Anne Line sa for 16år siden:

Hvordan lære barn å like mat de "ikke liker". Når det alt har blitt akseptert av foreldrene at hvitt brød og nugatti er tingen.

Bor med to barn som ikke er mine, de er så kresne at jeg har gitt opp å lage middag når de er hos oss.:confused:

Noen tips?

Lava sa for 16år siden:

Den enkle brutale verden er: ikke kjøp hvitt brød, server grovt brød,
og si dette er det vi har her!
Og middag, det samme, dette serveres hos dere nå, ferdig med det!

Kan kanskje hjelpe om barna får være med å lage maten, slik at de ser hva som
er i gryten, og muligens får lyst på maten din da..

Ellers bør du nok få far til barna med på å endre kosten.

Er nok ikke enkelt å gi nye vaner til barn som er vant med en ting,
men om begge voksne går inn for det, bør det gå ....
med tiden :p
Lykke til :klem:

Yonah sa for 16år siden:

Ingen får hvitt brød og sjokoladepålegg og syltetøy her i huset utenom helg, uansett hva de er vandt med eller ikke. Spør de, så har vi ikke;)

Det er enklere med egne barn om man fra begynnelsen gir de mat som man mener er sunn. Sjokoladepålegg er ikke mat for barn, hadde det ikke vært for mannen som på død og liv skal ha ei skive sjokoladepålegg nå og da, så hadde vi aldri hatt slikt i hus... Og når ungene ble 3-4år og så at han spiste, så vil de smake, og da var det gjort. Men vi har en avtale om at de kan få ei skive på lørdag og søndag med sjokoladepålegg. Hjemmelaget syltetøy med lite sukker kan de få en og annen hverdag. De vet at tennene ikke har godt av det mm, og maser ikke mye.

Liv sa for 16år siden:

Enig med Imse og Tullehøna, bare sett standarden først som sist!!;)
Mine unger spiser alt!
Nugatti kjøper jeg kanskje en boks hvert halvår, og da er det bare til lørdags...:)

Anne Line sa for 16år siden:

Takk for gode svar!

Skal flytte inn med barna når jeg er ferdig å studere neste vår. Så da skal det bli bedre kost. Bor ikke med dem fast nå bare 5 - 6 dager i mnd.

Er ikke så lett å komme inn i en familie, og endre på vaner og uvaner. Men faren er blitt mer å mer på min side i denne saken. Verre når det ikke er samme "avtalen" hos moren. Men men.. :rolleyes:

Svane sa for 16år siden:

Du skriver ikke hvor gamle barna er.

Jeg tror nok det er lurt at du venter med å gjøre noe som helst til du bor mer fast med dem. Ellers blir du bare "den sure kjerringa" som ikke tillater "noe". Når du bor sammen med dem og får et forhold til dem vil de lettere akseptere dine meninger og regler.

Når det er sagt har jeg selv ganske kresne barn. Dette er noe vi har jobbet med i årevis. Eldste fra han var ca 1 år, og nå er han snart 8. Yngste er ikke fullt så kresen, men i påleggsveien er hun ensformig. Så hos oss finnes nugatti. Dvs nå har vi "nugatti-pause" for å prøve å venne ungene til andre pålegg. Men jeg vet ikke ennå om vi kommer til å lykkes med det. Eldste er faktisk ikke så verst, han spiser både leverpostei og salami, mens yngste kan variere til de fleste måltider, men skolematen... da lar hun heller være å spise, og kommer hjem utsultet og sliten. Nå driver vi og vrir hjernene for å finne hva hun ellers kan ha i matpakka. Når hun ikke vil ha ost, leverpostei, servelat, skinke, salami, egg eller makrell i tomat, så er det ikke enkelt.

Det jeg prøver å si er at du skal ikke forvente "mirakler" og slett ikke over natta, og spesielt ikke når det ikke er dine barn. Det kan være årsaker til at kosten har blitt som den har blitt som du ikke kjenner helt til (ofte tror jeg det har startet med ett eller annet, f.eks. sykdom, og så har det vært vanskelig å gå tilbake til normalt kosthold etterpå). Ungene har også med seg en "bagasje", og det er ikke de som har valgt verken det kostholdet de har, eller sin fars nye kjæreste. Jeg syns det er lurt å ikke lage for mye oppstyr rundt slikt, spesielt ikke i starten, som nevnt innledningsvis.

Kanskje må du også velge mellom de ulike ondene. Kanskje må du akseptere kneipp-brød for å droppe nugattien, eller motsatt. Kanskje må du godta at ungene ikke spiser fisk, for de spiser i det minste kjøtt. Eller noe i den dur. Det å "omvende" barns kosthold er krevende og jeg tror du må være innstilt på mange skjær i sjøen.

achillea sa for 16år siden:

Sier bare ha, ha, ha, til dere som sier at der er bare å sette standaren fra begynnelsen av. SÅ enkelt er det bare ikke!!!!

Her i huset er det minstemann som er kresen. Ikke har lyst brød og sjokoladepålegg/nugatti vært noe fast innslag i huset. Det minst grove brødet vi bruker er kneipp og loff har vi bare til reke og krabbe.

Minstemann har et utrolig begrenset utvalg av pålegg han liker og disse går da i perioder - leverpostei, kaviar, servelat, makrell i tomat og gulost, alle med majones. Nå er han i en periode hvor det er stas med jordbærsyltetøy og gulost.

Til middag er han enda mer kresen, har vi ris, pasta eller pannekaker spiser han godt. Stekt fisk går ned, men da er det mer eller mindre stopp. Litt kjøtt, kylling, pølse eller karbonadekaker, men ikke kjøttdeig, da stopper det opp.
Grønnsaker er begredelig, øtlite potetstappe, til nød litt kålrabi. Tomatbønner er snadder. Eneste med grønnsaker han liker og gleder seg til å spise er komle.
En gang spiste han også litt kålstuing. Frukt spiser han vannmelon, eple og litt banan.

Det er ikke mangel på tilbud om forskjellige ting, samt spørsmål om å smake det har stått på. Han får heller ikke tilbud om annen mat som erstatning. Har prøvd alle mulige metoder for å lure grønnsaker i ham, men han merker det og nekter da å spise resten også.

Har kjørt det samme opplegget med de to eldste og de spiser en del mer variert når det kommer til frukt og grønt.

Svane sa for 16år siden:

Ser at vi er på linje her, ja! :)

Egentlig burde det være veldig logisk. Se hvor vanskelig det er for oss å endre kosthold, enda vi er voksne, fornuftige, beleste og kanskje til og med har helseplager. LIKEVEL har mange av oss spist feil, lagt på oss, og kanskje i ÅREVIS slitt med vekt, selvbilde og helseplager. Til og med helseplager er ikke nok, neida, i årevis fortsetter vi ufortrødent med vårt vante kosthold.

Og så tror noen at man med barn bare skal "sette standarden"? Think not.

(Dessuten må jeg si at det blir jo et spørsmål om prioritering også. Skal man som steforelder prioritere sunt kosthold foran et godt forhold til barna? Jeg ville overlatt kostholdet til foreldrene og heller satset på et godt forhold til barna.)

Liv sa for 16år siden:

Hehe...kult å få provosert litt.
Skjønner at det er farlig å fortelle andre mødre hvordan tingene er hos meg.;)

men her har det virka å sette standarden, faktisk...
Men nå er dette våre egne barn, sikkert ikke lett å skulle fortelle andres barn hvordan de skal spise....:)

Kanutten sa for 16år siden:

Standarden hjemme er jo grei.... :o Unga mine har ennå ikke vist tendenser til å være avmagret selv om de av og til nekter spise det jeg lager. Eller kanskje mangel på avmagring skyldes at når de er på besøk hos andre så fråtser de i alt det de IKKE får hjemme??? Sjokomelk, Nugatti, Sunda, loff etc etc.. :D
På samme måte kommer andres unger hit til oss; her får de servert egg og bacon, skinke/kyllingsalat, karbonader, kottiser, you name it. .. ALT det som i en IKKE-lavkarboheim er fy-fy :D Er nok uglesett på bygda jeg fordi jeg gir unga bare usunn mat :eek:

Kitt sa for 16år siden:

Jeg har aldri vært kresen eller plaget med særlig kresne barn, jeg ville bare si noe om det å bare gi barn sunne ting!

