaring.
Min erfaring er at ingenting hjelper mot smerter som moderat aktivitet. Varmt vann har en lindrende/ smertestillende effekt. Derfor anbefales vanntrim i varmtvannsbasseng til smertepasienter.
Klarer du å gå 50 meter, så gjør det. Kanskje klarer du det hver dag? Klarer du bare 10 meter, så gå for guds skyld det! Er du heldig kan du øke med 10 meter i uka, og på den måten trene deg opp. Jeg kan love deg at det meste er bedre enn å tilbringe livet i en stol og passivt bli trillet rundt. Det jeg spurte om var om du var lam,- ikke lat.
Lykke til uansett:)
Eller kvitte deg med avhengigheten, noe du faktisk kan greie med lavkarbo :) Glem alt som har med kalorier å gjøre i første omgang, sats på kjøtt og grønnsaker som vokser over jorda. Nok fett er viktig, og det kan du få ifra smør og fløte og rømme, i tillegg til kjøtt med mye fett (nakkekoteletter er min personlige favoritt).
Du er tilgitt!
Jeg er bare litt sliten av såkalte "enkle råd". Men jeg skjønner at det ikke var vondt ment. Jeg gjør alt jeg faktisk klarer. Men det er ikke nok til å gå ned i vekt.
Takk;)
Kostholdet har stor betydning for min del også, bruker i dag vesentlig mindre smertestillende og betennelsesdempende enn for bare et halvt år siden. Og slik har jeg kommet inn i en god sirkel med bedre kost og mere aktivitet.
Jeg skal heie på deg :)
Tror mange av oss "glemmer" at vi kan spise wok, jeg gjør i allefall det.. :o Sålenge du ikke spiser magert så går det nok veldig greit :ja:
Og det er virkelig verdt å prøve, det har snudd totalt opp-ned på mange mange liv ;)
Så bra hehe... wok er jo det første jeg tenker på :)
Gulrøtter, bambusskudd, minimais, brokkoli og kylling eller svinefilet, med tandori og grillkrydder og en liten dæsj chilisaus er sååå godt.
Er det bra med mye krydder i maten?
Dropp gulerøttene, og sjekk hvor mye sukker det er i chilisausen først, ellers er det kjempefin lavkarbomat. Stek i masse olje, evt ordentlig smør :ja: Mye krydder er bra, det øker kroppsvarmen, sirkulasjonen og forbrenninga.
Nå det gjelder vektnedgang og bevegelse/trening.. jeg har vært aktiv og glad i å trene i alle år, uten at det hjalp en dritt... Spiste lavkalori gjorde jeg også. Som sagt hadde det lite eller ingen effekt. :rolleyes: Fordi kroppen min ikke reagerte på karbohydratene i et lavkalorikosthold slik helsemyndighetene mente de burde... :eek:
Jeg har problemer med hormoner, er disponert for diabetes, MS, alzheimer og fibromyalgi siden det finnes endel av alt dette i slekta. Uten den oppvåkningen til lavkarbo tror jeg at jeg hadde vært på god vei mot minst to av disse tingene. Kroppen min blir rett og slett sjuk av høykarbo.
Men jeg valgte å gjøre det JEG kunne. Som heldigvis var endel siden jeg ikke var rammet av noe av det enda. Som har reversert et galopperende blodsukker, fjernet leddsmerter, og jeg har ikke lenger "blury"-syn innimellom slik som før. Og migreneaktig hodepine er borte.
Det viktigste er å gjøre det man kan for seg selv, enten det er mye eller lite. Et sted må man jo begynne. For noen er det å gå mellom stua og kjøkkenet mer enn en gang om dagen trening, andre må løpe 5 mil i marka...
Men man kommer ingen vei om ikke det mentale er med. Man må ikke se på seg selv som et offer og tenkte "ja, selvfølgelig rammet dette meg. Nå er det bare å gi opp, livet mitt er over..." osv. Ingenting går om man ikke tror på det selv. Tenk på alle som har stått med mer enn en fot i grava, og kommet tilbake som toppidrettsutøvere, toppledere osv... Jeg sier ikke at alle kan bli det, men de hadde ikke kommet seg gjennom det uten å tro på at de kunne det. Jada, de hadde nok dager de bare ville gi opp og forsvinne i mørke de også. Men et eller annet sted klarte de fortsatt å hente styrke nok til å overbevise seg sjøl om at de måtte gjøre det de kunne. Og med små skritt kom de seg opp igjen på beina.
Jeg har i allefall hatt ME i snart 15 år og da kan det vel kalles kronisk. Min mor og 2 av mine søsken har det også. Og jeg kjenner to til som ble syke på samme tid,som fortsatt har ME.
Noen blir friske, og de hører man om, mange blir ikke friske. Jeg har blitt mye bedre enn jeg var da jeg var 14 år og knapt klarte å stå opp fra senga for å gå på do.
Jeg fungerer fint hjemme etter mange år med hvile, men jeg kan nok aldri begynne å jobbe. Jeg fungerer på et passe stadie, jeg orker feks ikke en tur på handlesenter mere enn en gang hver 4-8. uke i beste fall, men jeg kan fint gå på kiwi og handle. Nå er jeg i gang med førerkort og jeg håper virkelig jeg klarer å gjennomføre langkjøringen, det er den store farlige baugen for meg. Og jeg må ha førerkort for å kunne kjøre vår 2 å 1/2 år gamle utviklingshemmede datter til barnehagen og svømming en gang i uka..
