Hadde fest i går, fullt hus og stormende jubel, og kjempekoselig, og jeg klarte glatt å holde meg unna alle fristelser, og hadde en veldig grei edru kveld!
Men, så kommer problemet, nå står restene på kjøkkenbenken (muffins, potetgull og sjokolade) OG JEG HAR SÅ LYST PÅ! Har vært så på nippet bort dit så mange ganger i kveld, og har bare stått på kjøkkenet og stirra på bollene.. Aaargh.. Kan ikke kaste det heller, har en samboer som nok skal spise det senere, og noe skal jeg ta med på jobb i morgen...
Har aaaldri hatt suget så sterkt før.. Begynner å skjønne hvordan avhengige har det altså!
Så! Er det noen her som kan gi meg litt styrke til å motstå?!?
Jeg prøver mantraet mitt : Ingenting smaker så godt som tynn føles!
Om det er noen trøst så spiste jeg to muffins i morges, og det skjedde ingenting. Ingen engler som kom dalende ned, ingen følelse av glede, ble ikke varm om hjertet, forelskelsen bruste ikke opp, ingen musikk i bakgrunnen, ingenting. Bare melsmak og belegg på tennene.
Trodde jeg hadde styrken til å klare dette jeg også, men nei. Klarte meg fint i 4 mnd, men så mistet jeg all viljestyrke. Absolutt all viljestyrke, og nå er jeg enda større en jeg var da jeg begynte. Sjønner ikke at noen greier dette i evigheter. Skulle virkelig ønske jeg klarte å overtale meg selv til å begynne på nytt, for jeg følte meg rett å slett fantastisk når kg forsvant. Nå er jeg atter blitt en karbojunkie, noe jeg IKKE trives med. Var mye lettere å stumpe røyken en å komme igang med ketose igjen. Kroppen vil opp mens hode vil ned.... rare ting, avhengig av karbohydrater. Så jeg trenger en tupp i ræva av dere her inne for å komme i siget igjen. Hva skal jeg gjøre for ikke å sprekke igjen? Kom med noen solskinns historier takk.
Merkelig det der, for jeg klarer fint å la være slike ting som står rett i trynet på meg, foordi jeg sier bare til meg selv at "du har bestemt deg" også hører bare viljen etter, hehe.
Dessuten smaker det jo ikke noe godt. Det er jo ikke verdt det. Ikke i det hele tatt. Når man har holdt seg unna slike ting en stund og smaker på det, så merker man at det faktisk ikke er så himla godt allikevel. Det er bare hodet som tror det.
Viljen vil dessverre aldri holde i lengden når det er snakk om avhengighet. Vil anbefale dere å lese boken "Avhengighet" av Craig Nakken. Denne kan gi dere litt bedre innsikt i hvorfor dere gjør som dere gjør, og hva dere kan gjøre med det. Det dreier seg ikke om viljestyrke, det dreier seg ikke om viljestyrke, det dreier seg om avhengighet.
Hvorfor la andre dytte i seg ting som du ikke ville spist selv? Når du har det bra på en lavkarbodiett med en ren kropp uten gjær, mjøl og sukker... Hvorfor da gi andre disse tingene? Er det ditt ansvar at de skal "kose seg"? Hvorfor kan du ikke bare kaste de med god samvittighet og tenke at dette er faktisk ikke bra for noen, selv om de syns det er godt? OK, kanskje sambo blir litt skuffa, men det tar sikkert ikke livet av hverken han eller forholdet å gå glipp av det. Gi han en kurv jordbær i stedet! :D
Ikke tenk på det som et offer å gå glipp av muffinsene, men som et valg om en reinere kropp og en bedre helse! :ja: Noe som faktisk alle, inkludert sambo og kollegaer, også fortjener.
Håper du klarte å styre unna:)
Jeg hadde en planlagt fråtsedag i går (17. mai), og spista alt jeg hadde lyst på å mere til. Nå føler jeg meg trøtt, doven, og full av mat... Har fått masse vann i kroppen, også, kjenner jeg. Æsj, dette var ingen god følelse!