Da jeg vokste opp, hadde vi lite penger og godteri, kaker og brus sto ikke ofte på innkjøpslisten. Da jeg i tillegg var et ganske kraftig barn, var det ikke mye usunn mat jeg fikk.

Men da jeg fikk egne penger, da gikk jeg totalt berserk i godtebutikken!!!:eek::eek::eek:
Og siden har jeg fortsatt å spise alt jeg aldri/sjelden fikk hjemme! Resultat: mer enn 20 ekstra kilo på min 167cm høye kropp!

Her praktiseres alt er lov, til sin tid og i tilmålte mengder!:)
Nugattien står i skapet, ingen har rørt den siden jul. Frokostblandinger forekommer bare i ferier. Godteri kjøpes kun på lørdager, men de kan spise det når de vil. Er det tomt, er det tomt til neste lørdag! Liker ikke ungene en type grønnsaker, får de noe annet. Vil de ha rå blomkål, ikke noe problem. Sønnen min liker ikke ris og poteter, men det er jo bare bra!;)

Jeg er av den mening at man kan ta i mot alle råd og knep man får, for så å bruke disse til å finne den måten som passer akkurat ditt barn! Ingen av oss kommer med bruksanvisning på ryggen og ingen av oss er like!:)

Svane sa for 16år siden:

Det er ingenting som er farlig, og jeg for min del ble ikke en gang provosert. :)

Å sette standard for egne barn er en ting. Å sette standarden for besøkende barn noe helt annet. Og det vanskeligste tror jeg er å sette standarden for sine vordende stebarn. Der er situasjonen i seg selv ofte komplisert (med en mor, en far, en fortid, kanskje også en stefar, besteforeldre, onkler, tanter og naboer, og så kommer stemor og skal lage væpna revvolusjon.)

Jeg kjenner folk som mener de har "satt standarden", og skryter litt av det. Men hva er medaljens bakside? Det finnes barn som er kresne og / eller småspiste som ikke har lyst å dra på besøk til disse, fordi de er redde for å bli påtvunget mat de ikke liker, eller mengder de ikke orker. Hva er vitsen med å "misjonere" for andres barn?

Overfor egne barn bestemmer foreldrene selv. Overfor nabounger og barnas venner syns jeg det er meningsløst å demonstrere makt. Og overfor stebarn skal man trå uhyre varsomt... vente i alle fall til man har fått på plass et tillitsforhold, og at forholdet føles naturlig for alle parter, OG at det er avklart med minimum den forelderen som man bor sammen med.

Og forøvrig så er det slett ikke sikkert at det er dine "standarder" som har gjort at barna dine er alt-etende. Hos oss har standarden vært heller slapp, likevel har vi ett barn som spiser nesten hva som helst av middag, og en som spiser nesten ingenting. Barna er som de er. Noen barn utvikler spiseforstyrrelser, uansett hvor god "standard" og høy moral foreldrene praktiserer. Vær glad for at barna dine er lite kresne, men husk at mye av dette ligger i barnet og er ikke nødvendigvis din fortjeneste.

Kanutten sa for 16år siden:

Sant det! Det er faktsik DER kavalorten og jeg har kræsjen nå som vi skal bli en stor familie sammen! to voksne og 4 unger. Mine er vant med MIN mat og hans med HANS mat. Men, jeg elsker å lage mat og lager gjerne til alle ganer, til å begynne med. Så får vi heller komme frem til en felles greie med tiden.

Mange ganger blir det store avstander mellom liv og lære.

Liv sa for 16år siden:

Nå velger faktisk vi å tro at det er litt vår fortjeneste også...;)

Kanutten sa for 16år siden:

Mine unger er som natt og dag. Den ene smaker og tester alt FØR han sier at han ikke liker. Og når han da sier at han ikke liker, så vet jeg i allefall at han har prøvd! Han elsker mat! Lutfisk og spekesild er snaddermat for ham.

Mens den andre derimot liker ingenting (har jeg inntrykk av) og gidder ikke smake engang... Begge får samme standarden servert, men det ER tydlig at det er store forskjeller på unger, uavhengig av hva de er opplært til å skulle spise.

Yonah sa for 16år siden:

Hva mener du? Hvis ungene faktisk ikke har sett sjokoladepålegg og vet hva det er, så er jo ikke det noe de savner. Man trenger feks ikke innføre sjokade til en ettåring fordi det er et barn. Mine visste knapt at slike ting fantes de første årene av sitt liv. Det gikk i kjøttpålegg, oster av div.slag og leverpostei.
Og jeg vet veldig godt hva kresne barn er, jeg har to stykker, pluss et barn som har sonde og som faktisk får lov til å smake på syltetøy og suge på småtuber med sjokade, og det akseptere de andre to fordi de vet at Dokka har store svelgeproblemer. 4 og 6 åringen synes såklart sjokade er godt, faren deres har jo gitt de det, men de aksepterer at det er helgemat, og vi tilbyr de ikke med mindre de spør ( eldste blir hyper av sukker, så vi holder igjen), og spør de i helgen, så får de.. Men ikke 3 skiver på et måltid... For ellers klikker eldste.
Vi har satt standarden og de får velge. De får godt spise cherrytomater og ost til frokost hvis de vil det, og det vil de ha. De får velge det meste i kjøleskapet faktisk.

achillea sa for 16år siden:

Det at det ikke er lett å sette standaren har ikke bare med sjokolade, snop, kaker og lyst brød å gjøre. Det at en ikke tilbyr sjokolade og søt pålegg er ikke ensbetydende med at det spiser mer grønnsaker, er i alle fall min erfaring.

Selv om en bare har det en mener er bra for ungene hjemme er det ikke sikkert at de spiser det for det. En gjør enkle tilpasninger innenfor det en mener er ønskelig at ungene spiser, men det blir da nødvendigvis ikke akkurat slik du skulle ønske allikevel.
F. eks. er mitt ønske at familien kunne spise mer enda grovere brødtyper med hele korn og har prøvd å innføre det siden ungene begynte smått å spise brød. Resultatet er at de nekter å spise brødmat og heller spiser mye frukt og etterhvert går på butikken selv og handler det man i alle fall ikke vil de skal spise. Selvfølgelig gjør en heller enkle tilpasninger i kostholdet hjemme slik at de spiser relativt sundt.

novise sa for 16år siden:

Har aldri hatt problemer med eldste datteren min i forhold til mat. Den yngste derimot nektet å spise annet enn nugatti på skolematen, noe jeg synes er greit. Forsøkte naturligvis med annet pålegg, men hun kom hjem uten å ha spist. Hun er muskuløs og aktiv, blir ikke gira av sukker, og tennene er det ikke noe problem med. Så derfor ikke noe problem med det. Lærerne innførte forbud mot nugatti, men ettersom valget til datteren min var det eller ingenting, og da mener jeg virkelig ingenting, så ble vi enige om at nugatti var greit. Jeg forstår henne på en måte, ettersom nugatti er et av de påleggene som faktisk ikke blir ekkelt når det blir liggende på brødskiva i sekken i timesvis. Nå er det lenge siden hun har spist nugatti. Nugatti er byttet ut med yoghurt og frukt/gulrøtter som skolemat. Brødskiver spiser hun til frokost.

novise sa for 16år siden:

Nå glemte jeg å si at hun spiser stort sett det meste til middag (bortsett fra fiskesuppe og erter, kjøtt og flesk, sånn på boks:)). Elsker salatgrønnsaker, og spiser mye spesiell mat. Tror mye ordner seg av seg selv når de blir eldre. Hun har akkurat fylt tolv, og spiser nå det meste. Det er stort sett skolematen som kan være et problem dersom vi bare har brød å tilby henne. Hun lager seg skolemat, men motvillig.

Svane sa for 16år siden:

Men så plutselig en dag er fireåringen med en venn hjem og der blir det brødskiver. Ferskt brød med nugatti... og fireåringen spiser til h*n nesten sprekker. 4 tykke brødskiver går ned på høykant. Og så kommer ungen hjem og forteller om dette FANTASTISK gode pålegget de har hos naboen...

Det går en grense for hvor lenge du greier å "skjerme" barna fra det som finnes "der ute".