Kronisk sykdom er et litt vidt begrep - det varierer litt ang hva det gjelder, når det kan kalles kronisk. Når det gjelder kronisk utmattelsessyndrom sies det at man må lide av utmattelse i mer enn 6 måneder før det kalles kronisk.
Kjære Annarosa.
Jeg synes det er utrolig flott at du er motivert for et vekttap i en utfordrende hverdag.
Vil gjerne fortelle om min måte å gå ned i vekt på. (kanskje kan det være til inspirasjon) Jeg hørte om lavkarbo for mange år siden, men syntes at det virket alt for "ekstremt" og at det ikke kunne være noe man kunne leve med sånn til hverdags.
Jeg hadde kjøpt meg noen bøker om lavkarbo, bl.a Skaldemann sin bok, og så ketolyseboken. Jeg leste dem nøye og brukte lang tid på å modnes frem til at dette kunne være noe for meg. Bl.a var det Skaldemann sitt utsagn om at man ikke MÅ trene for å gå ned i vekt som trigget min interesse. Jeg har nemlig slitt med sykdom som har gjort det vanskelig for meg å både trene og gå lange turer. (betennelse i begge akilles-senene).
Jeg tenker "enkelt" ang mat og har gjort det så "enkelt" som dette: Kuttet alle raske karbohydrater. Dvs ikke brød, pasta, ris, poteter, grønnsaker som vokser under jorden, mais, erter, frukt, kaker, snop og alle andre sukkerholdige saker. OG jeg holder meg laaaangt unna alle "lett-produkter".
Til gjengjeld spiser jeg kjøtt, fisk, feite salater (a la rekesalat, krepsesalat etc), egg (i alle tenkelige varianter), mange gode påleggsorter, oster (bare de ikke er magre), majones, seterrømme, avocado, nøtter, bær, krem, sopp, broccoli, litt løk, blomkål og så baker jeg "mitt eget" brød helt uten mel eller andre melerstatninger.
Jeg bruker ikke vekt og jeg teller ikke kalorier i det hele tatt, men jeg er veldig bevisst på å ikke kjøpe produkter med høyt karboinnhold.
Jeg skriver at jeg følger ketolyse-filosofien, men om man er veldig streng på det så får jeg nok i meg for lite grønnsaker. Så nå ser jeg vel på meg selv som en lett blanding av ketolyse og skaldeman "disippel".
I denne perioden har jeg ikke TRENT i det hele tatt, men jeg har tatt enkelte spaserturer når det har passet seg slik.
Jeg har tatt av MANGE kilo i løpet av dette halvåret.
Mange påpeker viktigheten av å følge én filosofi, og dette kan nok stemme godt sånn innledningsvis. Det er lett å bli forvirret når man skal høre på flere lærere. Men for min del har det fungert med å være en ketolyser med hang til skaldemann :p
Det som har forundret meg mest underveis, er at jeg ikke en eneste dag har vært sulten, og at jeg ikke savner noen av de matvarene jeg "forsaker". Huden min har blitt penere, humøret mer stabilt og betennelsen i anklene har så godt som forsvunnet, så nå vurderer jeg å begynne å trene litt også.
Jeg anbefaler lavkarbo på det allervarmeste. Og huske jeg har tatt av sikkert 20-30 kilo uten å ha trent noe nevneverdig, så det går an!
Masse lykke til! (ble visst litt langt dette, men håper du orket å lese) ;)
Ville bare si at jeg og har ME og sliter med det samme.. Trening... Nei, det er det ikke snakk om, det er ikke mulig å "trene" når man ikke klarer å komme seg opp av sengen, soffan, stolen, trappen el..
En dag håper jeg at jeg blir frisk, men intill det må jeg bare leve med begrensningene og ikke gjøre mer en 70 % av det jeg tror jeg kan..
Jeg har skikkelig dårlig konsentrasjon, men har lest over til bøkene til de fleste kjente kostholdsfilosofer. Har jeg lest ett avsnitt en dag er jeg lykkelig for det (noen ganger leser jeg den samme siden 10 ganger uten å huske et fnugg) Men over tid har jeg klart å lese meg gjennomm bøkene.. Ikke stress, ta bittelitt om gangen. orker du ikke lese mer bare gi deg og ta en så lang pause som er nødvendig for deg..
ME diagnosen er kronisk ja. Men i de tilfellene man kan innen 6 mnd treffe tiltak for nok hvile og tilpasset liv er det større muligheter får å bli frisk. Jo lenger tiden går, særlig etter 6 mnd, minsker sjansen for å bli frisk. Det regnes derfor som kronisk.
fra wikipedia: "En kronisk sykdom er en sykdom som utvikles langsomt og som ikke kan helbredes; kun lindres. Eksempel på kroniske sykdommer er diabetes, hiv, reumatisme og Alzheimers sykdom"
ME er det man kaller en "paraplydiagnose", den sier ingenting om årsaken, bare en rekke symptomer. Samlet etter elmiineringsmetoden vil disse gi et sykdomsbilde som kalles ME.
Tenk på hodepine (kun et eksempel). Hodepine er en diagnose basert på symptomer, den måles ikke på noe instrument somregel men er alikevell reell tross at man ikke vet årsaken (ofte) Den går gjerne over men kan og bli kronisk. Dette til tross for at man kun kjenner symptomene og forholder seg til dem.
Litt knotete forklart, men håper du forstod..:)
(Er selv uføretrygdet pga dette.. har hatt det i ca 20 år)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