Gleder meg til å komme meg tilbake i ketose. Dette var veldig nyttig, har ikke hatt en skikkelig sprekk ennå, bare sånne små hvor det bare gikk en halv dag før jeg var i ketose igjen. Nå kan jeg sammeligne høykarbo/lavkarbo, og gud bedre, lavkarbo er foretrekke!:D
(for en fantastisk ting å oppdage, siden jeg før kunne levd på ostepop og gelegodter ispedd fløtepasta og sjokkis. Nå er jeg veldig motivert til å fortsette mot målet; en slankere og sunnere megselv:p)
Hadde bare så lyst til å kommentere denne; jeg jobber med rehab av narkomane, og JA det ER likedan. For mitt eget vedkommende så ER jeg karbojunkie, og jeg er nødt til å ta det på alvor. Jeg må kalle en spade for en spade, og se på det faktum at de mekanismene som styrer meg er akkurat de samme som styrer de menneskene jeg jobber med.
Lavkarbo er ikke bare en slankekur for meg; jeg må ha en holdning til det at det er en avhengighet for meg, og være bevisst på de mekanismene som styrer meg. Dessuten, avhengighet? På fredag leste jeg en artikkel i Mat og Helse hvor det sto at kokainavhengige forsøksrotter foretrakk sukker istedet for kokain hvis de fikk velge. Det syntes jeg var skremmende. Sukker er et temmelig sterkt dop, og vi skal være klar over at det er akkurat det det er. Et dop, som kødder med kroppen din og gir deg forventninger og assosiasjoner til lystfølelse og tilfredsstillelse hvis du bruker det.
Jeg kan ikke ha rester stående i huset etter et selskap. Da får jeg sånne rare reaksjoner som du nettopp beskrev. Når gjestene har dratt kaster jeg restene. Dessuten har også jeg tydd til Zalo-trikset som ei beskrev ovenfor. Rett og slett grise til restene i søpla med Zalo, så det er uspiselig. Gjett hvorfor? :rolleyes: Dessuten, når jeg skal ha gjester og skal servere diverse karbo til dem så må jeg alltid spise et stort fett måltid før de kommer, så det er lettere for meg å ikke bli sulten eller fristet.
Jeg tenker egentlig at greit, 17. mai, så spis muffins, da! Det du mest sannsynlig vil oppleve er at den smaker ikke så godt som du trodde den kom til å gjøre. Smak litt potetgull, litt is, eller hva det nå er du har lyst på. Jeg tror det er bedre å gjøre det, og merke at det ikke var SÅ godt likevel, enn for alltid å ha lengselen etter det.
Enig, Svane. Sånn tenker jeg også. Avhengige i rehab må også ofte "sprekke" et par ganger, for å finne ut at det ikke var så godt likevel. Da kan man liksom klare å legge fra seg den "lengselen".
God nyhet : Jeg klarte det! Jeg holdt meg unna! :)
Hei Svane!
Vel, jeg har ikke for alltid lengselen etter det egentlig, var bare i går kveld hvor det var sånn ett ubeskrivelig sug! I hverdagen er det ikke noe problem.. Akkurat nå har jeg en streng periode, og det hadde vært så nederlag å være edru og klar og ikke skeie ut på store festen vi hadde, og så sittet her alene på en søndag og sprekt helt ...
Grattis grattis med vel overstått, bra jobba Nivanna! :blomster: Dette suget er så forferdelig, sinnsykt sterkt av og til, og vi må alle finne oss strategier som gjør at vi kan komme over det. Noen ganger kan det være lurt å sprekke også, for som sagt å finne ut at det ikke var så godt allikevel. Men hvis man ikke greier å stoppe etterpå da, så må man ikke risikere å sprekke, det blir så vanskelig å hanke inn att.
Hold på mantraet ditt du; jeg bruker det samme jeg også.
Ingenting smaker så godt som tynn føles.
HURRA!
Gi f... i alle som prøver å dytte på deg ting du ikke har godt av. Vær uhøflig og si; nei takk, jeg synes det er koseligere å sitte her ilag med deg enn alene på do hele kvelden. Hiv alt du måtte ha i huset som du ikke skal spise, eller flytt din mat i eget skap, så du ikke må rote i andres karboer. Egen hylle i kjøleskapet? Gjør en avtale med deg selv om når en pause skal være, og når den slutter. Pauser slutter ved et bestemt klokkeslett på en bestemt dag. Men kanskje om noen måneder først?
Og inderlig masse lykke til.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