Det er ikke uvanlig at ungene "bytter brødskiver" verken i barnehagen eller på skolen. Så selv om du har sendt med dem noe, så er du ikke sikker på at det er det de ender med å spise. Når de blir enda litt større vet de også utmerket godt i hvilke hjem de får ditten og datten.

Og så er det litt betenkelig å være for streng også. Jeg har mer enn en gang i barnebursdager sett barn som ikke er vant til f.eks. brus og godteri. En del av dem graver seg ned i godteskåla, og spiser sjokolade og skum-godteri kontinuerlig. Jeg har vært borti et par barn som ikke greier å løsrive seg fra mat og godteri og brus i løpet av hele selskapet, og heller sitter for seg selv og spiser enn å delta i leken med de andre.

Men altså poenget er at før eller siden oppdager ungene at det finnes sjokopålegg, syltetøy, vafler, boller, kaker, is, brus og saft. Før eller siden får de tilgang til det. Og spørsmålet for meg har vært om jeg ønsker at barna skal introduseres for dette i barneselskaper hvor det meste er ute av kontroll, eller hjemme, hvor vi kan lære barna å ha et avslappet forhold også til søtsaker.

Svane sa for 16år siden:

:ja:

Matpakka ligger i romtemperatur i flere timer. Det er ikke alle typer pålegg som smaker like godt da. (Og om sommeren er det ikke alle typer pålegg som er særlig lurt å ha liggende i sekken i timesvis, i 30 grader.)

Yonah sa for 16år siden:

Opplevd her også, det var bestemor eller tante de hadde vært hos da, og jeg både sa og mente at det syntes jeg var koselig. De spurte om de kunne få sjokade her hjemme også ( var midt i uka) og jeg svarte at det ikke var helg, og ungene sa: Å, ja, da vil jeg ha leverpostei/ost.
Jeg har vel kanskje enkle unger, der er ikke så ivrig på søtt, og de har jammen fått sin dose sukker og godterier. Jeg har ikke sukkerhysteri, men sjokoladepålegg, prim og syltetøy er ikke hverdagspålegg. For oss er det lettest å begrense de skivene til helgen. Klissepålegg er ikke så praktisk i matpakka og de andre ungene i barnehagen spør da om hvorfor de får slikt i matpakka.

100% enig, men enn sålenge lar jeg ikke min 6 åring bestemme hva JEG handler inn, på forhånd bestemmer vi at nå kjøper vi sjokoladepålegg eller en dessert og dere får bestemme. Denne regelen satte vi for å unngå for mange disputter på butikken, på samme måte at det ble krangling om de små handlevognene. Ungene får bestemme det de kan bestemme, for det skal barn få lov til, de skal få oppleve å ha medbestemmelsesrett.

Jeg har ikke skolebarn enda, så jeg regner med at det skjer,og skjer det så skjer det, men her hjemme bestemmer vi.
I barnehagen bytter de ikke skiver, det er nok av allergibarn der, så der er det en regel at de spiser SIN matpakke.

Jeg har ikke nevnt noe om at mine unger ikke får kaker og godteri, for det får de, men poenget mitt er bare at søtpålegg er helgepålegg, og det godtar ungene. De kaster seg sjelden over kakefat og godteriskåler og lørdagsknuppen blir gjerne ikke spist opp engang.

Alt dette har mine barn fått og det er helgemat. Saft har vi sjelden og de savner det aldri, de vil ha juice. Spør de etter vafler, så tar vi det til helgen, at de får det hos bestemor på torsdag er bare kos. Her snakker vi om hva som er vår regel og ikke hva andre gjør.
Jeg har også sett noen barn som aldri har fått ( type mora river sjokoladen ut av fingrene på barnet om det får sjokolade av noen), og det er sjukt! Får mine barn slikt av noen så får de kose seg.
Jeg vil bare ha en mest mulig sukkerfri hverdag også får de litt i helgen. Og det betyr jo ikke at de bare spiser sukker i helga, men spør de om syltetøy og sjokoladepålegg, så får de det.

PSSST : Dette var ikke kritikk av deg altså, bare en forklaring på hvordan og hvorfor. Og vi har helt sikkert greie unger som godtar dette enda, men så lenge det funker så er jeg fornøyd.

novise sa for 16år siden:

En ting er det ikke lov til her i huset, og det er å si ÆSJ til mat. Da blir jeg forbannet!! Eldstedatteren min gjorde det en eneste gang når hun var liten, og skal love det ble månelyst her hehe. Har aldri sett en unge spise så mye brunkål noen gang som det hun gjorde den middagen. Hun forsynte seg opptil flere ganger for å blidgjøre mor:) Tvinger ikke ungene til å spise mat de ikke liker altså, men hun skjønte nok at for å bedre stemningen rundt middagsbordet var det lurest å spise opp maten uten å mukke:)

Carisma sa for 16år siden:

Så hvis ungen har fått prøve noe ute så må de ha det samme hjemme? Hvis de syns det er fantastisk å kjøre vannsklie i badeland så må dere installere en på badet?

Forøvrig skjønner jeg at jeg må ha vært en inmari spesiell unge, for jeg HATET sjokoladepålegg! :eek: Syns alltid speiderturer var kjipt for fordi alle bare ville ha med sjokopålegg eller banos :rolleyes: Nå var jeg forsåvidt ikke så glad i brød generellt heller, men.
Jeg ville heller ha frukt, youghurt, salat osv... Brodern skydde alt som minnet om grønnsaker som pesten til langt opp i 20 åra. Han er tynn som en strek, jeg har vært overvektig siden barneskolen....

Svane sa for 16år siden:

Jeg tror ikke vi er så uenige. Og heller ikke at vi i praksis gjør så forskjellig. :) Jeg ville bare påpeke i forhold til det om barna kan savne noe de aldri har fått, at "aldri" blir bare en kort periode uansett. Før eller siden får ungene kjennskap til (og smaken på) ting som er "forbudt" hjemme.

Svane sa for 16år siden:

Hos oss har vi regel mot kjefting ved matbordet. For det syns VI ødelegger stemningen. :)

novise sa for 16år siden:

Poenget er at det er frekt og uhøflig å si æsj til mat. Og det vet ungene. Derfor holder de seg for gode til det. Holdt med den ene gangen. Lærte nemlig at æsj sier man bare ikke når mamma har stått og laget mat i lang tid. Har jeg lyst på mat jeg vet ungene ikke er spesielt glade i så lager jeg det når jeg vet ungene skal spise borte. Da spiser jeg fiskesuppe og koser meg. Så slipper vi krangling rundt bordet. Også spiser vi mat alle godtar når alle er hjemme.

aTC sa for 16år siden:

Har ikke unger selv, men husker godt hvordan det var da jeg var en. :) Stikker hånda inn i vepsebolet likevel. Hehe! :D

Hos oss har det alltid vært "Spis det du får, eller vær uten". På den måten er det ingen som tvinges til å spise, samtidig som det ikke blir annen mat uansett. "Æsj" og "liker ikke" tolereres ikke, siden det regnes som manglende folkeskikk ved bordet. Man smaker på maten, før man gjør seg opp en mening. Uten å smake er man nemlig ikke berettiget til å mene noe om smaken. :)

En annen sak som i mitt hode blir litt spesiell, er bruken av ordet "kresen". Jeg ser at det nå har dukket opp i bokmålsordboka som "forvent når det gjelder mat". Mulig det bare er meg, men jeg har ikke et slikt forhold til ordet "kresen", at man kan si at en person som "ikke liker" maten er "kresen". Kresen er man når man stiller krav til maten, f.eks at melken skal være kald og ikke lunken, at vinen skal være temperert og ikke kjølig, at biffen skal være mør og ikke trevlete, osv. Ikke at man ikke liker leverpostei, eller ikke liker fisk. "Forvent" gir i mitt hode et bedre bilde av (særlig barn) som er vant til å kunne avvise mat de "ikke liker" for så å få det de vil ha.

Men det er nå bare mitt syn på det. :)

Min erfaring er uansett at unger spiser det de får servert, hvis ingen forteller dem at maten ikke smaker godt, og at om noen lager "spesialregler" for barna, så husker de disse langt inn i voksenlivet. Jeg har voksne venner som "ikke liker". Men når jeg spør om når de smakte det sist, så kommer det frem at de aldri har smakt. WTF!?

