Hei!
Jeg har skjønt at man ikke skal telle kalorier når det gjelder lavkarbosthold, men bare telle/holde øye med karbene.
Men jeg for min del må bare innrømme at jeg sliter med "spise når jeg er sulten og slutte når jeg er mett".
For mange er det sikkert lett å følge, men for meg er det vanskelig fordi jeg etter mange års matmisbruk ikke kan si sikkert når jeg er mett. Stappmett etter overspising, ja det kjenner jeg godt til, men "vanlig" mett? Når er jeg det? Spiser fort gjør jeg også.
Noen ganger er jeg ikke sikker på om jeg er sulten heller. Kanskje jeg bare er urolig, rastløs, trenger trøst??? You name it...:) Trodde og håpet at det skulle bli borte når jeg spiser lavkarbo, men jeg opplever fortsatt slike situasjoner!
Suget etter søtt er borte forresten:D, glad for det da.
Dere som lever etter "spise når jeg er sulten og slutte når jeg er mett", opplever dere ikke slike situasjoner som jeg beskrev over?
Liker veldig godt lavkarbokostholdet mitt, men jeg spiser nok altfor mye og trenger nok andre grenser enn mett-sulten dessverre.
Er det noen som har erfart noe lignende som meg??
[color=#0000ff][/color]
Nå har jeg bestemt meg for å holde et øye med kal også en periode framover, og se om jeg kan finne ut av det slik at jeg etterhvert kan slutte med alt som heter telling og bare kose meg med et naturlig,fettrikt og karbofattig kosthold.
Joda aslaug, har god erfaring i hva du her beskriver. Mat, og det å spise, inkluderer mange faktorer, - glede, sorg, trøst, smug, feiring, næring, stress... Mange ganger er det vanskelig å forstå hva som egentlig er hva. Jeg vil anbefale denne metoden:
Skriv dagbok! Hver gang du føler for å putte noe i munnen fører du inn i boka: "hva føler jeg nå"
Vær ærlig mot deg selv. Vil du ha trøst? Hvorfor? Hvordan? Kan du gjøre noe annet enn å spise? Eller er det faktisk tid for næring? Forsvar matvalget ditt! Skjedde det noe forut for suget? Noen vært urettferdige? Straffe deg selv? Fordi du "fortjener"det? Hvorfor du fortjener du det? Fortjener kroppen din et bedre valg enn chips? Osv osv...
På denne måten blir du i større grad bevisst dine handlinger, kanskje lærer du deg å kjenne forskjell på følelsene dine, sult, mett, tørst,- eller kanskje du egentlig trenger en god klem;)
Lykke til, denne fremgangsmåten har vært veldig nyttig for meg ihvertfall.
Gode, gode tips fra Skautrollet!
Jeg også måtte lære meg å kjenne på det der, ettersom jeg i mange år har mer eller mindre frivillig sulta meg. Det er som et adelsmerke det der, litt sånn fint å være sulten, lide litt.
For andre er en sprekk når man uten å vite det sitter med hele hodet i kakefatet, for meg er det mer at jeg plutselig ser at klokka er fire, jeg har ikke spist, og har egentlig vært hølsulten i timesvis ...
Jeg lærte meg en øvelse av søstra mi som jeg brukte mye i starten. Jeg tok litt mindre på matfatet enn jeg trodde jeg ville ha, og så spiste jeg det, venta minst ti minutter. Det tar gjerne så pass lang tid, kanskje lengre før kroppen registrerer at man er mett, særlig dersom man har tullet med matmisbruk tidligere. Er man fortsatt sulten da, er det bare å ta for seg en gang til.
Dette er et fullstendig praktisk råd, det er mentale faktorer også, som Skautrollet som sagt dekker veldig fint :)
Hei, har gjort det samme, teller kalorier og karber og protein og fett! Sult/metthetsfølelsen virket ikke, og jeg endte opp med å spise for mye, og ikke miste noe særlig vekt. Har begynt å skrive opp alt. Skaldemann har ett kapittel om kaloritelling der han sier mellom 20 og 25 kcal per kilo, og der ligger jeg, som oftest ca nærmere 20 enn 25. Det hjalp mye, og vekten har endelig begynt å gå nedover.
Men, jeg syns også jeg har begynt å kjenne litt metthet etter jeg har spist, så jeg har begynt å tro at jeg etterhvert vil kjenne den der følelsen alle snakker om og råder meg til å følge, men som jeg aldri kan huske å ha kjent (bortsett fra den fæle stappmett-følelsen når man har trøkt inn altfor mye da).
Og det som nevnes med å vente 10 minutter er ett godt råd (for den som klarer å gjøre det når maten ligger fristende rett foran nesa!)
Jeg skjønte i starten ikke hvordan jeg skulle klare dette med mettheta, og leste med bekymring om folk som ikke klarte mer enn ett-to måltider om dagen.
Jeg har selv både gått i dagevis uten å spise, for så å gå inn i et 5 måltider om dagen regime.
Men nå, etter en del uker, så begynner jeg faktisk å merke det. Trente i dag tidlig uten å spise først, noe som i utgangspunktet er en sjokkerende tanke! :rolleyes: Og det utne å ha spist særlig mye i går heller.
Og jeg har en helt annen følese i kroppen enn da jeg med vilje gikk uten å spise hele dagen.
Jeg tror man skal være litt forsiktig med å henge seg opp i BÅDE kalorier og karbo. Særlig siden kaloriinntaket vil være høyere pga alt fettet. Tallene kan bli litt skjeve. Så mitt råd er å ta det rolig, og la det gå seg til. Selvfølgelig skal man ha det i bakhodet, men i startten trenger kroppen å lære ting på nytt. Lykke til!
Jeg sliter også med å kjennen når jeg er sulten. Har siden jeg var liten stort spist 1-2 måltider per dag, og da på kvelden. Er dermed så vant til å gå "sulten" at jeg ikke merker at jeg bør spise på dagen. Jeg må nå i starten egentlig bare tenke at når er det logisk å være sulten? Har jeg gått mange timer uten mat, prøver jeg dermedå spise stopper når jeg kjenner meg fornøyd. Det fungerer ok for meg i alle all, men det er vanskelig det der
Hei! Nå har jeg så smått begynt å finne ut av mett/sulten tror jeg. Og i den forbindelse jobber jeg med å ta knekken på småspisingen min. Etter ferieturen min der det var liten anledning til småspising og hvor jeg spiste mye til hvert måltid så føler jeg at jeg er på rett spor. Har vært hjemme i 4 dager nå og det har gått fint. Spiser meg ordentlig mett ! Når jeg merker uro er veien kort til kjøleskapet, men stopper opp og spør meg selv om jeg ER sulten? Så prøver jeg å finne på noe annet.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