:)

Svane sa for 16år siden:

aTC: Jeg husker også godt hvordan det var å være barn. Og jeg husker også regler som at vi måtte spise det vi fikk, spise opp maten på tallerkenen, smake på alt, osv. Men jeg kan OGSÅ huske hvordan enkelte typer mat formelig vokste i munnen på meg. Jeg var spesielt lite glad i kjøtt da jeg var liten, tygde og tygde og tygde til det ble en hard og ekkel klump ut av det, som ikke var mulig å svelge, og endte med å spytte ut. Jeg var godt opp i skolealder før jeg greide å spise kjøtt.

Jeg kan også godt huske at enkelte smaker var usannsynlig ekle. Det fantes mat jeg ikke fikk ned en bit av, jeg fikk brekninger og fikk det ikke ned. Blant annet hadde jeg som barn et slikt forhold til tomat. Husker når det skulle være "litt fint" og vi fikk servert et fat med nysmurte deilige rundstykker, med kokt egg - og tomat. Jeg elsket rundstykker og jeg elsket egg, men tomat? Ikke mulig å få det ned. Og så ar det kakao. Akk så populært blant andre barn, og enkelte ganger endog servert i bursdager. Jeg ble kvalm bare av lukta. Og smaken? :urk:

Så kan man si, foreldrene mine gjorde jo alt "riktig". Jeg måtte spise det jeg fikk. Jeg fikk ikke si verken æsj eller liker ikke. Hvorfor greide jeg da ikke å spise kjøtt? Og hvorfor fikk tomat det til å vrenge seg i magen? Hvorfor greide jeg ikke å spise grøt? Foreldrene mine spiste det jo, og likte det. Søsknene mine spiste og likte. Kakao drakk alle jeg kjente.

Kanskje er det smak og behag? Og kanskje er barns smakssanser litt annerledes enn voksnes? Noe mat har jeg lært å like gjennom årenes løp. Tomat og kjøtt er blant disse. Mens kakao og grøt klarer jeg fortsatt ikke. Jeg har prøvd. På den annen side finnes ting jeg likte veldig godt som barn, men ikke liker lenger.

Min påstand er at ja, de fleste barn greier å spise det de får servert. Og ja, det er bra for barn å få servert mye forskjellig. LIKEVEL vil smak og behag spille inn. Noen er særere i matveien enn andre.

Da jeg var barn elsket jeg melk. Mine barn drikker ikke melk. Merkelig, siden jeg alltid har drukket melk til brødmåltider når vi spiser sammen. Hvorfor foretrekker ungene vann?

Pålegg, jeg liker ikke salami. Rett og slett. Syns det er fett og ekkelt, og smaker alt for salt. Ungene mine elsker salami.

Det er fint å være forskjellig, og det skal man respektere. Jeg mener derfor at som mor skal jeg respektere mine barn som selvstendige individer, med egne meninger, oppfatninger, smak og behag. Jeg skal respektere at de av og til er helt annerledes enn meg, og andre ganger er veldig lik meg.

Og mest av alt blir det for meg noen prinsipper. Jeg ønsker ikke at mine barn skal ha et anstrengt forhold til mat. Nettopp derfor velger jeg å gjøre rammen om måltidene hyggelig, og det går noen ganger på bekostning av variasjonen. Jeg får for eksempel nå barna til å spise kylling og ris, men den eldste nekter å spise grønnsaker. Sånn er han bare, og så lenge han spiser både kylling og ris ser jeg ingen grunn til å lage "drama" ut av det. Da er det viktigste for meg at han tross alt spiser den maten vi har til middag, at alle spiser så mye eller lite de ønsker, at stemningen er god, og at mat ikke blir verken plikt eller tvang.

aTC sa for 16år siden:

Du har helt rett.

Det skal ikke være plikt eller tvang. Vi fikk et valg. Spis det du får servert, eller vær uten. Det er ikke dermed sagt at man skal spise like mye av alt, og man kan fint unngå ting man ikke vil ha (slik som jeg unngår brød og poteter). Dette hadde vi også muligheten til.

Noen videre kjøreregler var som nevnt at "æsj" og "liker ikke" ble regnet som direkte uhøflig, og dette stiller jeg meg bak den dag i dag. Vi lærte å uttrykke oss annerledes (noe mer diplomatisk) om det var mat vi ikke var så begeistret for.

Jeg har også minner og opplevelser om mat som henger igjen den dag i dag. Syrnede melkeprodukter, feks, er noe jeg blir fysisk dårlig av. Grunnet en assosiasjon med sur melk som jeg ble så grundig spysjuk av. :) Får brekningsreflekser av rømmelukt. Jeg spiste rømmegrøt som liten, men kan jeg slippe, så lar jeg være. Det er ikke noe jeg bruker penger på, for å si det sånn.

Levergryte vil heller ikke bli noen favoritt, selv om smaken har endret seg vesentlig med årene.

Foreldrene mine (les: mamma) gjorde ett eneste unntak da vi var små - spekesild. Da fikk vi ungene noe annet. Sikkert "riktig" i våre øyne den gang. Det triste er at jeg til dags dato aldri har smakt spekesild, og derfor ikke vet om jeg liker det eller ikke. Jeg bare husker at jeg ikke burde like det, for vi fikk jo alltid noe annet. :)

Likte heller ikke salami når jeg var liten. Nå gomler jeg salami og ost til lunch som en del av et ketogent kosthold, og synes det er herlig. Btw, kjøper den danske typen, som har størst fettandel. :D

Mat bør jo ikke gi traumatiske opplevelser gjennom plikt eller tvang. Folkeskikk derimot, er viktig. Kjøreregler kan være greit å ha. Som sagt - flere av mine voksne venner "liker ikke" mat de aldri har smakt...

Edit: Forresten, det å måtte spise opp maten kan være en uting. En sak er å lære barna å ikke "overforsyne" seg, men å tvinge i dem mat de egentlig ikke trenger på jevnlig basis, er ikke særlig smart. Jeg har ca 30 kilo bevismateriale. :)

Mistral sa for 16år siden:

Min søster har to døtre hvorav den ene er altetende og den andre omtrent ikke spiser noe. De er nært i alder og har fått samme oppdragelse, så jeg kan ikke skjønne annet enn at individuelle forskjeller må spille en stor rolle her.

aTC sa for 16år siden:

Jeg tror at man forsterker dette ved å ikke være konsekvent på hva man serverer, og hva som forventes. Utrolig mange foreldre har hatt slike problemer, og ender opp med å lage 2-3 forskjellige middager, bare fordi ungene sutrer seg til det. (Selv mor eller far i noen tilfeller også.) Dette er problemer man lager selv, hvis man tillater at medlemmer i familien skal kunne kreve annen mat enn det som står på menyen. Det er jo veldig enkelt å henfalle til minste motstands vei...

Den som "ikke spiser noe" får smake på sultfølelsen istedet, og det tar som regel ikke lang tid før man forstår at å spise litt er bedre enn å ikke spise. :)

Ja, man får heller lære dem å forsyne seg mer moderat. Evt bytte til mindre tallerkener. ;)

Carisma sa for 16år siden:

på den andre sida, nå har det jo vist seg at jeg ikke tålte så bra de tingene jeg egentlig ikke ville spise da jeg var liten... Noe som kanskje kunne spart meg for helseplager i voksen alder å slippe å spise... :rolleyes:

Bulldog sa for 16år siden:

Genialt. :lol: :heia:

Kanutten sa for 16år siden:

Du?? Selv unger vet hva som lar seg gjennomføre og hva som IKKE lar seg gjennomføre...

Kanutten sa for 16år siden:

Jeg lager stort sett tre middager eller kveldsmater hver dag. Og det gjør ingenting. Tiden på kjøkkenet BLIR ikke noe lengere av den grunn og det trenger ikke koste mer. Bedre at de spiser enn at de ikke gjør det...

Liv sa for 16år siden:

:eek::eek::eek:

Kanutten sa for 16år siden:

Hva hvis jeg kom til mamma og HO lagde maten hver kveld og det ble servert pannekaker og ertersuppe??? Jeg går på lavkarbo... Og da eter man ikke det..

Så jeg hadde IKKE kommet til å spise det mamma serverte, da hadde jeg heller laget egen mat.

Bulldog sa for 16år siden:

Det var morsomt for det :lol:

Kanutten sa for 16år siden:

:lol:

Kanutten sa for 16år siden:

Jeg lager alltid salat/grønnsaker i ymse forfatninger og saus til hvert kveldsmåltid... er som sagt ikke noe middag hos oss.

Hvis den ene av unga vil ha potet i tillegg så koker jeg det, hvis den andre vil ha ris, så koker jeg det...

Hovedgreia hos oss kan være fisk og kjøtt på samme tid. Har en kar som elsker fisk og en som elsker kjøtt. Har da flere plater på ovnen; koke/steke fisk/kjøtt går fort som bare det! Må bare få sagt at begge elsker stekt sei... så han som liker kjøtt FÅR også fisk.. :o

Carisma sa for 16år siden:

Men det handler vel like mye om at barna må lære å tilpasse seg og ikke forvente at alt blir lagt til rette for de akkurat slik de vil resten av livet?

Kanutten sa for 16år siden:

JEG tror at så lenge det er snakk om MAT og ikke snop så forteller kroppen HVA den trenger og hva den vil ha.. Og da MÅ jeg stole på ungas intuisjon at om i dag VIL jeg ha fisk og brokkoli og fløte, eller at nå MÅ jeg ha kylling og paprika..
Bare tenk på deg selv som gravid??? Mange damer fikk jo rare lyster i matveien, kanskje kroppen ER slik hele tiden, men at man merker det mer under en graviditet?? Jeg fikk utrolig sug på kinakål da jeg gikk gravid, og ble dårlig av brunsaus og poteter... Jeg blir den dag i dag dårlig av brunsaus og poteter, men du verden hvor mye jeg savner det!

Nannah sa for 16år siden:

Har bare en ting å si jeg...
Det er ingen unger som sulter ihæl på pur trass!

Hillelille sa for 16år siden:

Jeg bare MÅ kaste bensin på bålet her, og si: ÆSSSJ!!:D
Jeg kan ikke fordra dansk salami. Jeg blir fysisk dårlig av å se den og jeg orker ikke ta i den. Sist jeg fant en slik pakke gjemt i kjøleskapet, måtte jeg ta en lang grillklype og kaste den ut med. Etterpå måtte jeg vaske hele kjøleskapet. Stinker jo pyton av de greiene.:p

Til resten av diskusjonen. Alt det der med å venne barna og ikke venne barna til ting, være standhaftig og det der, er greit. Men det er jo tross alt ikke vits å stappe tåteflaska i kjeften på barna, som er fylt med brus, jus og saft og dette skal de gå å pimpe hele dagen. Eller som denne damen i England da som lot barna spise junkfood fordi de ikke skulle bli anorektikere og de skulle lære å like all mat - hun bare glemte å gi dem mat som ikke var stappet av sukker, stivelse, transfett og alskens stygge stoffer.

Jeg har heller ikke sansen for at barna SKAL spise det som blir servert. Av det utvikler de bare ett dårlig forhold til mat. Tenk om DU måtte sitte og spise masse mat som du egentlig vemmet deg over? Jeg er kresen selv, så jeg vet akkurat hvordan det er. Jeg har yngre søsken og jeg husker jeg pleide å få snut som barn fordi foreldrene våre mente at søskene ikke ville spise maten om ikke jeg spiste maten. Men come on da...hvem orker å spise lungemos? Det er jo rett og slett grusomt å tvinge små barn til sånt:p. Videre prøvde de å lure meg til å spise mat med å ikke si hva det var som ble servert, med det resultat at i dag er jeg veldig skeptisk til alt som er ny mat. Jeg spiser garantert ikke maten om jeg ikke vet 100% hva det er snakk om. Jeg har sluttet å spise en hel rekke kjøttpålegg i voksen alder fordi jeg har funnet ut hva som egentlig er i dem, hehe.

Hør her, barn spiser ikke mat som de oppfatter som ekkel. Oppfatter de den som ekkel, kommer de ikke engang til å smake på den. De spiser kanskje heller ikke mat som oppfattes som kjedelig. De spiser ikke det fiskestykket og de grønnsakene du legger på fatet, men muligens hadde de spist det om det kom i en annen variant, f.eks på spyd. Spyd er morsomt! For det er jo en helt annen måte å spise maten på og da smaker den jo helt annerledes!;)

Så da kan man jo tilberede noe kjøtt eller fisk, grønnsaker og annet snadder og tre det lekkert på ett spyd og se hva som skjer. EVT. tre det på spydet først og tilberede etterpå :p

Jo morsommere maten er skjært til hjelper også. Den grilla paprikaen som er skjært til som prinsessekrone er myeeee bedre enn den vanlig skjærte paprikaen ;).

Det blir litt sånn som at disneyplasteret er mye bedre for vondt i sår enn vanlig, kjedelig norgesplaster.

Nå skal man jo ikke kimse av at noen ville ikke spise det uansett hvor gøy man har laget til maten, og det er også greit, men noe med det verste jeg veit er foreldre som da gir barna dessert, kjeks eller godterier o.l istedenfor. Totalt unødvendig. En annen ting er jo at er barnet mett, så har det heller ikke plass til dessert.

I barnehagen hadde vi en diskusjon om bursdag og feiring i skolen, hvorpå de fleste foreldre ble i harnisk, for barna deres skulle da ikke ha så mye sukker i seg og bla bla bla. Dette er de samme foreldrene som baker tusenogfjørti kaker til podens bursdag og serverer med brus, pølser og godteri. Så når det kom bursdag til gards bestemte jeg meg for at her skulle vi prøve noe nytt.

Jeg bakte EN kake, kjøpte inn frukt, godteri, kjøtt, ost, minibunner og grønnsaker. Vi laget grillspyd, lot barna lage sine egne minipizzaer og overlot showet til dem. Barna ville nok ikke spise det der, fikk jeg beskjed om. Når de obligatoriske timene var gått, var det fritt for frukt, det var spist litt kake (vel, mesteparten lå vel i plena mi), spydene og pizzaene var borte, og godteriet var urørt. Hvilket styrker min teori om at dersom barna får velge, så spiser de, bare maten appellerer. Bare ikke bruk ananas som fyll - det lå avpillet og strødd overalt (men det er forståelig, så stygt som det er):D

BTW; Hva ville du valgt av tallerken med en krakket potet, en ihjelstekt biff og en øse grønnsaker, eller en tallerken dandert fint med nydelig stekt biff, danderte grønnsaker tilbredt til perfeksjon og muligens en bakt potet med en liten dæsj urtesmør?

Svane sa for 16år siden:

Ikke på trass, nei. Og kanskje sulter de ikke ihjel heller. Men jeg er overbevist om at unger kan sulte på seg mangelsykdommer, som følge av at de har vegring mot enkelte typer mat, spiseforstyrrelser eller kall det hva du vil. Det er f.eks. ikke helt uvanlig at barn får jernmangel fordi de spiser for lite, og for lite variert.

Carisma sa for 16år siden:

Jeg tror de kan få minst like mye mangelsykdommer av at foreldre lager for ensforming mat, og bruker for mye ferdigmat også :ja:

Svane sa for 16år siden:

Og det er da jeg kjenner trang til å spørre: hvem er det som har bestemt hvem i familien som skal avgjøre middagen? Hvis det var slik at man skulle lære å tilpasse seg, da burde det også gå på omgang i familien å velge middag. I realiteten er det ofte slik at det er en av de voksne (svært ofte mor) som bestemmer middagen for hele familien. I såfall må altså de andre tilpasse seg MEG.

Det virker ikke spesielt rimelig. Så i såfall måtte vi altså bestemt hver 4. dag. Mor en dag, far en dag, storebror en dag, og lillesøster en dag. Velger da lillesøster pannekaker med tomatsuppe, så har vi vel bare med å spise det da, vi kan vel ikke forvente at verden tilpasses oss, selv om vi har valgt lavkarbo?

Den dagen at alle familiemedlemmer over 3 år for bestemme like mye er jeg tilhenger av tankegangen om tilpasning. Inntil da, så lenge jeg er sjefen, så anser jeg det som mitt ansvar (som sjef) å tilrettelegge slik at maten tilpasses alle til en viss grad. Om ikke annet veksle slik at alle av og til får favoritten sin. (Og av og til sørge for alternativ mat til den eller de som ikke orker hovedretten).

Svane sa for 16år siden:

Helt klart. Men her var det "sulting og trass" Nannah kommenterte.

Carisma sa for 16år siden:

Jeg syns det er rett og rimelig at barn får være med og velge middagene. Da får de også mye mer eierskap/mer forhold til det som blir servert og ikke bare får det tredd nedover hodet. Vi fikk alltid velge 1-2 middager pr uke. Problemet var at jeg alltid valgte torsk og bruttern alltid kjøttkakaer... Så det ble innført at vi ikke kunne velge det samme to ganger på rad :) Funket kjempefint (selv om jeg alltid har hatet kjøttkaker.. Men siden det var "hans dag" så spiste jeg litt, og mest grønnsaker). Fra jeg var 15 jobbet jeg i butikk så da var det ofte jeg som handlet med ting hjem, og fikk da enda mer bestemmelsesrett. Og fra da jeg var 16 laget jeg middag 1-2 dager i uka når mamma var på skolen. Da bestemte jeg ofte hva jeg ville lage, og det hadde jeg mye større grunnlag for fordi jeg hadde fått være med på planlegginga tidlig.

Nannah sa for 16år siden:

Det jeg mente var at jeg ikke tror ikke unger dør av sult i pur trass over å ikke få spise loff med nugatti.De spiser før eller siden når de blir sultne nok. Alle unger vill vell spise bare det liker aller best om de fikk lov til det? Og dette med at maten skal være morsom? Ærlig talt!! Snart skal jo alt være gøy og lek. Kansje på tide å lære at hverdagen er hverdag. Så kan man kose seg i helga. Jeg tror faktisk ikke jeg kan huske fra min barndom at det var problemer med unger som ikke likte annet enn søtpålegg...for det var det ingen som hadde hjemme.
Og det nytta ikke å mase seg til det.
Ingen liker alt, det er helt greit. Men la ungene slippe det de ikke vill ha. Lag ikke noe annet. De kan spise til neste måltid eller spise det de liker av det som står på bordet. En regel vi hadde hjemme i bardomsheimen som jeg har videreført her er at det skal spises grønnsaker til hvert måltid...der er jeg helt konsekvent!
Mengden får man selv bestemme...men ingen får sitte å maule kjøttkaker ved mitt middagsbord!

Liv sa for 16år siden:

:ja::heia:

Iset sa for 16år siden:

Her får de maule pålegg og kjøttkaker så mye de vil. :p Men ellers er jeg enig. Vi har forresten aldri sjokoladepålegg i hus, ingen av oss liker det. Eldste liker Nugatti men hun spiser det der hun får det,hos venner feks. Hjemme har vi det aldri. Æsj.

Kula sa for 16år siden:

Jøss, hvorfor ikke?

Kula sa for 16år siden:

Joda, artig tanke det at en fireåring skal ha like mye medbestemmelsesrett som voksne.

Har du møtt en fireåring noengang?

Nannah sa for 16år siden:

Forde jeg lever i en verden der vi fortsatt trenger grønnsaker ...

danish sa for 16år siden:

Vennligst utdyp. Vi trenger ikke særlig mye vitamin C, og grønnsaker er vel knapt en god kilde på mineraler (bortsett fra kalium), spesielt sammelignet med endel sjømat og forsåvidt nøtter. De har heller ingen protein av høy kvalitet, bortsett fra ris og potet (som ikke akkurat er lavkarbo). Faktisk kan grønnsaker føre til avnæring. Blomkål inneholder f. eks. stoffer som angriper skjoldbruskkjertelen, og dessuten oksalat (som hemmer opptak av mineraler).

Iset sa for 16år siden:

Må si meg enig med Danish. Jeg synes godt vi kan spise grønnsaker, men det at vi absolutt på død og liv trenger å spise det hele tiden er jeg uenig i. Jeg har nå lest nesten hele boka "Spis deg sukkerfri" og der fikk jeg noen aha-opplevelser om grønnsaker. Vel, ikke noe jeg ikke har lest før egentlig, men en liten påminner om hvor næringsrikt animalsk mat er, og at grønnsaker er godt og kanskje også nyttig, men ikke livsviktig. I hvertfall ikke de mengdene enkelte mener vi skal spise.

Nannah sa for 16år siden:

Du om det...
Jeg synes grønnsaker er en viktig og ikke minst variert del av en godt kosthold. Poteter/pasta/brød er jeg ikke like stor tilhenger av.
Mulig det at noen har forska på det og funnet ut at vi ikke trenger spise det. Men forskning kan jo igrunnen vise hva som helst den...om du leter litt finner du totalt motstridende påstander om det meste i livet innen forskning.
Velger å bruke sunt bondevett her jeg...andre må selvsagt velge som de vill.

danish sa for 16år siden:

Du har rett til å synes hva du vil, men det gir ikke mening med mindre du kan gi argumenter for ditt syn. Du bare avfeier meg og trekker deg tilbake til "jeg synes..." Det er ikke særlig inviterende til debatt, er det?

Forskning kan ikke vise til hva som helst. Uforfalsket forskning speiler virkeligheten og dens lover. Den kan ikke være "motstridende," på samme måte som en person ikke kan "eksistere" og samtidig "ikke eksistere." Kaster du en person utfor et fly ved 8000 fot, vil den personen alltid falle mot jorden o. s. v. Problemet er modeller. Modeller er nødvendig for å forstå hvordan variabler (f. eks. fett og karbohydrater) henger sammen. Av og til er modellen feil. Det er derfor forskning kan virke "motstridende." Problemet er i realiteten teoriene, ikke selve forsøkene.

Altså: At vi vet at de fleste nyresteinet består av oksalat og kalsium, er ikke noe som forskere har funnet opp. Det er et faktum, på linje med at olje består av karbon og at kroppen består stort sett av vann. Ingen modeller kan endre på dette.

Nannah sa for 16år siden:

Jeg har ikke avfeid noe somhelst jeg...jeg er bare uenig med deg:)

Lava sa for 16år siden:

OK, innrømmer å ha skippet de siste innleggene..

Da mine barn var små, spiste de det de fikk, ingen gikk på forhånd rundt og
sa; "nå må dere spise maten, dette blir godt, å så deilig"
Det gjør barn "skeptiske", når man da viser at dette "er noe rart"..
Mange "" men det måtte til, vil ikke bli misforstått.

Vi tok ofte ungene på fisketurer, og de likte å tilberede den hjemme.
De sa faktisk jippi når vi skulle ha fisk til middag..:p
Ellers har ungene mine alltid vært med på kjøkkenet som ekstra kokker,
når de har hatt lyst til det.
Noe mat ville de ikke spise, men så fikk det ligge igjen på tallerkenen
uten kommentarer. Etter hvert ble det spist, siden ingen sa noe om at
det måtte spises..

Da ungene ble større, lagde vi en ukeplan, hvor alle i familien fikk velge
middag èn dag i uken, og alle "måtte" spise det de andre hadde valgt.
Siste dag (vi var ikke mange nok til hele uken) valgte jeg en rett til
middag.
Dette var før min lavkarbo, så det er ikke godkjent mat idag.

Ellers synes jeg at; om jeg fikk ett stebarn eller to, så fikk de servert
samme mat som de andre, og er de godt oppdratt, ja så spiser de det
der får.
Og, hvis de diskuterer, så syns jeg de kan være uten mat, eller de får lage
sine egen mat. Ikke vente at andre skal lage maten for dem.

Detter kommer jo an på alder på ungene da.
Og, man vil gjerne bli kjent, komme overens med de nye, så man lager
noe alle kan spise.. rundgangen er igang.

Vel, idag har jeg voksen barn, og de spiser enda forskjellig iforhold til
hverandre, noen liker det, og andre det. Men de spiser!
Og de spiser ting jeg ikke ville spist! :lol:

Begge jentene mine er flinke til å lage mat, og alle 3 ungene liker seg på
kjøkkenet. Mulig de har fått lekt for mye med maten? :p
Uansett, så lenge de spiser, og spiser sunt, så legger jeg meg ikke opp
i hva og hvordan.
Når barna er små, bestemmer mor og far hva som serveres, syns Imse
har bra poeng, og flotte regler for sine barn! :ja:

Nannah sa for 16år siden:

Alldeles enig med Tullehøna:)

Yonah sa for 16år siden:

Man gir barnet et visst antal middager å velge mellom og spør, hva vil du vi skal ha til middag?
På den måten får barnet føle at det bestemmer middag og det blir ikke pizza med nugatti;)
Jeg mener barn SKAL få bestemme, mine får det hele tiden, jeg setter forusetningene og de tar avgjørelser.
Det hender vi har disputter, men det går over. Jeg gir de flere valg i alle situasjoner.
Og jeg har 4 år gammel prinsesse med en ert under hver fot nå, og en 6 år gammel blivende selvstendig kar med meninger;) Det funker, gi de et valg og forklar hvorfor.
Her i huset heter det ikke blankt nei, her heter det nei, fordi....

Liv sa for 16år siden:

Suuupert Imse!!;)

Kula sa for 16år siden:

Ja jøss, 100% enig. Fin måte å gjøre det på. Men, da er det jo du som bestemmer hva barna kan velge mellom. Det har jo ingenting med "like mye medbestemmelsesrett" å gjøre.

Svane sa for 16år siden:

Jeg mener at det du skisserer her går an på små barn (opp til kanskje 3-4 år), men etter den tid er det å late som om barnet har et valg. Juks, synes jeg. Ikke reell medbestemmelse. Jeg mener at hvis jeg skal bestemme, i kraft av å være voksen, så skal jeg også ta det ansvaret. Si at JEG har bestemt, og så får ungene lov til å være misfornøyde med min avgjørelse. Å lede dem til valg gjør jeg ikke av prinsipp.

Hos oss er det derfor slik at barna av og til får bestemme hva vi skal ha til middag. For eksempel hvis en av dem er med i butikken når vi handler kan jeg si at "i dag kan du få bestemme hva vi skal ha til middag". Og da bestemmer barnet. Da kan det godt hende det blir løvbiff og pommes frites på en helt vanlig tirsdag, eller kanskje det blir tomatsuppe. Hvis jeg ikke syns at barnet skal velge ditten eller datten, da tillater jeg ikke at barnet bestemmer. Da kan det hende vi diskuterer. At jeg foreslår en ting, barnet sier neeeeei, og foreslår noe annet, hvorpå jeg sier neeeei, og til slutt blir vi da enige på et vis.

Svane sa for 16år siden:

Klart jeg har møtt fireåringer. Jeg har to barn som har vært fireåringer, og på det tidspunktet var de fleste av vennene deres også fireåringer.

Det jeg mener er at hvis man erkjenner at barna ikke skal ha like mye bestemmelsesrett som de voksne, så må man også erkjenne barnets rett til å takke nei til hele eller deler av maten som blir servert.

ned sa for 16år siden:

Dette er litt vanskelig, og særlig når man har bonusbarn som også har et hjem med andre regler å forholde seg til også.

Vi har 4 barn oss i mellom en veldig kresen 2 ikke kresne i det hele tatt og en midt i mellom. Vi har kommet frem til vår måte å gjøre dette på, kanskje du kan ha nytte av noe av det:

Vår "filosofi":

• Mat skal være hyggelig og godt
• Det skal være mulig å være med å påvirke å velge litt ang mat
• Alle må vite litt om hva som er sundt og ikke sundt
• Alle må vite at det er viktig for kroppen med sunne ting

Regler vi har:

• Ikke søte pålegg
• Ikke fint brød
• Bare bruke ketchup hvis det man spiser allerede er sundt og godt sammensatt (dvs ikke bare pasta og ketchup, men har man pasta og grønnsaker og kjøtt kan man ta litt ketchup)

Ting vi prøver å få til:

• Finne sunne retter som barna liker - her er taco en slager
• At barna er med å lage mat - når minste mann er med å dele opp grønnsaker til taco, kan han godt spise 2 hele paprikaer og en halv agurk før middag!!
• Finne ut hvordan barna liker maten, det er f.eks ganske typisk at barn liker rå grønnsaker bedre enn kokte, vi har ofte forrett med kuttede grønnsaker og rømmedip - det går ned på høykant, det samme kan vi ha til lunsjen også - veldig populært!
• Ikke mase eller tvinge rundt det med mat, bare tilrettelegge og friste, og begrense utvalget
• Tenke nytt; lage matpakker med grønnsaker og dipp, wraps med kjøtt og grønnsaker i osv (Lunch Box)

Kula sa for 16år siden:

Selvsagt. Som voksen bestemmer man hva barnet skal få servert og tidspunktet. Ikke hvor mye barnet skal spise.

Svane sa for 16år siden:

Mulig vi mener det sammen, men jeg må presisere: fordi vi voksne velger hva maten består i må barnet ha rett til å si at dette spiser jeg ikke, eller spise bare noe (eks. spise kjøtt / fisk og potet / ris / pasta, men ikke spise grønnsaker). Hvis barnet da ikke vil ha grønnsaker, så må barnet få slippe.

aTC sa for 16år siden:

Ja, men hadde du krevd av mor at hun skulle lage den for deg også?

Kanutten sa for 16år siden:

Trenger ikke kreve, mamma lager automatisk lavkarbovarianter til meg hver gang vi reiser hjem. :love: Sikkert derfor jeg er like "raus" med mine unger. Og hver gang mamma er hos MEG lager jeg alltid alternativer til det ho ikke liker som VI spiser. Ho spiser verken reker eller kylling, men har vi det så koster det ikke mye verken av tid eller ressurser å lage noe i tillegg. Så hvorfor lage noe brudulje utav det??

aTC sa for 16år siden:

En smakssak, og når man VET, vet å ha smakt eller luktet, at man ikke er begeistret for produktet, så er man jo også meningsberettiget. :)

aTC sa for 16år siden:

Og siden du er voksenperson og autoritet, så er vel det helt greit?

Den dagen treåringen tar styring i hjemmet, ja da altså.... :)

aTC sa for 16år siden:

Synes kanskje dette er grunnlaget for den beste ideen så langt. Når barna er i stand til å lage middag selv, eller bidra i større eller mindre grad, så kan kanskje medbestemmelsesgraden økes deretter. :)

aTC sa for 16år siden:

Jeg ble veldig nysgjerrig på hvorfor. :)

Kanutten sa for 16år siden:

Vi som er foreldre er jo lydhøre overfor unga i mange ting fra de er ganske små. Vil guttungen begynne med håndball, så får han det, jeg tvinger han ikke på forball fordi JEG vil det.. :p Vil jentungen begynne med rååååsa klær, så motsetter ikke jeg meg det bare fordi jeg ikke liker råååsa. :o

Skal man ikke kunne stole såpass på ungene i matveien også??? Være trygg på så snart de er store nok at de gir tilbakemelding på hva de liker og ikke liker?? Minstekravet er at de smaker på matens om blir servert, deretter har de sin rett å bestemme om de vil ha eller ikke.. Og hvis de sier at de IKKE liker, så lager jeg alternativ neste gang.

Kanutten sa for 16år siden:

Unga mine begynte tidlig å lage middag til meg, de var vel ca 8-9 år. Det var de selv som tok initiativet. Det ble stort sett råstekte poteter og pølse, men de hadde lyst å gjøre det og de likte å gjøre det. Jeg ville ikke ta gleden av å lage eller spise mat fra dem så det BLE mye råstekte poteter en tid, nå har de avansert litt. :p

aTC sa for 16år siden:

Nei, det er jo ikke nødvendig. Jeg lager heller mat som alle spiser. Og det er veldig enkelt i en familie som er vant til å smake på maten, og som heller mikser sitt måltid med mindre av det man ikke er begeistret for, og mer av det man liker. Men jeg lager ALDRI to måltider, et godt måltid krever full fokus fra kokken. :)

aTC sa for 16år siden:

Unger er unger, de voksne har ansvaret. Regler har unntak, og suksess betinger tilpasninger. Det synet jeg forfekter er at ungene selv får bestemme om de vil ha eller ikke, men alternativet er det ansvarshavende som definerer. Og mitt alternativ er å måtte gå sulten til neste måltid heller enn at kokken skal jobbe dobbeltskift... ;)

Kanutten sa for 16år siden:

Jeg lager OGSÅ bare ett måltid :D. Men definer DITT synspunkt på hva som er ETT måltid da?? Blir det TO måltid hvis jeg koker brokkoli OG poteter?? Blir det TO måltid hvis jeg serverer steker fisk samtidig som jeg serverer reker?? Blir det TO måltid hvis jeg koker gulrot og kålrot?? Måltidet er jo bare ett :D Men utvalget er større og det koster ikke noe ekstra, annet enn at den som lager maten vil ha viljen sin...

Kanutten sa for 16år siden:

Må kanskje slutte å ha stekt bacon til fiskebollene i hvitsaus... og gulrøtter til brokkolien....

Kanutten sa for 16år siden:

aTC sa for 16år siden:

Kokkegleden var viktig for meg også den gang. Og jeg lærte at man ikke skal være redd for å eksperimentere. Det igjen lærte meg noe om hva som passer sammen, og hva som neppe gjør det. Og fortsatt lærer jeg noe hver gang jeg "roter det til". ;)

Nannah sa for 16år siden:

Det er like mange kostholdsteorier som det er mennesker nesten...og ingen av dem har monopol på sannheten. Så da blir det opp til enhver å danne seg en mening om hva som er rett og riktig for den enkelte.
Værre en det var det ikke:)

aTC sa for 16år siden:

Dersom måltidet består av biff, gratinerte grønnsaker, soppstuing og peppersaus, så blir det "ekstraarbeid" å lage koteletter og poteter ved siden av. Her er grensene flytende, men jeg lager heller ikke (og ville ikke laget) forskjellige tilbehør til samme måltid, med mindre de hører sammen i måltidet.

Jeg bruker heller den lille ekstrainnsatsen på å lage soppstuingen (som jeg ellers fint hadde greid meg uten). :) Men det er jo meg, da. :)

aTC sa for 16år siden:

Joda, jeg forstår AT du mener det du mener, men jeg skulle ønske du kunne dele med oss HVORFOR du mener det du mener, hvilken kostholdsteori du legger til grunn, og hvorfor akkurat den. :) Nysgjerrig og vitebegjærlig, serru. ;)

Nannah sa for 16år siden:

Ingen annen enn egen erfaring...moderat m karber..middelhavsmat og grønnsaker.
Litt frukt,særlig nå med god melon,jordbær og Pakistansk mango på markedet!
Kroppen min har godt av den maten...jeg liker fett, men tåler ikke ubegrensa av det.
Tåler dårlig melkeprodukter. Et langt liv på leiting har lært meg hva som føles riktig for meg. Andre må gjerne føle noe helt annet:)
Ikke tilhenger av protinpulver,shaker,barer og annen kunstig mat.
Lager så og si alt fra bunnen av..da vet jeg hva vi får i oss.

Imp sa for 16år siden:

Her var det mange svar, og jeg har ikke lest alle, så unnskyld om du har fått et svar likedan mitt.

Min jente er ikke så gammel, men jeg tror på å servere sunn mat uansett, og ikke tilby annet, eller ha annet i hus. Det vi spiser til middag er det vi spiser da. Vil hun ikke ha den maten, så greit, men hun får ikke noe annet akkurat da. Og jeg slutter ikke å servere ting hun ikke liker, for barnet mitt er en periodespiser. I lang tid spiste hun ikke brokkoli, men nå gafler hun ned.

Jeg husker ikke hvor jeg har lest dette, tror at Gro Nylander nevner noe om det i en av sine bøker (sikkert Lille venn, hva nå?), men det er om at barn kan selv regulere hva de trenger av matvarer. Hvis man serverer et barn en middagstallerken hver dag som alltid inneholder det samme innenfor det de skal ha av næring, kan de kanskje spise bare grønnsakene en hel måned, før de SÅ går løs på kjøttet/fisken. Dette har jeg sett hos jenta mi også, med brokkoli, gulrøtter, sopp, fisk og kjøtt.

Jeg tenker at barn sulter ikke i hjel. Om de ikke spiser middagen og vil ha en fullkornsbrødskive (eller frukt, eller noe som er sunt) senere på kvelden må jo det kunne gå an, men bare ikke under middagen.

Og så tror jeg på hygge og matro under måltidet. Istedenfor å mase på barnet om å spise (som S sine besteforeldre alltid gjør, de skjønner ikke at hun bare bruker god tid på måltidet), så er det bedre å gi en kort og enkel beskjed og ferdig med det.

Det fins et par bøker man kan lese. "Smil - vi skal spise" av Jesper Juul er en av dem. Fedon Lindberg har også skrevet en bok, "Barn i balanse" heter den, og handler om hvordan man kan få barn til å spise og like sunn mat.

Lykke til. Håper det går bedre etterhvert!

aTC sa for 16år siden:

:)

Høres jo helt greit ut, og jeg forstår godt dette. Men hva er galt med å maule kjøttkaker? :)

Kitt sa for 16år siden:

Vel, har man vokst opp som meg med en etterkrigs- mor og lite penger, er selv ost og skinke på samme brødskive noe som er aaaaaaaaaaaalt for dyrt!:eek:
Vet du hva skyve- pølse er for noe?;)
Jeg slet lenge med at min mann spiste både syltetøy og skinke sammen med osten!:eek::eek::eek: ( Ikke på samme skive, da!:p)

Kjøtt er mye dyrere enn poteter og selv om jeg nå har kommet på bedre tanker, skjønner jeg hva hun mener!:ja:

Nannah sa for 16år siden:

Vet du? Nå synes jeg faktisk jeg har svart nok jeg...

aTC sa for 16år siden:

:)

Helt i orden det, men jeg ble ikke noe klokere av svarene. :)

Kula sa for 16år siden:

Bare i tilfelle du virkelig lurer på det; det er ikke noe galt i å maule kjøttkaker. Det er imidlertid viktig at de er hjemmelaget og inneholder nok fett.

Iset sa for 16år siden:

Eller at man dypper dem i hjemmelaget seterrømme-tzatziki. :sikle: Hjemmelagde, selvsagt. Jeg lager opp maange om gangen og har i fryseren. Perfekt fingermat for store og små.

Safir sa for 16år siden:

Skulle jeg hørt på barna hver gang de sa de ikke likte noe, hadde de vært svært så småspiste. Nå liker de og spiser det meste. Det går jo mote i barnehagen på å ikke like. Vet om flere som er allergiske mot vann :p.

Sier de at de ikke liker noe oppfordres de sterkt til å smake, da man ikke kan vite om man liker en ting før man har smakt. En sjelden gang ser jeg på de at de virkelig ikke liker det, men som regel går det over dersom jeg legger frem maten på en spennende måte.

Plutselig en dag likte ikke storesøster paprika, og da ville ikke lillebror spise det heller naturligvis. Til neste måltid kuttet jeg da opp paprika i mange farger og fasonger, fokuserte på det morsomme lyden som kom når man tygde osv. I dag mauler de paprika - det er jo "knaseknæsj" :D.

Safir sa for 16år siden:

En annen ting vi har sterkt fokus på her i huset er at man ikke skal si æsj, det smaker vondt og jeg liker ikke.

Så klart gir de beskjed til tider, men vi gjør minst mulig ut av det. Jeg har sagt at det er fint om de smaker på alt, så kan de spise mest av det de liker best. På den måten blir det mindre fokus på det som ikke er godt, det er jo veldig "smittsomt" blandt søsken når en ikke liker noe. I tillegg blir det er koseligere stemning rundt bordet. Som regel spiser våre barn det som ligger på tallerkenen (også det de vistnok ikke liker) så lenge det ikke er fokuset.

Etter litt terping har storesøster i det siste begynt å si "Det synes jeg var godt" om det hun liker best, og da følger lillebror etter. Og så blir kokken så fornøyd :D! Det har og med god bordskikk å gjøre å ikke rope ut at det smaker ekkelt.

Kanutten sa for 16år siden:

Derfor jeg skrev "store nok" :D